Så ble det søndag igjen, og det er ganske merkelig, for det var fredag for et kvarter siden. Kjennes ihvertfall sånn ut. Jeg vet ikke om det er alderen, eller om det rett og slett er hverdagen som byr på for mye, men øyeblikkene og dagene går både i ett, og lott for fort. Jeg ville fremdeles gått i fakkeltog for en ekstra lørdag i uka!
Nok en travel uke er på hell. Det knitrer i peisen, juletrelysene er tent, det lukter røkelse og kaffe fra stua, og egg og bacon fra kjøkkenet. Gubben kokkelerer frokost, jeg har plassert føttene i mjuke ulltøfler, røven i sofahjørnet, og er klar for å starte dagen med øyeblikkene uka bød på. Mange øyeblikk, store og små.
Dagene har vært lange, og det har vært så mange gjøremål. Jeg kjenner det på skrotten, men det gir likevel så mye mer enn det tar. Fem ettermiddager og kvelder denne uka har vi, Javier og jeg, spilt inn 10 nye episoder til julekalenderen for næringsforeningen. 10 nye bedrifter og butikker er besøkt, og selv om det er tidkrevende, er det så gøy. For folkene vi møter er så herlig bide og positive, og Javier er proff til fingerspissene, og en drøm å jobbe med. Så har du meg, som snubler i orda, ler på upassende steder, og glemmer hvilen luke vi filmer, men så får vi liksom ting på plass likevel. En språkutfordra spanjol, og en forvirra nordmann. Fin kombinasjon, som gir masse fine øyeblikk. Denne uka har jeg endelig fått bruk for jule-joggedressen min. Et impulskjøp fra Sparkjøp, en sånn lettantennelig polyester dress, som ikke har noen funksjon annet enn å synes. Om det satt litt langt inne å reise på offentlig treningssenter med kameramann på slep, i glinsende snømann-joggedress? Absolutt! Om det var verdt det? Å jadda!
Og den joggedressen er ikke det eneste lettantennelige juleantrekket jeg har brukt denne uka. For målet mitt i år er å kle meg så julete som overhodet mulig i Desember, og enkelte dager er jeg mer “på” enn andre. Som den dagen jeg skulle rett i begge de lokale bankene og filme episoder etter jobb, så jeg tok på meg ei juleskjorte fra Kina under dressjakka. Enkel forskning viser at den type skjorte er laget at et anti-pustende materiale, og når tempoet i øktene på skolen økte, gjorde temperaturen på overgangsalder-kroppen innafor skjorta det også. Det var som å gå kledd i et drivhus! Klamt, innestengt, og farlig fuktig! Jeg tror jeg gikk ned rundt 7 kilo den dagen, hovedsakelig væsketap. Vinn-vinn! Julepynta og akutt syltynn. Spiste ostepop til middag for å bøte på skaden. Gøyale øyeblikk.
Man kommer ikke gjennom ukas små øyeblikk uten å nevne håndball-jentene! Altså, de sto siste kampene!!! Noen av den beste håndballen jeg noen gang har sett av Norge! Ikke særlig spennende, for kampene virket jo avgjort fem minutter ut i første omgang, men spillet har vært så godt at det har gjort opp for spenninga. Håndball i Desember er tradisjon, og julestemninga kommer snikende med hver kontring, og hvert straffekast. Å ligge rett ut på sofaen, og se andre være sportslig, en av mine absolutte favorittsysler. Herlige øyeblikk.
Årets julebord gikk av stabelen på fredag. Festløven i meg hadde allerede tatt juleferie, så det lå ikke i kortene at det skulle bli tenna i tapeten, men det ar hyggelig med en kveld med kolleger uansett. Da vi satt på kontoret rett før vi skulle starte i auditoriet med å se lærer-revyen, kikket jeg meg rundt, og etter en kort sekvens med enkel hoderegning, kom jeg frem til at jeg var eldst på “vorset”! Mental knekk! Og når jeg da fulgte opp med å være førstemann hjem den kvelden, vurderte jeg å søke om pensjon og spaserstokk denne helgen… men, dagen ble jo lang. For når arbeidsdagen starter kl 07.00, og skrotten karrer jeg hjem kl 21, da var dette hodet og hjertet fult. Uansett, revy, middag, taler og festivitas med venner og kolleger, det ga masse fine øyeblikk. Mads, på bildet, hilser til søsteren sin 🙂
Lørdagen var det duket for årets tur til Hageland på Aurskog. Vi må innom der hver jul, for ingen butikk fikser julestemning som Hageland. Jeg kan gå der i timevis! Drømme meg bort i de vakreste julelandskapene, lukte på blomstene og edelgrantrærne, kjenne lysten til å handle julepynt nesten sette fyr på lommeboka. Jeg dro med meg måsagubben og svigerfar, så det ble kaffe og noe attåt i kafeen også. To fine timer brukte vi, og ble enda noen øyeblikk rikere.
Årets første julekort har funnet veien til postkassa, og jeg ble så glad! To flotte hjemmelagede kort, og et kort fra en kollega, med bilde av verdens søteste lille nissegutt. Så nå har de første julekortene funnet veien til julekort-snora i trappegangen, og med det steg julestemninga enda noen hakk <3 Tusen takk, Anne, Helle og Roald, for herlige øyeblikk denne uka.
Og slik gikk hverdagsuka. Jobb, jobb etter jobb, møter med gamle kjente, og møter med nye bekjentskaper. Sliten kropp, lykkelig hode, julekalender på jobb, og pakkelykke på kontoret, regnfulle desemberdager, og varme flammer i peisen hver kveld. Fine, små øyeblikk, hver eneste dag. Nå skal det andre adventslyset tennes, så skal frokosten ned i magen, før fuglebrettet skal fylles opp med solsikkefrø, og så skal jeg finne frem litt vannmaling. Jeg skal male et par ekstra julekort, og skrive de som snart skal sendes.
Håper uka som gikk ga deg mange gode øyeblikk, og at uka som kommer gjør deg godt, Vær snill med deg selv, det fortjener du, og riktig god søndag. Vi blogges.