God morgen fra susehuet. Jeg lå i senga og lurt på om jeg skulle stå opp, eller lukke øynene, snu meg, og prøve å sove litt til. Så kom jeg på at det var søndag. Sånn plutselig! Jepp, for det skal ikke mer enn noen fridager til på hele gjengen i måsahuset, før hjernen er midlertidig frakoblet, og ukedagene går helt i surr. Så da stod jeg opp da, for ukas øyeblikk må jo oppsummeres, og dessuten var jeg både kaffetørst og sulten. Jeg tar ansvaret for steking av rundstykker til dagens påskefrokost, for i går stekte gubben 20 steinharde hockey-pucker til familiefrokosten. Hele huste luktet brent…. Tar ikke den sjansen i dag.
Det knitrer herlig i peisen, og selv om temperaturene ute er bedre enn for noen uker siden, er det jammen godt md litt varme fra peisen likevel. Også er det jo påske. Og når man ikke har hytte, så får man ta kosen hjemme. Peis er kos.
Påskeferieuka har gått fort. Litt for fort. Jeg hadde ingen andre planer for uka enn å slappe av litt, og det har jeg for så vidt gjort, likevel skulle jeg gjerne hatt ei uke til. Dette året har vært litt sånn egentlig. Skulle gjerne bare hatt litt mer av alt. Litt mer tid, litt mer energi, litt mer…alt. Men, det er fridag i morgen også, og man skal i hvert fall ikke kimse av firedagers arbeidsuker.
Jeg besøkte gubben på jobb denne uka. Dro innover en sen formiddag, fordi vi skulle innom en kompis som tilbringer påsken på sykehuset. Og besøk på gubbejobben var fint øyeblikk. Kaffe i verktøyburet mens vi ventet på at klokka skulle runde jobbslutt. Ned i kjelleren for å skru av noe greier, ned i et lager for å hente noen greier, og ned i ei lastebilgrav for å rydde noe greier. Følte meg som en unge på jobbskygging, og kjenner jeg er glad for at verkstedlivet ikke er min hverdag.
Alenefrokost. Jeg elsker alenetid. Egentlig skulle jeg ha tre dager alene på starten av ferieuka, for podene skulle jobbe, og det samme skulle gubben. Men det ble med mandagen…Ja, for plutselig hadde gutta fri fra onsdagen av, og en av poden hadde halv dag på tirsdagen, så da ble det med en alenedag. Men jeg fikk utnyttet dagen da, til å bare kose meg. Stod opp etter at gutta hadde reist, kokte kaffe og laget frokost, vasket litt i huset, for fint lite er mer tilfredsstillende enn reint og ryddig hus, så ble det kaffe og lakris foran peisen, mens jeg leste nyheter på nett, og kioskroman fra Narvesen. Gode øyeblikk.
Lakris ja! Hallo himmelriket. Gubben var innom Europris på Skedsmokorset denne uka, og kom hjem med TO kilo av favorittlakrisen!!! Jeg fatter ikke hvorfor de ikke har den i smågodt-hylla på Bjørkelangen lenger, men nå trenger jeg ihvertfall ikke å irritere meg over det på et par dager! Tror det er sånn ca 25 år siden sist gubben kom hjem med blomster, men denne boksen med lakris gjør opp det det!!! Og jada, jeg vet alt om blodtrykk og lakris og det der, men jeg rasjonerer… sånn delvis! Og skulle blodtrykket eksploder, og jeg faller om med ansiktet ned i denne boksen, så var ihvertfall mine siste øyeblikk på jorda lykkelige!!! Gode øyeblikk!
Påskegjesten vår. Den firbente lille vennen med Tina Turner pels har tilbragt flere dager i sofakroken vår denne påsken, og det er så koselig! Kosegrisen sover, leker, tigger til seg godbiter, og drar oss md ut på akkurat passe lange lufteturer. Det er så gode øyeblikk med denne ullballen, så mye selskap, og så mye kos.
Bakedagen. Minsten bestilte spesialfrokost til seg selv og kjæresten en morra, og jeg kunne svinge bakearmen vel vitende om at noen ville spise opp baksten. Så seint på kvelden ble to gjærdeiger satt til kaldheving i kjøleskapet over natten, og i morgentimene kunne jeg kose meg på kjøkkenet, mens ungdommene fremdeles sov. Det ble både gulrotbrød, boller, og kanelhorn, nok til alle, til tross for at gutta eter som middelalder-krigere som ikke har sett mat på ei uke. Og lukten av fersk bakst i huset på morrakvisten, det gir så påskestemning det! Gode øyeblikk.
Og jammen har vi rukket å lufte den rullende hytta også. Fredag satte vi oss i bobilen og kjørte over grensa på jakt etter smør med havsalt. Nå var vel egentlig bare smøret en dårlig unnskyldning for å komme seg ut på tur da… Og selv om det ikke ble fjord og fjell og solskinn og overnatting, så var det fint å komme seg litt bort og ut, om enn bare for noen timer. Det ble en liten handel, rastestopp, og høneblund bak i bilen. Kaffe fra bobil-dronning-koppen, inne i bobilen…Snart er jeg klar for å innta hovedrollen i en sånn klein campingliv serie på tv Norge… Fint øyeblikk.
Og mer spennende enn det har ikke påskeuka vært. Men mer spenning trenger jeg heller ikke. Jeg har gått turer i skogen, løftet litt tungt på treningsrommet på skolen, og sittet inne med beina oppunder meg i sofaen mens regnet har slått mot ruta. Jeg har myst mot sola de ti minuttene den har gledet oss med sitt nærvær, grillet pølser på bålet i bålpanna, vasket gulv, brettet klær, og spist påskemarsipan til priskrig-pris. Hjemmepåske, slett ikke gæli det heller. Enda er det en feriedag igjen, i tillegg til en speilblank søndag. De dagene skal nytes. Vi skal besøke kameraten vår, lufte hodene i skogen, grille enda mer i hagen, sage noen kvister av ei fallen furu, og lese de siste kapitlene i kioskromanen.
Håper påsken har gjort deg godt, og at den har gitt deg gode øyeblikk, uansett hvordan du har feiret. Nyt den lyse tia som kommer, og vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
