Også var det helt plutselig søndag, og den siste dagen av årets vinterferie. Stemningsrapport fra måsahuset: Uthvilt måsakjerring og måsagubbe, knitrende flammer borti peisen, kaffekopp og varme rundstykker med meierismør i sofahjørnet, ullsokker, pysj, og snø som lyser opp skogen rett utenfor stuevinduet. På fuglebrettet rett utenfor gasser ekorn, små og storfugl seg med solsikkefrø og tørka meitemarker, og rundt omkring i måsahuset sover fremdeles poder og podekjæreste.

I dag skal det ikke gjøres stort annet enn et minimum. Jeg er fysen på ei eplekake, så planen er å mekke det så fort bakelysten trenger seg på. Det bruker ikke ta særlig lang tid før bakelysten kommer. Elles skal en diger haug med reine håndklær brettes, og et fjell med enslige sokker skal på speed-dating for å å finne en partner. Jeg har tatt på meg jobben som Kirsten giftekniv. Bortsett fra det skal det hviles intenst slik at vi er klare for jobb igjen i morgen. Ikke er det lenge igjen til påsken eller…tiden liksom bare flyr.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vinterferien har vært deilig lat. Likevel har den bydd på mange gode, små øyeblikk. Gubben har hatt vinterferie for første gang, men jeg synes han har klart seg overraskende godt, til vinterferie-jomfru å være. Vi har datet! Vi to gamlinga som har vært gift et kvart århundre, har vært på date nesten hver dag. Hvorfor ikke liksom? Mandagen fartet vi til Mysen og Askim for å gjøre unna ukeshandlinga, og endte opp på restaurant til lunsj. Ikke noe fancy greier, men pizza og levende lys er jo ikke så halv-gæli på en mandag formiddag. Det var god stemning og alt lå til rette for litt små-plukking på veien hjem, helt til det smeller far gubben: “Nå burde jeg sikkert sagt noe romantisk, men da havner det vel bare på bloggen….sender du ketchup`n?” Godt øyeblikk uansett, selv om jeg tydeligvis gikk glipp av ei romantisk strofe.

Tirsdagen fartet vi ut av bygda igjen, og over grensa til søta bror for å kjøpe bacon til podene. (noen har nemlig fått det for seg at egg og bacon etter trening er nøkkelen til fete biceps og draget på damene…) Og bare fordi vi hadde tid og mulighet ble det en date etter shoppinga denne dagen også. Burger denne gangen. (Nei, vi er ikke noen kulinariske forbilder!) Men det var så koselig å sitte sånn på formiddagen, og bare nyte det å ha tid. Tid til å se på folket, kikke i butikkene, snakke om folk og fe og strømpriser, og annet som egentlig ikke opptar oss, og bare være. Fint øyeblikk.

Nest siste filmdag for film nummer to av prosjektet Aurskog-Høland rundt. Onsdag kveld inntok regissør og kameramann Javier og jeg kirken for et intervju med spellemann Håkon Hauger. Og Håkon er en sånn bunt med positiv energi, så det var en fryd å innta kirkebenken med han. En sånn type som gjør at man lett glemmer kameraer og mikrofoner, og gjør at praten går lett. En sånn fyr som prater og synger på inn og ut-pust, og som prøver prestekjoler på bakrommet bare for gøy. Nest siste sekvens ferdig filmet med fin fyr, fint øyeblikk.

Og tidlig på morningen dagen etter bar det ut i skogen for å filme den aller siste sekvensen. Torsdag til uka vises filmen på kinolerretet. Da vi ankom skauen hadde skogen konge, nest etter elgen, allerede fyrt opp bålet, også var det klart for enda et intervju om jakt, og jegere og viltlivet i kommunen. Det var jo reint nasjonal-romantisk stemning med nysnø på bakken, og snøtunge grantrær som strakk seg stolt mot blå himmel. Så mange fine opplevelser dette filmprosjektet gir, så mange fine øyeblikk.

Da de største podene fartet til Mysen for å handle bråkerier fra en Finn annonse. Stolte og mektig fornøyde kom de hjemmat den kvelden med ny brukt forsterker og gitar, og det har ikke vært stille i måsahuset siden. Nå er jo ikke musikk akkurat bråk, men den forsterkeren gjør ikke akkurat underverker for ei litt sliten trommehinne. Uansett, musikk som ljomer gjennom rommene, poder som jammer og spiller og synger, og lager liv i hjemmet, det gir fine øyeblikk, tross alt.

Sløve formiddager som strekker seg og blir til sløve ettermiddager, uten at man kommer ut av verken pysj eller tøfler. Straks er det Formel 1 og 2 sesong igjen, og denne uka har de visstnok varmet opp. Gubben sitter klistra til skjermen, jeg synes det er støy! Men, med propper i ørene, varm kaffe, og ei god bok i hendene, så er det ikke så gæli med sofatjeneste sammen med motorfrelst gubbe likevel. Helt ok øyeblikk.

Den dagen vi måket snø, kasta snøball, rydda i uteboden, og avsluttet hele seansen med pølser på bål bak i skogen vår. Det var et fint øyeblikk. Så heldig man er, når man kan gå 10 meter, og liksom være på tur. På sånne dager blir jeg bare sittende på ett tova sitteunderlag i snøen og bare stirre inn i bålflammene. Nesten hypnotisert. Det gir en sånn indre ro.

Og slik har de slappe dagene gått. Jeg har sovet lenge, og jeg har ikke sovet i det hele tatt. Jeg har smelt i meg årets første karamell-frappe, og fått en hjernefrys fra helvete, og jeg har bakt pizza med så grov bunn at vi nærmest kjente kiloene rase av oss. (vi fiksa det med brownies til dessert) Jeg har tygget på meg kjeveprolaps etter å ha vridd håndleddet 360 grader mot høyre for å “vinne” en steinhard tyggegummiball, og jeg har drukket mojhito, midt i uka!!!! (gæærn vetu!) Jeg har savnet kolleger og elever, og skrevet med flere av dem på Teams og snap. Jeg har lest ut to hele bøker, og sett igjennom filmsnutter for å skrive voice-over. Vinterferie er et godt konsept!

Og nå skal haugen med single sokker til pers, så da avslutter jeg skrivingen, og tusler lutrygget ut på badet. Ønsk meg lykke til. Jeg håper uka som gikk bød på gode øyeblikk, og at uka som kommer gjør deg godt. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen. God søndag. Jeg har fri i morgen. Det var det første jeg tenkte når jeg slo opp gluggene i morges. Fri! Ei hel uke til å sove lenge, loffe rundt i pysj til langt på dagen, fyre i peisen, hvile og hente energi. Det kalles vinterferie, og er ett av favoritt-ordene mine. Det gledes!

Nå er, som alltid en søndagsmorgen, et godt øyeblikk. Det knitrer borti peisen, jeg har fylt en diger kopp med jule-te, fordi jula varer etter sigende helt til påske, og på asjetten ligger to smurte knekkebrød med brunost. Poder og podekjæreste sover, men når de står opp sånn en gang midt på formiddagen, skal fastelavn bollene være klare. Gubben sitter under et eget pledd i sofaen ved siden av meg. Han har vinterferie han også, for første gang på….for første gang noen sinne tror jeg. Vi har ingen planer annet enn å være sammen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Uka som gikk var som alle andre hverdagsuker. Fulle av alt og ikkeno, og med masse, masse øyeblikk som gav både forundring, ro og glede.

I går var proppet med fine øyeblikk. For aller første gang siden pandemien inntok livet var storfamilien samlet hos tante MAriann på Riis for å feire tantegullet sin 6 års dag. Hele mamma sin familie, tanter og onkler og kusine med familie. Og når tante samler folket leker hun ikke vertskap! Selvskutt elg i karbonadeform, og selvfisket fisk, røkt og skivet, på et bord bugnende av deilig mat, etterfulgt av kaker. Er det bursdag, så er det bursdag! Og tre store poder fra måsahuset ble forvandlet til superhelter i småbarnsøyne, og det var lattersalver og lek fra ende til annen. Tre lekne snart voksne tømrere, og to små gromunger. Gutta fikk sløyfer i håret, og kjørte kappløp med fjernsstyrte biler, og de fine øyeblikkene kom som perler på en snor. Familie ❤

Og med skikkelig prinsessebursdag fikk jeg tørket støv av bakebollen, og lekt meg med sukkerbrød, krem og marsipan igjen. Noen timer på kjøkkenet med radioen på full guffe, prøvesmaking av krem og jordbær, og tadaaa, enhjørning-kake til tantegullet. Sukkerbombe på kakefat, herlige øyeblikk.

En liten tur over svenskegrensa, fredag kveld. Enda et fint øyeblikk. Det måtte jo handles gave til gullet, og snop til god-ungene av den typen alle foreldre helst unngår å putte i ungene sine. Men tanter har lov til å handle inn fargestoffer og sukker i den kombinasjonen, så da ble det harryhandel på gubben og frua. Det er så fint å ha tid til sånt, en fredag kveld. Null stress, middag på ei avsidesliggende burgersjappe, litt handling, mest kos. Også kjørte vi hjemover i rolig tempo gjennom skauen, for snøføyken slo mot bilruta, og mørket pakket oss liksom inn i den varme bilen. Sitte sånn og skravle, le, slappe av, bare fordi vi kan. Fine øyeblikk.

Bytur med minsten. Denne uka skulle minsten på MR i Oslo, og etter nesten en time i trommelen, hadde vi begge behov for å strekke på føttene før vi kunne hoppe på toget hjem til bygda. Vi ruslet opp på Festningen, litt for å få rørt litt på kroppen, men også fordi poden er over middels interessert i historie, og særlig andre verdenskrig. Og det var så fint å rusle rundt der, lea litt på skrottene og bare skravle, og suge til seg atmosfæren og historien. Fine øyeblikk.

Og på vei ned mot stasjonen gikk vi forbi forsvarsmuseet, og gikk like gjerne en runde inn der også. Poden var lykkelig, så masse historie på en og samme plass, og mor selv var lykkelig over at poden koste seg. Sakte men sikkert faller ting litt på plass mens vi jobber videre for å finne gode løsninger for en pode som ikke er helt i form. En sånn dag med sånne øyeblikk er sårt trengt, og de hjelper. Hverdagsglede når man er på lysglimtjakt.

Så var det disse studiene da. Denne uka var det undervisning på nett, altså via Teams. Jeg var skeptisk, for jeg trives nok aller best i det fysiske klasserommet, men det gikk overraskende bar. Læreren er både tålmodig og faglig dyktig, og læringsutbyttet er stort. Så var det ikke så ille gæli med nettundervisning likevel, for det var liksom helt greit å kunne sitte i “klasserommet” i pysjbukser, med kaffekoppen i hånda, og kjenne varmen fra peisen mot kalde føtter. Fint øyeblikk.

Poder med like dårlig humor som mora! Det er gøy! Jeg gliste så fælt den dagen jeg og gubben kom hjem fra en liten sein shoppingrunde, og minsten hadde lagt igjen en beskjed på bordet for å fortelle at han var ute å gikk seg en tur. Lik mora si den gutten, hodet bir klarere av en tur i frisk kvelds luft. Og gutten hadde nok kjeda seg litt hjemme alene, for han hadde gjort seg skikkelig flid med lappen. Nå har den fått hedersplassen på kjøleskapet, sånn at den kan glede meg i mange flere dager fremover. Skukke tru ungen var 18 si… Artig øyeblikk!

Datenight! Ute med gubben, lørdag kveld. Kjørte innover, ruslet litt rundt og kikket på livet, shoppet bittelitt, og spiste middag på Peppes. Rolig og deilig, bare vi to. Så fint å ha kjent hverandre i 25 år, likevel kjenne det kile litt i magen ved å være på date, bare oss to. Holde hender, le av de samme tingene uten å måtte si noe, eller forklare noe. Bestille milkshake til dessert, og bare nyte kvelden sammen. Det skal ikke så mye til for to halvgamle skrotter. Nydelige øyeblikk.

Og slik har hverdagsuka sust forbi. Jeg har hatt lange samtaler med elever, ledd med kolleger, og ønsket folket god ferie, likevel send flere av de en snap eller to på vei hjem fra jobb fredag ettermiddag. Sånn er det når kolleger blir gode venner. Jeg har snekret vafler til kveldsmat, og spist epler så sure at de kilte bak ørene. Jeg har dusjet i iskaldt vann, og vært badevakt i glovarm svømmehall. Jeg har sklidd på isen, og jogga på bar asfalt, sett opp mot sola og latt den svi i øynene, og ruslet under paraplyen og søkt ly fra trommende regndråper. Alt dette, og enda mer, klemt inn i ei lita, helt vanlig hverdagsuke. Og nå er det søndag, og i morgen er det vinterferie, og straks er det boller med krem. Livet altså, det kunne vært verre.

Ønsker alle som vrenger innom en strålende søndag. Håper uka som gikk gjorde deg godt, og at uka som kommer byr på fine øyeblikk. Vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges,

God morgen, og riktig god søndag. Jeg sitter her med post-it lappen jeg skrev om forrige søndag, og tenker at jeg ikke får skrevet om alle øyeblikkene som er notert på den. Så fint egentlig, at det finnes så mange fine små øyeblikk i løpet av en uke, og på lappen har jeg ikke skrevet opp halvparten engang, for jeg har jo ikke hatt mulighet til å toppe opp og notere hvert eneste fine øyeblikk.

Det knitrer som vanlig i peisen, og jeg er pakket inn i ull og flanell. I dag er knekkebrødene jeg pleier å fortære til frokost byttet ut med ostepop. Jeg bare følte for det…også er jo fordelen med å være voksen at man bestemmer selv! Ulempen med å kunne bestemme selv er jo kombinasjonen av selvbestemmelse og null viljestyrke, men pokker eller. Man lever bare en gang. (tror jeg da)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har vært en helt vanlig hverdagsuke, men full av de fine små øyeblikkene som skaper bittelitt hverdagsmagi. Som himmelen den tidlige morgenen, da jeg ruslet over skolegården. Du vet, når man er iskald på nesetippen, og lufta lukter vinter, og himmelen står i brann, mens isblå himmel gjør seg klar til å starte dagen. Magiske øyeblikk. Det var lys i kontorvinduene, noe som betyr at noen allerede er på plass og har traktet kaffe. Sånne øyeblikk, de er så fine. Så ser jeg kanskje passelig tomsete ut der jeg står rett opp og ned midt i skolegården med nesa mot skyene, men pokker eller. Øyeblikkene er til for å nytes!

Fredagskvelden. Den var fin den. Jeg hadde takket ja til et stand-up foredrag arrangert av bygdekvinnelaget i Sørum, og gikk på “scenen” etter vinspesialisten fra vinmonopolet. Damene i publikum hadde konsumert et par glass vin hver seg, og stemninga var god. Og selv om denne skrotten alltid er nervøs i forkant av slike saker, så er det så gøy når jeg først kommer i gang, og ekstra moro når publikum er så engasjerte som de var denne kvelden. For en gjeng! Latter og fjas og flott respons, og jeg fikk ei tåre i øyekroken da det ble stående applaus. Snakk om påfyll. Fantastisk flotte kvinnfolk. Fantastisk fint øyeblikk.

Og mens jeg satt på bakrommet og ventet på tur for å gå på scenen, hadde jeg selskap av en nydelig Gordon Setter som hadde forvillet seg inn i lokalet på egenhånd, og som hold meg med selskap til vi fikk sporet opp eieren og den ble hentet. Gordon settere vil for alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, da jeg selv vokste opp med et nydelig og litt forvirra eksemplar av akkurat denne rasen, og rømlingen som holdt meg med selskap denne kvelden hadde så herlig lynne, helt tydelig at den kommer fra et godt hjem. Firbente pelsdotter altså, for en lykke! Herlig øyeblikk.

Gubben hentet meg, slik gubben alltid gjør, etter kvelden, og i stedet for å kjøre rett hjem satte vi snuta mot Kjeller for å spise nattmat på burgersjappa, slik vi gjorde da vi var unge og nyforelska. Og det var så fint det også. Stille natt, lite trafikk, mat i magen, musikk på radioen. Sånne kjøreturer hvor man bare sitter og snakker om løst og fast og fastere, og bare koser seg med ture og selskapet. Så kan det bli så sent det bare vil, for det er jo uansett helg og fri. Godt øyeblikk.

Snappen fra mellomste poden…og JA, jeg har fått lov å dele bildet, som egentlig er en skjermdump av en hel liten dansevideo han sendte meg. For poden måtte lage middag selv den kvelden mor var student, og i mangel på kokkehatt tredde han en boxershorts på hodet, og mekket seg et herremåltid til høy musikk! Jeg digger den poden. Full av liv og fantestreker, og slikt lager gode øyeblikk når man sitter på skolen og er klar for en lang kveld med forelesninger. Herlig øyeblikk.

Gaven! Altså, ikke er det jul, og ikke hadde jeg bursdag, men flotteste kollega Ragnhild kom med pakke til meg en dag denne uka. Pent pakket inn i gråpapir og hyssing lå et par hjemmesydde grytekluter i brunt skinn. Sånne som er altfor fine til å brukes, men som skal få henge på knaggen ved siden av ovnen og bare være til pynt, slik at jeg kan kose meg med synet, og glede meg over de hver eneste dag. En dag skal de til pers altså, jeg  har lovet Ragnhild det, men enn så lenge henger de der bare for syns skyld.

Og slik har øyeblikkene sust forbi, i ei helt vanlig hverdagsuke.

Jeg har kost meg med bilder og meldinger fra Kenya, der to gode kolleger og noen av elevene mine er på tur for å jobbe med bistandsprosjektet til skolen. Så herlige oppdateringer, så gøy å følge dem. Jeg har spist de suftigste bittesmå pærene nesten hver dag hele uka, og jeg har sammen med to elever lekt meg på gresset i skolegården som denne uka var speilblank skøyteis.

Jeg har hatt middags-date med gubben på kontoret, mellom arbeidstid og studiekveld, kommet i gang med studier om barn og unges psykiske helse, gått turer med minsten, og kastet snøballer av kram nysnø. Jeg har sett fil, lest bok, sovnet på sofaen, og strategiskunngått haugen med klær som skal brettes, noe jeg angrer på akkurat nå, for det må gjøres i dag…

Har du notert deg noen fine øyeblikk denne uka?

Jeg håper søndagen din blir fin-fin, og at uka som kommer gjør deg godt. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så var det søndag igjen, og nok ei uke nærmest raste forbi uten at jeg rakk å holde styr på dagene. Men øyeblikkene, de har jeg lagret på minnebrikke inne i hodet et sted. Likevel er det vanskelig å huske alle nå som man har satt seg til for å notere dem ned, slik at de skal både deles og spares. Neste uke skal jeg gjøre noe nytt, bare for å prøve. Jeg skal ha en post-it lapp eller ett lite papirark i lomma, og hver gang et fint øyeblikk passerer meg skal jeg notere. Tipper lista blir så mye lenger enn disse søndagsbloggene. Blir du med på forsøket eller? Så deler vi neste søndag?

Nå er et fint øyeblikk, slik søndagsmorgenene nesten alltid er. Det knitrer i peisen, og varmen begynner å spre seg i stua. Herlig, for tærne er konstant kalde. Kroppen er pakka inn i flanell og ull. Ikke akkurat klar for catwalken i Milano, men er helt sjef i måsahuset. Poder sover, en stor deig er satt til ukas matpakkebakst, og jeg lurer litt på om jeg skal slenge sammen ei eplekake i dag, bare fordi det lukter så godt i huset når man steker den. Så blir det en søt bit til kaffen senere i dag også. Gubben dytter mobilen opp i nesegrevet mitt, og flirer, fordi jeg visstnok ser sur ut når jeg konsentrerer meg om bloggen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har filmet litt denne uka også, og om en snau måned er det premiere i kultursalen på film nr 2.

Denne uka fikk jeg være med som kjøkkenhjelp på storkjøkkenet på Aurskog sykehjem, og jeg som trodde jeg var en relativt dreven hobbykokk fikk oppleve det motsatte, for å si det sånn. For å øse litervis med kalvefrikase, måle opp persillesmør på grammet, OG holde tempoet oppe, det lå ikke for meg! Men damene på kjøkkenet var ikke bare effektive, de var tålmodige også, og jeg fikk lov å prøve meg på det meste før vi avsluttet filmsekvensen med et intervju med den nytilsatte sjefen. En lærerik da, og nok en gang sitter jeg igjen, etter en sånn filmdag, med følelsen av hvor heldig jeg er som får lov til å være med på alt dette…og det til tross for at jeg er for tjukk i hue for de største kokkeluene… Fine øyeblikk.

Jeg har gjort enda en ting denne uka, som jeg egentlig ikke hadde tenkt til. JEg har startet på studier, og kan igjen, etter maaaange år, anse meg selv som student. Det er kun en modul da, ett semester, fordi det er det som er tilbudet fra Fagskolen i Viken i denne omgang. Så nå, hver onsdag, på kveldstid, skal jeg fordype meg i temaet Sårbare barn og unge, og unges psykiske helse. Og jeg gleder meg, faktisk, selv om det sitter langt inne å innrømme det. Dagene blir lange med både jobb og studier, og jeg gruer meg til oppgaveskriving og eksamen…men! Den som intet våger, intet vinner. Nye bekjentskaper, nye utfordringer, nye studiepoeng, samme gamle kjerringa. Fine øyeblikk. Wish me luck!

Hver uke (tror jeg) nevner jeg det samme øyeblikket. Å komme hjem etter de andre. Å komme hjem fra jobb når middagen allerede står på komfyren, og det knitrer i peisen. Det er så fint det øyeblikket, når man , eller jeg da, kan ta med en asjett med noe varm mat, sette meg i stolen foran peisen, og spise i ro og mak mens føttene tiner foran peisen. Det er en sånn ro over det hele, særlig de dagene man vet at det ikke er noen avtaler eller planer utover kvelden. Når man vet at det eneste som venter er en pysjbukse, og et liv uten bh. Fine øyeblikk.

Alene på kontoret. I mange timer. Vi er i en periode hvor elvene, eller de fleste av dem, har yrkesfaglig fordypning, og er ute og jobber i bedrifter. Det betyr at mange klasserom er tomme flere dager i uka, at det er stille i korridorene, og at mange lærere er ute og følger opp våre håpefulle i praksisbedrifter. Og en formiddag denne uka resulterte det i flere timer alene på kontoret. Så jeg koblet mobilen til høyttaleren, spilte favorittlista fra Spotify på full guffe, og drakk kaffe med beina på bordet, mens jeg jobbet. Selvsagt var det jubel da en kollega endelig dukket opp, men jammen klarte jeg å utnytte alenetiden også. Herlig øyeblikk.

Sjokoladekaka. Den jeg bakte forrige søndag, fordi storepoden hadde bursdag. Den har jeg sneket meg til et stykke av halve uka, for det er lite som slår kald sjokoladekake og et glass iskald melk. Tipper forskere mener det er er en sunn kilde til kveldskos, om ikke annet. Også finnes det sånne poder da, som fra da de var små har unngått alt som heter skorper, også når det gjelder kake. Og en del av meg hadde lyst til å fyre skikkelig da jeg skulle snike til meg tirsdagens kakestykke på kveldinga, og så at en av podene hadde tatt et digert stykke midt i kaka. Men det er vanskelig å bli sint når tre voksne poder står på rekke og rad, oppstilt som soldater, og blånekter straffeskyld, og ikke en av dem så mye som leer på et øyelokk mens de beskytter hverandre. Latter, fjas, kald melk og kake. Herlige øyeblikk.

Og der har du det nok en gang. Hverdagsuka. Eldste poden har startet i ny jobb, mellomste poden klinket til med svennebrev på fredag. Jeg har gått turer og skravlet med den minste av gutta, vært på date med måsagubben, hatt lange samtaler med elever, fått nye studiekamerater, handlet og pakket inn et par julegaver. Jeg har spist kake til kvelds, og kake til frokost, jeg har trent styrke i styrkerommet på skolen, og ligget horisontalt en hel kveld med en bok jeg ikke helt klarer å forstå, på sofaen. Jeg har fryst på nesa og svetta på ryggen, ledd av sjukt teite vitser kolleger sender meg på Teams midt i økta, og sovna før klokka halv ti om kvelden. Hverdagsøyeblikk, hverdagsuke, godt nok.

Håper uka som gikk gav deg mange grunner til å smile, og at uken som kommer gir deg gode øyeblikk. Og så håper jeg noen av dere skriver de opp, det skal jeg. Ha en fortsatt strålende søndag, vær snill med deg selv. Vi blogges.