God morgen og god søndag. Tredje søndagen i advent, det er som om ukene bare flyr forbi. Heldigvis er juleforberedelsene så godt som ferdige, det mangles bare litt småkaker og slike ting som er kos, men ikke kjempeviktig. Ikke veit jeg helt når jeg skal få tia til baksten eller, for det ser ut til at dagene går i ett for tia, men noe søtt skal opp i de kakeboksene, okke som. Pepperkakene vi bakte denne uka, podene og jeg, de er allerede spist opp.

Det er noe rart med pepperkaker. Brune, kjedelige, men så fort de får et tjukt lass melis og blir overdekket av enorme mengder nonstop er de som dop for podene, og de slutter ikke å snoke før kakeboksene er tomme. Mye tyder på at vi må kjøre ei runde til med pepperkaker før julekvelden. Selv om det er tomt var pepperkakebakst et fint øyeblikk. Tradisjoner, latter, og lukten av jul. Stemning!

Det er ikke så verst stemning akkurat nå eller. Søndagsmorgen er et fint konsept. Det knitrer som vanlig i peisen, og det er akkurat så kaldt ute at det rimer på utsiden av kjøkkenvinduet. Blir jo reint magisk stemning av slik. Stjerne og adventsstake bak hvite gardiner, og fuglebrettet rett utenfor hvor kjøttmeis og dompapen gjør jeg store for å holde varmen mens de høgger innpå med svære mengder solsikkefrø. I koppen er det jule-te, smaker som gløgg, og kroppen er pakket inn i mjuk flanell og ull. Livet er godt.

I skrivende stund skulle jeg egentlig ha sittet på post ute i skauen, sammen med en skokk jegere, og ventet på en biff i form av rådyr som vandret forbi, men fordi skrotten ikke er helt feber-fri utgikk akkurat de planene. Jeg slapper av hjemme i stedet.

Natt til fredag var slitsom. Nesa sluttet ikke å renne, halsen var sår, og feberen gjorde senga våt og ukomfortabel. Søvnløs…. burde nok ha blitt hjemme den dagen, men jeg hadde et par elevsaker jeg ikke ville utsette, så jeg kledde godt på meg, og ruslet bort på jobb, i nysnøen, før fugger`n feis. Og selv om kroppen var sliten var det så vakkert i skolegården så tidlig på morningen, at jeg bare ble stående ute å ta inn alt det vakre. Mørkeblå himmel, fullmånen som hang lavt over bygget, nysnø so dekket skolegården, og lys i grana som pryder inngangspartiet. Herlig øyeblikk.

Godt gammeldags juleverksted med elevene på vg 1 og vg 2. Onsdagen fylte vi klasserommene med kreativitet. En salig blanding av formingsmateriell, blide elever med julepysj og nisseluer, og grøt med kanel og sukker så langt øyet kunne se. Hvem sier vel at tenåringer er for gamle til å leke seg med glitter, lim og papir? Det er så koselig med sånne annerledes-dager, og selv om vi dytter inn en hel haug med kompetansemål, kjennes det ikke ut som skole, bare kos.. Viktig for ungdommene, viktig for de ansatte. Og jeg fikk gaver da dagen gikk mot slutten. Så nå står en snømann og ei grønn kongle i potte på skrivebordet mitt, og skaper enda mer julestemning på et allerede overpyntet kontor. Fine øyeblikk.

Fredag kvelden. Feber`n fra natta før inntok skrotten igjen, og selvmedlidenheten nådde nye høyder. Det er jo bare noen uker siden omgangssyka, så, så jeg tenkte det var lenge til neste runde med sofatjeneste. Den gang ei. Feber, sår hals, vondt i brystet…føkk my life lissom! Men, så fyrer gubben i peisen, jeg sovner på sofaen, i pysj, under et varmeteppe, og våkner et par timer senere til lys som brenner på bordet, og en pode som kommer hjem fra harry-tur med sjokolade. Og i de timene paraceten gjorde jobben var det ikke verdens undergang å litte i stabilt sideleie på sofaen heller. Sånn akkurat passe fint øyeblikk, faktisk.

Kvelder foran peisen. Sitte der og kjenne at varmen sprer seg i kroppen, drikke gløgg, lese mange kapitler i boka, og høre julemusikk fra radioen på kjøkkenbenken. Det er så lite, men sånne stunder gir så mye. Rusle en runde ute i kulda og kveldsmørket, for så å nyte en time foran varmen. Avslappende, herlige øyeblikk.

En ettermiddag med skribling på julekort. Nå er de skrevet, til uka blir de sendt, eller gitt bort. Det tok litt tid, å skrive noe personlig til alle, bare bittelitt mer en god jul og godt nyttår, men det er så verdt det. Jeg koser meg sånn med det, det å sende noen varme tanker til folk jeg bryr meg om. Julekort er noe av det beste med hele jula, både å gi, og å motta.

Da alle tre podene hoppet inn i finstasen for å gjøre seg klare til julebord i går kveld. Jeg satt i hjørnet mitt i sofaen og tittet på dem. De strøk skjorter, pusset sølvet som skulle i vest-lomma, knøyt slips, og skravla i munnen på hverandre. Brødre og kompiser. Jeg prøvde å ta et bilde av dem alle sammen, men enkel forskning viser at selv om alderen tilsier noe annet, blir gutter aldri gamle nok til å posere som normale individer på samme bilde. Samme kan det være, gromme er de uansett. Herlige øyeblikk.

Og slik var uka. frisk og skrall, mørk og lys, latter og fjas… En salig blanding av havregrøt og marsipangriser, roser i kinna etter kulda ute, og roser i kinna etter varmen fra peisen inne. Jeg har flira så masse av historiene fra julebordet forrige uke, særlig videoen av gjengen på kontoret som hadde blåsekonsert foran kollegene…jeg hadde seriøst ikke trodd at det låt SÅ gæli!

Nå skal skrotten hvile seg noen stunder til, før matpakkebrød skal bakes, og tre store deiger til smultring koking i morgen skal settes. Tror jammen meg det blir en fin adventssøndag! Håper uka di gav deg fine stunder, og at uken som kommer byr på fine små øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.