Så skulle altså årets siste “ukas små øyeblikk”, også være årets siste dag. Å avslutte et år på den siste ukedagen, det er sånn som ordensmennesker drømmer om. Nå er ikke jeg no utprega ordensmenneske, men likevel er det behagelig passende å tenke at “ny uke, nytt år”.  Men før det blir nytt år skal vi gjennom søndagen, og det betyr en liten oppsummering av ukas små øyeblikk.

Det begrenser seg litt da, hvor ulike øyeblikkene blir, eller hvor mange løyeblikk man kan få, av å rusle hjemme. For det er stort sett det vi har gjort denne julen. Selvvalgt, og fantastisk deilig. Jeg har jo nevnt det før, at denne høsten har tatt på. I tillegg til utfordringer jeg ikke helt var forberedt på da skoleåret startet, ble November en måned da kroppen stoppet opp litt. Mange trodde de to hadde en sammenheng, på et tidspunkt trodde jeg det selv også. Men så viste det seg at kroppen trengte påfyll av ting den vanligvis skal mekke selv, og nå begynner ting å stabilisere seg igjen. Derfor har det vært ekstra godt med en rolig juleferie. Ingen juleselskaper, ingen forventninger til skåling med høye glass og glitrende kjoler. Bare oss her hjemme, nedpå og avslappet. Late dager, tente lys, god mat, turer i snøen, og late morninger i pysj foran peisen. Kjedelig tenker du kanskje? Nydelig tenker jeg! Å bare rusle rundt, være til ladning, klar for å være sosial igjen om noen få dager.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er enda et slikt øyeblikk. Huset, som hele jula har vært full av poder, og podekjæreste og en firbent liten skatt er stille. Folket sover. Mine folk. Ja, for så heldig er jeg, at også denne jula bor alle hjemme. For alt jeg vet kan det være siste året, så jeg nyter. Det knitrer i peisen, utenfor vinduet er ekorn, rådyr og flere dompapper enn jeg kan telle igang med frokost buffeen. Juletreet glitrer på nest siste dag, og jeg nyter synet av det også.  Det lukter kaffe, og det lukter gløgg. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg vill drikke til frokosten, så det ble like godt begge deler. Vi fintfolk veit å gasse oss, si.

Julaften ble også en rolig affære. Mellomste poden satt ny rekord i ribbe og surkål, alle fikk gaver de både lo av, og gaver de ble skikkelig glad for. Hjertet bobla litt over den kvelden. I April skal jeg på det podene kaller “mor og datter tur”, med mellomste skrotten. Julegaven fra han i år var billetter til han og meg, til konsert med Bryan Adams i Spektrum. Herremin som jeg gleder meg!!! Tegneferdighetene hans, hva gavekortet angår, er ikke noe å skryte av, men at han, som er så glad i å forsnakke seg, har klart å holde det hemmelig, det er gøy!

De gangene vi har tatt oss i nakken, gubben og jeg, og hoppet ut av kosebuksa sånn langt utpå formiddagen, har vi vært ute. Ute i snøen, ute å rusla, ute og tent bål, grilla, drukket kaffe, og bare vært sammen. Iskaldt noen dager, mild vinter andre dager, men uendelig vintervakkert uansett temperatur. Trærne er så tunge av snø at grankvistene subber i bakken.

Fullmånen er så svær og henger så lavt på himmelen at det kjennes som om man nesten kan ta på den, bare man stekker litt på tærne. Så rusler vi hjemover igjen, fyrer opp i peisen på nytt, spiser oss mette, og snakker om hvor vakkert det var ute, mens mørket legger seg over bygda, og pakker inn jula i en sånn rolig boble av gode følelser og gode lukter. Ja, også knepper vi opp knappen i buksa, for den har som vanlig krympet litt i jula. Det stresser meg fint lite!

I dag blir det ribbemat igjen. Den er klar for ovnen om få strakser. Om alt går slik det ryktes om, blir det bare gubben og meg til middag. Podene har planer, slik poder skal ha på årets siste dag. Vi skal nyte kvelden. God mat, god dessert, og på god avstand fra nyttårs smellene, likevel nære nok til å se himmelen lyse opp lenger bort i bygda. Så skal vi kysse på truten, si Godt Nytt År og takk for det gamle, også legge oss i varme dyner, og le litt av hvor gamle og kjedelige vi er, før vi sovner. Bare tanken på det gjør meg glad og avslappet.

Jeg håper at julen var god med deg, og at du, uansett hvordan du har feiret, har fått noen fine øyeblikk.

Et riktig godt nytt år ønskes alle som titter innom. Måtte 2024 blir friskt og festlig, passer rolig, og proppfullt av nye små øyeblikk. Takk for følget i 2023 ❤ Vi blogges.

God morgen, og god julemorgen. Jeg håper du er varm, mett og trygg, og at du gleder deg til kvelden som kommer, uansett hvordan, eller med hvem du feirer den. Jeg satte meg ned foran peisen for å skrive om ukas små øyeblikk, men jeg tror jeg lander på en liten julehilsen istedet.

Det knitrer høyt fra peisen. Ennå har ikke hele måsahuset blitt varmt, men om en halvtimes tid har pipa varmet opp alle rom. Gutta er allerede våkne og oppe, sånn de alltid er på julaften. Tre voksne arbeidskarer, og den julestrømpa er fortsatt så ubegripelig spennende. Det er vel en av de tingene aldri vokser av seg. De har forskanset seg i hvert sitt hjørne av stua, der de bygger lego. Julegaven i strømpa fra nissen. Minsten, som tross alt bare er 19, har vært borte og snoka på gavene under juletreet flere ganger allerede. Hvor mange ganger er det egentlig nødvendig å forklare noen at de ikke skal se med fingrene??? Det er jammen ikke rart mødre blir som militære ledere på julaften!!!!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ribba er akkurat satt i ovnen, prosjekt “sprø svor” er igang. Lukta har begynt å spre seg. Det spilles julemusikk fra et eller annet sted i huset, jeg har ikke lokalisert hvor.

Tirsdag var siste arbeidsdag før ferien, så det blir lang juleferie i år. Hele to uker! Det kjennes godt! Fylkeskommunens julegave til de ansatte… Siste arbeidsdag var et herlig kaos av elever som sang, lærere som imiterte Elvis, gløgg og klementiner i klasserommene, gøyale julegensere, og fine kjoler, før en siste felles lunsj med personalet, rektor sitt faste juledikt, også kos og klem og ønsker om fine juledager, før vi gikk hvert til vårt.

Pulten min var oversvømmet av små og store julehilsner, og jeg blir helt satt ut over hvor fine kolleger jeg har. Den hemmelige nissevennen, som tidligere i Desember flytta pulten min tvers over kontoret avsluttet nissestrekene med en personlig og intern humoristisk hilsen. Digger det!!! Så mange fine øyeblikk.

Det har kokt litt denne høsten, og jeg er ikke så klar til jul som jeg pleier å være. Flere slag kaker har blitt med tanken, og det er ikke vasket i kriker og kroker. En vond beskjed bare dager før jul slo litt pusten ut av alle i måsahuset, og tankene våre går til noen andre denne jula. Da blir liksom ikke støv i hjørnene, eller mangelen på serinakaker viktig i det hele tatt.

Jeg brente et brett sjokoladestjerner, men det stresser meg ikke. Det gjør ikke de møkkete vinduene heller. Juletreet lukter ikke gran, men det drysser ikke heller. Snora i trappegangen er full av julekort fra kjente og kjære. Vi har hverandre, vi har varme i peisen, mer enn nok mat i kjøleskapet, og gaver til alle. Det blir jul, uansett. Og jula blir god nok.

Denne uken, samme dagen som snøen kom, ruslet jeg ned på frivilligsentralen for å spille inn en liten sekvens til informasjonsfilmen om besøksvenner. En kaffekopp med Gro Anita, en fin prat, også noen minutter foran kameraet. Mitt lille bidrag til frivilligheten på tampen av året. Ingen kan gjøre alt, alle kan gjør noe.

Snøen falt for noen dager siden, og fortsetter å falle. Kulda bevarer snødekket noen dager til, og det pynter opp ute. Dekker til små feil og mangler, og lager julestemning utenfor vinduene. Fuglene har fått store hauger med solsikkefrø og eplebiter på fuglebrettet, og rådyra koser seg med brødskalkene og gulrøttene som har detti ned av fuglebrettet.

Nå skal ribba snart snus i panna, og jeg skal hindre ungeflokken (de voksne unga) fra å klemme på alle pakkene under treet som nissen kom med i natt. Julekjolen henger klar, bordet skal dekkes, og Donald Duck skal snart ha snøballkrig med Ole, Dole og Doffen. Det er jul.

Til alle der ute, fra alle oss i måsahuset: Ta vare på hverandre, ta vare på øyeblikkene, og ta vare på deg selv. Det fortjener du. Riktig god jul❤

God morgen, og riktig god søndag. Det er ei uke igjen til julaften! Ei uke!!! Du dæven hvor fort Desember har gått, Det kjennes om om det var i forigårs at jeg hang opp julestjernene. De som egentlig ikke er julestjerner, men snøfnugg-stjerner. Jeg var jo ute med disse stjernene ei uke før advent, og tenkte at jeg var i overkant tidlig ute med pyntinga, men nå sitter jeg her og kan nesten lukte ribba. Tia flyr, uansett om man henger med i svingene eller ikke.

Og her sitter jeg, i det samme hjørnet av måsahuset som alltid, men tærne i nissesokkene fra Lena, under det tjukke pleddet, og lytter til knitringa som kommer ra peisen. Typisk søndagsmorgen i måsahuset, og et godt øyeblikk. Knekkebrød og brunost er bytta ut med eggerøre og laks. Jepp, jeg flotter meg skikkelig, for vi var hos onkel Øyvind og tante Mariann på Riis i går og leverte julegavene til tantegullene fra Gol, og da vi skulle dra rota onkel i fryseren og fant frem både laks og spekepølse fra selvskutt elg som han sendte med oss hjem. Så nå gasser vi oss i måsahuset. Fint å ha sånne ihugga fiskere og jegere i familien vettu!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tante Mariann sendte med litt hjem hun også, sånn tante pleier å gjøre. For hun er en sånn kreativ sjel som lager alt mulig rart, både med og uten barnebarna, og nå har jeg pynta huset med nytt stæsj støpt i betong. Superfine kongler til pyntefatet, og de kuleste betongblomstene på ståltråd. Mulig de egentlig er ment til utebruk, for de tåler jo vær og vind, men jeg synes de er spå fine at de fortjener en plass inne. Hjemmelagde gaver fra tante, fiiiine øyeblikk.

Skal vi se da…flere små øyeblikk fra uka som gikk… Hvor begynner man? Ta de små besøkene fra voffsen til podekjæresten da. Noen ganger overnatter den, andre gangen tilbringer den noen kveldstimer på fanget i sofakroken. Nå er pelsballen så kjent her at hun vet hvor godbit-skapet er, og når hun hopper opp i sofaen er det rett på fanget for nuss og kos. Det er så herlig å ha dyr i huset, altså noen andre enn podene da… Det gir gode øyeblikk.

Og hvorfor kaller hun podene for dyr, tenkte du kanskje etter avsnittet over her. Joda, jeg skal forklare, for dette var kanskje ukas gøyeste øyeblikk, og jeg lo til jeg stod på knærne på kjøkkengulvet. Mellomste poden var en tur på Fjøset fredag kveld. Jepp, her på bygda heter utestedene det. Han drakk et par glass rødvin, og burde visst bedre, for i likhet med mora gir rødvin hodepine. Ikke direkte fyllesyke, men sånn irriterende murring. Så kom han tuslende inn på kjøkkenet lørdag morgen, hengslete og tom i blikket (det siste er ikke helt uvanlig…) “Har vi noe huepine tabletter?” spør han, og jeg svarer at de ligger i skapet over benken. Jeg kommer tilbake utpå kjøkkenet da han i halvblinde har poppa ut to piller, og fyller et vannglass for å svelge unna, og ser at det ikke likner den ibux pakka fra Sverige som vi pleier å bruke. Jeg får kasta meg over poden og stoppet han sekundet før han svelger unna to p-piller for katt!!!! Skulle bare ha latt svimehuet tatt pillene egentlig. Han hadde kanskje ikke blitt kvitt hodepinen, men vi hadde jo spart bygda for et uønsket kattekull i det minste! Gøy øyeblikk!

Det morran det stod en hjemmelaget brunost på pulten min da jeg kom på kontoret. Fyttikatta så god! Som karamell, smelter på tunga! Jeg har aldri smakt hjemmelaget brunost før jeg, før nå! Kollega Anne Grethe er en julekunstner! Så hele denne uka har jeg spist vørtekake med brunost til kveldsmat, enten kombinert med iskald melk, eller varm gløgg. Rein skjær julelykke, og mange fine øyeblikk. Hjemmelagede gavr r de aller beste!

Da jeg rusla nedover mot sentrum en tidlig morgen, og det var helt stille nede ved Tusenårsparken, Ikke et menneske eller en bil å se. Klokka bikka sju mens jeg stod der, og planen var å handle i det butikken åpna, men jeg ble stående ute noen ekstra minutter å nyte synet av snøen som falt, og det store juletreet i enden av parken. Da ble det jul da, i sjela lissom. Snøfnugg på nesa, varm inne i boblejakka, g lysa fra juletreet. Nydelig øyeblikk.

Fy flate!!!!! Da Norge spilte kvatfinale mot Danmark på fredagen! Jeg måtte sånn helt seriøst både tøye ut og dusje etter kanmpen. For en thriller!!!! Jeg var gjennom hle følelsesregisteret! Fortvila, sinna, håpefull, spent, og lykkelig!!! Da Norge scora i aller siste sekund var jeg helt ødelagt! Men fy flate for et idrettsøyeblikk!!! MAkan til underholdning! Og i kveld r det finale. Jeg vet rett og slett ikke om kroppen min tåler det, men jeg gleder meg, okke som!

Og slik gikk hverdagsuka. Små øyeblikk som perler på ei snor. Mange av dem, mange, mange fler enn det som er nevnt her. Snora med julekort har fått to nye bidrag, begge i nydelige hjemmelagede varianter fra Wenche og Anne. Tusen hjertelig takk, de er fantastisk nydelige.

To julegaver fra Heidi og Torunn er lagt under treet, og jeg har nesten ikke klemt på de i det hele tatt, bare for å bevare spenninga. Jeg har drukket varm gløgg med mandel og rosin hver kveld, hørt julemusikk på vei til jobb hver morgen, og sett minsten glede seg over en fin sesjon, som endte med førstegangstjeneste i luftforsvaret i 2025. Mor gleder seg selvsagt med poden, men synes det er rart at han skal reise bort et år. Jeg har hatt gode stunder med fin ungdom på jobb, laget snømann i friminuttene, og sittet i armkroken til måsagubben og sett julefilmer om kveldene. Hverdager i Desember på sitt beste.

Nå skal det logges litt av. Jeg skal svinge meg ved bakebollene enda en gang. Både grovt og søtt skal fylle fryser og kakebokser, og hodet skal lufte seg litt med en tur ut i frisk luft. Håper den siste uka før jul byr deg på mer enn bare julestress. Ta godt vare på deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Andre søndag i advent. Gos søndag, og god morgen.

Kroppen er litt tom for energi etter ei uke med masse, men hodet er med. Akkurat nå er det godt med ei stue for seg selv. Eller, måsagubben er her da, men han gjør jo sjelden mye ut av seg. Nissen har vært her i natt med kalendergaver til guttas julestrømper, men de sover enda. Ro, og stillhet! Akkurat sånn en søndagsmorgen i advent skal være. Det knitrer så herlig fra peisen, og bortsett far et par stearinlys er det kun juletreet som lyser. Jeg er pakket inn i julesokkene fra Lena, en litt for stor pysj, og en pledd. Trærne utenfor en snøtunge, fuglebrettet yrer av liv, og jeg startet siste ukedag med en gjennomgang av ukas små øyeblikk.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi har sånn hemmelig nissevenn greie på kontoret. Alle har trukket hver sin kollega som skal få litt ekstra oppmerksomhet i Desember. Min plass på kontoret er nederst i hjørnet, midt imellom et vindu fra 70-tallet som trekker inn kaldt luft, og en ventil i taket som pusher kald luft ned. Jeg er konstant kald! Så en tidlig morra da jeg låste meg inn på kontoret så jeg ikke pulten min! Ikke før jeg runda hjørnet, og innså et en eller annen tulling har flytta hele det gedigne droget at en vinkelpult tvers igjennom hele rommet, og satt den forran kjøleskapet, og kaffetrakteren! Satans nissevenn fandenskap!!!! Det sku lissom være varmere i den delen av kontoret… Så måtte jeg fløtte hele skiten tilbake da, dønn alene, for det var enda leeenge til nestemann var ventet å entre C-blokka. Det eneste som hindra meg i å ikke starte heksejakt på min hemmelige nisse”venn”, var at vedkommende i det minste hadde hatt vett på å legge igjen en Troika som plaster på såret… Men jeg lo da! Høyt og lenge, for påfunnet var egentlig gøy. Morsomt øyeblikk…men hevnen er søt!!! Må bare finne ut hvem det er!

Og siden hele kontoret allerede var i dårlig humor-humør, klinka vi til med en gedigen lapp på stolen til kontorets største skravlebøtte. Og da lo vi! Lo fordi vi synes plakaten var det mest treffende vi noen gang har kommi på, og lo fordi vi gleda oss til hun skulle komme på jobb å se den. Ja, også lo vi når hun så den da, for da lo hun så masse selv. Små hverdagsgleder altså. Det skal ikke så mye til!

Snøen. Endelig et lite lag nysnø til å pakke inn verden med. Det er jo som å sette julelpapir på en gave når det nør ute. Selv om man vet hva som befinner seg under snøen blir plutselig omgivelsene litt mer spennende. Litt finere, litt renere, litt mer magisk. Nysnøen skapte så fin julestemning rundt måsahuset at det var reint dobbelt så koselig å komme hjem etter å ha vært ute en tur. Herlig øyeblikk.

En liten sviger-voffs på besøk om natten, og en liten svigervoffs å gå tur med på morran før frokost. Det  ar en nydelig start på lørdagen. Jeg merker hvor snål jeg blir med denne bikkja, og tenker at det kanskje er like greit at jeg ikke eier en hund selv. Eksempel: Bikkja setter seg ned i snøen, og når den reiser seg igjen har den klemt ut en kabel på størrelse med en liten dachs. Og hva gjør jeg? Setter meg ned på huk forran dyret, klapper begeistret i hendene, og sier med tilgjort lys stemme “Ååååh, så flink du var til å bæsje! Så stooor bæsj! Sååå flink!!!” Kan umulig være normalt? Så plukke jeg opp skiten, og rusla hjem med bæsj i en pose i hånda, som om det skulle være gull…. Bortsett fra det, at jeg er i ferd med å bli gæærn, så er det fint med en lånehund å gå morgentur med! Gode øyeblikk!

Helse og oppvekst avdelinga hadde ansvar for årets julebord, og fredag braket det løs. Det var artig, skikkelig artig, men pokker så slitsomt også. Rigging, baking, dekking, servering, underholdning, rydding! Jeg har hatt en sånn indre tidsregning i hodet den siste måneden. Før og etter julebord. Nå er alt jeg “må” unnagjort, og bare ting jeg “vil” gjenstår frem til jul. Det er herlig å tenke på! Når det er sagt, fest med gode kolleger var fint det, selv om uttrykket på bildet nedenunder da jeg tok for meg forsamlingen i auditoriet tyder på noe annet…

Kveldsmat hos Anne Grethe. Det var fine øyeblikk det. Jeg var bedt på kaffe til den fine kollegaen en kveld, sammen med en kollega som gikk av med pensjon i sommer.  Det var skravlings og latter og fjas, smørbrød og kaker, og kaffe hele kvelden. Og det var så koselig! En sånn liten energibombe i en litt travel uke, en mulighet til å koble av litt, bare slappe av i koselig selskap. En skikkelig fin kveld!

Og slik gikk uka, snart avrundet, og oppsummert med et knippe av øyeblikkene som gjorde hverdagen ekstra god. Jeg har gjort om noen gamle kjedelige julekuler til “rustne” skatter, og nå har de fått nytt liv både på treet og på ulike pyntefat. Jeg har snakket med de fine ungdommene på jobben, gått turer i kveldsmørket, varmet føttene foran peisen, og levert ut et knippe julekort. Jeg har spist julegrøt med mandel og vunnet marsipangris….jeg var alene hjemme på denne grøtfesten, så det gjorde mandelkonkurransen noe enklere! Jeg har fått ny kjole i posten, som passa!!!! Må jo være årets julemiraklel! Også har jeg sovnet i armene til gubben hver kveld, hatt juleverksted med minstepoden, og lovet på tro og ære at det skal mekkes noen bokser krumkaker denne søndagen. Så da er det vel på tide å avrunde bloggen. Det skal bakes, og det skal tegnes. Litt forberedelser før en liten opptreden på veiledersamling på ærbe i morgen.

Nå skal kalenderluke nummer to fra fineste Line åpnes. Jeg har spart den til oppsummeringa av ukas øyeblikk var ferdig.

Håper uka som gikk bød på fine små øyeblikk, og at uka som kommer gjør deg godt. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges!

God morgen, og fin-fin søndag. Standard morgenrapport fra måsahuset. Det kan meldes om kalde gulv, men lun stemning. Peisen varmer og knitrer, kaffen er traktet og rundstykker smurt. På fuglebrettet utenfor vinduet myldrer det av dompapper med en forkjærlighet for solsikkefrø og brødsmuler, og jeg lurer på hvordan vi gikk ra ett dompapp-par i fjor, til det gedigne slektstreffet som er der ute i disse dager. Røde pippipper så langt øyet kan se, julestemning ute, og julestemning inne.

Og nå ER det lov med julestemning, for på kalenderen står det Desember, og i dag er det faktisk advent, sånn helt på ekte. Hodet er fult av julesanger, og det frister å bake ett eller annet som lukter jul. Meget mulig denne dama tar seg ei kjøkken-økt i dag, og mekker noe til kaffen. Jeg har akkurat åpnet julekalenderen fra kollega Line. En ny pakke hver søndag i advent. Det gledes, jeg har verdens beste folk rundt meg! Det er hevet over enhver tvil!

Det var julestemning fredag morgen også. Det var iskald i skolegården, og klokka hadde så vidt bikka sju da jeg ankom jobb. Det var bare lys i vinduet til rektor, og lys på juletreet vaktmesteren hadde satt opp utenfor N-blokka. Den mørkeblå, iskalde himmelen med en stor lysende måned, et ferskt tynt lag puddersnø på bakken, regnbuevinduer og lys på treet. Og helt musestille, bortsett fra snøen som knirka under skoa. Helt nydelig! Skikkelig stemningsfullt, skikkelig fint øyeblikk, og en god start på dagen.

Tenk å komme først inn på kontoret på morgenkvisten, også oppdage en lapp fra renholder og kollega ved kaffekanna, der det står at kanna er full av nytraktet kaffe. Da snakker vi hverdagslykke! Tenk at det finnes folk som tar seg tid til å glede andre, selv om de har en arbeidsdag som starter omtrent på natta, og jobber i ei gruppe som allerede er underbemannet og overarbeidet. Sånne folk fortjener alt!!! Kaffen var god! Så digg å ta av jakka, fylle kaffekoppen, og bare nyte roen før skolen våknet til liv. Nydelig øyeblikk!

Jeg har fått verdens fineste julesokker!!!! Herlighet for ei gave! De lå på pulten min da jeg kom inn på kontoret etter andre økt en formiddag. Årets første julekort er herved oppe på snora, bare det er en glede i seg selv, men de sokkene! OMG! Har du sett noe så herlig? Nissesokker, altså… Og de er så varme og gode, og er allerede i bruk, selv om de egentlig er for fine til å brukes!!! Jeg bruker det bare når jeg sitter, for ikke å slite de under. Ihvertfall foreløpig. Kjære Lena, tusen, tusen takk! Jeg ELSKER dem! Ukas øyeblikk!

Vi har for aller, aller første gang, investert i uekte juletre. Jeg har tenkt på det i noen år, etter alltid å ha hatt ekte tre. Men jeg har så lyst til å pynte det tidlig, har så lyst til at det ikke skal drysse seg nakent før pakkene under treet er åpna, og det finnes sååå mange som er så fine. Også var vi på Hageland på Aurskog for å se på julemarkedet, det var skikkelig tilbud, det ene ledet til det andre, og plutselig hadde vi uekte tre. Og nå skal unga melde oss til barnevernet for omsorgssvikt, for vi har offisielt ødelagt jula, og nissen kommer i følge størstepoden til å fylle strømpene våre med kull…. Rart hvordan halvvoksne macho-menn blir dramadronninger når man kødder med tradisjoner. Men, jeg pynta treet i går jeg, bare fordi jeg ville selv om det er ulovlig tidlig, og gutta mykna plutselig likevel. For det er skikkelig fint, fylt med minner og blanke kuler, og stua, selv om den er ekstra trang med et digert tre midt i, ble så lun og koselig. Fint øyeblikk.

Den kvelden jeg satt inne og lurte på hvorfor minsten ble så lenge ute i garasjen, for han skulle egentlig bare bytte plugger på motoren. Men så tikka det inn en snap fra poden, med tidenes dårligste vits, og et bilde av veden han hadde sagd opp. Og det var så digg, for da slapp jeg, og nå kan jeg fyre ei uke uten å røre verken øksa eller saga. Det lønner seg å ha voksne unger altså!!! Herlig øyeblikk.

En liten tur innom graven til mamma, bare for å se om røslyngen fremdeles hadde farge. Så hjem igjen for å lage en grønn krans, og nå ligger den klar til neste tur på kirkegården. Det er liksom fremdeles rart å være der. Selv etter over 25 år er det rart å tenke på at hun ikke er her, for på så mange måter er hun enda så levende i minnet. Rart og veldig fint på samme tid, og en tur innom kirkegården i gnistrende vinterkulde, og strålende sol, det er gode øyeblikk.

En lang spasertur i sola. Iskaldt, men varm under lua. Den følelsen når sola kaster lange blå skygger fra trærne i tynt snølag, når vinteren biter i kinnene, men du blåser i det, for sola skinner, og det er ikke langt hjem der hvor gubben allerede fyrer i peisen, og en bestilling på pizza er lagt inn til rundt middagstid. Ah, digg øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. En god blanding av November og Desember, sykkelføre, og holkeføre, varmegrader og kuldegrader. Størstepoden har vært på første julebord med ny bedrift, og storkost seg, tilogmed strøket skjorta selv. En bilkrise skapte kaos, så ble den løst. God følelse. Jeg har hatt en drøss samtaler med elever som har trengt å lufte hodet, gråte litt, og jeg har flira av kolleger med like dust humor som meg. Nå skal jeg lage ferdig en leirkongle jeg begynte på i går, så skal jeg skrive på julekort som skal sendes, og glede meg over det jeg synes er julas aller fineste tradisjon. Krysser fingrene for mange kort på snora i år.

Håper uka som gikk ga deg mange grunner til å trekke på smilebåndet, og at uka som står på trammen gir mange fine små øyeblikk. Ha en aldeles nydelig første søndag i advent, og hust å være grei med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.