Det skulle ikke vært lov å være sliten, ikke så nære høstferien. Men det er jeg…helt skutt! Det hjalp litt med helg altså, for all del, men det er søndag allerede, og jeg kjenner at neste uke kommer litt brått på. Rart det der, hvordan hjernen forbereder seg på, og gleder seg til helg, men hvordan kroppen alltid virker til å bare registrere mandager! Det må være noe som er gæærnt hengsla sammen under byggeprosessen med denne frua, det er jeg sikker på! Hjerteflimmer og hovne føtter har prega uka litt. Litt fordi det gir ubehag, litt fordi akkurat den kombinasjonen skremmer meg litt. Og når jeg blir litt redd, da har jeg en tendens til å legge inn et ekstra gear, jobbe det av meg. Det funker sånn ca frem til fredags morgen, og på fredag, sånn rundt midt på skoledagen, da registrerte jeg knapt verden rundt meg….tipper det var mer enn en elev som dro nytte av akkurat det.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Akkurat nå er uansett et fint øyeblikk, mest fordi det er nesten tilsvarende likt alle andre søndagsmorgener, og jeg er og blir et utprega vanedyr. Det knitrer i varmen fra peisen, jeg drikker te med honning, spiser knekkebrød med smør og brunost, og nyter stillheten i måsahuset før podene våkner. Også sitter jeg her ta, og taster i vei på tastaturet, og henter frem øyeblikkene fra uka som gikk, sånn jeg jeg kan notere de ned, og oppleve de litt sånn en gang til.

Først og fremst, takk for alle gratulasjoner til meg og minsten forrige søndag. Makaløst storveis! Takk! Poden ble 18, og jeg kjenner at det svir litt enda. Tenk at minsten også sånn helt offisielt er voksen. Mandagen gikk jeg rundt meg selv halve jobbdagen, en nervebunt med skjelving i knærne, og ventet på at poden skulle bli ferdig med oppkjøring! 13.30 kom meldinga! “Jeg bestod!” Og da var a mor glad da!!! For den oppkjøringa har tynget mye på poden. Hva hvis, og alt det der. I over et år har han egenhendig skrudd og restaurert drømmebilen, en gammal 240, og de siste ekstralysene ble montert på hjemmesveiset braket dagen før oppkjøring! Så flink, tålmodig…også satt den oppkjøringa på første forsøk, og nå er`n sjaffør med egen kjerre! Gjett hvem som fikk skyss til jobben tirsdags morgen!!! Fint, fint øyeblikk! Tenk at disse tre småtrolla er voksne!

Tirsdag tok jeg ett av disse skrittene uttafor komfort-sonen. Skolen har hatt livsmestringsuke, og jeg fikk “æren” av å ha seksualundervisning for litt mer enn 200 vg1 elever. Så stod jeg der da, og messa om hva de bør gjøre for å unngå at det klør på steder det ikke burde klø, også er det bare å kryssa fingrene for at de iløpet av 80 minutter ble litt klokere, litt tryggere, og litt mer åpne. Jeg brenner for temaet, synes det er kjempeviktig at det er en del av skolehverdagen, og jeg skulle ønske det fantes mer tid, og større ressurser til det. Derfor kjente jeg nok ekstra på presset. Men nå er det over, det gikk som det gikk, og moro var det! Fint øyeblikk.

Premierekveld. Torsdag kveld var det premiere på filmprosjektet jeg har fått være med på, i kinosalen på kulturarenaen. Veldig rart å se seg selv på storskjerm, på grensa til ubehagelig, men likevel artig. Det gikk liksom opp for meg da filmplakaten hang på inngangsdøra. Vi er allerede igang med filmingen til høst og jul-filmen, og det er skikkelig spennende å få oppleve alt kommunen har å by på! Det er så innmari mye mer enn ihvertfall jeg hadde trodd.

Frokost med ungdommene. Det var et sånt fint øyeblikk. Vi avsluttet livsmestringsuka med felles langbord, og frokost sammen med alle vg1 elevene våre. Langbord i korridoren, ferskt brød, nykokte egg, også dempede lys, og gode samtaler. Tenk om skolen kunne vært sånn bestandig. Tid til mat, tid til de rause, gode samtalene. Fint øyeblikk var det ihvertfall. Kanskje ikke helt hverdagslig, men absolutt veldig fint.

Og når vi er inne på mat… Jeg bakte litt i går. Skulle få litt gjester, og ikke noe er mer populært en fersk gjærbakst. Så jeg klemte til med solboller, fylte med kanel, sukker og vaniljekrem, formet som små gresskar. Og gjett hva som forsvant først fra kakeborde da! Bollene selvsagt. De var helt vanvittig gode, og da gidder jeg ikke å prøve å være ydmyk engang. Fersk gjærbakst, kaffe, og trevlige folk i stua, kjempefine øyeblikk.

Også er det dette høstværet da, som jeg gnåler om hver eneste søndag nå. Kan`ke no for det! Det er så himla digg å pakke seg inn i varme jakker og mjukse skjerf om morran, også rusle bort på jobb under en diger paraply. Det er jo som å rusle inn i en sånn fimatisk bomullsdott når morgentåka ligger tjukt over bygda, og lyset i vinduene gjør at man gleder seg til å tråkke inn på kontoret, ta en kopp kaffe sammen med andre morgenfugler, og bare nyte roen en times tid før skolen fylles av elever. Disse morgenøyeblikkene, i kald høstluft, de er så innmari fine!

Og slik var hverdagsuka. Jeg har klart å legge inn noen ettermiddagsturer i skogen. Har bare gått og ruslet langs stiene, hverken fort eller sakte. Bare nyti det å være ute, løsne litt på skrotten, lufte hodet, få litt sirkulasjon i disse beina som tuller litt, og gjøre det som er bra for hjertepumpa. Jeg har spist salat fra kantina, og napoleonskake fra baker`n. Det kalles balanse! Jeg har skravlet med en skolevenninne på telefonen, sittet musestille ved kjøkkenvinduet fr å se på ekorna ute på fuglebrettet, og sittet ute på trammen i vinden og holdt rundt en kopp varm kaffe. Alle disse små øyeblikkene som lager gode uker.

Og så ble det søndag, igjen. Og her sitter jeg, og vet ikke helt hva dagen skal få bringe, men jeg vet at den skal nytes, før det nok engang blir mandag. Jeg skal nok klare å fylle denne dagen også. Håper din uke har bydd deg noen gode øyeblikk, og at uka som kommer gjør deg godt. Vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

God morgen og god søndag. Det kjennes at det er skikkelig høst! Jeg har pakket meg inn i to tepper denne morgenen. Det faste gule, og et ullteppe fra kurven i hjørnet. Sprett nye ullsokker fra fineste Heidi varmer føttene, og det spraker godt fra peisen. Jeg har åpnet en pakke fra Trine, og i kjøleskapet står frokosten klar. En diger bløtkake med jordbær.  Huset er stille, det er bare knitringa fra peisen, og vinden som uler litt i pipa som høres. Elsker det.Elsker roen, varmen, søndagen. Akkurat nå er et skikkelig fint øyeblikk, Nå bare venter jeg på at bursdagsgutten skal våkne, slik at vi kan spise den noe utradisjonelle “frokosten” vår sammen.

Tenk at minstemann fyller 18 år i dag. Det kjennes faktisk litt uvirkelig. Som om det ikke er sant. Minsten liksom. Lillegutt, lillebror…også plutselig er han som voksen å regne, helt ut av det blå. Skjønt, helt ut av det blå er å ta i, for poden selv har ventet ei stund! Men det kjennes rart, at alle tre gutta nå er offisielt voksne. Fine, snille, arbeidsomme, tålmodige, sårbare og kjempesterke Mattis. For en fyr! I dag blir en god dag. Poden selv har ønsket seg en rolig dag, med bare oss i måsahuset sammen. Det er grunner til det, han skal få eie de grunnene selv. Fine gutten skal feires slik han aller helst ønsker.

Det har vært en god uke. Innholdsrik, lang, noen ganger litt mye, likevel så gode dager, full av fine små øyeblikk. Regnværsdagen. Den dagen det regnet i vinkel, og det var umulig å sykle til jobb uten å blå våt på bukselåra, eller få flatt hår. Så da var det frem med den rosa paraplyen, på med de rosa øreproppene, og ut å traske. Vinden reiv i paraplyen, og kald vin blåste på nesa, og hele Bjørkelangen bada i flyvende gule blader og store regndråper. Skikkelig, skikkelig høst, og der gikk jeg i morgenmørket, og hørte musikk og trasket i vanndammer, og koste meg glugg under den svære rosa paraplyen. Nydelig høstmorgen, skikkelig fint øyeblikk.

Så letta det. Dagen etter. Og sola kom, og varmen fulgte etter, og da jeg var ute for å gå en tur med en av elevene som trengte å snakke litt, måtte vi til slutt ta av jakka mens vi ruslet. Vi stakk innom butikken, kjøpte iskaffe, og ruslet og snakket i nydelig vær. Sånne øyeblikk er gode. Skikkelig gode!

Kosegenseren! Fineste kollega Ragnhild hadde strikket genser til meg i høstferien. En sånn skikkelig god og lodden og chunky kosegenser, som passet perfekt, og som er helt super fra nå og utover vinteren. Elsker fargen, elsker at den er strikket av en venn og kollega. Jeg er så heldig med de menneskene jeg omgås hver dag, bortskjemt rett og slett. Ny hjemmestrikket genser….ukas øyeblikk!

En pakke stappfull av Gullbrød! Herlighet for en lykke. Ja, for jeg sa jo innledningsvis at jeg sitter her i raggsokker fra Heidi, men Heidi sendte mer nemlig. For pakka inn i raggsokkene lå et digert lass av Gullbrød også! Er det mulig lissom! Så nå har jeg Gullbrød i tre dager…minst!

Det lønner seg å ha sånn bursddagsuke altså, for selv om denne skrotten fyller år først i dag, så har det rent inn med gaver hele uka. Gaven jeg fik i posten fra Ann-Marie toppet hele greia! ingen over , ingen ved siden. Noen har tydeligvis plukket opp den noe sære fetisjen jeg har for papp-mannen på kontoret mitt, Stefan Dennis, altså Paul Robinson fra Neighbours! Og gjett hvem som denne uka fikk sin helt egen Paul Robinson t-skjorte da???? Snakk om å bli 16 år i hue igjen, og heeelt fan-girl!!! Jeg dævver!!!! Jeg sliter mellom trangen til å flytte inn i den t-skjorta, og frykten for å slite den ut…egentlig burde den rammes inn! Paul i posten, AMAZING øyeblikk!

Også fredagen da…når den ene kollegaen etter den andre kom drassende inn med gaver og kort med ord som rører en rykende fersk 46 åring til tårer! For en raus gjeng, tenk så fint at kollegene dine også kan være noen av dine fineste venner. Det er lykke det! Blomster fra elever, gaver fra damene på kontoret, snakk om pangstart på helgen!

Det nest siste intervjuet for prosjektet vårt for sommeren ble gjort denne uka, på kulturskolen. En spennende prat med en engasjert dame, enda litt trening foran kameraet. Fortsatt kleint, men kommende torsdag har vi faktisk premiere på filmen i storsalen…tenk at vi har dratt det i land. Vi er allerede i gang med innspillingen av neste film… Veldig artig å være med på, dermed også fine øyeblikk. Jammen har jeg rukket masse denne uka.

Fredag ettermiddag ba største poden med mora si på “mor og datter” tur…. Han kaller det slik, også ler og knisr vi litt. Han trengte nok å prate litt, denne poden, lufte litt tanker, dele litt erfaringer, få noen mammaråd, hjelp til å sette ting litt i perspektiv. Og det finnes vel knapt bedre måter å gjøre slikt på, enn en kjøretur over grensa, middag på Joe`s diner, litt shopping, og full konsert med samsang til klassikere fra 80-tallet på overdreven basskasse i gammel Volvo. Jeg elsker disse turene, disse stundene. Herlige øyeblikk.

Rake løv i hagen. Egentlig er jeg ikke noen stor fan av hagearbeid, men akkurat å rake løv, det liker jeg litt. Det handler vel om at det er slutt på klipping av plenen hver fjerde dag…for jeg HATER å klippe plenene, og vi har altfor mye plen. Men den dagen jeg raket løv i hagen denne uka, da koste jeg meg. Skikkelig. Musikk på ørene, sol i ansiktet, varm vind, og så mange farger på bladene at det nesten så ut som om hagen stod i brann. Nydelig, avslappende, også fikk jeg jo svetta litt også. Hjemmetrim er bedre enn ingen trim, faktisk. Fint øyeblikk.

Og slik gikk uka. Massevis av de fine små øyeblikkene. Følelsen av å ikke strekke til, og følelsen av å ha fått til noe. Kake på jobb nesten hver dag, regn og sol, gode samtaler, og stille ettermiddager. En skravlings med Mona i butikken, en skjorte lagt til i ønskelista, men fremdeles ikke kjøpt, og straks bursdagsgutten våkner skal vi feire. Mine 46 år, og hans 18. Det blir hans dag, bare så det er klart. Finingen fortjener det. Håper uka som kommer gjør deg godt, og at øyeblikkene blir mange. Værsnill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges <3

Hallo søndag, og riktig god morgen. Denne søndagen skulle jeg i utgangspunktet ha skrevet om høstferieøyeblikkene fra bobilen på fjellet, men….vi ble hjemme, gubben og jeg. Et raskt overblikk på økonomien avgjorde at det ble hjemmeferie på oss. Ingen krise, men det fornuftige nå er å spare inn der vi kan, prioritere strømregningen som vi vet kommer, kjøretimene til minsten, livet….for livet er litt dyrt om dagen, og jeg tipper vi ikke kan være den eneste stor- familien som kjenner på det. Men hjemmeferie ble fint det også, nok av øyeblikk ,og dersom ikke verden går under vil det være høst på fjellet neste år også. Vi prøver igjen da. Egentlig har det vært godt å lade batteriene hjemme, for de kommende ukene vil by på masse ting som vil kreve energi fra en selvutnevnt introvert. Fredag er jeg konferansier på Damenes Aften på Årnes, uka etter har jeg tre foredrag om seksuell helse for ungdom under livsmestringsuka, det skal filmes ytterlige to intervjuer før vi har premiere på storskjerm av filmprosjektet vårt i kultursalen, og jeg skal være konferansier for Ungdom og Fritid en hel lørdag etter det igjen… herremin…hjernen blir sliten bare av å tenke på det, derfor er det ekstra godt med litt høstferieøyeblikk i ryggsekken akkurat nå.

Akkurat nå er som alltid et fint øyeblikk. Den litt huskalde sta er i ferd med å varmes opp av knitrende ved i peisen. Sånn har det vært hver dag. Stå opp av senga, putte føttene inn i tøflene, fyre opp i peisen, tenne lysene på bordet, spise frokost sammen med gubben. Følelsen av ferie, late dager, tid til å bare sitte og stirre ut i lufta den første morgentimen. Nydelige øyeblikk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det beste med sånn fridager er å brå-bestemme seg for ting. Titte ut av kjøkkenvinduet, finne ut at det begynner å bli litt lite frø på fuglebrettet, sjekke været, utsikter for sol, også bestemme dagen derfra. En dag fartet vi til Slitu for å kjøpe fuglefrø på Biltema. Deretter ble det omveg hjem via Ørje for å mate gakk-gakkene til gubben, og gleden var stor da en gruppe på intet mindre enn ti ender lå og solte seg på brygga, og stupte i vannet for å møte oss da de hørte det rasle i posen. Så ble vi sittende der på stranda, gubben og jeg, en helt vanlig hverdagsmorgen, og bare nyte å ha fri, og masse tid til å mate ender, og høre bølgene slå litt inn mot stenene, mens sola varmet nesa.  Fine øyeblikk.

Lunsj ved Mjermen. Enda en soldag, og kroppen og hodet skrek ette rlitt frisk luft. Så vi handlet med oss litt lunsj, og satte snuta mot Mjermen. Fant en liten brygge nede ved vannet, og ble sittende der en stund. Mette mager, og en høstsol så varm at plankene på brygga kjentes varme under ryggen da vi la oss ned, og nesten sovna. Nydelig øyeblikk. Lo ekstra godt da måsagubben følte for å teste båten som var bundet fast i brygga, og plutselig ble kaptein på egen skute. Litt sånn Jack Sparrow på budsjett…

Ut alene. Jepp, for selv om det er fint å rusle rundt gubben på dagtid midt i uka, så er det jammen godt med alenetid også. Så jeg hoppet inn i joggeskoa og satte snuta mot skogen, litt for å lufte hodet og for å svette litt, litt for å samle kongler som kunne tørkes, slik at jeg har noen store kongler klare til julas små og store dekorasjoner. Og turer ute i skogen gir alltid gode øyeblikk, og det er så innmari mye flott å se ute nå. Høstfargene, bær, sopp….hele skogbunnen er jo proppfull av nydelige motiver….så da lå jeg der da, på knæra med rumpa i været, for hver tiende meter bortover stien, og tok bilder av det som er vakkert ute, men et mareritt i underlivet…sopp. Fine øyeblikk!

Hjemme alene. Fredag ettermiddag. Noen timer, helt alene. Gurimalla så digg. De to største podene dresset seg opp etter jobb, klare for en bursdagsfeiring av ei venninne i Oslo. Gubben hentet minstepoden på jobb slik at de kunne bruke hele ettermiddagen på å øvelseskjøre. Ikke mange uker igjen til oppkjøring nå. Veldig rart å tenke på at neste søndag er minstepoden 18 år….gidder ikke engang si hvor gammal jeg blir! Uansett, noen timer helt alene en fredag ettermiddag var helt klart et høydepunkt. Bare sitte foran peisen, lese bok, og drikke kaffe. Bare være. Helt nydelig!

Og når man først er inne på at minsten blir 18, og podene er store, og alt det der…. så beviser de plutselig at de ikke er så svære likevel. For en ettermiddag denne uka stod jeg på kjøkkenet og bakte kanelboller, på bestilling fra de store podene, og mens jeg stod der hørte jeg knising fra stua. Sånn skikkelig barnslig knising, av den typen man hører når man vet at noen gjør noe de egentlig ikke har lov til. Og en liten titt inn i stua bekreftet mistanken, for der drev podene og laget seg slott av sofaputene… Sånn som de gjorde da de var fire-fem år gamle… Og til tross for rotet måtte jeg jo le, for synet av laaange poder som krøllet seg sammen for å få plass i et puteslott var relativt festlig, og latteren enda festligere. Herlig øyeblikk!

Og de kanelsnurrene da. Alltid gode øyeblikk når fersk gjærbakst er involvert. Så ja, nystekte kanelknuter med vaniljekrem til dessert…et av ukas mange fine, små øyeblikk!

Også var det alle de kaloriene da…For det var en kveld jeg satt her og var så fysen, de dagen jeg hadde noen timer alene hjemme. Men vi hadde ikke noe snok-verdig i skapene, og jeg gadd ikke å bruke verdifull alenetid for å sikke på butikken for å slukke søtsuget… men så kom gubben og minsten hjem, og minsten hadde vrengt innom Europris for å kjøpe bilvask, og da han gikk forbi godtehylla hadde han tenkt på mora si (merkelige greier) og kjøpt med Gullbrød! Og da var lykken stor da!!!  Og da minsten så gliset mitt fleipet han og lurte på om jeg ønska meg Gullbrød til bursdagen, også lo vi begge to….men inni meg tenkte jeg at det pokker ikke var en dårlig ide da, om jeg hadde fått en eske full av marsipan med sjokoladetrekk! Godt var det ihvertfall! Og sabla bra øyeblikk.

Og det var uka. En ganske alminnelig, kanskje litt kjedelig, men likevel fin høstferieuke. Akkurat passe full av små hverdagsøyeblikk. Ingen vekkerklokke, bare gode stunder, og nok tid til alt man både ville og ikke orka. Perfekt, og nå er jeg klar for jobb igjen i morgen. Men først ønsker jeg deg en riktig fin søndag, og minner om at du må være snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

Det er ikke jobb i morra!!! Det ert et fint øyeblikk, å innimellom liksom bare komme på det. Komme på at det er høstferie. Og hver gang det går opp for meg, så senker skuldrene seg litt igjen. Fantastisk følelse. Uka skal nytes, uansett hva den bringer.

Søndagsmorgen er alltid et fint øyeblikk. Utenfor vinduene er det skikkelig høst. Bladene blåser av trærne, og noen av dem fester seg på våte vinduer. Godt jeg ikke brukte energi på å vaske vinduene i sommer da! Noen kaller det latskap, jeg kaller det smart! På bordet står knekkebrød med honning og et digert krus med te. Lukter litt høst av det også. Knitringa i peisen gjør morran nesten helt billedlig perfekt, lydene av vaskemaskin og tørketrommel på badet som kjemper seg gjennom ukas tårn av uvaska håndklær og arbeidstøyet til de tre snekkerpodene vitner om at det er mer tilnærmet normalen enn perfeksjon, men om man legger godvilja til innser man jo at reine klær også er en del av denne akkurat passe gode hverdagen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Og hverdagsuka har vært nydelig. En helt vanlig uke, full av fine øyeblikk.

Vi kan jo starte med høstværet. Årstiden byr jo på alt av vær om dagen. Mandagsmorgen fikk jeg for første gang siden skolestart, skikkelig bruk for den digre rosa paraplyen jeg fikk i sommer. Det varte bare tre minutter da, ca halve turen bort til jobb,  men i de tre minuttene gikk jeg under en giger fargeklatt av en paraply, og hørte regnet tromme over hodet mitt, uten å få så mye som en dråpe på meg. Fint øyeblikk.

Den dagen vi filmet en sekvens til prosjektet vårt, og jeg fikk bli med på fluefiske ved et vann langt ute på Mangen-skauen. Jeg har ikke fisket på ca 35 år, og har aldri tatt i en fluestang, men proff-fiskeren jeg skulle intervjue hadde peiling nok for oss begge, og var en dyktig nok lærer til at jeg fikk sånn akkurat passe fart på flua. Dette prosjektet gir så mye, og opplevelsene jeg får med meg er så mange og så forskjellige. Så onsdag ettermiddag var fin! I lånte støvler stod jeg uti myra og kastet flue med stang til sulten ørret, sammen med kameramann, dronepilot og sjefsfisker. Herlig opplevelse i nydelig høstvær!

Nyte kaffe fra tre-kopp, midt i skogen. Når vi først er inne på dette med friluftsliv lissom. Et bittelite øyeblikk, men likevel så innmari fint. I godt selskap fra fine folk, plassert på en stor stein midt blant gule blader og elg på passe lang avstand. Da smaker kaffen ekstra godt! Gode øyeblikk.

Fredag morgen. Enda et sånt fint lite øyeblikk. Jeg var på butikken da den åpnet klokken syv, for å kjøpe frokost til klassen jeg skulle være sammen med den dagen. Kvart over syv ruslet jeg inn skolegården med armene fulle av bæreposer, og kun i rektors vindu var det lys. Det er noe godt over å komme på jobb så tidlig, før de andre, kunne sette på kaffen, hilse på og slå av en prat med renholderne, sette frem frokosten i klasserommet, og bare glede seg over at det er siste skoledag før ferien. Ro i skolegården en tidlig høstfredag, nydelig øyeblikk.

Den dagen jeg hadde nyklekkede , utrydningstrua larver over øyelokkene. En klasse spurte så pent om de ikke kunne få sette på meg sånn lange, falske øyevipper, og de lovet på tro og ære at det kom til å bli “sjuuukt fint lissom!” Men jeg burde jo ant ugler i osen da vippene kom fra et pappbrett som så ut til å ha fulgt med i et Donald blad… Uansett, latter og fjas i klasserommet, herlig! Øyevipper som butter i panneluggen, ikke like herlig! Men øyeblikket, latter og fjas og jåleri! Det var et ti av ti øyeblikk. Ungdom er fine folk!

Tegningen. Jeg har fått så fin tegning av en av de herlige elevene. En sånn krussedull-tegning som til tross for krussedullene gir en egen ro i sjela når man stirrer på den. Også er bakgrunnen grønn. Favoritt-interiør-fargen min! Så nå står den på peishylla og pynter opp, i nyinnkjøpt ramme, og minner meg på hvor heldig jeg er som får tilbringe dagene med sånne gromme tenåringer. Gode, skikkelig gode øyeblikk!

Da podene skulle på firmafest. Størsten og minsten, tømrer`n og lærlingen. De hadde pussa skoa og kjøpt seg nye slipsnåler, strøket skjortene, og klippet håret. Også var de liksom så fine begge to da, storebror og lillebror, og da ble jeg helt sånn typisk stolt mamma som bare måtte ta et bilde…men gutta er for gamle til å posere villig på bilder, så de ble på deres måte måte. I helt Titanic stil! Og de lo, og jeg lo, og pappaen lo, og plutselig hadde de det travelt fordi mellomste broren som skulle være sjåfør hadde sovna, også lo vi av det også. Jack og Rose….to fine tømrere i dress og blanke sko, og latter….fint øyeblikk!

Ut med noen av jentene fra jobb. Planen var å stikke til Lillestrøm fredagen etter jobb, gå på kino, spise litt,nta noen glass med vin. Men filmen vi ville se gikk så sent på kvelden, og alle var slitene etter noen ganske så intense uker, så vi spiste i stedet middag på Big Dream arena her på Bjørkelangen. Nydelig mat, og nydeligere selskap. Fint øyeblikk.

Men så kjente vi oss liksom ikke helt ferdig nå, når mat og rikke var inntatt, så vi satte kursen mot huset til Tine, og fortsatte kvelden der. Herlighet for en herlig kveld. Latter, fjas, musikk, dans, og masse deilig vin. For en fantastisk flott gjeng å tilbringe kvelden med, og en aldeles perfekt start på høstferien. Makaløse øyeblikk.

Og nå er det søndag. En hel fridag ligger foran oss, klar til å brukes, klar til å nytes. Jeg aner ikke hva jeg skal, og nyter å ikke ha så mye som en eneste plan, bortsett fra å komme til bunns av skittentøysfjellet. Håper uka har bydd deg på gode øyeblikk, og at uken som kommer blir full av sånne ting som får deg til å smile. Vær god med deg selv, det fortjener du. God søndag. Vi blogges.