Åkei! Søndagene kommer for tett! Litt sånn typ…WTF, hvor ble det av fredagskveld og lørdag? Flere som kjenner på det eller? At helgen består av å gå hjem fra jobb på lørdag, og stå opp på søndag? Og vanligvis er jeg god på å nyte søndagene altså, bruke dem til sånne “hippe-greier” som selfcare og vind i håret og alt det der, men så plutselig sitter jeg der søndag kveld, og kjenner at helgen bare sa svisj, og for forbi fort nok til å lage sideskill i luggen, uten å legge igjen så mye som en skrens eller brems. Og sånn kjennes det nå. Som om jeg må trøkke inn litt bakst, en tur ut i frisk luft, et par kapitler i kioskromanen, litt planlegging av undervisning til torsdag og fredag, litt klesvask og litt “Rooonnyyy!!! Vil du bli med å finne på nooo???”, bare for at det skal kjennes ut som om det i det hele tatt har vært helg… Det er EN uke igjen til høstferie! Det kjennes helt innafor akkurat nå! Fint å tenke på, fint øyeblikk.
Uka har vært fin, men det kjennes ut som om jeg ikke har helt klart å lande etter alle små og litt større gjøremål. Det har vært fine øyeblikk da. Mange av dem og, faktisk.
Mandagen dukket jeg og to av de andre flotte damene på kontoret opp på jobb i matchende antrekk, helt tilfeldig. Altså, hvis ikke det er et tegn på at vi bør starte umusikalsk jenteband eller egen influenser-profil på instagram, så veit ikke jeg. Artig var det ihvertfall! Gøy start på uka, morsomt øyeblikk!
Tirsdag var det foreldremøte for VG på kvelden, og jeg så ingen grunn til å reide hjem mellom jobb og møtet. Da var det bedre å bruke tiden på skolen, jobbe litt, planlegge litt, chille litt med en kollega som heller ikke dro hjem i mellomtiden. Men de var duket for en lang dag, og kroppen var litt tom for energi etter et par netter med dårlig søvn. Så har jeg sånne kolleger da, som klinker til med sånne fine øyeblikk. Så da jeg km tilbake til kontoret etter ei økt stod det energi på pulten min, i form av både P-Max og sjokolade! Snakk om å jobbe med bra folk da! Og man overlever lange dager når man har riktig proviant, faktisk! Fine foreldremøter også. Vinn-vinn! Fint øyeblikk.
Jeg har kikket lenge rundt i diverse butikken og på nett etter en blazer. En litt sånn gammeldags, herre-type, en som kan brukes som ytterjakke, ikke for fin… Men jeg har i overkant lange ermer til å være dame, og har ikke funnet noe jeg har hatt lyst på. Men, så vrengte jeg og en kollega innom gjenbruksbutikken her på Bjørkelangen, og i herreavdelingen kunne jeg jo boltre meg i gamle tweed-jakker med ermer så lange at det var en drøm, og for en slik og ingenting fikk jeg med med en blazer hjem. Sable fornøyd! Fint øyeblikk.
Turdag. Ut i skogen og opp til tjernet sammen med 50 ungdommer. Strålende solskinn, perfekt vær for uteskole. Så fint med en annerledes dag, og selvsagt med verdens fineste ungdomsflokk. Pølser på bål, grilla marsmallows, sol i ansiktet, blikkstille vann, fargerike trær, og herlig høstluft. Kos og læring, og så rusle hjemover igjen, mens turklærne lukter bål, og kroppen er sånn godt sliten. Nydelig skoledag, masse fine øyeblikk.
Smultringhimmelen! Bråfarta til Sverige for å handle burgerost og tøymykner og et eller annet greier til sodastreemen… Hadde ikke rukket frokost, og var egentlig ikke veldig sulten heller…men det var FØR jeg gikk butt i ei smultring-tralle fullere en Boris Jeltsin. Kjøpte meg en, og kun en, men fyttirakker`n så godt! Noen ganger er faktisk sukker gode øyeblikk!!! Ferdig snakka!
Sitte ved vannet. Bare kjøre en tur, måsagubben og jeg, og sitte ved vannet. Vi gjorde det denne uka, kjørte for å sitte. Trenger ikke mye for å ha sånne fine øyeblikk. Det holder med en gubbe og to sitteunderlag. Det er så herlige høstfarger ute nå, litt fuktig i gresset, men likevel akkurat passe temperatur til å sitte ute i. Det gir en egen ro å bare sitte sånn og stirre på blikkstille vann, og et og annet fiskesprett. Nydelige øyeblikk.
Da jeg la meg på sofaen for å ta en sånn liten ettermiddagsdupp i går. (Ja, det er kanskje en grunn til at helgen forsvinner i overkant raskt). Skulle bare ta fem minutter på øyet, pakket meg inn i det gule teppet, og lente meg mot puta, men før jeg rakk å lukke øynene flokket podene seg rundt meg i sofaen, men hver sin mobil, og antydning til latterkramper. Plutselig hadde de fått det for seg at de skulle “game minecraft”, sånn de gjorde da de var små, og den interne konkurransen ble blodig alvor. Så var jeg plutselig omringet av tre svære poder, latter og fjas. Søvnen uteble, men hva gjør vel det. Lørdags godteposen ble sendt rundt, og jeg bare lå der og nøt å ha alle podene i sofakroken samtidig. Store gutter men barnlig glede. Bae å nyte slike øyeblikk.
Og det var den hverdagsuka. Rusle til jobben kl syv, rusle hjem igjen fjorten timer senere. Nyte morgentåke og kveldsmørke. Sitte i vinduet på kjøkkenet med en kaffekopp i hånda, og la meg underholde av ekornet som sanker nøtter fra fuglebrettet, Leke i klasserommet, tørke fortvilte tenåringstårer, drikke kakao ved bålet, og spise marsipankake i midttimen. Bruke sommersko og tykke, varme skjerf. Varme kalde føtter foran peisen, og legge seg under varm dyne på iskaldt soverom, i nyvasket sengetøy. Mamma Mia på full guffe og beina høyt! Hverdagsøydblikk i fleng, bittesmå de aller fleste av dem, men likevel så fine, bare man tar seg tid til å nyte dem.
Nå skal søndagen brukes. Til hva vet jeg ikke helt enda, mest sannsynlig til det samme som de aller fleste andre søndager. Det er fint det også! Ønsker deg som titter innom en nydelig dag. Håper uken som gikk bød deg på noen fine øyeblikk. Vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges!
