God morgen ❤ Så var det søndag igjen, og enda ei hverdagsuke er over. Jeg kom på for nøyaktig fire minutter siden at det er 1 mai i morgen, og dermed fridag. Jeg visste det jo, hadde bare glemt det litt, og gleden over den ekstra fridagen ble derfor desto større. Håper jeg glemmer det en gang til, sånn at jeg kan nyte følelsen enda en gang.

Vanedyret er plassert foran peisen, med føttene tredd inn i ullsokkene fra Torunn, og det knallgule teppet fra tidlig 70-tallet har jeg pakket godt rundt meg. Måsahuset er huskaldt hele året, særlig om morgenen, men jeg liker det litt. Elsker å ha gyldig grunn til å pakke skrotten inn inn i noe mjukt og varmt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det har vært ei helt vanlig hverdagsuke, ispedd et og annet øyeblikk som ikke er like hverdagslig. Noe har vært gøy, noe har vært vanskelig. Akkurat slik hverdagsuker bør være. Man vokser jo ikke om man ikke står i utfordringene.

Væromslaget som ALLE var forberedt på, fordi det var blåst opp stort i forkant i ALLE landets aviser og nyhetssendinger, kom som vanlig som et sjokk. Jeg satt jo ute på terrassen i bare BH`n hele lørdagen og slikket sol, og der og da bestemte jeg meg for at meteorologene hadde tatt feil. Det hadde de da altså ikke, og uka bragte med seg i overkant mye nedbør av både den kalde og den våte sorten. Litt nedtur, jeg innrømmer det. Meeen, jeg har jo denne gedigne fargeklatten av en paraply da, som gjør at det er nærmest umulig å ikke bli glad hver gang man får anledning til å bruke den. Rusle rundt i styrtregn, og likevel holde seg knusktørr under en gedigen rosa paraply, skikkelig fint øyeblikk.

Også var det den dagen jeg glemte den gedigne rosa paraplyen. Det regnet nemlig ikke da jeg gikk til jobb, så det var selvsagt fryktelig ulogisk å tenke at det skulle regne da jeg gikk hjem. Men, det gjorde det, og jeg ble våt! Søkkvåt! På buksene, skoa og håret hang som ei dau katte nedover panna. Jakka holdt vannet ute da, faktisk. Store regndråper prellet av jakke ermene. Og selv om det kanskje ikke er favoritthobbyen å få svømmeknappen på gangveien, så er det noe magisk deilig med å komme hjem, skrelle av seg alle våte lag, pakke seg inn i tørre, mjuke klær, og tine sakte opp foran peisen. Det gir jo en sånn akutt hytte i helgen følelse, midt i uka. Fine øyeblikk.

Og så kom sola igjen. Noe kaldere enn forrige uke, men likevel sol. Og etter dager med regn, selv under rosa paraply, er det skikkelig deilig å våkne opp til sola som smyger seg inn gjennom sprekken i gardinene. Alt er liksom hakket lettere når asfalten er tørr, og sola skinner. Humøret er lettere også. Tenk deg det da, fredagsfølelsen kombinert med solskinn når jeg ruslet over skolegården fredag morgen. Skikkelig fint øyeblikk.

Damenes aften. Torsdag samlet butikkene på torget et knippe flotte damer som skulle vise klær fra butikkene Hos Mona, Must og Floyd. 100 lokale kvinns fylte restauranten, og jeg fikk være konferansier for hele arrangementet. Som alltid, en kjempegøyal aften. Det forundrer meg sånn, at selv om jeg nå har gjort dette mange ganger før, blir like nervøs hver eneste gang. Men det gikk bra, topp stemning, og storhandel i butikkene lenge etter normal stengetid. Toppen av kransekaka var å bli overrasket med et weekend opphold for to på et valgfritt Thon hotell! Storveis! En vellykket kveld, flotte øyeblikk.

Tidligere den kvelden, da jeg stod hjemme og bannet høyt fordi jeg ikke hadde “noen ting å ha på meg” (velkjent, dog relativt urealistisk kvinneproblem), satt mellomste poden og kastet i seg potet og brun saus, mens han var vitne til mora sin kleskrise. Kald og rolig som skjæra på tunet knipset han med fingrene, og sa “Chill a mutter, jeg fikser!” Så fikk jeg beskjed om å ta på meg  olabukse, og dressjakke, mens han henta t-skjorte fra skapet til lillebroren sin, og vipps, så var jeg kledd! Dresset opp av en 21 år gammel, layedback, semi-møkkete tømrer med tatoveringer og ring i øret. Så ikke den komme!!! Så da lo vi, lenge! Og antrekket ble på det, hele kvelden, og nå har jeg bare bestemt at jeg eier den t-skjorta! Det er sikkert jeg som har kjøpt den en gang i tiden likevel. Årets mor der altså….men kult øyeblikk da!

Feiring av flott femtiåring på jobb! I snart to uker har jeg strevd med å få strofene i en bursdagssang til å rime, og på fredda`n braket det løs. For endelig skulle fantastiske kollega Line feires av hele personalet i midttimen, og selv om hun gruet seg, gledet jeg meg! Ikledd roooosa, sammen med resten av Helse og Oppvekst avdelingen, sang vi, drakk kaffe og spiste marsipankake. Skal ikke kimse av kakefreda’1 Fine øyeblikk med gode kolleger.

Årets aller første tur til Ørje for å mate gakk-gakker. Gubben sendte ei melding rett etter den overnevnte bursdagsfeiringen. “Skal vi spise ute i dag, og mate gakkene på vei hjem?” Og sånn ble det. Kjørte til Ørje i strålende solskinn, spiste middag, kjøpte fuglefrø, og gledet oss stort over at isen var gått, og gakk-gakkene var tilbake. Så da satt vi der på steinen nede ved vannet, kastet fuglefrø til vaggende ender, og bare nøt fredagskvelden i ro og mak og kvekkende selskap. Gubben elsker ender! Skulle gjerne hatt huset fullt av andunger…tenker vi sier det holder å besøke dem innimellom, det gir alltid fine øyeblikk!

Og slik gikk uka. Våt av regn, og varm av sol, knekkebrød og marsipankake, middag hjemme og middag ute, sofaen og skogen, jeg har lært noen noe, og jeg har lært noe av noen. Balanse, vanlig hverdag, vanlig liv, og det gjør en akkurat rik nok. Håper uka som gikk gav deg gode øyeblikk, sånne som du smilte litt av akkurat da de skjedde, også håper jeg at uka som kommer byr på flere. Nyt søndagen, og vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, og god søndag. Vanedyret i måsahuset har rigget seg til med kaffe og knekkebrød foran peisen, klar for å bla frem ukas små øyeblikk fra den mentale minneboka. Det har hersket en litt deilig ro over denne uka. Ikke nødvendigvis fordi den har vært mindre travel, men fordi jeg ikke har hatt noe på kalenderen som jeg gruet meg til…slik som stand up`n forrige uke. Enkel forskning viser jo at vanedyr trives aller best når vaner opprettholdes.

Derfor lukter det altså kaffe i måsahuset, føttene er marinert i ullsokker og grilles foran peisen, og det planlegges noen runder med bakst i dag, og et par turer ut. Vanedyr i sitt rette habitat. Burde jo vært en egen dokumentar på National Geographic eller noe.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg gikk tur med måsagubben en kveld denne uka. Vi gikk innom butikken for å handle litt pålegg, og fordi vi var kledd og skodd for noe litt gøyere enn asfalt tok vi den gamle linna hjem. Jeg ble som en liten unge igjen da jeg nesten tråkket på den første hestehoven, og jublet av barnlig glede, viste den til gubben og greier, som om ingen av oss liksom skulle sett en hestehov før… Gubben, som jo er litt mer rasjonell i tankegangen, og rolig som skjæra på tunet, bare rista på hodet, og ba med vende nesa litt opp og fremover, mens han pekte mot grøfta. For der stod jo hestehovene på rekke og rad, i klynger, flere meter bortover. Så var det kanskje ikke årets først hestehov da, men det var det første JEG så, og det er øyeblikk nok det!

En ny sekvens til film nummer 3 er spilt inn, og denne gangen var det isbading. Den hadde jeg flaks med… Neida, isbading er fint det, det er bare litt kaldt. Fikk med meg kollega Kine, for hun har en sånn liten underliggende kjærlighet til isbading hun også. Bikkjekaldt i vannet. Leggene ble blå, leppene ble blå, nummen i tær og fingre, og flytende biter av is sørget for litt sånne Titanic-vibber. Vi var heldige med været da. Bittelitt varmegrader på land, såpass varmt at det slett ikke var dumt å sitte på brygga etterpå, pakket inn i hvert vårt ullpledd, og drikke kaffe. Bra selskap, bra dag, bra øyeblikk.

De aller minste øyeblikkene. De nesten ubetydelige. De man egentlig ikke tenker over at er et øyeblikk engang, bare en refleks, en hverdagslig refleks. Jeg stakk nesa ut av døren en morgen, og bestemte meg for at allværsjakke var et godt valg over ullgenseren. Så gikk jeg inn og kledde på meg, klar for å rusle på jobb, klar for en dag litt mindre kald en den dagen som nettopp reiv litt i nesa og bet i kinnene. Så, halvveis bort til skolen skulle jeg bare skjekke klokka, for jeg visste jeg var litt senere ute enn jeg bruker å være. Og da jeg dro opp ermet for å sjekke tiden traff sola urskiva, blendet meg litt, gjorde at jeg kikket opp. Og himmelen var skyfri og knallblå, før klokka halv åtte, og sola varmet allerede ansiktet. Og så endret humøret seg, sånn ut av det blå. Fint øyeblikk.

Og når vi er inne på sola. Den morningen jeg var første mann på kontoret, og sola skinte inn gjennom branndøra nederst i korridoren. Så da måtte jeg jo bare rusle til enden av korridoren først da, og stå mutters alene i solskinnet der nede, og kjenne varmen. De som jobber i skole vil sikkert kjenne seg igjen. Følelsen som sniker seg innpå når sola varmer opp korridorer og klasserom, lukta som spre seg da, av solskinn og vår, og unger og ungdom, og alle nervene i kroppen roper at om ikke så lenge er det sommer, og ferie. Den følelsen. Godt øyeblikk.

Men, selv om sola skinner er Viken i sparemodus, og noen av klasserommene, særlig i den gamle c blokka, kalde!!!Iskalde, og det trekker fra vinduene. Straffen til oss som klarte å kapre vindusplass på kontoret. Og jeg er en ihugga frysepinne, har alltid vært det. Men så har jeg kofta til bestefar hengende over kontorstolen, og hver gang jeg tar den på blir jeg både varm i skrotten og toppen. Jeg arvet jakken da bestefar døde i 2002, og da var den allerede velbrukt og gammel. Elsker den, minner om bestemor og bestefar, og gir gode varme øyeblikk nederst ved vindusrekke.

Latterkula den dagen poden, storebroren og en kompis hadde spleisa på ei pakke sort hårfarge. Poden farget skjegget, kompisen farget barten, og storebroren farget håra på storetærne. De angra, alle tre. Jeg lo! Høyt og lenge, for sånn mamma er jeg! Så er de en erfaring rikere, og poden gikk rundt som mafiaboss en hel dag. Latterkramper! Gøyale øyeblikk.

I et forsøk på å rydde opp i skjeggskandalen barberte han alt bortsett fra barten. Jeg lo da også, for han var bare et hjembrentapparat og en skinnvest unna ærestrønder. Jeg elsker latterkramper!

Og slik fortonet uka seg. Sol som regnet tok over for i dag, is i sola i gågata sammen med elever som trengte å lufte hodet litt, og iskalde fingre rundt varm kaffekopp etter årets første bad i Roytjern.

Jeg har vært student på kveldstid, og lærer på dagtid. Vi har tatt med elevene ut i skolegården for å ha undervisning i sola, og vi har sett oss leie på lange powepointer. Jeg har lekt med en liten gullklump på knappe fire måneder, drukket vin med damene, og hatt mange timer i armkroken til måsagubben. Hverdagsøyeblikk.

Nå skal søndagen brukes. Føttene skal varmes mer foran peisen, pensum skal leses. og jeg skal tvinge podene til litt kvalitetstid med moder`n sin…uten at noen farger skjegget.

Håper uka som gikk ga deg gode øyeblikk, og at uka som kommer blir fin. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så kom det enda en søndag. Kanskje ikke så overraskende, likevel litt brått. Helgene er over før de har begynt, men sånn er det liksom litt med ukedagene også. Det må jo være et positivt tegn, sånn egentlig. Det er bare det at jeg noen ganger føler at jeg ikke henger helt med, men om tiden hadde stått stille hadde vel livet vært kjipt. Det er det ihvertfall ikke. Travelt, men langt fra kjipt.

Har du lest bloggen før, da veit du hvilke setninger som kommer nå. Det knitrer i peisen. Ull og flanell er på, for selv om det våres på måsan, så er måsahuset fremdeles fryktelig huskaldt, særlig på morgenkvisten. Det varmer godt fra peisen, og knitringa gir en sånn indre ro. Om knitring fra peisen hadde vært et eget soundtrack på Spotify, da kunne jeg lett ha lytta til det hele døgnet. På asjetten ligger et par knekkebrød med brunost, og fra koppen ryker varm kaffe. Alt dette her, de sære og litt kjedelige vanene gir meg ro. Det er digg, og det trengs. Nå er et fint øyeblikk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så var det uka som gikk da, og øyeblikkene den bragte med seg. Vi kan jo starte med tirsdagen. For da jeg låste meg inn på kontoret første arbeidsdag etter ferien stod det en diger gavepose på pulten min. En påskegave jeg ikke var innom for å ta med hjem før ferien, og som venta på meg og starta uka med et veldig fint øyeblikk. Posen var proppfull av ostepop, sjokolade, ei herlig påskehøne som nå pryder ei hylle i stua, og verdene koseligste kort med håndskrevet hilsen fra Anne Grethe, en herlig kollega, og et at de blideste kvinnfolka jeg vet om. Ingen sak å starte på jobb etter ferien, når sånne overraskelese venter på kontoret.

Men Anne Grethe var ikke den eneste kollegaen som hadde overraskelse den dagen. For Line, min speilegga tvilling, og kontorets herligste dame, hun hadde handla på nett, og kom med pakke til meg. Du vet det er fare på ferde når noen ler så de nesten dette av stolen, mens de sier “Jeg så denne, og tenkte på deg!!!!” Det er sjelden et godt tegn. Alle vet jo at jeg digger kopper med tekster, og Line tok kaka denne gangen. Så nå har jeg ny kopp på jobb. En sånn jeg egentlig ikke burde drikke av foran elevene, eller kollegene, og ihvertfall ikke på foreldremøter…. så da kan du jo banne på at jeg kommer til å gjøre nettopp det.

Herlighet for en kopp! Jeg ELSKER den!!! Fantastisk gøyalt øyeblikk!

Den dagen det luktet vår av skogbunnen. Jeg satt på jobb da klokka nærmet seg halv fire, og kjente at beina var rastløse. Har du det sånn noen ganger? Det hender innimellom, hvis jeg har hat en arbeidsdag med mye samtaler, mye stillesitting, at beina bare verker etter å bli litt godt slitne. Det regna mot ruta, og været var grått, men da jeg pakka bagen og gikk ut i skolegården var det ikke så gæli temperatur. Dessuten hadde jeg joggesko på beina, så jeg gikk en liten tur i skogen på vei hjem. Bare en drøy halvtime, bare for å gå. Og skogbunnen var snøfri, mjuk og lukta vår. Regndåpene kilte på nesa, og beina fikk brukt seg litt. Da jeg endelig kom hjem var jeg godt sliten, og hadde lommene fulle av kongler… Hvorfor vet jeg ikke. Det er vel bare en gammel vane å måtte plukke med seg litt smått hver gang jeg er i skogen. Deilig øyeblikk!

Fredagen. Herregud som jeg har grua meg til fredagen. Jeg sa ja til dette for maaaange uker siden, måneder faktisk, og har hatt så god tid til å grue meg på, at når freddan kom var jeg helt frynsete. Jeg ble spurt om å holde et lite stand-up show da Eik Maskin gjorde, tradisjonen tro, lokalene sine om til bonde-pub i anledning vårdagene. Publikum bestod av rundt 300 mennesker, 99 % av dem mannfolk, arbeidskarer, i flanellskjorte og med logo på capsen. ALDRI har jeg underhold for mannfolk før, kun damer som kjenner seg igjen i en kvinnfolks tankegang og kroppslige utfrofdinger, så dette var SKUMMELT! I tilleg ble entreen arrengert av Eik sine sjefer, så jeg sklei ned ei lang jerntrapp til fete rytmer som ljomet i høytaleranlegget, og scenen var to metallplater på toppen av ei så-maskin! Har aldri følt meg mer malplassert! Men så ble det artig likevel da, og de avtalte ti minuttene ble til 20, for når kjeftamentet først starter er er det vanskelig å stoppe. Laaaangt uttafor komfort sona, kjempeartig, gjør det aldri igjen! Men, fryktelig spennende, og gøyalt øyeblikk!

Det gøyeste av alt med hele greia var likevel dagen etter, da jeg i bilen på vei til Harryhandel med gubben, leste lokalavisa på nett, og så hva to av jentene, forøvrig to av ca 8 kvinnfolk blant 300 menn, hadde kommentert til journalisten. Jeg dævver! Dødsgøy! Ukas øyeblikk!

Og slik føyk uka avsted, øyeblikk for øyeblikk. Jeg har sittet i kjøkkenvinduet med kaffekoppen, og sett ekorn familien skrelle solsikkefrø som om det skulle vært en OL-gren. Vi har hatt huset fullt av poder, podevenner og podekjærester, og nå har de unge voksne pløyd seg gjennom alt av gjærbakst fra fryseren, så i dag skal den fylles opp igjen med fersk bakst.

Jeg har vært i det vågale hjørnet, og satt på meg ei hvit bukse til en 14 timers arbeidsdag. Det gikk 47 minutter før den fikk den første av i alt fire kaffeflekker. Jeg skal ha for forsøket tenker jeg!

Jeg har hatt forelesning og skolekveld, fått bestått det første arbeidskravet på fagskolen, gaflet i meg mer kjøtt fra lageret til kollega Martin, spist påskemarsipan på halv pris, dermed har den også bare halvparten av kaloriene. (logisk tankegang!), og jeg har fått invitasjon til vin-kveld neste fredag, og takket ja til nytt konferansier oppdrag for Damenes Aften. Ting skjer, livet skjer, hektisk, men godt.

Nå skal frokosten fortæres, kaffekoppen fylles på nytt, og “Bodil” skal få en dose mel og gjær så vi sammen kan trylle frem noe snadder til matpakkene, og til dessertmagene. Også skal søndagen nytes! For det er fridag, tross alt.

Håper uken din var raus med øyeblikkene, og at uka som kommer byr på nye. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Jammen bra det er helligdag i morgen også, for denne ferieuka gikk fort! Det er vel egentlig et godt tegn, for tiden flyr jo når man har det godt, men jeg føler fortsatt at jeg har lyst på enda flere sene kvelder, og late morninger! Men, for all del. Jobb skal bli bra det også, gleder meg til å se både kolleger og elever igjen.

Akkurat nå er det likevel fremdeles ferie. God påske forresten! Håper haren verpet sjokolade i hele huset ditt, og at du spiste deg uvel på søtsaker i går!

Her knitrer det som vanlig i peisen, og ullsokkene Torunn strikket til meg før ferien er på føttene. Jeg nyter at det allerede er lyst ute, og at det kommer til å være sånn til langt utpå kvelden. Det er liksom vår for alvor nå, til tross for snøfallet forleden. Jeg drikker kaffe med melk og sukkerbit, og spiser en kvikk-lunsj til frokost. Kvikk-lunsj er jo 95 % kjeks, som nesten er grovbrød, så jeg antar at det er knallsunt! Dessuten er det viktig å holde kalori-inntaket oppe, fordi jeg har trent borte på skolen noen dager denne uka, og vil jo ikke bli så sprek at kolleger ikke kjenner meg igjen i overimorra….

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Helt alene på trenings rommet på skolen, det er digg. Jeg har startet dagen der et par dager denne uka, og det har vært så godt. Lot turen bort til skolen være oppvarminga, så en snau time med styrke og musikk på full guffe, svette ut litt skikkelig, bli grådig sliten, for så å rusle hjemover med møre muskler lenge før podene har våknet. Fin måte å starte dagen på, fine øyeblikk!

Da den mellomste poden fylte 21. Ble sittende lenge å tenke på det akkurat den dagen, hvordan den lille gøyale rampungen plutselig er voksen. På ekte. Med førerkort og svennebrev og fast jobb. Det mennesket der har jeg laget liksom…med bittelitt hjelp fra måsagubben selvsagt, men tenk på det da. Vi har oppdratt en fin fyr, en fin fyr på 21. Tradisjonen tro ble det pakker og kake, også stakk han ut for å feire med venner etter jobb. 21 år, fulle av fine øyeblikk.

Men selv 21 åringer forblir unger på enkelte områder, og i vår pode sitt tilfelle gjelder det et rotete rom. Hjelper ikke at han bor på husets aller minste rom, når en elefant kunne gått seg bort i rotet innpå der. Så da gjorde mor en avtale med påskeharen, og sammen kom vi på en krem-ide av de sjeldne, og årets påskerebus innebar at rotekoppen måtte rydde for å finne påske-egget sitt. Så mens poden stod på hue i sure sokker og jamret seg over livets urettferdighet satt mora i sofaen og skogg-lo! Jeg er fader meg genial!!!

Så hører det med til historien da, at poden selv var meget fornøyd da egget endelig var funnet, og frokosten kunne inntas i form av kalorier! Blir aldri helt voksen, og takk for det!

Kjøretur i solskinn. Vi skulle ingen steder, men havnet i Sverige. Så sent på ettermiddagen at handel-kaoset for lengst var over. Så da handlet vi bittelitt, spiste litt, og kjørte akkurat passe gjennom skogene hjemover igjen. Det er så godt å reise ut en tur uten mål og mening. Godt når sola skinner inn gjennom rutene og varmer ansiktet, godt når radioen spiller Eric Clapton, og godt når hånda hans finner min og holder den varm over de lange slettene. Sånne små øyeblikk er de aller beste.

Lange ettermiddager på en stubbe i skauen, måsagubben og jeg. Late påskedager med sola i ansiktet, så godt som vindstille, og ikke en bil eller et annet menneske å høre. Vi hadde lefser i matpakka og kaffe på termosen, og all verdens tid. Påskeaften på sitt aller beste, knallfint øyeblikk.

Ei litta latterkule inne på Coop, rett før stengetid. Skulle bare ha popcorn, for vi fikk plutselig så lyst på det. Også er vi sånn ca like mentalt ustabile da, både gubben og jeg,når det kommer til humor. Så vi lo veldig av noe påskepynt på halv pris, en fjær ble til fem høns, også stod vi der og gjorde narr av den “ustelte påskehøna” mi…Ja, det er teit. Jeg vet det…men gøy var det, og vi fnisa som to småunger. Gøy øyeblikk.

Og slik har påskeferien fortonet seg. Uten de helt store utskeielsene og festlighetene, men med massevis av små øyeblikk som gjorde uka akkurat passe god. En blanding av hverdag og ferie. Jeg har leita litt i skuffen med restestoffer, og funnet meg et par sy-prosjekter for regnværsdagene som kommer. Jeg har lest litt pensum til fagskolen, og litt kioskromantikk fra blad-hylla på butikken. Jeg har spist middager det to timevis å lage, og ostesmørbrød varmet på bålpanna ute. Jeg har sittet oppe om kvelden, sovet lenge om morran, og jeg har vært på gymmen lenge før resten av måsahuset våknet. Påskeferie, sånn jeg liker at påskeferien er.

I dag skal det også trenes litt i form av en langtur i skogen. Jeg skal bake fylte horn og brownies, fikse en god frokost til poder og podekjærester, spise rester fra påske-egget, og holde gubben med selskap i garasjen mens jeg stiller dumme spørsmål om motor og verktøy som jeg egentlig ikke har noen interesse av å vite svaret på. Håper du har en fortreffelig påske, enter du er på afterski, eller i sofakroken hjemme. Også håper jeg at uka som kommer byr deg på mange fine øyeblikk. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Halleluja!!! Det er påskeferie. Og en som hadde vinterferie for bare drøye fem uker siden burde kanskje ikke juble så høyt over en ny ferie, men fy flate så godt det føles med ei uke fri nå. Jeg er liksom konstant på hælene nå kjennes det ut som. Prosjekter, jobb, studier, og masse annet innimellom, også skal man jo rekke å være både konemor og “mutter`n” også. Ferien skal brukes fornuftig. Noe skal ta`s igjen, også skal det lades! På sofaen, og ute i skauen. Vi reiser ikke på hytta i påsken, mest fordi vi ikke har hytte… Det gjorde jo avgjørelsen og hjemmepåske mye enklere.

Nå er et fint øyeblikk. Knitring i peisen, og skrotten godt pakket inn i det gule teppet. Også har jeg nye ullsokker på føttene. En supersnill kollega hadde lagt et par sprett nye hjemmestrikka sokker på pulten min en dag denne uka, helt ut av det blå. Finnes det bedre gaver? Kjærleik i hver maske, og varme tær. Bonus at de har en aldeles nydelig sjøgrønn farge, og at de er tynne nok til å brukes rett i turskoa, om jeg skulle finne på å få et ikkebefinnende og ønske å bevege meg utenfor døra… Neida, tur er bra det, men enn så lenge varmer de føttene inne, foran peisen, under teppet. Godt øyeblikk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Snakker om rause kolleger. Line, min kollega, og speilegga tvilling vet hva jeg liker, og hadde kjøpt tre helt nydelige påskeegg til meg. Sånne i duse farger som jeg helst ville hatt oppe hele året. Så søte. Sånne fine overraskelser, blir så glad. Fint øyeblikk.

Den kreative dagen. Eller dagene er vel mer rett, for prosjektet brukte et døgn på å tørke. Jeg ble så inspirert av påske-eggene jeg fikk av en kollega, og fant ut at det var på høy tid at det kom litt påskepynt inn i måsahuset. Så jeg lagde selv, bare for å ha til bordet. Ved hjelp av dopapir, vann, lim og ballong mekket jeg meg et par godteskåler formet som knekte egg, og nå pryder de sofa og spisebordet. Synes de ble akkurat passe dekorative, og prosessen var så latterlig enkel at det var reint moro. Jeg liker prosjekter som krever lite tid, men som gir fine resultater. Litt sånn kreativ avkobling når man egentlig burde lese pensum er alltid kjærkomment. Gode øyeblikk.

Klokka var fire og så godt som alle trasket fra kontoret. Alle, bortsett far kollega Martin som skulle ha foreldremøte den kvelden. Da vi gikk ut døra, og bortover stien forbi kontorvinduene banket det på ruta, og da jeg kikket opp stod han der med papp-mannen min i armen, og vinket. Bittelite øyeblikk, akkurat gøy nok til å bringe frem både smil og latter, og så var øyeblikket over igjen Tenk at noe så lite kan gjøre at man smiler så lenge. Herlig øyeblikk.

Den sammen kollegaen overrasket meg siste arbeidsdag før helgen også, med tidenes spiselige gave. Vi snakker mengder med mat!!! Digg mat! Så mye kjøtt t kjøleskapet fikk sjokk, også så mye mat som minner om barndommen og morfar. Røde pølser, dansk salami, bacon og flesk, spearribs og pulled pork. Herlighet, vi har gasset oss som konger denne helgen. Toppen av kransekaka, en flaske Cava! Den ryker en kveld i påskeferien. For en gave, og for et etegilde, og jeg føler ikke at jeg har gjort meg fortjent til noe av det. Jeg er omringet av fantastisk rause mennesker! Lykke, på en helt vanlig hverdag!

Den BLÅ himmelen. Det var en morgen da jeg ruslet mot jobb, og himmelen hadde en sånn helt fantastisk dyp korn-blå farge. Hele Bjørkelangen badet liksom i blått, og det var så innmari pent! Så jeg ble gående bortover veien da, med nesa i været, på et tynt lag nysnø, og tenke at akkurat den blåfargen kunne jeg hatt på alt! På gardiner, på veggen, på en ullgenser….Blå himmel, fint øyeblikk. Små ting.

Onsdagen. Det var den dagen vi hadde alle klasseromsdørene åpne. Det ble satt ut tegne og malesaker, vi dekket langbord i korridoren med påskelunsj til alle elevene, og på de ulike rommene ble det arrangert ulike aktiviteter både for læring og for gøy. Jeg elsker sånne dager. Uvisst av hvilken grunn endte jeg og Miriam opp med hver vår parykk, og fant ut at det var et av tidenes lureste påfunn, for om ikke elevene kjenner oss igjen trenger vi heller ikke å hjelpe dem med noe. Så satt vi bare der da, som to fremmede, gjorte ikke en skit, og likevel fikk vi lønn for det! Genial plan, gøy øyeblikk!

Men så gir man visstnok kreative ungdommer ideer da, når man finner frem kostyme-esken sin. (Ja, jeg er en av de rare voksne som faktisk har en sånn eske!). Og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg en rolle i en elevprodusert påskekrim- film. Det er så moro når elevene tenker kreativt, og tør å være lekne, ekstra gøy når ei gammal røy som meg blir invitert med i leken! Artige øyeblikk!

Arbeidskravet levert. DET var en digg følelse det! Jeg elsker å skrive, men det må være kreative tekster. Å skrive som student er noe helt annet, og helt ukjent for meg.Så å skulle skrive en fag tekst, begrenset med ord, kildehenvisninger, og fandens oldemor, og enda klare å trykke ut noe fornuftig, det var en utfordring. Men, nå er det skrevet og levert, i god tid før fristen, og jeg går inn i påskeuka med en ting mindre hengende over meg. Så gjenstår det å se om jeg får bestått da, og slipper å gjøre greia på nytt.

Og dett var dett. Eller, det er jo mer, sånne småting. Bursdagsfeiring av Line i avdelingsmøte-tiden, med påfølgende restekaker i lunsjen dagen etterpå. Ekorngjengen på fem ute på fuglebrettet, dompapene som sitter i vinduskarmen og peker nebbet mot sola som varmer. Nye sko i posten, arvet en knallrosa kosegenser, EXIT i sofakroken sammen med gubben. Jeg har malt og fornyet et par blomsterkrukker og vaser, gått tur i skogen, kjørt tur og kjent sola varme gjennom ruta. Nysnø og tegn av vår på en og samme dag. Alle fine øyeblikk.

Nå skal søndagen nytes, matpakkebrød skal bakes til de som ikke har startet påskeferie enda, og jeg skal lese ut boka jeg startet på denne uka. Det gledes. Håper uka som gikk gav deg gode øyeblikk, og at uka som kommer byr på mange nye. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.