God morgen fra susehuet. Jeg lå i senga og lurt på om jeg skulle stå opp, eller lukke øynene, snu meg, og prøve å sove litt til. Så kom jeg på at det var søndag. Sånn plutselig! Jepp, for det skal ikke mer enn noen fridager til på hele gjengen i måsahuset, før hjernen er midlertidig frakoblet, og ukedagene går helt i surr. Så da stod jeg opp da, for ukas øyeblikk må jo oppsummeres, og dessuten var jeg både kaffetørst og sulten. Jeg tar ansvaret for steking av rundstykker til dagens påskefrokost, for i går stekte gubben 20 steinharde hockey-pucker til familiefrokosten. Hele huste luktet brent…. Tar ikke den sjansen i dag.

Det knitrer herlig i peisen, og selv om temperaturene ute er bedre enn for noen uker siden, er det jammen godt md litt varme fra peisen likevel. Også er det jo påske. Og når man ikke har hytte, så får man ta kosen hjemme. Peis er kos.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Påskeferieuka har gått fort. Litt for fort. Jeg hadde ingen andre planer for uka enn å slappe av litt, og det har jeg for så vidt gjort, likevel skulle jeg gjerne hatt ei uke til. Dette året har vært litt sånn egentlig. Skulle gjerne bare hatt litt mer av alt. Litt mer tid, litt mer energi, litt mer…alt. Men, det er fridag i morgen også, og man skal i hvert fall ikke kimse av firedagers arbeidsuker.

Jeg besøkte gubben på jobb denne uka. Dro innover en sen formiddag, fordi vi skulle innom en kompis som tilbringer påsken på sykehuset. Og besøk på gubbejobben var fint øyeblikk. Kaffe i verktøyburet mens vi ventet på at klokka skulle runde jobbslutt. Ned i kjelleren for å skru av noe greier, ned i et lager for å hente noen greier, og ned i ei lastebilgrav for å rydde noe greier. Følte meg som en unge på jobbskygging, og kjenner jeg er glad for at verkstedlivet ikke er min hverdag.

Alenefrokost. Jeg elsker alenetid. Egentlig skulle jeg ha tre dager alene på starten av ferieuka, for podene skulle jobbe, og det samme skulle gubben. Men det ble med mandagen…Ja, for plutselig hadde gutta fri fra onsdagen av, og en av poden hadde halv dag på tirsdagen, så da ble det med en alenedag. Men jeg fikk utnyttet dagen da, til å bare kose meg. Stod opp etter at gutta hadde reist, kokte kaffe og laget frokost, vasket litt i huset, for fint lite er mer tilfredsstillende enn reint og ryddig hus, så ble det kaffe og lakris foran peisen, mens jeg leste nyheter på nett, og kioskroman fra Narvesen. Gode øyeblikk.

Lakris ja! Hallo himmelriket. Gubben var innom Europris på Skedsmokorset denne uka, og kom hjem med TO kilo av favorittlakrisen!!! Jeg fatter ikke hvorfor de ikke har den i smågodt-hylla på Bjørkelangen lenger, men nå trenger jeg ihvertfall ikke å irritere meg over det på et par dager! Tror det er sånn ca 25 år siden sist gubben kom hjem med blomster, men denne boksen med lakris gjør opp det det!!! Og jada, jeg vet alt om blodtrykk og lakris og det der, men jeg rasjonerer… sånn delvis! Og skulle blodtrykket eksploder, og jeg faller om med ansiktet ned i denne boksen, så var ihvertfall mine siste øyeblikk på jorda lykkelige!!! Gode øyeblikk!

Påskegjesten vår. Den firbente lille vennen med Tina Turner pels har tilbragt flere dager i sofakroken vår denne påsken, og det er så koselig! Kosegrisen sover, leker, tigger til seg godbiter, og drar oss md ut på akkurat passe lange lufteturer. Det er så gode øyeblikk med denne ullballen, så mye selskap, og så mye kos.

Bakedagen. Minsten bestilte spesialfrokost til seg selv og kjæresten en morra, og jeg kunne svinge bakearmen vel vitende om at noen ville spise opp baksten. Så seint på kvelden ble to gjærdeiger satt til kaldheving i kjøleskapet over natten, og i morgentimene kunne jeg kose meg på kjøkkenet, mens ungdommene fremdeles sov. Det ble både gulrotbrød, boller, og kanelhorn, nok til alle, til tross for at gutta eter som middelalder-krigere som ikke har sett mat på ei uke. Og lukten av fersk bakst i huset på morrakvisten, det gir så påskestemning det! Gode øyeblikk.

Og jammen har vi rukket å lufte den rullende hytta også. Fredag satte vi oss i bobilen og kjørte over grensa på jakt etter smør med havsalt. Nå var vel egentlig bare smøret en dårlig unnskyldning for å komme seg ut på tur da… Og selv om det ikke ble fjord og fjell og solskinn og overnatting, så var det fint å komme seg litt bort og ut, om enn bare for noen timer. Det ble en liten handel, rastestopp, og høneblund bak i bilen. Kaffe fra bobil-dronning-koppen, inne i bobilen…Snart er jeg klar for å innta hovedrollen i en sånn klein campingliv serie på tv Norge… Fint øyeblikk.

Og mer spennende enn det har ikke påskeuka vært. Men mer spenning trenger jeg heller ikke. Jeg har gått turer i skogen, løftet litt tungt på treningsrommet på skolen, og sittet inne med beina oppunder meg i sofaen mens regnet har slått mot ruta. Jeg har myst mot sola de ti minuttene den har gledet oss med sitt nærvær, grillet pølser på bålet i bålpanna, vasket gulv, brettet klær, og spist påskemarsipan til priskrig-pris. Hjemmepåske, slett ikke gæli det heller.  Enda er det en feriedag igjen, i tillegg til en speilblank søndag. De dagene skal nytes. Vi skal besøke kameraten vår, lufte hodene i skogen, grille enda mer i hagen, sage noen kvister av ei fallen furu, og lese de siste kapitlene i kioskromanen.

Håper påsken har gjort deg godt, og at den har gitt deg gode øyeblikk, uansett hvordan du har feiret. Nyt den lyse tia som kommer, og vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Ny søndag, ny uke overstått. Og i morgen r første påskeferiedag. Aaah, så da r det bare å strekke ut de pysj-belagte beina, vifte tærne foran peisen, og nyte! Det gir en helt spesiell søndagsro, å vite at man ikke skal på jobb dagen etter. Jeg kommer til å ha huset for meg selv også, for gubbe og poder har ikke fri før torsdag. Det betyr vasking, rydding og vårpuss av småtterier. Deilig det også, kaste litt, gjøre litt plass, kanskje bytte gardiner. Få litt av vinteren ut og litt av våren inn. Gleder meg.

Men før det skal søndagen nytes, og uka oppsummeres. Jeg har kaffe i koppen, rundstykke på asjetten, et hus fullt av sovende ungdommer, og i kjøleskapet marinere skinkesteika som snart skal spre middagslukt i måsahuset. Skikkelig søndag.

Uka var god. Store øyeblikk (for meg da), og små øyeblikk. Noen hverdagslige, nesten ubetydelige, og noen ikke fullt så hverdagslige. Uka starta med vinter. Snødekte trær og solskinn. Sånn skikkelig gammaldags postkort-vinter. Og jeg gikk på tur og tok inn hvor fint det var, mens jeg håpet at dette skulle være siste krampetrekning fra kong vinter i år. Uansett, god temperatur, solskinn og julemotiv, fantastisk fint øyeblikk.

Dårlig humor!!! Det gjør meg så glad! En kollega fra kontoret kom glisende bort til meg en formiddag, med et blad i henda, som hun la på pulten min, og fortalte at det var fra vaktmester`n. Jeg skjønte ikkeno. Hva skulle jeg med en helt tilfeldig utstyrskatalog lissom. Så fortalte hun at om man tok vekk to bokstaver fra firmanavnet, ble man sittende igjen med ordet PERVO, og det mente vaktmesteren appellerte til en så enkel sjel som meg. Og jeg hadde ikke engang vett på å bli fornærma, fordi sånn dårlig humor er SÅ meg! Så da lo jeg da! Barnslig høyt og unødvendig lenge. Teit, men gøy øyeblikk.

Onsdagen. Herlighet for en opplevelse. Jeg har holdt noen foredrag om det å være et brukanes kvinnfolk litt rundt omkring de siste årene, men har aldri opptrådt på hjemmebane. Ikke før nå på onsdag. Bygdekvinnelaget inviterte sambygdinger til auditoriet på skolen, og jeg skulle stå for “underholdninga”. Jeg hadde regnet med et oppmøte på rundt 50, tenkte det hadde vært stas med halvfullt auditorium, med det stoppet jo aldri å strømme folk til. Jeg ble helt tatt på senga! Auditoriet ble stappfull, og enda vi bar inn stol etter stol måtte folk sitte nedover trappa. Dødsskummelt, men fy fillern for en opplevelse, og for et publikum! Jeg har liksom ikke ord! Det var lokale helter, og folk som hadde reist langveis fra. Det ar bare ukas beste øyeblikk! Så kjære Aurskog-Høland bygdekvinnelag, tusen takk for tilliten! Tusen takk for øyeblikkene.

Dagen etter foredraget stod en gave plutselig på pulten min. En “liten” oppmerksomhet som takk for jobben, men den var alt annet enn liten. Ordene bak på kortet gjorde meg rørt, påskesnop og påskepynt. Alt pakke sammen i en nydelig gaveeske, så fin i seg selv at det nesten ikke var grunn til å hente pynten ut av esken. Herlig øyeblikk.

Og siste arbeidsdag stod det jammen meg en påskehilsen fra Anne Grethe på pulten også. Jeg vet jeg har sagt det før, ommat og ommat, men jeg har faktisk et knippe av verdens beste kolleger. Folk som deler av kunnskap og vennskap, folk å le med, grine med, skravle med. Folk å drikke kaffe med. Folk å dele øyeblikk med. Folk som Anne Grethe.

En skikkelig rundtur, på gubben og meg. Vi skulle på besøk til en god kamerat, og tenkte vi like gjerne kunne bruke hele dagen til å lufte hodene litt. Vi trengte det begge to. Slappe av litt, kjøre litt, rusle litt i solskinnet, skravle og le. Hvile hodene rett og slett, sammen. Så vi var på besøk, hentet et par nye dekk til bobilen, spiste middag på Peppes, shoppet litt, gikk tur, og kjøpte med snaks til bilturen hjem. Hele dagen tok det, og det var kveld før vi fikk handle mat til helgen, og karret oss hjem til sofaen. Fin dag, med mange fine øyeblikk..

Tid til å se film. Vi gjør det så sjelden, men burde gjøre det oftere. Så en kveld denne uka lagde vi tid. Poppet popcorn, la vekk mobilene, koblet av, og så film. Ikke sånn gørbra film egentlig, typisk amerikansk drama fra cowboy-tia, men likevel en passelig fin hverdagsflukt. Jeg gikk glipp av et par avsnitt da søvnen tok overhånd, så jeg snorket meg visstnok gjennom en slåsskamp og en løpsk okse, men filmkvelden var et fint øyeblikk likevel.

Og omtrent sånn gikk uka. Hverdagsøyeblikk, fra de ubetydelige små jeg kanskje vil glemme allerede i morgen, til de større jeg vi ha friskt i minne i lang tid fremover. Jeg har kjent på hele spekteret av følelser denne uka, alt fra nostalgi, til sorg, til stolthet. Tenk at ei uke, bare sju dager, kan inneholde så mye.

Nå skal straks en del av purka i ovnen. Ikke meg altså, men den skinkesteika fra coop. Gleder meg til hele huset lukter søndagsmiddag. Så skal skrotten få seg en tur ut for å lufte hodet, før en bestillingstegning skal begynnes på, og en hel balje u-parra sokker skal få en partner.

Håper uka som gikk gav deg gode øyeblikk, og at påsken som står for tur gir deg enda flere. Nyt et påske-egg, slapp av, og ta vare på deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

Det sa svosj, også ble det søndag. Igjen. Enda en uke føy forbi, og jeg hang så vidt med. Klamra meg til hverdagene, og endte opp på enda en søndagsmorgen. Ukas endestasjon. Så her sitter jeg da, under dyna i sofakroken, med føttene pakka inn i ullsokker, og skal til å oppsummere hverdagene som har vært.  Statusrapport fra måsahuset er som alle andre søndager de siste åra. Det knitrer i varme flammer borte i peisen. Utenfor vinduet, på fuglebrettet, kvitres det høylytt. Debatten om solsikkefrø med eller uten skall engasjerer både dompap, spurv, meis, duer og ekorn. Podene sover, gubben surrer med sitt, leser litt nyheter på nett, og har overordna ansvar for delvis svidde rundstykker med brunost. Kaffetrakteren jobber på benken, med ei kanne filtermalt. Akkurat nå er et fint øyeblikk. Alt kjennes vanlig og hverdagslig, og det er både trygt og godt.

Hverdagene er for tiden preget av litt indre uro, for alle oss fem her i måsahuset. Vi venter på en sorg vi vet vil komme. Likevel er dagene gode. For oppe i det hele kjenner man jo på takknemmelighet over god helse og godt liv. Vi lærer å ikke ta hverdagen for gitt. Hverdagene er livet. Ta vare på dem. Gjør dem så gode du kan.

Ja, for det finnes gode øyeblikk selv på de gråeste dagene, og denne gangen mener jeg grå, som i reint fysisk. Grå himmel, grå asfalt, gråe grøftekanter. Jammen godt man har hatt vett på å gjøre noen spontane fargerike kjøp innimellom. Den svære rosa paraplyen for eksempel, den løfter humøret. Jeg tenkte på det, på vei til jobb fredag morgen. Tåka var grå, alt var grått, bortsett fra den paraplyen. Også er den så stor at selv ikke skotuppene blir våte når jeg rusler under den. Det er så godt å gå ute i regnet sånn, når man hører regndråpene slå mot paraplyen, men man likevel kommer tørrskodd frem. Fint øyeblikk.

Det går fra vår til vinter på under ei uke. Altså, uka starta jo med DET vårværet. Sol og varmegrader, og tørr asfalt. Det merkes på alle på hele skolen, på slike godværsdager. Ungdommene smiler mer, drøyer friminuttene bittelitt, yrer litt mer ute i skolegården. Vi ansatte smyger oss ikke under takene, og gjennom bygningene for å komme fra et klasserom til et annet. Istedet går vi gjennom skolegården, myser mot sola, og sier sånn obligatoriske teite ting til hverandre når vi møtes, sånn som “Ja, nå blei det vår!”, som om det ikke allerede er helt åpenbart. Men ja, sol og varmegrader, gode øyeblikk.

Så kom vinteren og gjorde et ekstranummer da. Lørdag skulle vi, hele familien på besøk til en kompis, og vi dura avgårde i to biler. Gutta i en, og vi to gamlingene i en annen. Og snøen føk sidelengs, vinden tippa nesten bilen av veien, og sikten var sånn i overkant tre meter. Og da vi skulle gå fra parkeringa og inn til kameraten, da rakk vi nesten å snø vekk og blåse over ende, Samma suppa på vei hjem, og fordi gutta gikk ti minutter før oss, fikk vi vær-rapport fra bilen. Men været passet humøret vårt den dagen, og det var egentlig fint det også.

Det beste med å være ute i sånt vær, det er utvilsomt å komme hjem, og vite at resten av kvelden kun skal by på sofa, pis, varm mat, og ei litta marsipanpølse fra Nidar. Det er så fint det, å kunne bytte ut våte, kalde sokker med varme tøfler, også bare surre rundt i måsahuset, uten en eneste plan. God øyeblikk.

Snop-esken på jobb. Jeg har en eske stående på skrivebordet mitt på kontoret, og den er som regel full av sånnt snop som unga digger, men som jeg synes blir i søteste laget. (ja, tenk!! Jeg har faktisk ei sukkergrense jeg og, hvem sku trudd det!) Det hender jeg deler ut til ungdommene,.Mensen-godis, gråte-trøst, belønning….alle dager har jo et godis øyeblikk. Denne uka fikk jeg plutselig så fattigkula på jobb at jeg dykket dypt ned i esken, og gravde frem fire digre karameller til meg selv. Aldri før har klissete godteri smakt bedre. Det var bare en sånn dag. Digg øyeblikk.

Noe annet enn ullgensere. Jeg føler at jeg har bodd i varme gensere og lodne skjerf i en evighet. Har jo egentlig det også. Fra September til nå. Jeg trives jo best i det, for jeg er alltid frøsen, og gleder meg alltid til genser-sesongen. Men denne uka, da varmegradene krøp oppover, var det så deilig å kunne kle seg i noe som var litt mer vår og sommer i både stoff og farge. Den grønne blazeren! Følte meg som en fargeklatt, kanskje litt vel synlig på avstand, men likevel et herlig øyeblikk å føle at man er et skritt lengre unna vinteren.

Og slik gikk uka. Jeg har noen nye bekymringsrynker, og jeg er noen erfaringer rikere- Jeg både gruer og gleder meg til et foredrag jeg skal holde på hjemmebane til onsdag. Jeg har fått snapper fra mellomste poden som endte på samme lønningspils som flere av mine kolleger, krysser fingrene for at familiehemmelighetene fortsatt er hemmelige når jeg kommer på jobb mandag morgen 😛  Jeg har spist tunfisk jeg trodde var kylling, plumpa i en søledam, stjælt en håndfull krokodiller av størstepoden, snakket lenge med bonusmamma på telefonen, og sovnet i armkroken til gubben hver kveld.

Det er ei uke igjen til påskeferien, jeg skal prøve å holde hodet over vannet.

Håper uka som gikk behandlet deg godt, og at uka som kommer gir deg gode øyeblikk. Ta vare på de du er glad i, og var snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

Også var det plutselig siste ukedag igjen. Intet nytt å melde fra måsahuset. Her er denne søndagen som bortimot alle andre søndager. Ungdommen sover, gubben steker rundstykker, og jeg har planta røven godt ned i sofaputa her i hjørnet for å oppsummere ukas små øyeblikk. Det er to uker til påskeferie! Ikke at det er viktig informasjon, sånn egentlig, jeg følte bare for å nevne det. Ah, ferie ass!

Det knitrer i peisen, kaffekoppen er full, og dagen er full av muligheter til å ikke gjøre stort i det hele tatt. Akkurat slik jeg liker at søndagene skal være.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Enda ei uke gikk, uten de altfor store hendelsene, likevel akkurat full nok av fine små øyeblikk som gjorde uka god. På jobb har det vært hektisk, på godt og vondt, men det har ihvertfall ikke vært kjedelig. Aktivitetsnivået på klokka har varslet 100 prosent lenge før arbeidsdagen har vært over. Fint da, å ha gått over 10000 skritt lenge før skolen er slutt. Da har man jo litt bedre samvittighet til å gjøre bortimot ikkeno når kvelden kommer.

Flere dager denne uka har jeg gått hjem fra jobb, med sola i ryggen, og med bar asfalt under føttene. Gleden var ekstra stor den dagen deler av gangveien hadde blitt feid. Man går liksom fra 47 til 7 på bare noen sekunder, for bar asfalt, slunkne snøfonner i grøftekanten, og sol i ryggen bringer frem barndomsminner. Jeg kan liksom kjenne på den gleden over å endelig få lov til å bruke “småskoa” i stedet for vinterskoa med tjukke såler. Alt var liksom bedre når man bytta til småsko. Man kjente grusen under føttene, var plutselig så lett til beins, kunne løpe kjempemye fortere enn med vintersko, og hoppestrikk og hoppetau lå nederst i skolesekken, slik at vi kunne ta lekepauser på bare asfaltflekker på skoleveien hjemover. Den følelsen!!! Den krøp innpå meg denne uka. Så gode øyeblikk. Kjente at jeg nesten bare var en jojo unna 1985.

Barnebursdag. Tantegullet fra Gol fylte år i Februar, og nå var det endelig rom for å samles hos tante Mariann for feiring. Det er så koselig når mamma sin familie, alle generasjonene, kan treffes, og feire de aller siste tilskuddene i flokken. Latter og fjas, gode samtaler, mat og kaker. Herlige stunder, fine øyeblikk, påfyll i hjertet.

Sykebesøk. Vondt, men viktig og riktig. Det er vanskelig å skrive mer om det, foreløpig. Men det gjorde godt oppe i det vonde. Et øyeblikk vi ikke ville være foruten. Man skal ikke ta hverdagen for gitt.

Små påfunn. Sånne nesten ubetydelige, kanskje på grensa til litt teite påfunn, men som likevel gir gode øyeblikk. Jeg fikk en rull maskeringstape av vaktmester`n, forsikret meg md renholderen om at det var innafor, og før elevene kom på morran tapet jeg en paradis på gulvet i korridoren. Og i løpet av de neste tre dagen hoppe ungdommer paradis imellom øktene, noen ganger midt i økta, på vei til og fra do, til og fra kantina og frokostbaren. Litt leken bevegelse, litt latter, litt fjas. Aktivitet og samhold. Og jeg kunne bare observere, kose meg med yrende liv i korridoren, bare på grunn av noen streker tape på gulvet. Enkel forskning viser at kvinner på 47 ikke lenger er like spenstige i paradishopp, og at god bh er påkrevet i slike aktiviteter. Fine øyeblikk.

Jentekveld på Løken. Jeg og Anne Grethe duret onsdag kveld til Torunn, en pensjonert kollega, på kaffe og vafler. Så koselig å holde kontakten, selv om man ikke lenger deler arbeidsplass. Skravling og fjas, og nystekte vafler med meierismør, brunost, rømme og syltetøy. Magen og hjertet ble like mette. Gode øyeblikk, en kveld midt i uka.

Den lille firbeinte vennen. Åh, så mye herlig selskap det er i den pelsdotten. Bare lyden av tassende poter over parketten gir meg lykkefølelse. Nå er hun så smertelig klar over hvor alle godbitene ligger, og venter lydig ved skapet til jeg gir etter for det bedende blikket, og finner frem tyggebein med kylling. Så legger hun seg både på og under teppet, og koser seg som den dronninga hun selv antar at hun er! Det er lett å la seg sjarmere, for å si det enkelt. Pelskos, det er fine øyeblikk det.

Det gule lille huset. Enda flere barndomsminner. Huset ligger langs veien ved Kjeller opp mot Riis, og hver gang mamma og jeg tok bussen fra Lillestrøm og opp til mormor og morfarhuset da jeg var liten, var det er ved dette huset vi dro i stoppesnora på bussen, for at den skulle stoppe på riktig holdeplass. Det var da jeg visste at mormor-kosen ikke var langt unna. Tante og onkel bor i nabohuset til mormorhuset, og hver gang vi drar dit kjører vi forbi det lille gule huset, og hver gang hvisker jeg til meg selv, mens jeg hører mamma sin stemme: “Nå kan du dra i snora.” Gode minner, gode øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. Kaker og kalas, ballonger og enhjørninger. Tårevåte ungdommer som trengte en skulder å gråte på, og ungdommer som hoppet paradis. Vafler og kaffe, kjøttsuppe og mer kaffe. Sol, regn og mer sol. Følelsen av vår, til tross for vind som biter i kjakan. Tårer, frustrasjon, og følelsen av hvor brutal og urettferdig verden kan være, takknemmelighet over hverdagen og de små øyeblikkene.

Håper uka som gikk var raus med deg, at du fant øyeblikk å glede deg over, og at uka som kommer bringer latter og glede. Vær snill ot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så gikk enda en uke, og en ny søndag kom. Det ble lite søvn i natt, men det gjør liksom ikke noe, for dagen en ennå ung, og helt blank. Vil jeg innta stabilt sideleie på sofaen i løpet av dagen, så gjør jeg det. Det er ikke lenger skikkelig vinterkaldt ute, men det er huskaldt i dette gamle måsahuset likevel. Derfor knitrer det i peisen, ullsokkene varmer føttene, og stearinlysene på frokostbordet er tent, bare for kosen sin skyld. Akita stirrer på meg, venter på morgentur. Akkurat nå, er som vanlig på alle andre søndager på omtrent dette tidspunktet, et godt øyeblikk.

Uka som gikk var også ganske vanlig. Jeg har sparka Putin i ballene, bedt russen om å bruke prevensjon, og sovet mer på sofaen enn jeg burde. Det har vært nok av øyeblikk, ikkeno svært og flott, men mer enn nok gode hverdagsøyeblikk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg satt på teams en hel kveld og svarte på spørsmål fra ungdommer som drev md et prosjekt. Det er bare rett og rimelig at man skal unne seg no godt om man jobber på kveldstid, so jeg forsynte meg usjenert fra en pose ostepop vi hadde stående i skapet, tømte det over i en bolle, og rigget meg til i sofaen. Men ostepop og tastatur på pc er en heller uheldig kombinasjon, så jeg tydde til Janne-metoden istedet. Hendene på tastaturet, og hele ansiktet ned i bollen. Noen ganger er jeg mer genial enn man skulle tru. Reine fingre, jobb unnagjort, og magen full av snaks. Fiiiint øyeblikk! Jeg trur verden kunne lært mye av meg altså 😛

Mandag var det lyst i skolegården da jeg kom på jobb, enda jeg var så godt som førstemann på plass, og til tross for at jeg ankom jobb på akkurat samme tidspunkt som fredagen før vinterferien. Likevel var det lyst. Og plutselig måtte jeg bare stoppe opp litt, trekke inn den kjølige lufta, nyte flekker av synlig asfalt mellom is og snø som smeltet, og kjenne på den snikende følelsen av vår, bare fordi det ikke var nattemørkt da jeg ankom jobb. For n følelse! Lyset gjør jo noe med hodet! Det er som om man våkner mer, som om starten på dagen er litt lettere, når dagen blir litt lengre i begge ender. Godt øyeblikk.

Også den bare asfalten da… Riktig nok med et tjukt lag grus som for bare noen dager siden gjorde holka litt mindre glatt, men likevel! Bar asfalt! Kunne tråkke med sko uten tjukke såler, kunne småløpe over parkeringsplassen uten å være redd for proplas og strekk i en allerede aldrende skrott! Så herlig! Enda et vårtegn! Mindre sko, knallrosa jakke, og bar asfalt. Fint øyeblikk!

Å komme hjem til ferdig middag. Da er det nesten et festmåltid da, uansett hva som blir servert. Helt merkelig egentlig, hvordan en porsjon spagetti med tomat og ostesaus kjennes ut som en gastronomisk våt drøm, bare fordi noen andre har laget det, og fordi man får det servert i det man kommer hjem. Sliten etter jobb, litt pjusk i formen, våt av regnet, også kan man pakke seg inn i t pledd, og spise spagetti i sofaen.  Hverdagslykke!

Lukten av kaffe når man låser seg inn på kontoret om morran, det er hverdagsglede det! Når Anne Grethe som holder hele avdelingen vår ren har satt på kaffe til vi andre kommer. Tenk at det finnes sånne engler i hverdagsklær, sånne som starter dagen lenge før oss andre, og som skjemmer oss bort sånn. Rein lykke en tidlig morgen, og kunne sniffe inn lykten av nytraktet kaffe, og våkne litt ekstra etter noen varm slurker koffein.

Og ikke bare det, innimellom ligger det noe til kaffen på pulten også. Da er det nesten fest! Frokostfest! Kaffe og sjokolade før halv åtte om morran, da er jo dagen nødt til å bli bra. Nå hjalp ikke denne fredagsfrokosten på den såre halsen slik lappen tilsa, for denne helgen har jeg liggi mer enn jeg har sitti, og nesa er sår og rød, men jeg heller mot at det er fordi jeg ikke spiste nok sjokolade. Jeg tipper mengden har noe å si, så i dag skal jeg fylle på litt mer “medisin”. Jeg har trua!

Mot slutten av uka kom podekjæresten hjem på perm fra forsvaret, og da ble det endelig besøk av den lille firbente igjen. Det er lykke det, når små poter tasser i full fart over parketten, og pelsdotten etter et digert byks ligger godt planta i armkroken mens halen logrer, og ei varm snute graver seg ned i fanget. Så mye selskap i en sånn firbeint liten sak.

På torsdag ble jeg invitert av årets russekull til å bedrive seksualundervisning i aulaen i midttimen, mens de vervet bøssebærere til årets krafttak mot kreft. Kunne jo ikke si nei da. Så mens resten av staben gikk på personalmøte, strippet kollega Mimmi og ned til Adam og Evas drakt, og snakket om prevensjon, samtykke og kjønnssykdommer. Fint tiltak, flott ungdom, fine øyeblikk.

Og da vi var ferdig, og kunne henge “snoppen” tilbake i skapet, fant vi ut av vi like gjerne kunne dekorere kontorveggen litt. Så snoppen ble hengt på veggen, med et bilde av en president vi ikke liker der oppe under forhuden, og nå kan det gå sport i å gi vedkommende et ballespark i ny og ne. Det er jo rein terapi….anbefales på det sterkeste.

Og slik gikk hverdagsuka. Snørr og nys og sår hals, latter og fjas, omringet av gode ungdommer, regn, snø og sol! Jeg har holdt meg innafor komfortsonen, men også tatt et par skritt uttafor. Jeg har varmet føttene foran peisen, brettet nesten to hele uker med klesvask, støvsuget, sølt og rota. Også har jeg spist lakrisfudge, hjemmelagede små biter rein himmel, en gave fra mammaen til en av de gromme elevene mine. Vanedannende gode!

Håper uka som gikk gav deg mange fine små øyeblikk, og at uka som kommer gjør akkurat det samme. Smil til speilbildet ditt, og snakk fint til deg selv. Det er du verdt. Riktig fin søndag ønskes alle. Vi blogges.