Åkei! Søndagene kommer for tett! Litt sånn typ…WTF, hvor ble det av fredagskveld og lørdag? Flere som kjenner på det eller? At helgen består av å gå hjem fra jobb på lørdag, og stå opp på søndag? Og vanligvis er jeg god på å nyte søndagene altså, bruke dem til sånne “hippe-greier” som selfcare og vind i håret og alt det der, men så plutselig sitter jeg der søndag kveld, og kjenner at helgen bare sa svisj, og for forbi fort nok til å lage sideskill i luggen, uten å legge igjen så mye som en skrens eller brems. Og sånn kjennes det nå. Som om jeg må trøkke inn litt bakst, en tur ut i frisk luft, et par kapitler i kioskromanen, litt planlegging av undervisning til torsdag og fredag, litt klesvask og litt “Rooonnyyy!!! Vil du bli med å finne på nooo???”, bare for at det skal kjennes ut som om det i det hele tatt har vært helg… Det er EN uke igjen til høstferie! Det kjennes helt innafor akkurat nå! Fint å tenke på, fint øyeblikk.

Uka har vært fin, men det kjennes ut som om jeg ikke har helt klart å lande etter alle små og litt større gjøremål. Det har vært fine øyeblikk da. Mange av dem og, faktisk.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Mandagen dukket jeg og to av de andre flotte damene på kontoret opp på jobb i matchende antrekk, helt tilfeldig. Altså, hvis ikke det er et tegn på at vi bør starte umusikalsk jenteband eller egen influenser-profil på instagram, så veit ikke jeg. Artig var det ihvertfall! Gøy start på uka, morsomt øyeblikk!

Tirsdag var det foreldremøte for VG på kvelden, og jeg så ingen grunn til å reide hjem mellom jobb og møtet. Da var det bedre å bruke tiden på skolen, jobbe litt, planlegge litt, chille litt med en kollega som heller ikke dro hjem i mellomtiden. Men de var duket for en lang dag, og kroppen var litt tom for energi etter et par netter med dårlig søvn. Så har jeg sånne kolleger da, som klinker til med sånne fine øyeblikk. Så da jeg km tilbake til kontoret etter ei økt stod det energi på pulten min, i form av både P-Max og sjokolade! Snakk om å jobbe med bra folk da! Og man overlever lange dager når man har riktig proviant, faktisk! Fine foreldremøter også. Vinn-vinn! Fint øyeblikk.

Jeg har kikket lenge rundt i diverse butikken og på nett etter en blazer. En litt sånn gammeldags, herre-type, en som kan brukes som ytterjakke, ikke for fin… Men jeg har i overkant lange ermer til å være dame, og har ikke funnet noe jeg har hatt lyst på. Men, så vrengte jeg og en kollega innom gjenbruksbutikken her på Bjørkelangen, og i herreavdelingen kunne jeg jo boltre meg i gamle tweed-jakker med ermer så lange at det var en drøm, og for en slik og ingenting fikk jeg med med en blazer hjem. Sable fornøyd! Fint øyeblikk.

Turdag. Ut i skogen og opp til tjernet sammen med 50 ungdommer. Strålende solskinn, perfekt vær for uteskole. Så fint med en annerledes dag, og selvsagt med verdens fineste ungdomsflokk. Pølser på bål, grilla marsmallows, sol i ansiktet, blikkstille vann, fargerike trær, og herlig høstluft. Kos og læring, og så rusle hjemover igjen, mens turklærne lukter bål, og kroppen er sånn godt sliten. Nydelig skoledag, masse fine øyeblikk.

Smultringhimmelen! Bråfarta til Sverige for å handle burgerost og tøymykner og et eller annet greier til sodastreemen… Hadde ikke rukket frokost, og var egentlig ikke veldig sulten heller…men det var FØR jeg gikk butt i ei smultring-tralle fullere en Boris Jeltsin. Kjøpte meg en, og kun en, men fyttirakker`n så godt! Noen ganger er faktisk sukker gode øyeblikk!!! Ferdig snakka!

Sitte ved vannet. Bare kjøre en tur, måsagubben og jeg, og sitte ved vannet. Vi gjorde det denne uka, kjørte for å sitte. Trenger ikke mye for å ha sånne fine øyeblikk. Det holder med en gubbe og to sitteunderlag. Det er så herlige høstfarger ute nå, litt fuktig i gresset, men likevel akkurat passe temperatur til å sitte ute i. Det gir en egen ro å bare sitte sånn og stirre på blikkstille vann, og et og annet fiskesprett. Nydelige øyeblikk.

Da jeg la meg på sofaen for å ta en sånn liten ettermiddagsdupp i går. (Ja, det er kanskje en grunn til at helgen forsvinner i overkant raskt). Skulle bare ta fem minutter på øyet, pakket meg inn i det gule teppet, og lente meg mot puta, men før jeg rakk å lukke øynene flokket podene seg rundt meg i sofaen, men hver sin mobil, og antydning til latterkramper. Plutselig hadde de fått det for seg at de skulle “game minecraft”, sånn de gjorde da de var små, og den interne konkurransen ble blodig alvor. Så var jeg plutselig omringet av tre svære poder, latter og fjas. Søvnen uteble, men hva gjør vel det. Lørdags godteposen ble sendt rundt, og jeg bare lå der og nøt å ha alle podene i sofakroken samtidig. Store gutter men barnlig glede. Bae å nyte slike øyeblikk.

Og det var den hverdagsuka. Rusle til jobben kl syv, rusle hjem igjen fjorten timer senere. Nyte morgentåke og kveldsmørke. Sitte i vinduet på kjøkkenet med en kaffekopp i hånda, og la meg underholde av ekornet som sanker nøtter fra fuglebrettet, Leke i klasserommet, tørke fortvilte tenåringstårer, drikke kakao ved bålet, og spise marsipankake i midttimen. Bruke sommersko og tykke, varme skjerf. Varme kalde føtter foran peisen, og legge seg under varm dyne på iskaldt soverom, i nyvasket sengetøy. Mamma Mia på full guffe og beina høyt! Hverdagsøydblikk i fleng, bittesmå de aller fleste av dem, men likevel så fine, bare man tar seg tid til å nyte dem.

Nå skal søndagen brukes. Til hva vet jeg ikke helt enda, mest sannsynlig til det samme som de aller fleste andre søndager. Det er fint det også! Ønsker deg som titter innom en nydelig dag. Håper uken som gikk bød deg på noen fine øyeblikk. Vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges!

God morgen alle skrotter og skrottinner. Søndag, knitring i peisen, akkurat passe gulvkaldt, og på kjøkkenbenken ligger en ferdig saltet og pepret skinkesteik. I dag blir det skikkelig søndagsmiddag av den gamle skolen, med surkål og potet og hele sulamitten. Det gjør noe med sjela til denne denne frua, å ha en sånn skikkelig søndag i vente. Planen er å rusle en tur også, mens purka (middagen, ikke meg) godgjør seg i ovnen. Livet skulle hatt flere søndager.

Stemningsrapport: Te som lukter jul, gress som lukter klippet, løv som lukter vått, ekorn som spiser solsikkefrø på fuglebrettet utenfor vinduet, kjøttmeis som vinterisolerer redet oppunder taket, og bråker no inni granskauen i takrenna rett over vinduet ved sofaen, tre poder som ligger og sover enda, vaskemaskin som jobber med klesvasken, og en mann som har stått opp, men fremdeles er trøtt. En helt vanlig søndag, med andre or. Det er noe beroligende og trygt over det også. Jeg har sagt det før, og gjentar til det kjedsommelige, man skal ikke kimse av hverdagene.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så var det øyeblikkene da. De som sammen danner disse hverdagene. Jeg starter like gjerne med den ettermiddags-turen. Den kvelden jeg tredde føtter som allerede egentlig var litt slitne ned i joggeskoa og trasket en liten runde rundt på stiene. Det handlet egentlig bare om å senke skuldrene etter jobb. For selv om skoleåret så langt er som en drøm utfra hva skoleår angår, er det ikke til å komme bort fra at når seks klasser med tenåringer iløpet av en dag gjerne vil vite, eller fortelle, eller synge, eller skravle, så blir hodet fult. Det er som om stemmene deres blir sittende i ørene, også blir de med hjem. Vanskelig å logge seg helt av når man går ut av skolegården. En tur alene sånn på ettermiddagen gjør susen, og det gjorde den denne gangen også. Hadde ikke musikk i ørene engang, for tilogmed favorittmusikken kan bli støy på slike dager. Men stille stier, smale skogsveier, sola i nakken, og det å bare rusle rundt i stillheten og sparke opp gule blader sånn at de virvler litt foran deg, og skotuppene blir akkurat passe våte, det er avslappende det. Rein medisin! Nydelig øyeblikk!

Klistremerke-boka. Da gliste jeg da!! Gikk rett tilbake til 6 klasse, da alt man fikk tak i med navnet sitt på var det kuleste i verden (nest etter Neighbours selvsagt!) Jeg satt egentlig bare på kontoret en morgen og skrollet gjennom forsiden på VG, da Kollega Ragnhild tripper bort til pulten min og overrekker verdens søteste lille klistremerkebok. Nå er det ikke sånn at dette verken har stått på ønskelista lenge, ei heller har jeg i hverdagen tenkt over at jeg har et stort behov for klistremerker med navnet mitt på, men det er utrolig hvor fort et behov melder seg når man først får muligheten. Så nå har jeg klistremerker på alt. Almanakken, pc`n, vannflaske, og vann dispenseren ute i gangen. Den er ikke min da, den er Viken Fylkeskommune sin, men klistremerket liksom datt ut av blokka og ned på den dispenseren. “Hater” når det skjer. Herlig øyeblikk.

Å ankomme skolen om morran når skolegården bader i høstsol. Det er fint det! Jeg hadde reist hjemmefra ekstra tidlig for å rekke butikken før jobb, skulle forberede frokost til en klasse. Og mens jeg vandrer inn skoleporten kommer sola opp bak fra hovedinngangen, og liksom bare skrur på dagen!!! Det magiske øyeblikket når du kan se med øynene at verden våkner til liv! Det gav en sånn god følelese, for en start på dagen. Magisk øyeblikk!

Annerledes undervisnings-dager. Jeg har fått være med å forme et undervisningsopplegg i YFF for de neste tre ukene. Annerledes, nytenkende, kreativt, og kjempespennende. Sammen med en kollega som er helt RÅ på dette ble det en kjempeopplevelse for meg! Tenk så herlig, å kunne rydde klasserommet fritt for det tradisjonelle, fylle det med formingsmaterialer, sitte i sirkel uten pulter, lek og øvelser. Det gir god jobbenergi det. Sliten på ettermiddagene, lykkelig i klasserommet. Skulle så ønske det var rom for å jobbe kreativt med pensum enda oftere. Veldig gode øyeblikk, og igjen, for en fantastisk gruppe ungdommer jeg får tilbringe hverdagene mine med! Tenk at dette ER min hverdag. Heldige meg!

Middag. Vi spiser det jo hver dag, selv om borddekkingen sjelden er fancy, og rettene er litt ymse blanding av posemat og suppe fra bunnen. Men selskapet, det å sitte ned hver ettermiddag, med gubben og tre poder, spise sammen, skravle, oppdatere hverandre på hvordan dagen har vært, den tiden betyr så mye for meg. Det finnes sånne ettermiddager da podene har så fulle asjetter at de renner over, at de er så sultne at de knapt enser at det er andre folk tilstede mens de sluker maten, men når alle arbeidskarer har fått fylt opp magen, da hersker roen, og latteren sitter så løst. Hverdagslig, men jeg elsker disse stundene, og jeg tviholder på øyeblikkene, for plutselig har de spart opp nok til å flytte hjemmefra, og middagen blir aldri helt de samme igjen.

Den dagen (den eneste faktisk) denne uka det ble tid til å lage skikkelig middag, sånn fra bunnen av. Ordentlig kjøttsuppe, med maske deilige grønnsaker. Det er noe eget med sånne høstmiddager, når lukten av fersk suppe sprer seg, når det knitrer av veden i ovnen, og det duskregner utenfor kjøkkenvinduet. En helt egen ro over sånne stunder, og smaken av fersk suppe bringer frem barndomsminner. Herlig øyeblikk.

Den ettermiddagen gubben ble med bort på jobben for å hjelpe til å bære inn noen tunge esker jeg trengte til dagen etterpå. Da ektemann møtte papp-mann, og jeg i noen korte minutter kunne glede meg over å ha begge mannfolka på samme plass. Heldigvis ble det ingen håndgemeng grunnet sjalusi og denslags…egentlig litt skuffende, men likevel. Gøy øyeblikk!

Og slik gikk hverdagsuka. Sol i ryggen, og regn på paraplyen. Blåst og vindstille, skiftende farger på buskene nede ved elva, sovende mann i fanget etter middag, kake i lunsjen, og endelig salatbar i kantina… Små¨øyeblikk ispedd litt latter, og litt alvor. Helt ordinært, fint likevel.

Håper søndagen din blir god, den kommende uka innholdsrik, og du…snakk pent til deg selv! Det fortjener du. Vi blogges.

Pysj, gult gammelt teppe, varm kaffe, og varme rundstykker med smør og honning. Mye gammel vane, og noe sprett nytt. Bytta ut brunosten med honning. Føler meg jo helt rebell her jeg sitter. Sier litt om hvor vanedyr man er, når et strøk honning på skiva gjør deg helt gangster lissom.

Minste poden, som nå har tredd inn i læra, har nemlig snekra litt for banksjefen i kommunene i arbeidstia denne uka, og fått med seg et gladd gyllent, søtt gull fra frittgående bier hjem. Den smaker himmelsk!! Lurer på om det er innafor å ønske seg at podene skal snekre litt for polet også…. få med seg no “juice” hjem, fra frittgående druer. Er jo lov å håpe.

Og siden vi allerede er inne på sukker og søte saker, så kan jeg jo like gjerne starte med fredagsøyeblikket. For da jeg låste meg inn på kontoret og var ferdig å si God morgen og tafse litt på papp-Paul i hjørnet bak pulten min, snudde jeg meg og fikk se et gedigent hjerte av Troika sjokolader på pulten min. Det hører med til historien at jeg hadde en våt drøm om Troika på kontoret rett før skoledagens slutt på torsdag, og dett har tydeligvis noen fått med seg. Min første tanke var at nå var det noen som hadde komplekser, og ville fore meg opp slik at de ser syltynne ut på personalbilder om vi står ved siden av hverandre. Min andre tanke var at noen ønsket meg død, og at dette var en måte å tette alle blodårene mine på….min tredje tanke var at jeg ikke har noen problemer med noen av de to første tankene, og at lørdagsgodtet nå var sikra! Er det mulig å jobbe med bedre folk eller? Jeg tror faktisk ikke det!!!

Tåkemorgen. Hele denne uka har bydd på solskinn og gode temperaturer, og deilig er det. Likevel er det de morgenene med tjukk tåke som gir meg aller størst glede. Å rusle til jobb tidlig på morgenkvisten, når man knapt ser meteren foran seg, vandre sånn rundt og kjenne at tåka har pakket deg litt inn, når lukten av epler på trærne kiler i nesa, og løvet som har falt ned på asfalten er vått og gyllent gult. Det er så gode øyeblikk. Når jeg enda kan dra glidelåsen på jakka skikkelig igjen, når jeg kan pakke meg inn i tjukke skjerf, og kjenne på den gode høstfølelsen, før sommeren innhenter meg litt igjen ved lunsjtider. Det beste av to årstider på samme dag. Tåke, fine øyeblikk.

Årets elevgruppe. FOR EN GJENG!!! Jeg koser meg altså så hinsides mye med ungdommene, og oppstarten av året har vært fantastisk! Hektisk, men fantastisk. Denne uka hadde jeg gleden av å være intervjuobjekt for et par elever som hadde i oppgave i et av programfagene å lage en presentasjon om relasjoner i yrker. Spennende tenkte jeg, og nøt en drøy halvtime i elevenes selskap den ene dagen, for så å bli invitert til klasserommet og presentasjon av powerpoint den neste. Det er jo ikke til å komme bort fra at det kjennes smigrende når elevene har laget et helt lite foredra og deg selv…men jeg kjente plutselig på en anelse panikk da bildene de hadde brukt til å illustrere presentasjonen var hentet fra instagram… OOOPPPS!!! Men gøy var det lell, og latter i klasserommet er aldri feil, så det ble absolutt et av ukas høydepunkt likevel. Herlige øyeblikk!

Den dagen poden satt på krakken under vinduet ved trappa da jeg kom hjem fra jobb. Først trodde jeg han hadde glemt nøkkelen, men grundigere undersøkelser, også kalt spørsmål, viste at han satt der for å nyte det siste av ettermiddagssola, og spise opp matpakka han ikke hadde rukket i lunsjen.

“Så glad du ser ut da!” sa han, og det var iike et spørsmål, mer enn bekreftelse, og det var ikke før han sa et at jeg innså at jeg var glad. Også røvde jeg å kjenne etter hvorfor, for det var ingen åpenbar grunn. Ikke hadde jeg vunnet i lotto, og ikke hadde noen satt igjen en fluffy liten pusekatt på trammen min… Men konklusjonen ble:

Jeg hadde fire lakristwist i lomma, stjålet fra en skål på lærerværelset, jeg hadde fått lang klem av to elever før jeg dro, og jeg hadde snakket lenge på en krakk i gågata med en elev fra i fjor…også hadde jeg sykla på den gule sykkelen. Noen ganger er det tydeligvis glede nok. Fint øyeblikk å kjenne på det!

Eplekakelukta. Den starta etter forrige ukes søndagsblogg, og har vart hele uka. For jeg bar bakt noe med epler og kanel omtrent annenhver dag. Eplekaker i rund og langform, grove eplemuffins til matpakkene, og eplebrød. Og sånnt er lykke for meg. ikke bare godsakene man kan fylle matboksene eller fryseren med, men den lukta som setter seg i huset når man baker det. Lukten av varme epler og kanel. Det er skikkelig høst det!!! Og det igjen er skikkelig fine øyeblikk. Det burde være en egen øvelse på sånne “hverdagsmestring-kurs”. Åpne dører til hus med fersk eplebakst på benken. Garanterer et bedre liv.

Og det var hverdagsuka. Latter og fjas, tåke og sol, og en ny kaffekopp med morsom tekst hver morgen, bare for å starte dagen med noen fint. Jeg har spist lunsj på skolekjøkkenet, laget av flinke ungdommer, og jeg har spist matpakke fra dagen før, med svett gulost og vassen rød paprika. Jeg har sittet under trappa i korridoren etter arbeidstid fordi en elev insisterte på at jeg ble igjen for å møte mammaen hennes, så koselig!, og jeg har drukket mer iskaffe enn jeg har godt av, og betalt for det ved å bli sittende på do så lenge at kyllinggryta på ovnen svidde seg i bunnen, og middagen ble redusert til salat og rundstykker. Hverdagsøyeblikk.

Og nå skal det logges av nett, og logges på verden. Det skal bakes til ukas matpakker, jeg skal på tur med podene, og jeg skal nyte resten av en helg som til nå har gått altfor fort. Håper uka har bydd deg på et smil eller to, og at uken som kommer bringer fine små øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges!

God morgen, folk og fe. Og riktig fin søndag til alle. Jeg sitter her, som vanlig under det gamle gule teppet i sofakroken, med frokost og te på bordet foran meg, klar for å gå gjennom ukas små øyeblikk, slik at jeg kan notere dem ned, gjenoppleve de, og dermed nyte de enda en gang.

Temperaturene ute er ikke så gæli, men inne er det huskaldt. Det er alltid det på denne tiden. Måsahuset er over 100 år gammelt, og det kjennes. Men så er det jo litt av kosen da, og man er så feilkobla i hodet som det jeg er, det å kjenne at veggene er kalde, og at de trekker litt kjølig langs gulvet. For det betyr jo at det er helt greit å pakke seg inn i ull og lodne tøfler, tusle rundt i loslitt stilongs (og krysse fingrene for at det ikke ringer på døra sånn at du må vise deg for folk), og kanskje fyre opp et par kubber bare for å få den passelige lunken i stua.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Er da for tidlig å fyre nå!!” roper folk, men fryser`n, så fryser`n!!! Faktisk! Så da regner jeg øyeblikket som er akkurat nå som et av de små gode ukesøyeblikkene. Nyte det som nytes kan.

Mandag fikk jeg melding mens jeg satt på avdelingsmøte på jobben. Gubben var fysen på burger, og ville slappe av nede på berget mens han matet gakk-gakker. (jada, vi vet det heter ender…) Så da ble det sånn. Langt å kjøre for en billig middag, og litt avslapping med nebbdyr, men fint også. En forlengelse av helgen nesten, selv om vi hadde vært på jobb.

Og det er herlig å gjøre noe annet enn å lande i sofaen etter mange timer på jobb, særlig når været er strålende, sola varmer, og hodet er stappfullt av tanker og inntrykk. Så vi ruslet på stranda, lå i sola på brygga, matet ender i vannkanten, og flatet ut i hengekøya. Perfekt avslutning på en ganske så vanlig mandag, og noen timer proppfulle av fine, små øyeblikk.

Selv om dagene og kveldene er både varme og lune, så er timene på morgenkvisten av en helt annen kaliber. På grensa til minusgrader, og det resulterer i fryktelig kalde fingre når man sykler til jobb om morran. Og etter to dager med iskalde hender innen jeg låste meg inn på kontoret, fant jeg frem de fine rosa hjertevottene jeg fikk i gave for et par år siden. Fast innslag i antrekket vår og høst. Akkurat passe tykke, myke og gode, og problemet med kalde fingre er løst.De aller fineste gavene er de som er hjemmelaget, og jeg ELSKER disse! Bruksvotter, skikkelig gode bruksvotter. Varme hender, glad dame, fine øyeblikk.

En hel bøtte tyttebær. Den kvelden sola varmet så innmari godt etter middag, så jeg tok med meg en bøtte, knøyt på joggeskoa, og ruslet rett ut i skogen bar måsahuset for å plukke tyttebær. Målet er å lage syltetøy og trollkrem til julens middager og desserter. Om det skjer gjenstår å se, for tyttebær fra Lerum, ferdig sylta på glass, det er godt det og, og passer late damer som meg, men nå står det ihvertfall ikke på muligheten. I fryseren ligger de, svære, røde og passe sure… Og om jeg ikke lager noe av dem, så fikk jeg meg ihvertfall en god time ute i sola den kvelden, masser av frisk luft, også hentet jeg litt frem urkvinnen i meg!!! Urkvinnen som mer enn gjerne kjøper tyttebæra ferdig sylta. Uansett, luft og bærplukking, fine øyeblikk!

En pose plommer. Når man først er inne på urkvinner og sanking. Flotteste kollega Ragnhild hadde med en hel pose plommer fra hagen sin til meg en dag denne uka, for jeg hadde store planer om å lage plommepai. Planen var god, men innen jeg hadde handlet inn det jeg trengte til mørdeigen, var det tre plommer igjen i posen… For podene trodde det var druer, og gaflet i seg… Ja, jeg vet det, jeg burde ha foret unga mer med frukt så de lærte seg forskjellen før de ble voksne, men nå er det for sent, så jeg lar de bare tro de spiste druer med kjempesteiner…fint å ha noe å le av og. Poenget da, bortsett fra at jeg ikke blir årets mor i år heller, er at plommer rett fra treet er knallgodt, og at det er rein luksus å få dem ferdig plukka, slik at man kan spise seg mett på naturens skattekammer. Fine øyeblikk. Pai kan man lage senere!

Huset for seg selv, en lørdag formiddag. Podene dro nemlig med seg pappaen i huset på Rally i Trøgstad. De fartet av gårde i de tidlige morgentimene, og som om de trodde jeg var lei meg for at jeg ikke ble bedt med holdt de meg oppdatert hele dagen med bilder! Å vite at alle gutta mine koser seg samme, det er fine øyeblikk!

Men lei meg for at jeg ikke fikk bli med??? Hallo!!!??? Rally i regnvær på et jorde i Trøgstad, eller vaske huset og nyyyyte å ha det for meg selv i maaange timer?? Siste alternativ vinner lett der ja!!! Så jeg vasket, tørket støv, flyttet om på viktige ting som lysestaker og flere lysestaker, vannet planter, også den kaktusen i plastikk som jeg aldri husker er plastikk, og flyttet om på enda flere lysestaker. Alt dette, høy på kaffe og 80 talls slagere fra høyttaler. Alene hjemme!!! Bra øyeblikk!!!

Og i tillegg til alt dette kommer besøk av pappa en ettermiddag, middag på brygga oppe ved Røytjern, skogturer med frokost og varm kakao sammen med herlige elever, latter og fjas med kolleger, effektivt møte med filmgjengen, rusletur i høsrtregn, takke ja til et par konferansieroppdrag utover høsten, sjokolade midt i uka, en rykende fersk bok på nattbordet, og fyr i peisen på huskalde kvelder. Bittesmå øyeblikk, men så fine, og tilsammen laget de en ganske så fin hverdagsuke. Det finne så masse glede i de små øyeblikkene, bare man legger merke til dem.

Håper søndagen din blir strålende, og at uka som kommer byr deg på fine små øyeblikk. Snakk pent til deg selv! Du fortjener såpass vet du! Vi blogges.