Ukas små øyeblikk.

God morgen, god søndag, og god sommer! Jepp, for denne uka satt sommerfølelsen, for alvor! De av dere som følger bloggsiden vet jo at måsagubben og frua har vært på bobiltur denne uka. De av dere som følger meg på instagram må jeg nok bare si unnskyld til, det ble i overkant mye bilder og storyer fra turen, men når denne skrotten først er på tur, er det så moro å dele opplevelsene.

Jeg sitter i sofaen, tilbake i måsahuset etter en uke på hjul. Det var godt å sove i egen seng, ha litt mer armslag om natta, og det er deilig å være hjemme i sofaen, med podene tett. Jeg er nok en sånn mamma som savner i overkant mye når jeg er borte, enda podene er store, og vet å nyte friheten i å ha huset for seg selv, når hønemor og hanefar er på tur. Nå er et fint øyeblikk. Det gule pleddet, tøflene, knekkebrød med brunost, og nype-te. Pensjonistfrokost…

 

Vi dro avgårde på mandag formiddag, vel vitende om at det ventet oss et døgn med regn. Mer enn regn faktisk, for turen opp i dalene bød på lyn og torden også, men det er jo likegreit å legge noen mil bak seg, i møkkavær, når målet uansett er å kjøre såpass langt at man bare kan cruise mot målet i godværet sener ei uka. Ikke det at vi hadde noen bestemte mål, sånn egentlig, vi visste bare at vi ville tilbake til vann og fjell. Første stopp var Beitostølen, i høljevær. Men det gjorde ikke joe, for Valdres er vakkert i sjitvær også det, og etter å ha parkert bilen ruslet vi opp på Peppes og spiste pizza under markisa, tørrskodd, mens regne sildret ved siden av oss. Fint øyeblikk, og man skal ikke kimse av å sovne til lyden av regndråper som trommer mot taket heller. Ganske fine øyeblikk det også!

På Beitostølen er det en butikk jeg har hatt lyst til å besøke tre somre på rad nå, men det har aldri passet sånn. På fredag var jeg sikker på at det skulle klaffe, men jammen kom vi akkurat noen minutter for sent! Jeg fikk vindus-shoppa litt da, og bare fordi jeg følger butikken på Instagram tagget jeg de i et innlegg i storyen. Og trur du ikke innehaveren svarte du da??? Og ikke bare det, men hun tilbød å åpne dørene tidlig dagen etter også, slik at jeg skulle rekke innom før vi dro videre over fjellet! For en service, for en butikk, og FØRR EI DAME! Så på morgenkvisten dagen etter satte jeg mine føtter inn i et lite paradis av en butikk, og fikk handlet et par skatter som jeg allerede har pakket ut satt frem i måsahuset. Makalause! Knallbutikk, herlig øyeblikk!

Tirsdagen ble en lang etappe, men med så mange fine stopp langs veien. Valdresflya er tilogmed flott i regnvær. I Lom stanset regnet, og vi ruslet en runde, stakk innom baker`n under brua, kjøpte turbukse og jakke til gubben, og tok en burger for å stange sulten!

Gamle strynefjellsvei viste seg fra en helt annen side enn sommerfjellet vi fikk se i fjor, og bør på tre meter høye snøfonner! Og hva gjør voksne kjerringer når de ser snø? De aker!!! På en plastpose, nedover fjellskrenten, mens gubben står og roper at :” Knekker du ryggen nå avbryter ikke jeg ferien ihvertfall!!!” Herlige øyeblikk!

Og i Stryn lettet tåka, også kom sola, og da vi endelig landet på Gytri Camping i Olden var kroppen sliten og hodet lykkelig! Smågodt i forteltet. Kalorier teller liksom ikke på ferie!

Fine øyeblikk. Bli overrasket med bamsedrikke av den like umodne måsagubben, lykke for den indre fireåringen i meg!

 

Den utsikten på campingen! Gurimalla så magisk! Tenk å kunne parkere helt nede ved vannkanten, drikke vin fra fisefine stetteflass, pakket inn i ullgenser, i selskap av fine måsagubben, for så å krype søvnig til køys bak i bilen, også våkne igjen til samme magisk utsikt. Nydelige øyeblikk!

Måsagubben ja! For en kar! Han kjører, pakker ut, pakker ned, serverer mat, fikser og ordner. Jeg er bortskjemt i den bo-kjerra, og jeg evner ikke å ha dårlig samvittighet engang. Men jeg vet å sette pris på det og altså. Grommeste måsagubben, som står for nesten alle de fine øyeblikkene! Den kvelden vi satt alene på brygga og bare kikket utover speilblankt vann. Rein sommerglede!

Fottur til Briksdalsbreen. Livets første isbre-tur for undertegnede. Isbreen var et flott skue den altså, men kan jo ikke måle seg med turen opp. For en flott vandring, for et landskap! Jeg ble jo helt bergtatt! Vi hadde med sekker fulle av mat og drikke, men glemte det helt fordi det var så mye å se på! Svett i nakken, varm i panna, rød i pæra, men FOR en tur! Fantastiske øyeblikk hele veien opp!

Også måtte jeg jo vasse i bred-vannet da! Man vandrer ikke til noe slikt uten å avkjøle føttene når man er fremme. Avkjøle er det samme som å bedøve i dette tilfellet, for det tok ca 30 sekunder før jeg hadde hjernefrys fra storetåa og opp i lillehjernen, og jeg imponerte skiten ut av en busslast italienere som applauderte, og ropte “Viking-woman!”, og jeg svarte med det eneste jeg kan på italiensk, så jeg ropte “Pasta Carbonara”!” tilbake, og vinket høflig. Gubben synes det var pinlig. Jeg synes det var et fint øyeblikk!

Da vi slo camp helt nede ved Lovatnet! For en perle! Paradis egentlig! 26 varmegrader nede ved vannet, og denne frua fikk for seg at det ville være deilig med ett bad. Miljøskokk kan man vel kalle det, for vannet var sånn typ 12 grader, og gåsehuden var så svær at en blind mann kunne ha lest punktskrift på magen min da jeg kom opp igjen! Men forfriskende var det, absolutt, og ikke verre enn at det ble to turer til uti den kvelden! Stupe ut og svømme i paradis, magisk øyeblikk!

Videre til Sogndal, fremdeles i nydelig sommervær, og nok en gang var vi så heldige med plassen. Parkerte helt nede ved vannet, og kunne nyte utsikten du ser på bildet ved midnatt! Need I say more? Så stemningsfullt, fantastisk øyeblikk.

Morgenbad. Du vet den følelsen, når man er tidlig våken, fordi kroppen er uthvilt, og ikke noe haster. Når man kan spise frokost på svabergene, kjenne at sola varmer allerede klokken halv ni på morningen, så man tar like godt et morgenbad før man skal dure videre. Kald sjø møter varm kropp, 45 og et halvt år, og hoppe fra halvannen meters stein. Barnlig lykke!!!

Og da v vandret blandt de gamle gatene i Lærdal. Drømte oss bort blandt gamle trehus, små grønne hager fulle av fargerike blomster og epletrær, is i kiosken…øyeblikkene tar liksom ingen ende.

Og i Flåm vandret vi blantt turistene, spiste middag på brygga, og satt og så på skipene på en krakk som matchet den nye shortsen gubben kjøpte til meg. Høy bloggfaktor der altså, et av disse øyeblikkene som skaper latter og fjas.

Og da har du vært med på ferien vår. Vi gleder oss allerede til neste tur, men den blir ikke før i August, for gubben har ikke fått noe særlig sammenhengene ferie i år. Kjedelig, men da gjelder det jo å nyte de øyeblikkene vi kan. Og nyte, det har vi vært gode på denne uka, kanskje verdensmestere tilogmed. Men nå skal søndagen starte, og kjenner jeg meg selv rett blir det nok av øyeblikk å glede seg over innen denne dagen er over også. Ta vare på hverandre, og vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

3 kommentarer
    1. Det er så hyggelig å få være med dere på ferie🤩 Norge er jo det vakreste landet som finnes, det er jo alle bildene dine bevis på❤️ Tenk å være så hardbarket influencer at man får VIP åpning av butikken 🙈🙈 og matcher benken! Og jeg ler for meg selv nå, når jeg ser for meg deg og… Pasta Carbonara 🤣🤣 Kos deg nå hjemme i Måsahuset med podene, skjønner godt savnet jeg, alltid fint på tur, men hjemme er og blir best ❤️ Ta vare på hverandre, klem🌺

    2. Hei. Kanskje du vet dette, men saften i flasken (hvis det er den opprinnelige saften) som er formet som en bjørn er ikke saft, men slush. Skal fryses i 2 timer før den inntaes😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg