Plutselig ukeslutt, igjen. Så derfor, god morgen, og riktig god søndag. Selv om mye kjennes nytt denne uka, er søndags-vanene de samme. Det knitrer borte i peisen, og snart vil varmen spre seg i hele stua. Pysjen er på, den samme loslitte, rutete flanellen jeg har brukt hver helg i snart to år. Forrige søndag oppdaget jeg hull i sømmen på begge sider av buksa, så glemte jeg det, helt til jeg oppdaget de på nytt i dag. Noterer ned ny pysj på ønskelista til julenissen. Jeg har hull i ullsokken også. Kunne nesten spilt hovedrollen i Olivier Twist, så stakkarslig og fillete som dette “kostymet” er, men det gjør ikke noe. Motepolitiet har aldri patruljert her i måsahuset uansett. Kaffekoppen er fylt til randen av jule-kaffe. Smaker et hint av både hasselnøtt og kanel, og jeg koser meg! Et sånn helt vanlig, likevel kjempefint søndagsøyeblikk.

Jeg har ikke helt bestemt meg enda, men har vært inne på tanken om å pynte litt til jul i dag. Bare bittelitt. Neste uke er det jo allerede 1. Desember, og uka som kommer blir travel. Da må det jo være greit å tjuvstarte litt eller? Et par sånne glitrende jule-kuler her og der, og en kvast granbar i en vase eller to? Jule-politiet er akkurat like fraværende som motepolitiet i dette huset, så bløtlagt blir jeg neppe for tjuvstarting uansett.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Uka har bydd på fine øyeblikk. Tidlig på morrakvisten, mens jeg ruslet til skolen, gikk det plutselig opp for meg at blåtimen er tilbake. Og den har jeg savna. Blåtimen gir en sånn indre ro. Så noen hundre meter før skolen måtte jeg bare stoppe opp, puste inn den kalde vinterlufta, kjenne den første snøen knirke litt under skoene, og bare nyte den rolige blåfargen som maler morgenen, før dagslyset trenger gjennom. En liten hvil midt på veien, en pause fra dagen egentlig har startet. Fint øyeblikk.

Den morran verden plutselig ble litt magisk. Jeg stod ute i skolegården på morran, for å møte en elev. Og mens jeg står og skuer utover elevene som kommer av skolebussen, skifter liksom hele lyset i skolegården, fra vanlig morgen-grått, til en sånn helt merkelig flammende rosa-oransje-ish, Over skolen hang en hel regnbue, og rammet nesten inn skolen. Som om hele skolen og skolegården lå inne i ei slags boble. Fantastisk fint. Flott øyeblikk.

Jeg har sagt ja til å spille inn en julekalender for næringsforeningen på Bjørkelangen. Jeg sa ja fordi det var Mona som spurte, og Mona er liksom så grei at man ikke kan si nei. Også angrer jeg med en gang jeg ser kameraet, og Javier, produsenten, er klar til innspilling. Akutt anger. Sånn typ “Der r hu som alltid skal stikke seg frem!” Intet mindre enn 24 små filmer skal vi lage, så det blir jo noen timer jobb i ukene frem mot jul. Denne uka har vi spilt inn de to første. Og selv om jeg angrer litt, så er det jo gøy også. For bedriftene vi besøker stiller med fine kalender-premier, og det ER gøy å kunne bidra til bygda, tross alt. Så ut av komfortsonen, atter en gang, også får jeg jo med skikkelig julestemning samtidig. Det skal man ikke kimse av. Gode øyeblikk.

Kake på jobb. En elev jeg ikke egentlig lenger ser hver dag banket plutselig på døra til kontoret, og overleverte et digert sjokoladekake-stykke. For eleven hadde feiret bursdag, og tenkte på “gamlelærer`n” da det var igjen et par saftige stykker. Sånt varmer hjertet skikkelig. Så da ble det kake til lunsj, og en liten “catch up” med en elev jeg ikke lenger ser hver dag. Kjempekoselige øyeblikk.

Torsdag ble måsagubben med mellomste poden i banken for å undersøke mulighetene for boliglån, med tanke på kjøp av egen leilighet. Torsdag kveld var gubben, jeg og poden på visning. Fredag formiddag var mellomste pode eier av egen leilighet. Her gikk det fort i svingene, og rett før jul forlater en av tre poder hjemmet. Jeg har ikke helt forstått det enda, sånn egentlig. Gutta r jo i den alderen, de jobber og sparer, vi visste jo at det ville skje, men nå som det har skjedd, ja da kjennes det rart. Kjempefint, men nytt og rart. Heldigvis blir han i bygda, en rask spasertur unna, og det kjennes trygt. Så skal det bli fint at han står på egen bein, den første skikkelige smaken av voksenlivet. Og ja, jeg tillater meg å være litt stolt også. En pode på vei ut, fint øyeblikk.

Også er det podekjæreste-voffsen da, som alltid er stundene med henne fine øyeblikk. De kveldene hun er her, nettene hun sover her, og de dagene jeg kan bli med henne på morgentur. Denne litte pelsballen, med en forkjærlighet for elefantbamser og tyggebein,er bare rein hverdagslykke. En kontaktsøkende voffs i armkroken er alltid gode øyeblikk.

Og slik har enda ei hverdagsuke gått. Jeg har sitti litt i garasjen sammen med minsten, og sett han pusse, sveise og skru på prosjekt rallybil. Jeg har gått turer med elever, fylt potter og kasser ute på verandaen med mose og granbar, så den er klar for snø og julestemning.

Nå skal resten av kaffen drikkes, et par nye vedkubber skal legges i peisen, også tror jeg jammen jeg skal gi etter for trangen til å finne kassene med julepynt. Plutselig blir det jo jul. Håper uka som gikk gav deg fine øyeblikk, og grunner til å trekke på smilebåndet. Også håper jeg at denne siste kommende uka i November byr på litt hverdagsmagi. Stell pent md deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, og god søndag. Foran meg, på bordet, ryker det fra en kopp kaffe med sjokolade, en miks av to kapsler, mekket i kaffemaskinen. Jeg tør påstå at den kaffemaskinen er ei rein lykke på morgener som dette. Velge smak, trykke på en knapp, og tadaaa, lykke i en kopp. Øyeblikk ❤️

Det knitrer borte i peisen, lysene på bordet er tent, og jeg nyter en stille morgen. To poder og en podekjæreste sover enda, en pode og en annen podekjæreste er på hyttetur langt oppe i Nord-Norge. Måsagubben mekker frokost, og jeg har krøpet opp i sofahjørnet mitt for å oppsummere ukas små øyeblikk. Min lille digitale minnebok. Og øyeblikk har det vært denne uka, små og litt større, selv om hverdagsuka har vært skikkelig hverdagslig, med jobb-hjem-jobb-hjem…

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Mandag hadde jeg et sånt “slå meg med en spade og grav meg ned” øyeblikk. Jeg hadde hatt et møte med to kolleger der jeg satt rimelig breibeint i en lav sofa, med to kolleger rett ovenfor meg, og diskutert elev-saker. På vei over skolegården, da jeg vandret tilbake til kontoret synes jeg det trakk så fælt i “underetasjen”, og kikket nedover. Det var da jeg oppdaget en rift i sømmen i skrittet på drøye ti cm…. Ei flenge som nok har vært mer enn godt synlig for de stakkars folka ovenfor meg i møtet. Og som om ikke flenga i sømmen var nok, revna selvsagt buksa den dagen jeg hadde på ei beige truse, slik at det sikkert så ut som om halve “kyllingfileen” var på vei ut av buksa! Og hva gjør man da? Jo, da ler man! For hva annet kan man gjøre??? Og heldigvis fikk jeg tak i nål og tråd, og tetta skandalen før neste undervisnings økt Nå i ettertid, når den største skammen er litt på avstand, kan jeg si det var et litt artig øyeblikk… men bare litt.

Den ettermiddagen jeg rakk en tur med voffsen til podekjæresten før det ble mørkt. Vi rusla en liten runde i skogen, og det  var så deilig å gå av seg litt tanker fra arbeidsdagen. Noen dager er det jo sånn at man har noen løse tråder som man ikke føler man har fått nøstet opp, og det kjennes vanskelig å ikke ha fått vært tilstrekkelig nok for elevene. En luftetur hjelper alltid, og å surre rundt i skogen med en liten pelsball er rein terapi. Fine øyeblikk.

De aller fleste morgninger er jeg på vei til jobb mens det ennå er mørkt, men en dag denne uka var jeg litt senere ute. Morgenlyset hadde akkurat vekket bygda da jeg rusla bortover gangveien, og tåka var i ferd med å lette. Frosten fra natta tinte mens jeg gikk, og langs grøfta hang blader og ugress tunge av vannperler. Fordelen med å vende nesa ned mot bakken når man går er alt det vakre som befinner seg blant helt vanlig grøftegress, og jeg klarer ikke la være å stoppe, titte, lukte og kjenne. Selv i mørke November byr naturen på kunstverk. Er det bare jeg som bruker tid på sånne øyeblikk, eller gjør du det også? Uansett, fint øyeblikk. Somle litt på vei til jobb.

De kveldene jeg har satt meg ned eter middag for å male julekort. Helt enkle julekort, bare litt vannmaling og ark, men det er altså så avslappende. Litt julemusikk fra høyttaleren, en kopp te, også bare la tankene vandre med jeg svinger penselen. Da koser jeg meg da. Med podene sittende rundt meg mens de skravler, mens gubben fyrer i peisen og diskuterer rally-bil-bygging med minsten. Full stue, likevel litt alene i min egen male-boble. Så gode øyeblikk. Må snart kjøpe mer akvarell-ark.

Knusende 12-0 tap på ny fotballkamp i midttimen på torsdag, men gurimalla så moro det r å være med! Vi, altså det lærerlaget med null talent, har nå kun en kamp igjen i innledende runder, og kommer selvsagt ikke videre til noe mellomspill, men artig er det læll. Og svett blir jeg også. Litt fordi jeg beveger meg smått og tregt, mest fordi jeg spiller i grilldressen fra Sparkjøp. og den er av tetteste type polyester. Som å spille fotball, kledd i en presenning. Men ja, tap til tross, disse fotballkampene gir flere latterkuler enn selvtilliten har godt av, og mange fine øyeblikk.

Da minstepoden kom med ønskeliste til jul. Da flira jeg godt. 20 år, snart klar for førstegangstjenesten, fulltids tømrer….men ønskeliste. Proppfull av utstyr til rallybilen han bygger til minne om onkel Knut. Og med den lista i hånda, med en lattermild, dog noe håpefull pode bak meg, kjente jeg på skikkelig julestemning. Blir ønskelista oppfylt? Neppe, men stemninga satt seg okke som. Koselig øyeblikk.

Og dagen etter ønskelista kom det et minne-varsel på mobilen, en gammel snap fra onkel Knut, kameraten vi mistet i sommer. Så slo det meg igjen, at han er borte. At han ikke kommer innom igjen. At han ikke sender flere snapper som dette. Og selv om sorgen akkurat da slo beina litt under meg igjen, så er jeg så glad for disse minnene også. Gode øyeblikk.

Og slik gikk enda en hverdagsuke. Et par kvelder har gubben og jeg gått en lang tur rundt Bjørkelangen. Vi har satt på oss joggeskoa, kledd oss godt, og rusla ut i kveldskulda, bare for å lea litt på skrottene, og for å skravle. Fine øyeblikk.

Jeg har bakt julekake med i overkant mange rosiner, øvet litt på gitaren, og gitt opp å lære å spille gitar. Jeg har fyret med ved til svetten rant, og sykla i kulda så fingrene har vært frosne og blå. Jeg har sittet oppe halve natten og snakket med en av podene om livets sorger og forandringer, og jeg har sovnet i armkroken til gubben på sofaen, lenge før leggetid, to kvelder på rad. Hverdag, enkelt og greit.

Nå skal søndagen få utfolde seg, helt uten en eneste plan. Jeg skal ta øyeblikkene som de kommer, og nyte de alle, før mandagen banker på døra. Håper uka som gikk ga deg fine små øyeblikk, og at uka som kommer byr på enda flere Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så var enda en uke kommet til veis ende. Nesten da, det er jo noen timer igjen. Så derfor, god morgen og god søndag. Det knitrer godt i peisen, og ullsokkene er på. Poder og podekjærester sover enda, og gubben pusler som vanlig på kjøkkenet. Rundstykkene står i ovnen, og eggene koker i en kjele. Det er måsagubben som stort sett tar ansvaret for frokosten til storfamilien i helgene. Skikkelig deilig. På bordet ligger malesaker, min hobby denne uka. På badet ligger en haug sokker uten makker, og jeg har ikke leita skikkelig etter match til noen av dem enda. I gangen ligger tre av seks julekalendere ferdig pakket og klare, de som skal gis videre, altså ut av huset. Litt ryddig, litt kaos, helt vanlig. Huset er liksom et gjenspeil av ukas små øyeblikk, ihvertfall mange av dem. Som vanlig er akkurat nå et godt øyeblikk også, en rolig start på ukas siste dag, men vel vitende om at folk og fe snart våkner til liv for å skape herlig familiekaos. Jeg nyter det så lenge jeg kan, for de to eldste gutta titter stadig på eiendommer til salgs, og minsten skal i forsvaret i Januar…. Jeg holder på øyeblikkene med flokken så godt jeg kan.

Mandag arvet jeg en kaffemaskin av en kollega av måsagubben. Jeg aner ikke hvor mange år jeg har ønsket meg en, men lenge er det. Så enkelt, når jeg eller gutta bare vil ha en kopp kaffe eller varm sjokolade. Så nå er vi frelst alle sammen, og denne uka har vi nok drukket mer kaffe en vanlig, bare fordi det er så enkelt. Også er vi jo litt tjukke i hue alle sammen da, og lar oss kanskje litt for lett fascinere av små maskiner som lager varm kaffe på bare noen sekunder. Uansett, så lettvint, så enkelt, og det er så masse forskjellig kaffe å velge mellom at det er reint forvirrende. Uansett, å kunne sjekke noe av ei gammal ønskeliste, det er herlig det! fiiint øyeblikk.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg bytta sofatrekk og gardiner i stua denne uka, bare fordi jeg var rastløs, og følte for en forandring. Ja, også ønsket jeg at sofakroken skulle bli bittelitt lysere i mørketiden, og sørlig nå i tia før jul. Og når det var gjort falt det seg liksom naturlig å vaske og støvsuge litt, bare fordi jeg var så godt i gang. Ja, og når det var jort, da falt det seg enda mer naturlig å sette frem bare et snev av julepynt…selv om jeg kaller det vinterpynt da. Snik-julifisering kanskje, men samma det. Ei litta gran, i rein plastikk, på hjørnebordet i sofakroken, og en tilsvarende på vegghylla. Det er jo dumt å vente med alt til Desember også…hvorfor vet jeg ikke, jeg bare følte for å ha en unnskyldning i tilfelle jule-politiet leser bloggen, og forteller at det er synd og skam å pynte før advent. Jeg har spist pepperkaker også, bare for å gni det inn. Uansett, forandring fryder, forandring gir gode øyeblikk.

Høst og kulde gjør noe med sansene. Lukter frister mer. Gutteflokken i huset fyser stadig på noe, aller helst noe som lukter godt. Jeg har bakt noen julekaker i det siste. Sånne bollebrød med rosiner. Forleden satte jeg en deig for å bake et par til, for de varer jo aldri lenger enn en dag i dette huset, men så fant jeg ut at noen hadde spist opp rosinene jeg skulle ha i deigen, så da ble det kanelsnurre-brød istedet. Og det lukta jo enda bedre en julekake, for kanel og sukker er jo fristende for selv den mest kresne. Så da ble de kanellsnurr-skiver og te til kvelds, og ganen har sjelden vært lykkeligere. Ble tilogmed nok til ei skive i matpakkene våre også. Fine øyeblikk.

Så ble den murrende hodepinen jeg har hatt i over ei uke litt i overkant tung, og jeg måtte melde meg syk fra jobb en dag. Nedtur for en som er redd for å gå glipp av noe, men nødvendig. Minsteoden har slitt med det samme, og ble hjemme han også. Etter noen ibux og litt ekstra søvn var vi oppegående nok til å sitte litt sammen foran peisen, og skravle litt. Poden fant frem legoen han fikk til bursdagen av storebrødrene, (de gjør alltid et stort nummer ut av at han er minst og lillebror, og kjøper derfor alltid lego…), og jeg drakk kaffe i håp om å jage hodepinen vekk. Funka seff ikke. Bihulesjekk til uka. Uansett, om man ikke er i form til jobb var det i det minste hyggelig med selskap hjemme. Fint øyeblikk.

Og rett etter at skolen var over (uten meg) tikket det inn en melding fra kollega Mimmi, som sa det lå en liten “God bedring-godbit” i postkassa! Kakao og krem!!!! Så da ble bare sjukedagen kos hele kvelden, både for meg og resten av gjengen.

I posten denne uka kom akvarell-ark fra Panduro. I mangel på tid og energi til å lage drøssevis med julekort i år, tenkte jeg at jeg istedet skulle prøve meg på å male noen. Har aldri vært noen stor maler, men gøy var det. Litt sånn avslappende kveldssyssel, og julekortene blir i det minste hjemmelagede i år også, selv om de ikke er scrappet. Så gøy var det, at jeg har malt tre kvelder på rappen, med podekjæresten sittende på den andre siden av bordet, med forberedelser til eksamen. Julekort og organsystemet… Gode øyeblikk.

Og slik har uka gått. Ute er det mørkt når jeg går til jobb, og mørkt når jeg kommer hjem, og jeg liker egentlig begge deler godt. At det er grått og vått ute gir bare gode unnskyldninger til å pusle med småtterier inne. Både jeg og voffsen koser oss i sofakroken med hver våre godbiter, og tenker at verden går ikke under om vi er litt late uansett.

Jeg har bakt grovt og søtt, snakket lenge med en tidligere elev på meldinger, og blitt oppdatert om alt det spennende som har skjedd siden videregående. Jeg har trent på gymmen sammen med gubben, og vært skikkelig støl for første gang på lenge. Jeg har spist burger på McDonalds, og laga grønnsakssuppe hjemme, pakket inn de siste julegavene, strøket en haug med skjorter til julebordsesongen, og hugget ved mens jeg hørte på Celine Dion. Merkelig kombo, men det funka. Også har jeg satt av en kveld for å se Ibelin, dokumentaren alle snakker om i disse dager. Og jeg ble ikke skuffa. Så ufattelig trist og fint på samme tid.

Og nå, nå skal frokosten inntas før sokkene skal møte sine partnere, og fryseren skal fylles opp med matpakkemat. Håper uka som gikk var grei med deg, og at dagene som kommer gjør deg godt. Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?

God morgen, og fin-fin søndag. Jeg sitter her under ei dyne i sofakroken og hutrer litt. Litt frøsen og uggen, men ikke sjuk altså. Skrotten blir snart nok varm, bare varmen fra peisen når hele stua. Knitringa fra tørr bjørkeved er som musikk i ørene, beroligende, og varmende. Huset er helt rolig enda, poder sover, gubben fikser frokost, og trakteren er i full gang med morgenkaffen.

Det er godt at det er søndag. Godt at det er tidlig mørkt, og at kveldene er lengre. Altså, tidlige kvelder da, om det gir mening. Jeg er til ladning på denne tiden av året, og jeg nyter det. Akkurat nå er jeg sliten. De siste ukene har vært hektiske, men når tror jeg ting roer ned fremover, det er er en god følelse å kjenne på. For et par uker siden hadde jeg flere foredra på kveldene, de siste 14 dagene har skolen hatt 10-klasse elever på besøk, og det krever litt ekstra av alle som skal følge de en dag. De er så koselig å møte dem, og denne runden har vi bare hatt helt nydelige tenåringer, men det krever litt ekstra energi. Tidlig på`n om morran, starten med frokost på skolekjøkkenet fra kl 07.00, for så å henge med ukjente unge håpefulle noen timer, i tillegg til til å skulle ivareta de elevene vi allerede har. Jeg stresser nok litt når jeg føler at jeg kommer litt på hæla, redd for å ikke strekke til for alle. Men…fra nå av, og frem til jul er det full fokus på hverdagsjobben. Det blir godt, og kveldene er stort sett frie til akkurat det jeg selv ønsker. Glede!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Og midt oppe i alt hverdags-“kaoset”, så har det vært fine små øyeblikk som har gitt rom for bittesmå pauser. Bare stoppe litt opp, glede seg over de små tingene. Akkurat det er jo ekstra viktig når man kjenner at ting hoper seg opp. En tidlig morgen denne uka, mens jeg satt på kontoret og planla to elevsamtaler, tikker det inn ei melding fra en av de gromme elevene. “Er du på jobb, og liker du hunder?” Så da dura jeg ut, og fikk hilse på og kose med verdens skjønneste lille Marco. En sånn ivrig liten bamse som tydeligvis shower og sjarmer når den blir klappet av halvgamle damer, for den trippa rundt, kræsjlanda i fanget, og la seg på rygg med alle beina rett til værs, for å være sikker på at magen var synlig for kløing! For en nydelig start på dagen. Hundekos ute i skolegården før først økt! Snakk om kickstart. Herlig øyeblikk.

Samme dag da jeg kom hjem, ble jeg møtt av enda en firbeint liten skatt. Hjemme i måsahuset hadde podekjæresten og voffsen tilbragt dagen med studier i stua, og det var så koselig å komme hjem til noen. Som oftest er jo jeg hjemme aller først, og pusler med middagen alene, mens poder og gubber renner inn sånn etterhvert. Sånne små lykker. Ei blid svigerdatter på 20, en liten pelskledd søtnos, også hadde jeg selskap mens jeg mekket middag. Noen å skravle med, og noen å kose med. Hverdagslykke.

På mandag starta jeg på et lite oppussingsprosjekt, som ingen ende ville ta. Jeg så for meg at jeg skulle strippe av et par lag maling, pusse litt, olje litt, også “tadaaa, god som ny”… Men neida! Nå er høyrearmen dobbelt så stor som den venstre, for her var det så mange lag maling at jeg har pussa på meg biceps! Jeg telte til sammen seks ulike farger!!! Alt fra 70-talls knallgul og oransje, til 90-tallets kornblå og burgunder, og til slutt shabby-chik hvitt. Og da jeg endelig kom til bunns, så jeg at treverket både var ødelagt og ikke spesielt pent heller… Men etter så mange dager med pussing var jeg så irritert at jeg like gjerne satte hele greia inn i gangen, der det var planlagt at den skulle stå, og tenkte at styggfint sikkert også har en sjarm. Så nå er jeg litt glad i den likevel da, selv om det ikke ble i nærheten av hva jeg forestilte meg… Den skal uansett få stå sånn til over jul. Litt fordi jeg synes det var litt sjarmerende med en kvast gran i vasen på toppen, og litt fordi den bicepsen på skrumpe inn litt igjen.

Så kom torsdagen, og Halloween, og tradisjonen tro kler man seg på på skolen den dagen. Så jeg tenkte at jeg kunne gjøre det både billig og skummelt. Innkjøp-hoppeball. Ting fra skuffen- sauseskinn og gedigen bestemortruse. Og med relativt lite midler, dog stor fantasi, entret jeg skolen som Miley Cirus, i musikkvideoen til Wreckingball. Det ble et par opptredener den dagen, og jeg levde meg selvsagt inn i rollen. Finnes jo ikke noe skumlere enn ungdomsidoler i overgangsalder. Sjekk bildene, og døm selv. Jeg er jo kliss lik!!!! Uansett, pedagogisk innafor eller ikke, ( selvsagt svært upedagogisk) Halloween på skolen er gøye øyeblikk.

Så ble det utkledning på freddan også, for personalet skulle feire bursdagen til rektor i lunsjen, utkledd som Magne Furuholmen fra A.Ha… Og vi valgte letteste vei, og mekka masker til alle på avdelingen. Det gikk opp for oss, først da vi skulle spise kake, at masker kanskje ikke var en sånn innmari god ide alikevel, for vi hadde jo kun klippet hull til øynene, og de spiser vi jo ikke kake med. Men hallo, 10 av 10 for kreativitet da. Vi lo ihvertfall godt av oss selv, derfor fint øyeblikk.

Og slik gikk uka. Jeg har snusa litt rundt i butikken til Mona, og brukt siste rest av gavekortene jeg fikk til bursdagen der. En julepyntet “Hos Mona” er en drømmebutikk!!! Jeg ønsker meg nesten ALT der!

Jeg har bakt sjokoladekjeks som var så gode at jeg ikke rakk å ta bilder av dem engang, jeg har trent sammen med gubben på gymmen borte på skolen, og hatt enda en liten runde med prøvesmaking av julemarsipan. Og nå skal kaffen nytes sammen med resten av søndagen, for enda en ny vanlig hverdagsuka banker på døra. Jammen har ikke stua rukket å bli god og varm mens jeg har oppsummert de små øyeblikkene også. Håper uka som kom gav deg noen fine øyeblikk, og at uka som venter bringer litt smil og glede. Tenk pent om deg selv, det fortjener du. Vi blogges.