God morgen, og god søndag. Vanligvis når jeg sitter her på søndags morgenkvisten, pleier jeg å synes at uka har gått så fort, men denne søndagen er ikke det tilfelle. For en gangs skyld synes jeg at uka har vært litt lang. Til tross for jobbfri på mandag har uka vært litt lang. Det har vært noen netter uten nevneverdig søvn, mange morgener som starter før fem, noen sene kvelder, og ganske fullpakka dager. Ja, også er det alltid noen jeg har dårlig samvittighet for å ikke ha brukt tid med.

Men, nå er det søndag, hviledag, og jeg skal bruke den til så lite jeg kan. Eller, jeg skal bruke den til det jeg har lyst til egentlig, og det jeg har lyst til er jo å komme ajour med flere ting som har stått på vent, så det blir en sånn vinn-vinn søndag. Det skal bakes, snekres litt, tegnes litt, og hvis været er fint må jeg ut av huset litt også….lufte skrotten. Bare det å tenke på det gir et godt øyeblikk. På plenen ligger maaaange meter drensrør, for gubben bygger bilbane. Godt med stor hage, si…så “unga” for utfolda seg….

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Så var det de andre øyeblikkene da. Alle de små hverdagsøyeblikkene som gjorde kom og gikk, og ga rom for å trekke på smilebåndet midt i hverdagen. Mandagen for eksempel. Jeg tilbrakte hele dagen på sykehjemmet hos kameraten, og to en sen buss hjem. Var ikke på Bjørkelangen før rundt kl 10 på kvelden, og mens jeg satt på bussen de siste kilometerne kjente jeg på stresset. Ville at bussen skulle kjøre bare bittelitt fortere, hoppe over noen stopp, kjøpe meg noen minutter ekstra av kvelden før jeg skulle stupe i seng. Stressa på tanken av å kanskje ikke få noe den natta heller, når det var jobb dagen etter. Men så gikk jeg av bussen, og kjenner plutselig på en deilig ro når jeg ser på veien nedover mot måsahuset. Og plutselig var jeg glad for stunden. Glad for den varme vinden som strøk over huden, enda det var så sent. Glad for lyset som på en måte gjorde en sen kveld litt mindre sen. Glad for muligheten til å spasere sakte hjemover, og for å snuse inn den søte lukta av løvetannen som strakk seg mot kveldens siste solstråler. Ro en mandagskveld, tross i all uroen som sitter i kroppen i disse dager. Et aldeles nydelig øyeblikk.

Tirsdag morgen kom Mimmi på jobb med blomster til meg fra hagen, plukket av de med gossine, rampete, og grommeste små barnehender du kan tenke deg. De har stått på pulten min hele uka og luktet sommer, og gitt farge til et rimelig beige kontorlandskap. Gurimalla så mye glede det finnes i blomster, særlig de som er plukket fra gamle hager. Fine øyeblikk.

Onsdag var en av mange kommende annerledes dager på skolen. Våren er sånn. Proppfull av tema og fagdager for ungdommen, og skolen flytter litt ut i sola. Onsdag var førstehjelpsdag på avdelinga, og det er så gøy å se ungdommen lære hverandre, og hva de får til. Det er sånne øyeblikk som gjør de småsure frasene som “ungdommen nå til dags” til skamme! Jeg hadde ansvar for sminken, og det er alltid så gøy å få leke seg med litt blod og gørr! r spesielt fornøyd med å ha servert en av elevene et åpent beinbrudd! Fett øyeblikk!

Den firbeinte skatten har hatt noen dager i måsahuset igjen, og det i seg selv gir jo nok hverdagsøyeblikk til å fylle ei hel uke. En å gå tur med, en å spise godbit sammen med, selv om jeg ikke er like begeistra for tørr tyggepinner da! Det er så fint med en som sover på fanget og som ALLTID er kjempeglad for å se deg. Også er den bikkja innmari fotogen da! Firbeint pelskledd liten venn, alltid fine øyeblikk.

Jeg blir så rastløs når men den uroa i kroppen, og selv om kroppen skriker etter hvile, funker det ikke sånn. I stedet gjør jeg ting, gjerne ting jeg ikke kan. I går, etter besøk hos kameraten, fant jeg frem en liten haug resteplank, og snekret meg et plantebord. Jeg er INGEN snekker, men avslo tilbud om hjelp fra de tre tømrerne i huset. Bordet ble verken rett eller symmetrisk, men det funker. Og etter noen timer med plank og sag og skruer, var skrotten akkurat nok sliten til å klare å ramle ned i stolen noen timer. Fint øyeblikk. Nå mangler jeg bare planter.

Og når vi snakker om planter. Popcorn-gresset mitt vokser! Endelig noe grønt tilogmed jeg får til. Det er gøye øyeblikk!

Også syrinene da, som endelig blomster. Alle de fine syrinbuskene i hjørnet av hagen svaier i sommervinden, og sprer lukten av alle barndommens somrer rundt i hagen, og inn gjennom vinduene. Jeg tror ikke jeg vet om en mer sommerlig lukt. Tror nesten at den slår liljekonvallen også.

Fredag kom en sykemeldt kollega innom jobb for å ta en morgenkaffe, og trur du ikke dama hadde bakt med seg kake??? OMG! Altså, å starte dagn med kake og friske bær, og kaffe og skravlings, DET var ukas beste øyeblikk. Tenk så heldig jeg er, som kan reise på jobben og finne ro blant venner og kolleger, når hverdagskaoset surrer rundt. Det er sånne ting jeg er så uendelig takknemlig for. Kakefrokost, sånn i innspurten til helgen, fantastisk øyeblikk!

Og slik gikk hverdaguka. Jeg fant en ostepopp formet som en J, og tenkte det var skjebnen som ville at jeg skulle tømme opp i litt ekstra ostepop i skåla, så da gjorde jeg det. Viktig å leite etter grunner veit du.

Jeg har plukka markblomster, sett tre sesonger av Bridgerton, bakt midt på natta, sovet i sengetøy rett fra tørkesnora, og syklet til jobben i kjole. Jeg har spist salat og is til samme måltid, sitti midt i skolegården klokken kvart over sju, myst mot sola og drukket kaffe. Jeg har holdt en sliten hånd, og ligget i armkroken til gubben midt på natta, og bare lyttet til pusten hans. Hverdagsøyeblikk.

Men, nå skal fridagen nytes. Tror jammen jeg skal sjekke om jeg finner forbokstaven min i den ostepopposen som ligger i skapet også. Med litt flaks ligger den i bunnen av posen. Håper uka som gikk bød deg på noen fine øyeblikk, og at uka som kommer gir grunner til å smile. Ta vare på deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så var det søndag igjen, men helgen er enda ikke over. Plutselig en ekstra fridag i morgen også, og den er kjærkommen. For første gang satt jeg her på morrakvisten, og lurte på om jeg faktisk orket å skrive ned øyeblikkene. Tanken på å bare legge meg igjen, sove mange timer til, logge av verden bare bittelitt lenger var forlokkende. Men så er det nå sånn da, at om man stenger verden ute noen timer, så innhenter den deg jo uansett.

Dessuten er det godt å sette seg ned og hente frem øyeblikkene fra uka som gikk. Om de er mange eller få, små eller store, det er ikke så viktig. Bare det å vite at noe har vært fint, det hjelper.

Og det har vært mange gode øyeblikk denne uka også. Hodet er litt fullt. Eller kanskje det er tomt. Vanskelig å beskrive. Vi er jo i en slags venteperiode om dagen, og vi vet at det vi venter på kommer til å gjøre så uendelig vondt. Noen ganger får jeg nesten dårlig samvittighet når jeg koser meg med noe, ler av noe, samtidig er det så viktig å gjøre nettopp det.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Hvert eneste øyeblikk denne uka har inneholdt sol. Tenk på det! Deilig, varm, strålende sol. Våren måtte liksom bare vike for sommeren! På under ei uke ble hele bygda grønn og blomstrende. Mandag morgen ruslet jeg til jobb, og da klokken var rett før syv sang fuglene i tretoppene, og sola varmet allerede. Bortover gangveien, og gjennom Borgenfeltet luktet det grønt gress og løvetann, og det satte liksom standarden for uka. Det er en annen stemning blant ungdommene på skolen om dagen. De har røde kinn, store smil, og skravla går så lett. Lyse morgener, de gir så gode øyeblikk.

Det merkes på lærerne også. Enkelte timer slippes det rett og slett opp litt. Innimellom de siste innleveringene og eksamensopptrekk, trekker lærere og ungdommer ut i skolegården. Unge og gamle voksne leker i sola! Hopper tau, spiller volleyball, har undervisning i gresset. Denne tiden er så fin. Midt oppe i den travleste innspurten av skoleåret er det rom for å slippe opp litt også, og det er så digg. Det skaper samhold, latter, og det gir så mange gode øyeblikk.

Jeg har verdens fineste folk rundt meg på kontoret. Jeg gnåler jo om disse kollegene mine hver søndag her på bloggen, men det er med god grunn. En morgen denne uka lå en liten lapp til meg på pulten da jeg kom inn på kontoret. Sånne små gleder gir så fine øyeblikk, og de varmer langt inn i hjerterota.

Senere på dagen, da jeg kom tilbake på kontoret etter et par økter ute med elever lå en sjokolade og ventet på meg. Så da ble det dessert etter matpakka, og det er alltid fine øyeblikk. Hva spiste egentlig mennesker før de fant opp sjokolade????

Kvelder i hageteltet. Når jobben er gjort, når kameraten er besøkt, og når kveldsmaten er i magen, da er det så digg å ta med en kopp te, og plassere røven i sofaen ute i hageteltet, og bare nyte varmen fra de siste solstrålene. Akklimatisering før natta. Ekstra koselig når podeflokken slår seg ned også. Denne uka ble vi sittende ute til leggetid. Snakka og spilte gitar. Så koselig, og så fine øyeblikk.

Nasjonaldagen ble firet på sykehjemmet, besøk hos kameraten. Rolig, og fint. Marsipankake og kaffe, gode sykepleiere med 17 mai sløyfer på uniformen. En annerledes feiring, men jeg ville ikke byttet den mot noen fest i verden.

Da kvelden kom hadde podene fest i hagen. Et tyvetalls ungdommer spiste og drakk, dansa og sang. Liv og røre, og det var godt å være hjemme da. Ta inn den ungdommelige lette gleden, glede seg med dem. Minstepoden, som egentlig ikke er noen stor festløve, fikk nok sånn midt på kveldinga, og ba med mora si på softis på stasjo`n. Kunne jo ikke feire 17. Mai uten å ha spist en eneste is. Så vi rusla en tur, spiste is i sola, og bare koste oss. Godt øyeblikk.

En liten kjøretur gjennom Skedsmo, bare for å ta inn våren, og for å la tankene suse. En sving innom Skedsmo kirke, besøke graven til mormor og morfar. Ro, og sol. Fin kombinasjon, fine øyeblikk.

Sesongens første vannmelon. aaah, det var digg det! Søt var den også, enda det liksom ikke er offisielt sommer på kalenderen enda. Så digg var det at vi reiste bort å handla inn enda mer melon av mange slag, også gønna vi på med spekeskinke, flatbrød, oster og melon til kveldsmaten. Det er akkurat sånne små hverdagsøyeblikk som er verdt å ta med seg. Så enkelt og vanlig, likevel ikke heeelt hverdagslig. Melonfest i hagen, herlig øyeblikk.

Og slik gikk uka. Så de kan man se… Mange fine, små øyeblikk, selv om man kanskje ikke trodde det. Jeg håper søndagen også blir god. Vi har få planer, og det kjennes skikkelig godt.

Håper uka som gikk gav deg noen gode øyeblikk, og at uka som kommer gir deg mage grunner til å smile. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Søndag! God morgen, og god siste ukedag. Hodet skriker nesten etter å komme seg ut allerede, enda det fremdeles er i kjøligste laget ute, sånn tidlig på morran. Alle tidligere planer for dagen er forkasta. Det skal hviles. Eller, hodet skal få hvile, mens skrotten styrer litt i hagen, planter i et par potter, skurer til terrasse. Og hvis sola titter frem, så skal jammen meg nesa få smake på sola. Jeg er klar for å myse opp mot himmelen, og bare nyte fridagen. Ja, for selv om arbeidsuka var rekordkort, så har det vært noe hver dag, og i dag er første dagen uten en eneste plan. Digg!

Morgenen er som søndagsmorgener flest. Stille. Poder og podekjæreste sover, gubben har fikset frokost og skal snart ut og mekke lekebil. Jeg drikker te med honning. Ikke fordi halsen er sår, men fordi det var det jeg hadde lyst på, retten og sletten. Det er så herlig å sitte inne tidlig på morran og kjenne at dagslyset allerede har lyst opp stua noen timer allerede. Alt av tunge gardiner er tatt vekk til fordel for lette og lyse, og stua virker så luftig nå. Som om våren slipper inn selv om vinduene er lukket. Fin følelse, og fine øyeblikk.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Når jeg åpner vinduene siger lukten av løvetann inn. Det gikk fra den ene dagen til den andre, nesten. Jeg vet de er ugress, sånn teknisk sett, men det plager meg ikke at de blomstret her og der på tomta. Innimellom, når jeg tusler rundt, enten her hjemme på tomta, eller langs gangveien bort til butikken, eller til jobb, så stopper jeg opp, plukker en eller to, og snuser sånn som oksen Ferdinand. Det er to blomster som lukter skikkelig sommer. Syrin og løvetann. Og siden syrinen ikke blomstrer enda, da ryker ei løvetann eller to innimellom, bare for sniffen sin skyld. Gode øyeblikk.

Onsdag gjorde jeg ting jeg aldri har gjort før. Ihvertfall ikke på veldig mange år. Jeg skulle spille inn en liten sekvens til en reklamefilm for frivilligsentralen (og jeg som trodde jeg var ferdig med filming), Så kameramann Javier, og et par av de flotte damene fra Frivilligsentralen dura opp til Røytjern, blåste opp et bar båter, og padlet ut på bølgene. Helt sjørøver!  Og det var så kult!!! Hvor fort kan man bli bitt av en basill? For jeg tror jeg er smitta, og nå har jeg lyst på båt. Jeg skal ihvertfall låne meg i sommer, ta med gutta ut på noen av de mange vannene rundt her, og padle. Kjempeartig, fine øyeblikk!

Besøk av voffsen til podekjæresten. Det er så koselig når hun er hjemme på perm fra militæret (kjæresten altså, ikke bikkja), og tilbringer tid her. Vesle Akta sove ri armkroken, spiser go`bit under bordet, og er sånn middels glad i å gå lange turer. Det er så beroligende å ha en sånn firbent pelsdott som selskap, gir så mange fine stunder. Mange gode øyeblikk.

Ute i hagen har gubben, md god hjelp av gutta, laget bilbane til lekebilene. Jeg var skeptisk, slik jeg med rette er til de fleste av gubbens “gode” ideer, men herlighet som de koser seg. Det er som å ha en ungeflokk som nesten ikke rekker å spise ferdig frokosten før de skal “ut og leke!” Fire voksne karer setter nye rekorder, sladder i svinger, og forsvinner inn i garasjen for å bytte deler som ryker. Helt barnehage, men veldig hyggelig. Jeg sitter i hageteltet på terrassen og bare nyter synet av flokken min. Fine øyeblikk.

I kveld skal vi grille. Sesongens første skikkelige grillmiddag, men vi tjuvstarta litt en kveld denne uka, med pølser og pinnebrød på bålpanna. Det er så deilig det, å samles rundt bålpanna på kvelden, varme hendene mot flammene, grille litt. Podene tok med gitarene ut, så ble det gitarspill og pølse i brød. En knallfin kombinasjon, så koselige øyeblikk.

Og mens gubben og gutta har kjørt lekebil, lakkert og skrudd på gamle volvoer, spilt gitar, volleyball og kubb, har jeg pusla stille rundt dem alle sammen, noen ganger i litt egne tanker, og bare tatt inn våren. Jeg har kjent på knopper på trærne, lukta på knallgule ugressblomster, tråkka barbeint i vårgrønt gress.

Flere ettermiddager er tilbragt på sykehjemmet hos kameraten. Flere kvelder skal vi dit til uka. Vondt og godt på samme tid, om det gir mening. Men i dag skal alt settes litt på pause. Jeg skal nyte søndagen, så sant søndagen tillater det. Derfor logger jeg av, setter en gjærdeig til ukas matpakker, og gjør kun det jeg må frem til jobb i morgen. Håper uka som gikk la igjen noen fine øyeblikk til deg, og at uka som kommer vil deg vel. Klem litt ekstra på noen du er glad i, og vær raus med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, og god sommer. Jepp, for her i området rundt måsahuset hoppet verden i år over våren. Vi gikk rett fra vinter til sommer, og denne skrotten har i flere ettermiddager tredd vinterens ostepopp-skavanker inn i en bikini for å nyte sola. Så varmt har det faktisk vært, og jeg har ikke tenkt til å klage over akkurat det. Denne morgenen er litt preget av akkurat sola. Rød i topplokket, og takknemlig over å kunne bruke tid ute. Igjen har det vært en annerledes uke, og fokuset har i grunn vært på å få andre trygt igjennom dagene. Det går fint mens man står i det, men så lander man hjemme i egen sofa på kvelden, også blir man litt preget av alvoret. Sliten, på en litt annen måte.

Men øyeblikkene har vært mange likevel, og igjen, takk og pris for sol og varmere vær. Utetid, luft rundt skrotten, hjelper alltid.

Akkurat nå er som alltid et godt søndagsmorgen øyeblikk. Podene sover, gubben fikser frokost, kaffen er varm, og jeg er pakket inn i teppet mitt, klar for å skrive ned noen av ukas små øyeblikk. Og det har vært mange av dem også. Mandagen! Oh, holy shit, den mandagen. Tenk at en livslang drøm kan gå  i oppfyllelsen på en mandag! I julegave fra mellomste poden fikk jeg billett til Bryan Adams konsert, og etter fire lange måneder med venting, var det endelig klart for mamma og Martin tur til Spektrum! Og Bryan innfridde alle ungdomsdrømmer! For en artist! Null jåleri, bare rock`n roll! God musikk, sånn du ikke klarer lå være å danse og synge til! Altså, hadde jeg ikke mangla den livmora hadde jeg ratt bært på barnet hans nå, for så nære scenen stod vi…nesten!  Tenk det da, en bitteliten attpåklatt kalt Bryan Nordvang!!! Ring SE og Hør lissom!!! Jeg sverger på at jeg kjente lukta av etterbarberingsvannet hans! Så ja, en gang fan, alltid fan! Jeg får liksom ikke satt ord på hvor gøy jeg synes hele opplevelsen var! Tidenes julegave!!! Bare fin-fine øyeblikk.

Og før jeg ble sånn nesten befrukta av Bryan Adams hadde jeg en så himla fin bytur med mellomste poden. En sånn ordentlig mor og datter tur, som vi kaller det. Det var pizza og øl, på en mandag!!! Og jeg liker egentlig ikke øl engang, og jeg tror aldri jeg har drukket på en mandag, ikke i ferier engang. Helt vill og gæærn!!!! Det er så gøy at gutta har blitt så store at de nå er fine voksne folk det er gøy å være sammen med! Tenk så heldig man er som får oppleve det! Sååå gode øyeblikk!

Mandag var tre av kollegene som har vært i yrkespraksis på Kreta med elever endelig tilbake igjen, og det var så godt å ha de hjemme, sååå godt å klemme dem lenge! Og selv om arbeidsuka har vært litt tung, litt annerledes, så er alt lettere når vi er alle. Kolleger, særlig mine, kan være de fineste vennene. Og det hadde med gaver da! Shots fra syden, mulig jeg drikker de i morgen. Jeg har jo denne nye vanen med å drekka på mandager!

Også hadde de kjøpt bilde til kontorplassen min! Så ja, kolleger ER venner som kanskje kjenner meg litt for godt, for teksten på bildet er nok et av mine favorittuttrykk!!!! Sånne små ting gjør meg så glad! Fine øyeblikk!

Så kom 1. Mai, og sola. En fridag midt i uka, en liten minihelg, før ny to-dagers uke, så helg igjen. Nesten så det frister med en 80 prosent stilling, sånn at dette blir en fast greie. Jeg var ute så og si hele dagen. Raka løv, sagde opp tømmer og kvist. (med håndsag!!! holdt med at denne ny-kriminelle dama drakk på en mandag, vi bryter ikke med flere regler på ei uke!) Og når eftan kom kjente jeg at det svei litt i topplokket, og da minsten påpekte at jeg gikk i ett med den røde husveggen, var det bare å finne frem aloe veraen. Jeg hadde kjørt på med solfaktor altså…men sol og hardt arbeid, rødt fjes, og håret fullt av gress og flis, det var rimelig digg. Fin fridag, og fine øyeblikk.

Når siste arbeidsdag i uka starta med latterkrampe. Sånn latterkrampe som gjorde vondt i magen, og til slutt endte med at jeg skled av stolen. Intern kontorhumor som ikke egner seg på en skole, egentlig. En grimase, og en kollega som bare leser tankene mine hva humor angår! Må kjøpe truseinnlegg å ha i skuffen på jobb! Så gøye øyeblikk.

Fredag kveld på balkong, i sol, igjen med gode kolleger. Tine inviterte til ost, kjeks og vin, og det ble en så avslappende, morsom, og nydelig kveld. Akkurat det vi trengte på slutten av uka. Det var latter og sang, vin og høy solbrilleføring. Tror vi ganske sikkert løste et par verdensproblemer også, men jeg husker ingen av de nå. Gode øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka, selv om været, og den ekstra fridagen, fikk det nesten ut til å kjennes som ferie. Kommende arbeidsuke blir også kort, og det gjør ikke no. Jeg er fremdeles bittelitt rød på nesa, har gnagsår i hendene etter saga, har tankene hos en nær venn. Jeg har spist is, drukket kaffe i sola i skolegården med en gjeng rødruss, bakt kanelboller midt på natta da søvnen ikke kom, og vasket plattingen nede ved plenen. Jeg har bestilt nytt hagetelt, matet ekornene, fått kaffe servert på kontoret kvart over seks om morran, og slarva med Mona i butikken hennes i lunsjpausa. Også har jeg hørt på Bryan Adams på spotify!!!! Bare fordi det forlenger konsertfølelsen!!!

Nå skal søndagen, som foreløpig er solfri, nytes. Det er mulig det blir ei tur over svenskegrensa, for gubben trenger noe til lekebilen sin på Biltema. Ellers skal ukas matpakkebrød mekkes, og bursdagsgaven til podekjæresten pakkes inn. Litt sånn smått søndags-syssel.

Håper uka som gikk ga deg noen fine øyeblikk, og at du finner nor fint med uka som kommer. Nyt Mai, og vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.