Så var det søndag igjen, men helgen er enda ikke over. Plutselig en ekstra fridag i morgen også, og den er kjærkommen. For første gang satt jeg her på morrakvisten, og lurte på om jeg faktisk orket å skrive ned øyeblikkene. Tanken på å bare legge meg igjen, sove mange timer til, logge av verden bare bittelitt lenger var forlokkende. Men så er det nå sånn da, at om man stenger verden ute noen timer, så innhenter den deg jo uansett.

Dessuten er det godt å sette seg ned og hente frem øyeblikkene fra uka som gikk. Om de er mange eller få, små eller store, det er ikke så viktig. Bare det å vite at noe har vært fint, det hjelper.

Og det har vært mange gode øyeblikk denne uka også. Hodet er litt fullt. Eller kanskje det er tomt. Vanskelig å beskrive. Vi er jo i en slags venteperiode om dagen, og vi vet at det vi venter på kommer til å gjøre så uendelig vondt. Noen ganger får jeg nesten dårlig samvittighet når jeg koser meg med noe, ler av noe, samtidig er det så viktig å gjøre nettopp det.

Hvert eneste øyeblikk denne uka har inneholdt sol. Tenk på det! Deilig, varm, strålende sol. Våren måtte liksom bare vike for sommeren! På under ei uke ble hele bygda grønn og blomstrende. Mandag morgen ruslet jeg til jobb, og da klokken var rett før syv sang fuglene i tretoppene, og sola varmet allerede. Bortover gangveien, og gjennom Borgenfeltet luktet det grønt gress og løvetann, og det satte liksom standarden for uka. Det er en annen stemning blant ungdommene på skolen om dagen. De har røde kinn, store smil, og skravla går så lett. Lyse morgener, de gir så gode øyeblikk.

Det merkes på lærerne også. Enkelte timer slippes det rett og slett opp litt. Innimellom de siste innleveringene og eksamensopptrekk, trekker lærere og ungdommer ut i skolegården. Unge og gamle voksne leker i sola! Hopper tau, spiller volleyball, har undervisning i gresset. Denne tiden er så fin. Midt oppe i den travleste innspurten av skoleåret er det rom for å slippe opp litt også, og det er så digg. Det skaper samhold, latter, og det gir så mange gode øyeblikk.

Jeg har verdens fineste folk rundt meg på kontoret. Jeg gnåler jo om disse kollegene mine hver søndag her på bloggen, men det er med god grunn. En morgen denne uka lå en liten lapp til meg på pulten da jeg kom inn på kontoret. Sånne små gleder gir så fine øyeblikk, og de varmer langt inn i hjerterota.

Senere på dagen, da jeg kom tilbake på kontoret etter et par økter ute med elever lå en sjokolade og ventet på meg. Så da ble det dessert etter matpakka, og det er alltid fine øyeblikk. Hva spiste egentlig mennesker før de fant opp sjokolade????

Kvelder i hageteltet. Når jobben er gjort, når kameraten er besøkt, og når kveldsmaten er i magen, da er det så digg å ta med en kopp te, og plassere røven i sofaen ute i hageteltet, og bare nyte varmen fra de siste solstrålene. Akklimatisering før natta. Ekstra koselig når podeflokken slår seg ned også. Denne uka ble vi sittende ute til leggetid. Snakka og spilte gitar. Så koselig, og så fine øyeblikk.

Nasjonaldagen ble firet på sykehjemmet, besøk hos kameraten. Rolig, og fint. Marsipankake og kaffe, gode sykepleiere med 17 mai sløyfer på uniformen. En annerledes feiring, men jeg ville ikke byttet den mot noen fest i verden.

Da kvelden kom hadde podene fest i hagen. Et tyvetalls ungdommer spiste og drakk, dansa og sang. Liv og røre, og det var godt å være hjemme da. Ta inn den ungdommelige lette gleden, glede seg med dem. Minstepoden, som egentlig ikke er noen stor festløve, fikk nok sånn midt på kveldinga, og ba med mora si på softis på stasjo`n. Kunne jo ikke feire 17. Mai uten å ha spist en eneste is. Så vi rusla en tur, spiste is i sola, og bare koste oss. Godt øyeblikk.

En liten kjøretur gjennom Skedsmo, bare for å ta inn våren, og for å la tankene suse. En sving innom Skedsmo kirke, besøke graven til mormor og morfar. Ro, og sol. Fin kombinasjon, fine øyeblikk.

Sesongens første vannmelon. aaah, det var digg det! Søt var den også, enda det liksom ikke er offisielt sommer på kalenderen enda. Så digg var det at vi reiste bort å handla inn enda mer melon av mange slag, også gønna vi på med spekeskinke, flatbrød, oster og melon til kveldsmaten. Det er akkurat sånne små hverdagsøyeblikk som er verdt å ta med seg. Så enkelt og vanlig, likevel ikke heeelt hverdagslig. Melonfest i hagen, herlig øyeblikk.

Og slik gikk uka. Så de kan man se… Mange fine, små øyeblikk, selv om man kanskje ikke trodde det. Jeg håper søndagen også blir god. Vi har få planer, og det kjennes skikkelig godt.

Håper uka som gikk gav deg noen gode øyeblikk, og at uka som kommer gir deg mage grunner til å smile. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.