Så var det søndag igjen. Jeg rakk å klippe plenen før regnet kom, derfor lukter det frisk av sommer-regn og vått gress inn av de åpne vinduene. Gubben står på kjøkkenet og fikser frokost, oppe ligger poden som er kommet hjem fra forsvaret på ferie og sover, og plutselig blir det litt ungdommelig liv i måsahuset igjen. I morgen skal gubben tilbake på jobb, og jeg er nødt til å underholde meg selv et par uker, før han forhåpentligvis får et par ferieuker til, slik at vi kan reise litt mer, slik planen var.
Jeg har ihvertfall tatt ferie. Eller, hodet er nok fremdeles koblet litt på jobb, innimellom kommer det meldinger fra ungdommer jeg har sagt kan sende meg noen ord om det skulle trengs, men tankene er kanskje mest hos de det er helt stille fra. Til dere andre som jobber med barn og ungdom, klarer dere å koble hodet helt ut i feriene?
Det har blitt noen timer på skolen denne uka også. Jeg har leita etter litt forefallende arbeid, om man kan si det sånn. Litt rydding, klargjøring av plasser til nye ansatte som starter til høsten, rydding og vasking av kontor. Mulig det blir beising av en gapahuk senere i ferien også. Men nå skal jeg ikke inn på skolen på ei stund. Torsdag var det rart å være der. Kun vaktmesteren, og et par ukjente arbeidskarer som har inntatt c-blokka med vernesko, og en mikrobølgeovn tilfeldig plassert ved ei kontakt midt i korridoren, som jeg snubla i… Ingen så det, så da later jeg som om det ikke skjedde at jeg lå paddeflat i byggestøvet og kavet…Det var jo nesten som å være i spøkelseshuset på Tusenfryd. Men, det er godt med alt som er gjort, og det blir jo hyggelig å komme tilbake om noen uker til rent kontor. Vinn-vinn.
Og når det ikke fantes noen kolleger på jobb, og lengselen etter slarv og latter var stor, så kunne det ikke passet bedre med en date på cafeen nede på senteret, med tre av dem. Da ‘Tine sendte melding og lurte på om vi skulle møtes, svarte jeg vel raskere enn jeg noen gang har svart på en snap. Lunsjen varte i sånn ca tre timer, og flere kolleger stakk snuta innom for en prat. Det var så koselig. Toppen av kransekaka var selvsagt kollegaen med babyen, for da kunne denne lissom-tanta snuse litt i den lubne babynakken, og bare nyte det tannløse smilet. Kolleger, som er venner, og god mat og gode samtaler, det gir gode øyeblikk.
Etter et par dager hjemme med håndklevask etter bobilferie, satte vi oss i bobilen igjen. For gubben sjekka YR og så det var meldt to varme sommerdager i Karlstad, så da dro vil til Karlstad. Enda mer strand og vann, enda mer grillmat, enda mer følelsen av skikkelig sommer. Da vi traska bort til Pizzeriaen første kvelden (gikk alle de 35 meterne fra bilen) gliste gubben. For sjelden har jeg vel sett mer ut som en bobil-turist. Det så ut som om Adidas hadde spydd på meg, og de noe skjeve solbrillene fra Nille var fulle av fett fra grillribba jeg spiste på forrige tur. Men hvem bryr seg, sånn egentlig. På pizzeriaen ble jeg stoppet av tidenes koseligste dame (som jeg ikke husker navnet på, og det er flaut!). Hun sa hun leste bloggen, og bare ville hilse. Det er SÅ koselig når det skjer, jeg kjenner at jeg rødmer av oppmerksomheten, men det er skikkelig koselig. Så til deg med en kusine på Bjørkelangen, og den like trivelige mannen med grått hår og bredt smil, takk for at dere sa hei ❤️
Lykken er å kunne ligge på stranda i timesvis. Lytte til unger som leker og bader, eller unge jenter som snakker om sommercrush folk de ikke liker. Lykken er å rusle hånd i hånd på stranda på kvelden, og bare nyte stillheten og den varme sommervinden.
Lykke er å sitte i stolen under markisa mens gubben varter opp med grillmat og godt drikke. Lykken er å sove som en stein bak i bilen, vel vitende om at det er meldt deilig sommervær dagen etter også, og at den eneste planen er å være så lat som over hodet mulig.
Lykken er mobbing og sarkastiske tilbakemeldinger på tekstmelding fra en gubbe som ikke er like glad i sola, men som gladelig smører mat, og bringer fruen som foretrekker sand mellom tærne og sol, fremfor en bok om biler i skyggen i forteltet.
Lykken er IKKE å sovne i sola i nesten tre timer. Det fikk jeg erfare senere den kvelden da jeg synes jeg var “litt varm i kjakan”. Heldigvis er jeg gift med Temu-utgaven av Mc.Gyver, så i altmulig-kofferten i lasterommet hadde han flere matter, og flere flasker med branngele. Det så ikke spesielt intelligent ut, der jeg satt inne i bilen med ansiktet fult av kjølende effekter, foran ei vifte på full guffe, men du verden som det hjalp. Dagen derpå var jeg så godt som like fin igjen.
Samme kvelden vi kom hjem kom største poden innom for å lakkere en galle gitar. Nytt kreativt prosjekt mamsen får være litt med på i sommer. Gode øyeblikk.
Ved stubben av treet vi felte i fjor vokser de nydeligste oransje blomstene opp, og jeg klarer ikke legge fra meg tanken om at jeg ønsker meg et staudebed eller to i dagen. Folk på Instagram og Snap har foreslått stauder for nybegynnere, og Hosta går igjen blant forslagene. Nå må jeg enten finne noen jeg kan gå på slang hos, eller ta turen innom Hageland en dag til uka. Nå har vi bodd er i over 25 år, kanskje på tide at denne hagen får minst en blomst.
Og slik gikk uka. Små øyeblikk, hver dag. Grunner til å smile, eller bare stoppe opp og puste litt ekstra. Håper uka som gikk ga deg noe fine sommerøyeblikk, og at uka som kommer er raus med deg. Stell fint med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.