Det blir en annerledes søndagsblogg denne gangen. En litt kortere versjon enn den vanlige ukas små øyeblikk. Hvorfor? To ting. Skrotten er sliten. Jeg vil bare nyte morgenen, ikke skrive. Forkjølelsen sitter i. Er ikke dårlig, men mange uker med pjusk har gjort kroppen sliten, og nå som julaften er over skal det hviles, så godt som resten av romjulen.

Uka har fortonet seg slik uka før jul ofte gjør. Travel, og god. Spekket med små øyeblikk, ting vi har glemt på lista, handleturer, lukten av granbar, tente stearinlys, julelunsjer, marsipangriser, klemmer og julekort, og gode ønsker for juledagene. Jeg sitter med en følelse av takknemmelighet. Ting er vanskeligere i år for mange, for oss også. Likevel er vi så heldige å være godt etablert, snart er huset nedbetalt, vi er varme, tørre, reine og mette, alle vi fem i måsahuset.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kjøleskapet er fult av mat, bak uthuset ligger stabler med ved, juletreet glitrer, gavene under treet var flotte, og tre snart voksne poder har krøpet opp i sofakroken med oss to gamlingene flere kveder på rad for å se julefilmer vi har sett hundre ganger før, drikke gløgg, og spise kransekake så seig at det gjør vondt i kjeven på slutten av kvelden. Tradisjoner følges.

Julestrømpene var fulle av snop og lego, for sånt blir man visstnok i følge avkommet aldri for gammel til. På juletreet henger bilder av de som ikke finnes blandt oss lenger, og i på julekvelden tente vi lys for alle vi savner. Stearinlysene tennes til frokost, og slukkes ikke før sistemann legger seg om kvelden. Vi holder fast på at det er julenissen som fyller opp både strømpene og plassen under juletreet, og i år foreslo podene selv å legge seg tidlig lille julaften, slik at nissen slapp å drøye så lenge før han kom, slik at “han” også kunne legge seg tidlig.

Frokostene er seine og lange, og metter magen helt til middag.

Akkurat nå er det godt at butikkene er stengt. Det er for sent å komme på noe vi kanskje kunne komme til å trenge, for sannheten er at vi ikke trenger noen ting. Vi har mer enn nok, og ingen har dårlig samvittighet for å subbe rundt i tjukke ullsokker og pysjbukser hele dagen.

Vi lufter skrottene og hodene med små turer rundt i snøen og kulda, titter inn i andres stuer gjennom vinduene mens vi går, ser hvor koselig det ser ut med stjerner i vinduene, og lysene fra juletrærne i stuene, også skynder vi oss hjem igjen, for å kose oss videre med å gjøre akkurat det vi vil, om det så betyr å ikke gjøre noe. Juleferie!

Jeg har hatt tre travle dager på jobb, resten av uka fri. Jeg har steppet inn som vikar, stresset fra en samtale til en annen, og jeg har klemt mange ungdomskinn da de hastet ut døren, småløp ut av skolegården, og ropte “Goood jul!!”

Jeg har spist julelunsj med gode kolleger, hørt lærerbandet og Øyvind synge jula inn i aulaen, fått gavedryss på pulten av gode kolleger og verdens snilleste hemmelige nissevenn. Jeg har høstet julekort fra postkassa annenhver dag, fått morgenlevering og fersk bakst på døra lenge før sola stod opp, bakt krumkaker som er gjemt for snopsjuke karer i alle aldre, sklidd på isen, intervjuet fantastisk gode Morten om Julehjelpen, levert julegaver, sklidd enda mer på isen, stekt flere medisterkaker enn vi kommer til å spise i julen.

Jeg har vært på kirkegården og tent lys for mamma og de andre vi gjerne skulle hatt med oss enda, ruslet langs Glomma og sett iskald tåke flyte over vannet i tidlige morgentimer, og pakket inn de aller siste gavene som kom på døra bare timer før julekvelden.

Og nå er det jul. Sånn jul som vi liker. Pappa og bonusmamma var sammen med oss på julekvelden, god mat, gode samtaler, masse pakker og masse latter.  Senere i dag kommer svigerfar til middag. Men akkurat nå skal ferske rundstykker ut av ovnen, måsagubben skal dekke bordet, og så fort podene våkner og kryper ut av hulene sine skal vi spise frokost sammen.

Resten av uka skal vi spise julesnop, bake litt, fyre i peisen, se julefilmer, jobbe litt med filmprosjektet, lese bøker, gjemme oss under pleddet og sove middag midt på dagen. Romjulen er til for å nytes, og akkurat det er vi veldig gode på.

Jeg takker deg som titter innom for bloggfølget i år. Jeg håper du finner litt glede i julen, enten du er alene, eller sammen med mange. Jeg håper øyeblikkene finner deg, og jeg håper du er god mot deg selv. Det fortjener du. Riktig god jul.

God morgen, god søndag, og riktig fin 4. advent til deg og dine. Håper du har det fint. Håper uka har bydd deg på gode øyeblikk, og at du gleder deg til noe med julen. Det er morgen i måsahuset. Hverdagsmorgen, på en helgedag. Vanedyret sitter som alltid godt tulla inn i flanell fra topp til tå, under et tjukt teppe, djupt nede i stolen, og nyter knitringa fra peisen, og rykende varm te i diger kopp. Jula kan bare komme, selv om ikke alle kakeboksene er fulle, selv om ikke alle gulv skinner, og selv og det ligger tynne støvlag på synlige flater.

Jeg orker ikke stresse, gidder ikke, jul blir det uansett. (dessuten er det aldri skinnende reint i måsahuset uansett!)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Smultringer har jeg da, i bøtter og spann, men så er det av erfaring smultringer og krumkaker det går mest av her hjemme og. Sistnevnte kakesort kan jeg nesten ikke steke før vi skal spise desserten på julaften, ellers forsvinner de! Gubben og unga er krumkakomane…

Det med smultringene var litt sånn hell i uhell. Det er jo litt tidkrevende, og jeg hadde ikke helt klart å plotte en tid for koking, men så våknet vi en morra til frosset vann i måsahuset. Litt småpanikk da vi etter et par timer med intens oppvarming av kjelleren fremdeles ikke hadde vann, og jeg kjente liksom panikken stige med tanken på sprekte rør og ei feit rørlegger- regning når i jula. Men så ringte vi kommunene som sendte ut en knakandes blid arbeidskar, og han snuste seg frem til en kum uten lokk lenger borti veien, en forglemmelse av andre kommuneansatte fra et par uker tilbake. Han fyrte opp varmen i kummen, og en halvtime senere var vannet på i måsahuset igjen, men fordi det måtte stå og renne noen timer, ble det hjemmekontor den dagen. Og enkel forskning viser at hjemmekontor lar seg kombinere med koking av smultringer, så nå er fryseren full av små godsaker med trange hull i midten. Kort historie ble lang, der altså, men smultringer til jul er fine øyeblikk!

Jeg kokte smultringer mandag og, men da ble det ikke med noen hjem. De ble sendt ut døra på skolen med et knippe kolleger i stedet. For på mandag, etter jobb, samlet alle på avdelingen seg på skolekjøkkenet til et julekoldtbord, i anledning kollega Marte sin siste arbeidsuke hos oss, før hun flytter hjem til Tønsberg, og ny jobb i Sandefjord. Etter mat, og skravling, og mimring og latter, brettet vi opp armene og kokte smultringer og stekte flatbrød, en tradisjon vi har hatt i mange år. Så koselig å samles også etter jobb, og gjøre noe litt annet enn å snakke om elevene våre. Herlig øyeblikk.

Det har kommet noen julekort i posten denne uka, og det gledes! Det er så herlig når snora under trappa fylles opp av kort med håndskrevne hilsninger, og kortet jeg fikk av Anne denne uka har fått hedersplassen midt på snora. Skikkelig flott hjemmelaget kort, med koselige ord, og nå stopper jeg opp for å studere det litt, og lese det om igjen, hver gang jeg rusler forbi det. Tusen takk for fantastisk nydelig kort, Anne! Nydelig øyeblikk.

Også julegaven fra Heidi da! JA, jeg fikk lov å åpne den før jul. Jeg lo!!! Høyt og lenge! For i pakka lå intet mindre enn tidenes feteste genser og matchende lue. For en selvutnevnt ostepop-entusiast som meg er jo dette selve symbolet på vakker uniform! Ser litt for meg at dette antrekket burde pryde denne skrotten under høytider og festligheter også. Hvem trenger vel bunad når man har ostepop-genser! For en lykke!!! Fantastisk gøyalt øyeblikk!

Vi har pyntet juletreet. Etter mye mas og gnag fra podene kom buska opp i stua, og fikk både pynt og lys samme kvelden. Og det er jo koselig da, når kveldsmørket kommer, å skru på juletrelysene og bare nyte stemningen det gir i stua. Lukter godt gjør det også har jeg hørt, så nå gleder jeg meg til nesa er tom for gørr og luktesansen kommer tilbake, slik at jeg også kan sitte i stua og sniffe litt gran.

Snøen- Til vrede for mange, måsagubben med måke-angst især, men også til glede. Det holder nå da, etter snøfallet i går ligger buskene tunge langs bakken. Men vakkert er det! Og ikke varer det eller, så den kan like gjerne nytes mens den kan. Forrige dagen, da jeg var på vei til jobb, snudde jeg meg i innkjørselen for å vinke til poden som stod i vinduet i gangen, også kom julestemninga kasta over meg, bare på grunn av snøen. Og litt på grunn av den rødmalte veggen og stjerna i vinduet da. Men snøen er herlig, alt ser liksom reint ut. Mørk himmel, lysende måne, lys i vinduene, og mjukt snøfall, fine øyeblikk!

Den hemmelige nissevennen min på kontoret er av den rause typen, og hver gang det ligger en liten nissegave på pulten varer den lenge. Eller, den hadde gjort det da, og ikke de andre på kontoret var like konstant snopsjuke som meg. Jeg tror jeg har klart å plotte så godt som alle sin hemmelige nissevenn, for ikke alle evner å være spesielt diskret, men min er jeg fortsatt usikker på. Jeg har to muligheter igjen…Uansett, nissestreker, og nissevenner, gøyale øyeblikk i arbeidshverdagene.

Kransen til døra er endelig klar, og hengt opp.  Planen var en skikkelig grankrans som oste jul, men så ble det ikke slik. For granbarene stakk igjennom vottene, og jeg ble sur som en muggen drittunge, og istedet for å hisse meg unødvendig mye opp knakk jeg kvister av bjørka og syrintreet istedet, og bandt krans av den. Så nå har jeg vinterkrans på døra, istedet for julekrans, men det funker lell! Varer lenger gjør den også, bærekraftig og greier! Litt pønt på inngangsdøra, fint øyeblikk.

Også julepakken i posten fra Marianne. My God!!!! Alt av det beste. Sjokolade, bøker jeg ikke har lest, og en hel drøss med t-skjorter med morsomme tekster. Jeg er i himmelen!!! Nå gjenstår det bare å velge hvem jeg skal bruke først, og når. Valgets kval, rein luksus. Bortskjemt, det er det denne kjerringa er!!! Tuuusen takk for koselig gave, og enda koseligere julekort, Marianne!!!

Og slik gikk uka. Mørkt når man drar hjemmefra, og mørkt når man kommer hjem igjen, men lys inne. Masse herlig lys inne. Kosekveld med gode venner. Gløgg og pepperkaker, salat i kantina, og sjokolade på pulten. Latter og fjas, litt sofatjeneste, og litt snøballkrig. Fritime, og vikar-økter. Gitarspilling i alle rom, julesanger på Spotify, julefilmer på TV, og en god prat med Tante Mariann på telefonen. Hverdag, på Desember-vis, og masse, masse fine små øyeblikk. Håper uka som gikk var god mot deg, og at de siste dagene frem mot jul gir jeg fine øyeblikk. Vær raus med deg selv, det er du vert. Vi blogges.

God morgen og god søndag. Tredje søndagen i advent, det er som om ukene bare flyr forbi. Heldigvis er juleforberedelsene så godt som ferdige, det mangles bare litt småkaker og slike ting som er kos, men ikke kjempeviktig. Ikke veit jeg helt når jeg skal få tia til baksten eller, for det ser ut til at dagene går i ett for tia, men noe søtt skal opp i de kakeboksene, okke som. Pepperkakene vi bakte denne uka, podene og jeg, de er allerede spist opp.

Det er noe rart med pepperkaker. Brune, kjedelige, men så fort de får et tjukt lass melis og blir overdekket av enorme mengder nonstop er de som dop for podene, og de slutter ikke å snoke før kakeboksene er tomme. Mye tyder på at vi må kjøre ei runde til med pepperkaker før julekvelden. Selv om det er tomt var pepperkakebakst et fint øyeblikk. Tradisjoner, latter, og lukten av jul. Stemning!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er ikke så verst stemning akkurat nå eller. Søndagsmorgen er et fint konsept. Det knitrer som vanlig i peisen, og det er akkurat så kaldt ute at det rimer på utsiden av kjøkkenvinduet. Blir jo reint magisk stemning av slik. Stjerne og adventsstake bak hvite gardiner, og fuglebrettet rett utenfor hvor kjøttmeis og dompapen gjør jeg store for å holde varmen mens de høgger innpå med svære mengder solsikkefrø. I koppen er det jule-te, smaker som gløgg, og kroppen er pakket inn i mjuk flanell og ull. Livet er godt.

I skrivende stund skulle jeg egentlig ha sittet på post ute i skauen, sammen med en skokk jegere, og ventet på en biff i form av rådyr som vandret forbi, men fordi skrotten ikke er helt feber-fri utgikk akkurat de planene. Jeg slapper av hjemme i stedet.

Natt til fredag var slitsom. Nesa sluttet ikke å renne, halsen var sår, og feberen gjorde senga våt og ukomfortabel. Søvnløs…. burde nok ha blitt hjemme den dagen, men jeg hadde et par elevsaker jeg ikke ville utsette, så jeg kledde godt på meg, og ruslet bort på jobb, i nysnøen, før fugger`n feis. Og selv om kroppen var sliten var det så vakkert i skolegården så tidlig på morningen, at jeg bare ble stående ute å ta inn alt det vakre. Mørkeblå himmel, fullmånen som hang lavt over bygget, nysnø so dekket skolegården, og lys i grana som pryder inngangspartiet. Herlig øyeblikk.

Godt gammeldags juleverksted med elevene på vg 1 og vg 2. Onsdagen fylte vi klasserommene med kreativitet. En salig blanding av formingsmateriell, blide elever med julepysj og nisseluer, og grøt med kanel og sukker så langt øyet kunne se. Hvem sier vel at tenåringer er for gamle til å leke seg med glitter, lim og papir? Det er så koselig med sånne annerledes-dager, og selv om vi dytter inn en hel haug med kompetansemål, kjennes det ikke ut som skole, bare kos.. Viktig for ungdommene, viktig for de ansatte. Og jeg fikk gaver da dagen gikk mot slutten. Så nå står en snømann og ei grønn kongle i potte på skrivebordet mitt, og skaper enda mer julestemning på et allerede overpyntet kontor. Fine øyeblikk.

Fredag kvelden. Feber`n fra natta før inntok skrotten igjen, og selvmedlidenheten nådde nye høyder. Det er jo bare noen uker siden omgangssyka, så, så jeg tenkte det var lenge til neste runde med sofatjeneste. Den gang ei. Feber, sår hals, vondt i brystet…føkk my life lissom! Men, så fyrer gubben i peisen, jeg sovner på sofaen, i pysj, under et varmeteppe, og våkner et par timer senere til lys som brenner på bordet, og en pode som kommer hjem fra harry-tur med sjokolade. Og i de timene paraceten gjorde jobben var det ikke verdens undergang å litte i stabilt sideleie på sofaen heller. Sånn akkurat passe fint øyeblikk, faktisk.

Kvelder foran peisen. Sitte der og kjenne at varmen sprer seg i kroppen, drikke gløgg, lese mange kapitler i boka, og høre julemusikk fra radioen på kjøkkenbenken. Det er så lite, men sånne stunder gir så mye. Rusle en runde ute i kulda og kveldsmørket, for så å nyte en time foran varmen. Avslappende, herlige øyeblikk.

En ettermiddag med skribling på julekort. Nå er de skrevet, til uka blir de sendt, eller gitt bort. Det tok litt tid, å skrive noe personlig til alle, bare bittelitt mer en god jul og godt nyttår, men det er så verdt det. Jeg koser meg sånn med det, det å sende noen varme tanker til folk jeg bryr meg om. Julekort er noe av det beste med hele jula, både å gi, og å motta.

Da alle tre podene hoppet inn i finstasen for å gjøre seg klare til julebord i går kveld. Jeg satt i hjørnet mitt i sofaen og tittet på dem. De strøk skjorter, pusset sølvet som skulle i vest-lomma, knøyt slips, og skravla i munnen på hverandre. Brødre og kompiser. Jeg prøvde å ta et bilde av dem alle sammen, men enkel forskning viser at selv om alderen tilsier noe annet, blir gutter aldri gamle nok til å posere som normale individer på samme bilde. Samme kan det være, gromme er de uansett. Herlige øyeblikk.

Og slik var uka. frisk og skrall, mørk og lys, latter og fjas… En salig blanding av havregrøt og marsipangriser, roser i kinna etter kulda ute, og roser i kinna etter varmen fra peisen inne. Jeg har flira så masse av historiene fra julebordet forrige uke, særlig videoen av gjengen på kontoret som hadde blåsekonsert foran kollegene…jeg hadde seriøst ikke trodd at det låt SÅ gæli!

Nå skal skrotten hvile seg noen stunder til, før matpakkebrød skal bakes, og tre store deiger til smultring koking i morgen skal settes. Tror jammen meg det blir en fin adventssøndag! Håper uka di gav deg fine stunder, og at uken som kommer byr på fine små øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, god søndag! Jeg har runda livet denne uka, ting får ikke blitt bedre, kvelder jeg nå fra det bare stå til! Neida…men joda! Har du noen gang fått en sang dedikert til deg og bare deg? Sunget av en staselig kar med heftig bart og sjarmerende glimt i øyet??OG med eget keyboard??? Det har jeg!!! Så takk for meg, nå kan jeg dø lykkelig.

Litt bakgrunns historikk i korte drag er på sin plass. På skolen finnes et lærerband. En gruppe sammensatt av herlige mennesker med en felles genuin interesse for musikk og sang, samlet fra skolens ulike avdelinger. (Det ligger jo litt i navnet) De øver, rocker, speller og synger, og gjør ikke bare festdagene, men også den vanligste midttime på skolen til noe annerledes, feststemt og gøy. Også har du meg da, tidvis lam i lillehjernen med en sporadisk trang til å fleipe med alt og alle, og under en tale for en jubilant tidligere i år kom jeg til skade for å tulle med akkurat lærerbandet. Fredag var det julebord på skolen… Og da gode, rause kollega Øyvind entret scenen med nyanskaffet keyboard dro han igang en solofremføring av Vikingaranas number one hit, “Leende guldbruna øgon”, dedikert til undertegnede. Og dermed var stemninga for kvelden satt! Fantastisk. Og fordi jeg ble så rørt, velger jeg å se bort fra intro-talen til sangen, der han fortalte at lærerbandet nå har eget dart-spill, med bilde av meg på dart-skiva…såpass får det væra! Og da skjønner du sikkert at det var stemning på julebordet, og at det florerte av gode øyeblikk den kvelden. Høydepunktet var likevel sangen fra Øyvind!

Akkurat nå er også et godt øyeblikk. Det holder lenge med kun en fest i uka, for å si det sånn. Vanedyret er tilbake under det gule teppet i sofakroken. Det knitrer i peisen, skinner i julestjernene i vinduene, og kaffekoppen er akkurat passe varm. Søndagsmorgener på sitt beste, og i dag brenner det to lys fra en litt provisorisk adventsstake oppe på skjenken. Godt øyeblikk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Torsdag! Den morran jeg gikk rett ned i knestående da jeg kom på kontoret om morran. Da jeg ruslet over skolegården registrerte jeg at jeg var førstemann på plass, så jeg låste opp døra til c12, og skrudde på lyste, klar for å sette på kaffen! Men da lystet skrur seg på får jeg set at rommet er STAPPET til randen av gammal julepynt,. Det finnes ikke så mye som en kvadratmeter som ikke er pynta med lys, glitter, julekuler, engler, bjeller og nisser. Det er som om noen har spydd opp jula, og reist igjen. Totalt kaos, fantastisk smakløst, fryktelig stygt, og så morsomt at jeg ler enda! Juleduker, nisseluer, plastikktrær…. Det viser seg at det er ledergruppa på skolen som har tatt på seg å pynte kontoret til Helse og Oppvekst avdelinga til jul, så i hele desember skal jeg ha gleden av å jobbe i det som kjennes som en glitrende søppeldynge, utviklet for å gi mennesker med en snev av OCD hyppige hyperventilerende anfall! Fantastisk øyeblikk!

Og når vi først er inne på tacky pynt. Torsdag kunne jeg åpne julegaven fra Lena på kontoret, og i den befant det seg en nisse av typen grell, en sånn som synger og danser når du trykker den på hånda. Som skapt for den røde juleduken og alt glitteret ledelsen allerede hadde lagt på pulten min. Jeg jobber i et reint “julehelvete”, og jeg ELSKER det! Herlig øyeblikk!

Ny fillerye. Flotte kollega Ragnhild har svingt veven sin hjemme på gården, og jeg har fått meg verdens fineste fillerye, i alle de nyansene av grønt jeg liker aller best. Gulvet i mellomgangen burde att et strøk maling, men det blir ikke dette året ihvertfall, så i mellomtiden får slitasjen heller dekkes og pyntes med ei hjemmelaga rye i favorittfargene istedet! Litt nytt skikkelig håndarbeid på plass i måsahuset, gledelig lite øyeblikk.

Enda en liten sekvens er filmet til prosjektet vårt. Denne uka var jeg så heldig å få intervjue Rita på Frivilligsentralen. Vi snakket om fattigdom, ensomhet, frivillig arbeid, og ønskejuletreet i kommunen. God prat, viktig tema! Og for de av dere som stadig titter innom denne bloggen, og som i tillegg bor her i kommunen, her kommer en liten oppfordring. Skulle du være i den situasjonen, at du er så heldig å kunne bidra, ta deg en tur ned på sentralen på den gamle stasjonen, finn deg et hjerte på ønskejuletreet, og kjøp en julegave til et av de barna eller ungdommene i kommunen som trenger det. Det er så mange flere enn vi tror som trenger et lite bidrag i disse dager.

Det er visst på jobben øyeblikkene skjer. Ihvertfall denne uka. Jeg skulle vikariere litt for en kollega som hadde satt i gang operasjon lussekatter til hele skolen, og var derfor på skolekjøkkenet en tidlig morgen for å finne frem kjevler, sette på ovnene osv, før elevene som skulle bake kom. Og da jeg skrudde på den ene ovnen fikk jeg se at det stod et bakebrett i den, fult av de sorteste pepperkakene jeg noen gang har sett. Og da lo jeg igjen. For dette er så typisk gjengen på kontoret…glade og glemske, og veldig i stand til å flire av seg selv. Kullsvart bakst, gøy øyeblikk.

Også følger jeg pappa og bonusmamma på reise i Karibien, via sosiale medier. Det er fint det også, sitte her hjemme, se at det tikker inn en snap eller melding, med bilde av folk som for tiden virkelig nyter pensjonistlivet på cruise i varmen. Misunnelig? Jeg??? Ja, gjett om, men det er artig å følge med hjemme fra måsahuset også.

Og nå er det bare en dag igjen av uka, og går alt etter planen blir det tid for noen gode små øyeblikk i dag også. Det skal matpakke-bakes, leses, luftes, og det skal slappes av. Digg med søndag. Håper uka som gikk gjorde deg godt, og at uken som kommer byr på små øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du! Vi blogges!