God morgen og god søndag. Har du hatt ei fin uke?

Jeg sitter her, akkurat passe sammenkrøllet og morgentrøtt, under det tykke gule teppet, i senga bakerst i bobilen. Gubben  fikk ferie igjen på fredag, og det verket skikkelig i gass-foten og bobil-hjertet hans, så vi fartet like god ut på tur i går morges. Hvor ferden går denne gangen er vi fortsatt usikre på, og vi er kanskje en smule skeptiske og en dose pessimistiske med tanke på værmeldingene for den kommende uka, for det kan se ut som om det blir regn, regn og regn, men vi tar det som det kommer. Skulle vi regne bort er det jo ikke verre enn at vi setter snuta hjemover igjen. Når det er sagt, det er fint å våkne i bilen dag, på en plass et stykke hjemmefra, med ingen andre planer enn å kjøre til neste sted det ser fristende ut å stoppe for å strekke litt på bena. Litt skikkelig følelsen av ferie igjen, sånn helt på tampen av oppstart til neste skoleår. Akkurat nå er et fint øyeblikk!

Uka som gikk var fin. Heller ikke denne uka bød på lottogevinster, det til tross for at jeg hadde handlelista klar dersom det skulle skje… Men hverdagsuker med små øyeblikk er gode uker det og! Det har blitt tårer, det har blitt latter, det har blitt styrtregn, og det ble solskinn!

Skal vi starte med tårene da? Det er så teit vøtt, at det egentlig er for flaut å skrive om, men etter over 37 år, og med 9003 episode har jeg nå sett livets siste episode av Neighbours! Og fordi jeg er en sånn nerd som synes hele historien med denne tv-serien er fascinerende, og fordi jeg har sett på fra jeg var sånn typ-12 år, så var det vanskelig å ikke bli rørt av all nostalgien, alle tilbakeblikkene, og alle de gamle kjenningene som bidro i den siste episoden! Fantastisk avslutning!

Så da rant tårene da. Sånn full on ugly cry hele veien, i 70 minutter! Og når jeg så episoden en gang til bare for å få med alt jeg ikke fikk med første gangen, så grein jeg like mye igjen! “Artig” øyeblikk!

Filmdag. Med sommeren på hell jobber vi med å filme de siste sommersekvensene til prosjektet til Abatross Films, for Aurskog-Høland. En ettermiddag denne uka var vi oppe på Røytjern for å filme badeplasser, vise frem litt av alle de plotte badestedene kommunen har å by på! Jeg blir så imponert over folket som gladelig stiller opp når vi spør om de vil la seg filme, imponert over profesjonaliteten til Javier som er hjernen bak prosjektet. Så gøy å få lov å være en del av dette. Derfor, selv om det betyr arbeid i sommerferien, filmdager i solskinn er skikkelig fine øyeblikk!

Kjoledagen. Dette er jo sånn som sikkert høres rart ut for deg som leser, også tenker du kanskje at dette egentlig ikke betegnes som “et øyeblikk”, og det er det kanskje ikke heller. Det er vel mer en følelse. Følelse av sommer. Den dagen jeg gikk i kjole, hele dagen. Jeg pleier egentlig ikke det. Trives jo aller best i shorts eller bukser, men øver meg på å bruke kjoler! Uansett da, kjole hele dagen. En sånn tynn og lett en som flagrer litt rundt bena når det blåser. Sommersko som ga litt gnagsår på hæla, myggstikk som klødde på leggen, rusle på butikken med minsten bare for å skravle, sitte på krakken i gågata og spise is og rosinbolle, kjenne sola varme skikkelig, se i speilet sent på kvelden at man burde ha kjørt på med mer solkrem, for nestetippen er rød. Følelsen av sommer. Kjoledagen. Fint øyeblikk.

Sene kvelder, helt alene, men langt fra ensom. Gubben og minsten legger seg tidlig, for de skal på jobb dagen etter. Størstepodene stikker av gårde når de andre går til sengs, for de har snudd døgnet i sommerens siste ferieuke, og er ute til langt på natt. Denne natta fikk jeg snapper fra Vikersundbakken, for de dro med seg joggeskoa og ville teste formen i trappeløp. (ikke arvet treningsvegringen til mora si ihvertfall!), og da blir jeg sittende der i sofaen, passe søvnløs, og deilig alene. Jeg liker den tiden, når alt er stille, mørket har senket seg, og jeg kan tenne stearinlysene på bordet, og fordype meg i en pocket-bok fra bladhylla på Kiwi! Nydelige øyeblikk!

De skikkelig, skikkelig teite små øyeblikkene. Når du bare ser noe dumt, og gliser til magen gjør vondt, og folka rundt seg synes du er verdenes teiteste!!! Jeg hadde en sånn denne uka, men skal bare la bildet tale for seg. Ler du er du like teit som meg. Det er lov!!!

De søteste klementinene jeg noen gang har smakt. For meg er jo egentlig klementiner litt sånn som pepperkaker. De hører liksom jula til, eller ihvertfall vinteren da, men de lå ferdig pakka i en pose på Rema denne uka, og jeg så lettlurt at jeg kjøper stort sett alt som er ferdigpakka, så det ble med en pose hjem. Forventingene var under midt på treet, for det er liksom ikke helt sesongen, men disse klementinene burde det være sukkeravgift på! En gledelig overraskelse, sånn skikkelig, og et fint lite øyeblikk!

Og der har du uka, i korte trekk. Sol og regn, tårer og latter, gode samtaler og lun musikk. Og nå starter søndagen. Gubben disker opp med frokost på 20 cm lang kjøkkenbenk, og så fort frokost og morgenstell er unnagjort farter vi videre i en liten bobil, destinasjon fremdeles relativt ukjent. Vil du bli med på turen kan du jo titte innom instagram, jeg har en tendens til å være irriterende aktiv der når vi er på tur. Så får vi krysse fingrene for at jeg kan dele noe mer enn bare regnværsbilder de neste dagen.

Ønsker deg en nydelig søndag, også håper jeg at uka som kommer gir deg gode øyeblikk. Vært god mot seg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen fra måsahuset. og riktig god søndag. Plutselig gikk ukene fort, veldig fort, og ferien går mot slutten. To uker ferie igjen, så er det skolestart, om ikke akkurat for elevene riktig så tidlig, så ihvertfall for personalet. Men før det skal et par uker til med sommer nytes, med beina høyt, litt gjøremål og småsyssel, en tur til med bobilen og måsagubben, og minst 14 laaange, sløve frokoster til, akkurat som i dag. Vanedyret har, som alltid, kaffe i koppen, og knekkebrød med smør og brunost på asjetten, og før jeg starter dagen skal jeg bla gjennom denne mentale minneboken min, og notere ned ukas små øyeblikk mens jeg sitter krøllet sammen i sofakroken under det gule, gamle teppet.

Ved siden av meg, også halvveis under teppet, og med hodet i fanget mitt ligger Calvin. Fine, lille, lodne Calvin! Minstepoden er nemlig barnevakt for verdens vakreste voffs akkurat nå, og siden i går ettermiddag har vi nesten sloss her hjemme om å få kose, klappe og stulle mest med lodotten. Herlighet så innmari koselig det er med dyr i måsahuset igjen. Savn, savn og atter savn, og jeg kan garantere at om det hadde stått en kurv full av kattunger eller en voffs som trengte et sted å bo på trammen nå, så hadde vi adoptert rubbel og bit. Uansett, morgenstund med Calvin, selv om han bare er til låns, nydelig øyeblikk.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så var det ukas øyeblikk da? De var ikke store og spektakulære, eller spesielt minneverdige. Bare akkurat små og fine nok til å sette sammen ei sånn passe god hverdagsuke, og det holder i massevis.

“Blir du med å kaster litt eller, mamma?” Hvem sa at store barn blir for gamle til å leke? Podene har ferie, eller, de to eldste da! Minsten jobber på Maxbo hver dag denne ferien også, og rekker kun ei uke med ferie før han skal ut i læra. Men størstepoden, han nyter feriedagen, og har, som ungdommer flest, snudd døgnet. Frokost klokken tolv, slaraffenliv, og sene kvelder, og midt innimellom dette stuper han stadig ned i putekassa som ikke brukes til puter, og henter frem en rackert, eller en ball av noe slag, og ber med mora på en runde ett eller annet han nesten er garantert å vinne. Så fint det er, noe så enkelt som å kaste en amerikansk fotball frem og tilbake i hagen, men en pode på 21. Bare det å ha tid til det liksom. Barbeint på gresset som burde vært klippet, finspisse kasteteknikken, skravle, og kaste, poden og mammaen. Fine øyeblikk!

Nå har jeg aldri vært noe utprega idrettstalent, det til tross for at jeg var fast reservekeeper og og hadde svart belte i dobbeltknute på fotballskoa på Jenter 14, Sørumsand i 1989, men denne uka gruuusa jeg faktisk unga her hjemme i volleyball i hagen! DET var fett det!!! To mot to, ute i hagen en litt for varm ettermiddag, servet jeg som en pokkers gudinne, slo nesten knock-out på minsten, og fikk mer grønske på knæra enn hele deltagerlista på Norway Cup til sammen. Flate, så artig. Volleyball er skikkelig gøy, særlig når man vinner. Derfor, mamma mot gutta, morsomt øyeblikk!!!

Tidlig i uka medlte værdama på TV2 regn nære helgen, så jeg gjorde det jeg har hatt lyst til lenge, og sved av noen kroner på nye papirer, og litt lim. På Onsdag kunne jeg hente en pakke fra Bikuben på posten, og som lovet av TV2 kom regnet på torsdag. Så da rigget jeg meg til da, okkuperte spisebordet i stua, satte meg til, og laget kort. Tok helt av midt på natta der, for jeg skjenket meg selv et glass rødvin og greier, og en eller gang etter midnatt var jeg godt i gang med både rødvin og julekortproduksjonen. Godt med alt som er gjort, si! Vin, alene i stua mens de andre sov, fint øyeblikk!

I over et døgn laget jeg kort, mer eller mindre sammenhengene. Utnyttet regnværet skikkelig! Fredag kom jeg aldri ut av pysjen engang! Bare stod opp, spiste havregryn, og rigget meg til med lim, papir og annet stæsj igjen, og fortsatte produksjonen. Jeg mistet tellinga på antall kort produsert, men det ble mange. Både julekort, og andre. Først lørdag morgen ble det ryddet bort, og ikke før det siste papirarket var brukt opp. Artig med et hobby-døgn, fint med påfyll av kort å gi bort, og mange, fine øyeblikk rikere!

Sol og iskaffe. Den dagen det var så varmt at jeg satt i sola, med ei vifte på full guffe foran meg, og en iskaffe i hånda, og bare nøt å være skikkelig lat før noen timer jobb senere på kvelden. Jeg begynner å bli god på det der, koble ut. Tror jeg har en medfødt evne til å skru av hjernen på sånne dager, og bare ligge som ei utstrakt, påkjørt padde, helt til noen pirker borti meg med en pinne for å se om det er liv i meg! Slaraffenlivet, hjemme i egen hage, herlige øyeblikk!

Den morgenen jeg var ute og rusla før resten av verden våknet. Det har vært et par søvnløse netter denne uka også, men det har jo ingen stor betydning når man ikke skal på jobb og måtte prestere noe. Så når man likevel ikke kan sove, kan man like gjerne rusle en tur gjennom bygda, og stå først i køen når bakeren leverer ferske rundstykker til butikkene. Derfor, rusle rundt i bygda tidlig på morgenkvisten, akkurat i det sola trenger gjennom morgendisen, og verden er musestille, det var et skikkelig fint øyeblikk!

Og slik var hverdagsuka. Rykende ferske kanelboller, og en guttegjeng som våkner til lukta av fersk bakst. Fine øyeblikk! Ekorn på fuglebrettet, grevling nederst i hagen, og en bissevovv til låns i armkroken, fine øyeblikk.

Rusletur på morgenkvisten, og en joggetur langs linna sent på kvelden, elg i skogholtet, og prestekrager om ba om å bli plukket til vasen hjemme. Sommerlivet, slett ikke dumt. ikke i det hele tatt.

Håper uken din var god, og proppfull av fine små øyeblikk. Riktig god søndag til deg og dine, vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen og god søndag fra vanedyret i sofakroken i måsahuset. Det lukter nytrukket kaffe i hele førsteetasjen (ikke det at den er så stor da), og det gule teppet varmer kalde tær. Enkel forskning viser at voksne kvinnfolk fryser på tærne midt på sommeren også. Jeg finne rikke ulltøflene mine, og mistenker at de ligger underst i haugen av nyvaskede klær som ikke er brettet sammen enda, på baderomsgulvet. Så da vet du jo hva jeg skal bruke deler av søndagen  på…bretting av klesvask. Ah, det glamorøse hverdagslivet…

Dagene går overraskende fort til tross for sommerferie. Det betyr ihvertfall at jeg ikke sover bort sommerdagene. Det er som om den vekkerklokka har blitt biologisk eller noe, for selv om alarmen på mobilen er slått av, er jeg fremdeles våken fra tidlig om morran, selv om jeg sitter lenge oppe om kveldene. Det gjør liksom ikke noe det heller, det er godt å komme seg opp på morgenkvisten, nyte en kaffekopp i solveggen ute, sette på ei klesvask eller moppe over noen gulv, og komme litt i gang med dagen før podene våkner. De små øyeblikkene alene ute, med kaffekoppen, og varm sommersol, fremdeles så tidlig at gresset er vått etter natten, det er fine ferieøyeblikk det.

Og selv om det er deilig med ferie, så har jeg litt savn etter kolleger om dagen. Noen har jeg skravla med på butikken, noen har jeg tatt en kopp kaffe med på terrassen her hjemme, og denne uka fartet jeg og en kollega over grensa for å tilbringe en dag med hyttebesøk hos enda en kollega. I en liten “rød stuga” i Sverige tilbragte vi like godt hele dagen. Fikk servert både lunsj og middag, ruslet en tur på brygga, og nøt sola, mange kaffekopper og skikkelig godt selskap.

Det er så deilig med sånne dager, å sitte sammen med kollegaer som har blitt venner, snakke om alt annet enn jobb, og bare le og flåse, og slappe helt av. Digger folk med avslappet holdning til livet, hvor hytta består av familieklenodier, gjestfrihet og beina i sofaen-kultur. Heldig er jeg som har slike folk rundt meg! Nydelig dag, og nydelige øyeblikk.

En liten kjøretur på kveldinga for å mate gakk-gakkene til gubben. Ja, for han sendte melding fra jobben en ettermiddag, og spurte om jeg var klar for en tur rett etter jobb, slik at vi kunne ta middagen ute, og stikke innom “endene på berget” etterpå. Jeg er helt sikker på at dersom vi noen gang skulle vinne i Lotto, da blir det småbruk med andedam i hagen på måsafolket, for det finnes svært lite som gjør gubben lykkeligere enn kvekkende ender som spiser av hånda, og som klatrer opp i fanget for å sjekke om det er mer frø i posen! En kveld på svaberget, med vaggende, kvekkende og litt nebbete gakk-gakker rundt oss, skikkelig fint øyeblikk!

Også er det de øyeblikkene ingen andre verken ser eller bryr seg om da, men som er gull verdt i hverdagen, spesielt for ei skreppe midt i livet som i sin tid fødte tre barn på ter år, og som ikke var sånn dødsgod på å følge opp de anbefalte knipeøvelsene etterpå! Det er jo umulig å være ute på tur med ei blære som roper “Vaaarskoo heer!!!) hver gang den ser ei brusflaske eller en kopp kaffe. Derfor blir jeg så lykkelig av offentlige, RENE toaletter! Tisse på do langs landeveien, fint øyeblikk!!! (og nå lurer du litt på hvorfor du leser denne bloggen, ikke sant?)

Da jeg fredag formiddag satt ute i stolen og halvsov i sola, eter å ha gitt alle tre podene en hårklipp. Plutselig blir jeg vekket av eldstemann som har laget seg bar på hybelen sin oppe, øvet seg på litt sånn drink-mixing, og der står han med en paraplydrink i skikkelige sommerfarger, og liksom bare “God hælj a, mamma!!!” Og fordi jeg er en sånn mamma som selvsagt støtter oppunder ungenes interesser, takket jeg ja! ( Følte meg raus der altså!!!) Poden hadde laget en Gin&Tonic i sommerfarger, og der satt jeg, en dvask bikinikledd trebarnsmamma på dagsfylla på egen veranda, og kjente at livet med store unger slett ikke er gææærnt det heller! Fantastisk øyeblikk!!!

Den evige gitarspillinga. Hver dag, nesten hver time, et eller annet sted i måsahuset, spilles det gitar. Kasse eller elektrisk, eller begge deler samtidig. Noen ganger spiller hver og en av gutta på hvert sitt rom, noen gange rer det duett, og noen ganger spiller alle samtidig, sammen. Jeg elsker det! Særlig når det klimpres rolig på kassegitarer. Lyden og stemninga er så herlig. Her en ettermiddag fulgte jeg rett og slett bare etter lyden, for mens jeg lå på den nedre plattinga og leste i sola, spilte mellomste poden i hageteltet på den øverste verandaen. Så da gikk jeg opp dit da, tok med meg kaffen, lukket øynene og la beina høyt, og bare nøt musikken. Sånne øyeblikk er så koselige.

I fjor på denne tia fikk poden etter lang leting, flere år med jobbing og sparing, og etter knallgod hjelp fra noen av dere som leser bloggen, endelig kjøpt seg drømmebilen. I snart et år har han pusset, og sparklet, og skrudd og mekket, og nå, bare noen måneder før 18 årsdagen, gjenstår bare noen småting, og et strøk med lakk, før kjerra er klar for veien. Og han har gjort ALT selv, men bittelitt hjelp og veiledning fra pappsen. I går handlet han seg verktøy på Biltema, brukte et gavekort han har spart siden bursdagen sin, og som han fikk av enda en bloggleser, og på et tidspunkt måtte mamsen faktisk ut i garasjen for å servere middag, for han hadde jo knapt tid til å komme inn for å spise. Denne stille, rolige, snille poden som aldri gjør noe ut av seg har egenhendig klargjort en gammel bil for veien, og han er så fornøyd at det varmer mammahjertet. Så da ble jeg sittende litt i garasjen jeg også da, bare for å få litt sånn Mattis-tid. Fine øyeblikk.

Og slik gikk enda en hverdagsuke. Ekorn og småfuggel som koser seg på fuglebrettet, svette tær som duppes i bassenget, lukten av nyklippet gress, og heftig oppgjør på badmintonbanen. Turer med gode venner, stille kvelder med bare gubben. Fluer som surrer, myggstikk som klør, og is som ingen av unga vet om bakerst i fryseren. Jeg har gjort enda et dumt nettkjøp da det som skulle være høstens sorte ullgenser var så magekort at den så mer ut som en bøff…

Men nå skal jeg logge av nettet, og logge på søndagen. Må jo være litt tilstede for å oppleve disse små øyeblikkene også. Håper søndagen din blir god, og at du er snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, god søndag. Har du hatt noen fine øyeblikk denne uka?

Her sitter vanedyret godt sammenkrøpet i sofahjørnet, pakket inn under det gamle gule teppet, og et “bredt utvalg” av knekkebrød med hele to typer pålegg ligger på asjetten på bordet, klar til å fortæres mens jeg sitter her og blar igjennom den mentale minneboka, og noterer meg ned de små øyeblikkene fra uka som gikk. Gubbens andre og siste ferieuke er over for denne gang. Det er litt kjedelig faktisk, 14 dager er liksom ikke nok til å både rekke å senke skuldrene, samt virkelig nyte fridagene for en arbeidskar. Når siste ferieuka i tillegg gikk med til litt bilmekking som kom kastet på, gikk dagene ekstra fort, og den siste friuka ble nok ikke helt den “ferien” vi hadde sett for oss.

Men, vi har da fått klemt inn gode øyeblikk likevel, innimellom skruing, batteriskift, og en og annen oljelekkasje. Shorts, ulltøfler og frokost på verandaen for eksempel. Fine øyeblikk. Dessuten lever vi jo lenge på vestlandsturen med bobilen forrige uke, for den gir ferieminner i lang tid fremover.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Den dagen minsten spurte om vi skulle gå en tur ,han og jeg. Ofte, når han spør om det, kjenner han behovet for å snakke, lufte tankene, få litt sånn mamma-tid. Det har vært litt sånn det siste halvåret, mange forandringer, valg som må tas…det kan bli mye for unge poder. Så da han spurte svarte jeg som jeg alltid gjjør. “Ja, klart vi kan gå. Trenger du å snakke litt?”

Og poden bare: “Nja….tenkte vi kunne gå innom butikken og kjøpe det vi trenger til sånn gul kake som mormor alltid baker til bursdager, så kunne du øvet deg på det!!!”  Sniken ville ha suksessterte han, og spilte på strengene i mammahjerte for å få det til!!! Så da gikk vi på butikken da, minsten og jeg, og handlet mandler og fløte, og vel hjemme igjen stod vi sammen ved kjøkkenbenken og mekket suksessterte, mens ekornene gasset seg med mandlene som var til overs på fuglebrettet uten for kjøkkenvinduet. Herlige øyeblikk.

Nå skal det sies at det nok krever enda litt mer øvelse for denne mammaen å lage suksessterte som ser like strøken ut som mormoren sin, men god var den! Og når man baker kake som matcher det gamle gule teppet i sofakroken, da er det helt vinn-vinn. Skikkelig influenser liksom, ingen tilfeldigheter her i gården nei. Neste uke skal jeg koke brokkoli som matcher den grønne veggen i stua…jeg bare nevner det!

Ny t-skjorte i samlinga. Litt sånn sommergave til Janne fra Janne, fordi jeg aldri tok meg råd til den sommerkjolen jeg hadde lyst på. Pokkers regninger.. Når sant skal sies bruker jeg mer t-skjorter enn kjoler da, så sånn sett er det vel like greit. Og t-skjorter med tekst er min greie altså, jeg digger det. Denne t-skjorta (i likhet med de fleste andre t-skjorter) snakka liksom til meg! Jeg digger teksten! Den er helt meg! (den også!) Gøy øyeblikk. Og nå skal jeg ikke ha flere t-skjorter, eller kopper med gøyal tekst på ei stund! (om jeg skriver det her tror jeg kanskje på det selv!)

Ut på tur for at gubben skulle få mate gakk-gakker! Ja, han er 47 og et halvt år, og kaller fremdeles endre for det! Hver gang vi er ute og kjører, og han tilfeldigvis ser ei and svømmende ute på et vann peker han ivrig ut av vinduet og roper entusiastisk! “SEEE!!! Gakk-gakk!!!” Nå burde jeg sikkert skrevet no sånn som at det jo er litt sexy med en mann som har beholdt barnet i seg, men det er jo de stundene jeg føler meg mer som en støttekontakt enn ei kone…likevel, å sitte på et skjær og mate ender sammen med en lykkelig gubbe, det er fine øyeblikk det. Så mange ender, og så tamme at de vagget opp i fanget for å komme nærmest mulig frø-posen. Hverdagsglede!

At det endelig er varmt nok til å ligge på en gammal flytemadrass i bassenget på plattingen, og bare vake rundt som en lat sel i vannskorpa, det er herlige øyeblikk det! Så det har jeg brukt tiden til, de dagene gubben har skrudd bil i garasjen sammen med minsten. Nå skulle man kanskje tro at det ikke er så vanskelig å komme seg opp på en flytemadrass i et bassen laget for barn…men enkel forskning viser at det er det faktisk. Podene foreviget øyeblikket da jeg i et forsøk på å komme tørr opp på madrassen holdt på å drukne på 65 centimeters dyp…uansett, sol, vann og flytemadrass, herlige sommerøyeblikk! Fint med hjemmeferie også!

Da vi havna på lekeplassen. Ei venninne og kollega sendte melding torsdag ettermiddag, og spurte om jeg ville rusle en liten “skravletur” senere den kvelden. Det passa meg bra, for planen var å gå sakte, finne en krakk, og trene snakketøyet i stedet for lår og legger. Sånne turer liker jeg. Så etter ei litta runde rundt Bjørkelangen, og en snartur innom Kiwi for å kjøpe noe å drikke, fant vi oss en krakk i skyggen nede på lekeplassen ved stasjonen. Der satt vi og skravla til tunga ble nummen, før vi, umodne voksne dammer som vi jo er, bega oss ut på klatrestativene. Enkel forskning viser at det man var dritgod på som ti-åring ikke nødvendigvis er noe man mestrer som 45 åring… å snurre på jernstang for eksempel, det gjør vondere enn man først skulle anta, og nå sitter jeg her med et brannsår på 3X10 cm mellom bilring nummer en og to…men gøy var det! Fine øyeblikk!

Det artigste med hele seansen, bortsett fra at jeg kom rundt, skjedde faktisk for bare noen minutter siden. For Trine, kollega og barnlig lekevenn, filmet hele greia, og på Facebooksiden er det nå over 100 000 avspillinger av videoen. Hvorfor så mange velger å se småtjukk middelaldrende dame snurre på jernstang aner jeg virkelig ikke, det er jo ikke akkurat noen strippestang heller, til det er den for vannrett liksom. Men nå driver jammen meg folk og tar skjermdumper av trynet til denne skrotten også, og uttrykket i det jeg innser at jeg har kommet rundt sier egentlig alt om tiltroen jeg hadde til meg selv! Da Thomas sendte denne i dag tidlig lo jeg så blæra ble kranglete. Herlig øyeblikk. Fotocred: Thomas Larsen. Takk!!!

Og slik gikk uka. Mest hjemme, litt borte. Litt skyer,

mest sol. Litt salat, mest suksessterte. Jeg har drukket kaffe med en venn, sett en skremmende med fascinerende dokumentar om bortføring på Netflix, klippet gresset, bakt grovbrød, og fått pakken min med regnbuearmbånd og regnbue-skolisser i postkassa. En helt vanlig hverdagsferie-uke, full av fine små øyeblikk. Nå skal søndagen nytes, selv om jeg enda ikke helt vet hvordan.

Takk for at du tittet innom, vær snill med deg selv, og fortsatt god søndag. Vi blogges.

God morgen, god søndag, og god sommer! Jepp, for denne uka satt sommerfølelsen, for alvor! De av dere som følger bloggsiden vet jo at måsagubben og frua har vært på bobiltur denne uka. De av dere som følger meg på instagram må jeg nok bare si unnskyld til, det ble i overkant mye bilder og storyer fra turen, men når denne skrotten først er på tur, er det så moro å dele opplevelsene.

Jeg sitter i sofaen, tilbake i måsahuset etter en uke på hjul. Det var godt å sove i egen seng, ha litt mer armslag om natta, og det er deilig å være hjemme i sofaen, med podene tett. Jeg er nok en sånn mamma som savner i overkant mye når jeg er borte, enda podene er store, og vet å nyte friheten i å ha huset for seg selv, når hønemor og hanefar er på tur. Nå er et fint øyeblikk. Det gule pleddet, tøflene, knekkebrød med brunost, og nype-te. Pensjonistfrokost…

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi dro avgårde på mandag formiddag, vel vitende om at det ventet oss et døgn med regn. Mer enn regn faktisk, for turen opp i dalene bød på lyn og torden også, men det er jo likegreit å legge noen mil bak seg, i møkkavær, når målet uansett er å kjøre såpass langt at man bare kan cruise mot målet i godværet sener ei uka. Ikke det at vi hadde noen bestemte mål, sånn egentlig, vi visste bare at vi ville tilbake til vann og fjell. Første stopp var Beitostølen, i høljevær. Men det gjorde ikke joe, for Valdres er vakkert i sjitvær også det, og etter å ha parkert bilen ruslet vi opp på Peppes og spiste pizza under markisa, tørrskodd, mens regne sildret ved siden av oss. Fint øyeblikk, og man skal ikke kimse av å sovne til lyden av regndråper som trommer mot taket heller. Ganske fine øyeblikk det også!

På Beitostølen er det en butikk jeg har hatt lyst til å besøke tre somre på rad nå, men det har aldri passet sånn. På fredag var jeg sikker på at det skulle klaffe, men jammen kom vi akkurat noen minutter for sent! Jeg fikk vindus-shoppa litt da, og bare fordi jeg følger butikken på Instagram tagget jeg de i et innlegg i storyen. Og trur du ikke innehaveren svarte du da??? Og ikke bare det, men hun tilbød å åpne dørene tidlig dagen etter også, slik at jeg skulle rekke innom før vi dro videre over fjellet! For en service, for en butikk, og FØRR EI DAME! Så på morgenkvisten dagen etter satte jeg mine føtter inn i et lite paradis av en butikk, og fikk handlet et par skatter som jeg allerede har pakket ut satt frem i måsahuset. Makalause! Knallbutikk, herlig øyeblikk!

Tirsdagen ble en lang etappe, men med så mange fine stopp langs veien. Valdresflya er tilogmed flott i regnvær. I Lom stanset regnet, og vi ruslet en runde, stakk innom baker`n under brua, kjøpte turbukse og jakke til gubben, og tok en burger for å stange sulten!

Gamle strynefjellsvei viste seg fra en helt annen side enn sommerfjellet vi fikk se i fjor, og bør på tre meter høye snøfonner! Og hva gjør voksne kjerringer når de ser snø? De aker!!! På en plastpose, nedover fjellskrenten, mens gubben står og roper at :” Knekker du ryggen nå avbryter ikke jeg ferien ihvertfall!!!” Herlige øyeblikk!

Og i Stryn lettet tåka, også kom sola, og da vi endelig landet på Gytri Camping i Olden var kroppen sliten og hodet lykkelig! Smågodt i forteltet. Kalorier teller liksom ikke på ferie!

Fine øyeblikk. Bli overrasket med bamsedrikke av den like umodne måsagubben, lykke for den indre fireåringen i meg!

Den utsikten på campingen! Gurimalla så magisk! Tenk å kunne parkere helt nede ved vannkanten, drikke vin fra fisefine stetteflass, pakket inn i ullgenser, i selskap av fine måsagubben, for så å krype søvnig til køys bak i bilen, også våkne igjen til samme magisk utsikt. Nydelige øyeblikk!

Måsagubben ja! For en kar! Han kjører, pakker ut, pakker ned, serverer mat, fikser og ordner. Jeg er bortskjemt i den bo-kjerra, og jeg evner ikke å ha dårlig samvittighet engang. Men jeg vet å sette pris på det og altså. Grommeste måsagubben, som står for nesten alle de fine øyeblikkene! Den kvelden vi satt alene på brygga og bare kikket utover speilblankt vann. Rein sommerglede!

Fottur til Briksdalsbreen. Livets første isbre-tur for undertegnede. Isbreen var et flott skue den altså, men kan jo ikke måle seg med turen opp. For en flott vandring, for et landskap! Jeg ble jo helt bergtatt! Vi hadde med sekker fulle av mat og drikke, men glemte det helt fordi det var så mye å se på! Svett i nakken, varm i panna, rød i pæra, men FOR en tur! Fantastiske øyeblikk hele veien opp!

Også måtte jeg jo vasse i bred-vannet da! Man vandrer ikke til noe slikt uten å avkjøle føttene når man er fremme. Avkjøle er det samme som å bedøve i dette tilfellet, for det tok ca 30 sekunder før jeg hadde hjernefrys fra storetåa og opp i lillehjernen, og jeg imponerte skiten ut av en busslast italienere som applauderte, og ropte “Viking-woman!”, og jeg svarte med det eneste jeg kan på italiensk, så jeg ropte “Pasta Carbonara”!” tilbake, og vinket høflig. Gubben synes det var pinlig. Jeg synes det var et fint øyeblikk!

Da vi slo camp helt nede ved Lovatnet! For en perle! Paradis egentlig! 26 varmegrader nede ved vannet, og denne frua fikk for seg at det ville være deilig med ett bad. Miljøskokk kan man vel kalle det, for vannet var sånn typ 12 grader, og gåsehuden var så svær at en blind mann kunne ha lest punktskrift på magen min da jeg kom opp igjen! Men forfriskende var det, absolutt, og ikke verre enn at det ble to turer til uti den kvelden! Stupe ut og svømme i paradis, magisk øyeblikk!

Videre til Sogndal, fremdeles i nydelig sommervær, og nok en gang var vi så heldige med plassen. Parkerte helt nede ved vannet, og kunne nyte utsikten du ser på bildet ved midnatt! Need I say more? Så stemningsfullt, fantastisk øyeblikk.

Morgenbad. Du vet den følelsen, når man er tidlig våken, fordi kroppen er uthvilt, og ikke noe haster. Når man kan spise frokost på svabergene, kjenne at sola varmer allerede klokken halv ni på morningen, så man tar like godt et morgenbad før man skal dure videre. Kald sjø møter varm kropp, 45 og et halvt år, og hoppe fra halvannen meters stein. Barnlig lykke!!!

Og da v vandret blandt de gamle gatene i Lærdal. Drømte oss bort blandt gamle trehus, små grønne hager fulle av fargerike blomster og epletrær, is i kiosken…øyeblikkene tar liksom ingen ende.

Og i Flåm vandret vi blantt turistene, spiste middag på brygga, og satt og så på skipene på en krakk som matchet den nye shortsen gubben kjøpte til meg. Høy bloggfaktor der altså, et av disse øyeblikkene som skaper latter og fjas.

Og da har du vært med på ferien vår. Vi gleder oss allerede til neste tur, men den blir ikke før i August, for gubben har ikke fått noe særlig sammenhengene ferie i år. Kjedelig, men da gjelder det jo å nyte de øyeblikkene vi kan. Og nyte, det har vi vært gode på denne uka, kanskje verdensmestere tilogmed. Men nå skal søndagen starte, og kjenner jeg meg selv rett blir det nok av øyeblikk å glede seg over innen denne dagen er over også. Ta vare på hverandre, og vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.