Så var enda en uke forbi, og en ny uke banker på døra. Men, aller først skal en helt urørt søndag få passere. Den starter slik de fleste andre søndager. Her hjemme i måsahuset, i sofakroken under pleddet, mens gubben pusler på kjøkkenet med frokosten. Det klør i øynene og ganen, og jeg nyser mer enn knipemuskulaturen egentlig makter. Hvert år på denne tiden reagerer jeg på noe ute, men jeg har aldri funnet ut av hva. Akkurat i år kan det virke som om blomstringa av hva det nå enn er, er et par uker senere ute enn vanlig. Sånne reseptfrie allergipiller tar unna det verste. Etter frokost farter måsagubben og jeg over grensa en tur. Han og minstepoden trenger badeshorts, og jeg trenger et nytt lite lager av Pepsi Max. Men først, en liten gjennomgang av ukas små øyeblikk.
Er det ikke typisk! At det beste sommerværet kommer når gubben ikke har ferie, og jeg ikke har stort andre planer enn små utflukter med podene, litt besøk, og litt jobb i form av planlegging av høstens foredrag som skal holdes litt ulike steder. Jeg tror dette blir mitt siste år med foredrag rundtomkring, men da kan man i det minste gå ut med den beste utgaven av seg selv. Å sitte ute i hageteltet på de varmeste dagene, med en kopp kaffe, en skål jordbær, og planlegge høstens eventer, både på skolen og på privaten, det er ganske fine øyeblikk faktisk. Følelsen av å være litt i forkant, ha noe på papiret, og slippe den siste liten panikken. Det er fint!
Forrige søndag satt jeg med tanker om å plante noen stauder. I måsahagen finnes det nemlig ikke annet enn en og annen markblomst, for jeg har ikke grønne fingre. Så jeg spurte internettet om råd, og internettet svarte. Både her på bloggen, på snapchat og på instagram. Tusen, tusen takk for voldsomt engasjement. Målet var å starte i det små, og gjøre det så billig som mulig. Gjenbruk og sånt. Et bittelite bed ble laget av gammel kantstein, og avleggere fra rause mennesker har fått plass i bedet, sammen med blomsten jeg fikk av kollegene på c 12 ved skoleslutt. Helt i enden plantet jeg restene av påske-rosen jeg fikk av svigerdatteren i påsken. Det gøyeste er at den rosen kommer seg. Den har vokst så masse på bare fem dager! Om den overlever vinteren? Neppe, men la meg i det minste beholde gleden ut Juli.
Det ble et lite bed der bålpanna har stått også, og planen er å utvide i somrene som kommer, med flere avleggere, og kanskje tilogmed noe selvsådd. Tiden får vise. Akkurat nå er det bare gøy å grave litt i jorda, bli litt møkkete på hendene, og drømme meg bort i bilder av andres bed og blomster. Har du en flott hage, så send meg gjerne inspirasjosnbilder. Tenkte å lage meg et album jeg kan hente inspirasjon fra til våren igjen. Gode øyeblikk.
Om det er en ting det vokser nok av rundt måsahuset, så er det markjordbær. I år bugner det, og hver morgen kan jeg rusle ut med skåla mi, og plukke nye røde skatter. En nesten full skål hver morgen. Og etter en liten skyll under springen, og med en liten skvett innkjøpt fløte, koser jeg meg med det eneste jeg foreløpig kan høste fra hagen. Det smaker sommer, og barndom, og gode minner, og fine øyeblikk.
Nå som minstepoden er hjemme på perm, frekventerer de andre utflytterpodene oftere hjemme. De ber seg selv på lek i ganen, boller i skyggen, eller grillmat rundt middagsbordet. Og jeg NYTER å ha flokken hjemme, samlet. Selv voksne unger kan lage liv og røre i hagen. Volleyballen flyr over gresset, badminton-fjæra forsvinner i buskaset, og det krangles blant de dårligste taperne i cricket og kubb. Gode sommerdager, fulle av fine øyeblikk.
Så reiser flokken for å bade, og mammaen blir igjen hjemme sammen med voffsen. Og denne lille voffsen, til tross for et lag tjukk pels, får nesten ikke nok av sol og varme. Noen ganger drikker hun litt fra vannskåla, og flater ut litt i skyggen, men aller helst vil hun ligge på fanget mitt, midt i solsteika nede på verandaen. Så da ligger vi der begge to, nyter sommeren, hører gamle mordgåter på podcast, og lar humla bare suse. Gode, stille øyeblikk.
Og slik går sommerdagene. På dagen er jeg ute så mye jeg orker, for å sitte inne når sola skinner byr meg litt i mot. Om kveldene kryper jeg opp i sofaen ute med en bok, og til kveldsmat blir det stort sett nystekte brød eller rundstykker. For fint lite smaker bedre enn nystekt brød med rørte markjordbær til kvelds.
Mye hjemme, og litt borte. Jeg har laget en ballerina på stranden, bare fordi jeg ikke klarer å være ved havet uten å plukke runde stein og skjell. Jeg har gått turer med en voffs som aller helst bare vil ligge i armkroken hjemme, og jeg har fått oppdatering på hverdagene til et par av ungdommene jeg holder litt kontakt med i ferien. Jeg har fylt opp fryseren med båtis, snakket lenge på telefonen med ei god barndomsvenninne, leitet etter en rimelig brukt symaskin uten stort hell, og jeg har laget årets første julekort.
Håper uka som gikk gav deg fine øyeblikk, og at uka som kommer gir smil og varme. Stell godt med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
Vakre vofsen ! Herlige dager med familie rundt, late dager og sol 🙂 Koselig å plante stauder og slikt, i hagen og rund om.
Hei Janne.. Det kan væra burot du reagerer på.
Jeg har heller ikke grønne fingre. Prøver jeg meg på å så visner det meste lenge før det blir blomster. (Jada, sikkert noe med at jeg glemmer å vanne å gjøre.)
Men i år har jeg lykkes veldig bra med blomkarse. Det kommer jeg til å satse på til neste år. Så masse blomkarse.
De gror villig, blomstrer masse og lenge.
Ungene mine, nå i 20 og 30 åra minner meg på at det var slike de sådde i barnehagen. Så de er så enkle at selv barnehagebarn (og kjerringer) får de til Kjøp en pose blomkarsefrø neste vår.
Hei Janne, kunne det være en ide og legge turen om Vestfold, nærmere bestemt Holmestrand? Jeg har nemlig en stor hage med mange flotte uterom til inspirasjon – altså jeg er stolt, ikke dermed sagt at det er en mønsterhage, i tillegg til en brukt Pfaff symaskin, som kunne bli med i bobilen videre?