Sommeren kommer alltid ti kilo for tidlig. Jeg klager ikke, ikke sånn egentlig, for etter mange måneder med grå østlandsvinter er det deilig å kjenne at sola varmer på kroppen. I dag, etter mange dager med sol og varmegrader var det til og med godt med litt varmt sommerregn på nesa da jeg gikk til jobb.
Men! Det er en ting med sommeren jeg ikke kan fordra, en ting jeg de 15 siste årene ikke har vært komfortabel med. Bikinikroppen tenker du sikkert.
Njaaaei, ikke egentlig. Kroppen er som den er, og med litt viljestyrke kunne den sett bedre ut på stranda, men gleden over ei kaloribombe av ei kake er større enn gleden over flat mage, så hva sommerkroppen angår har jeg, i år som i fjor, innsett mine begrensninger, og kapitulert.
( Jakten på den perfekte bikini! )
Det som er vanskelig, er å finne en bikini som ikke bare dekker vesentlige områder av forfallen kropp, men en som også løfter, ikke sitter så stramt at den hindrer blodsirkulasjon, men så stramt at underdelen ikke ruller av når man stuper uti sjøen…eller fra fem meter`n det offentlige friluftsbassenget på Volla i Lillestrøm. (fjorårets flaueste opplevelse, ikke bare for undertegnede, men også for fjortisen som måtte dykke etter moras slappe bikinitruse på bunnen av bassenget! )
I tre år nå har jeg unngått problemet, og i stedet for å handle har jeg kombinert gamle overdeler med underdeler, sydd og lappet, tredd nye strikker, helt til det ikke var mer å hente. I fjor høst ble den siste underdelen kastet, da så slitt at det var hull på størrelse med en knyttneve på hver rumpeballe,og så mange frynsete tråder i sømmene at trusa lett kunne forveksles med en sånn SogM truse, kombinert med mer frynser enn du finner på skinnbuksene til en indianerhøvding i Dakota. Jeg var lissom bare en pisk og en hest unna å bli midtsidepike i «Vi som liker lær og totempeler».
( Småslitt og frynsete bikinitruserumpe synger på siste verset. Whip it baby! )
Så langt i år har solingen av blek vinterhud foregått i slappe vatterte Bher med strikkeløse stropper, og bomullstruser fra Rema 1000. Helt greit for den gjengrodde hageflekken på Måsan, ikke spesielt representabelt for stranda eller små lokale innsjøer og skogsvann med mulighet for å møte på sambygdinger av ulikt slag.
I dag gjorde jeg altså det jeg har unngått tre år på rad, og gikk på bikinishopping!
Bikinishopping, en test av en kvinnes mentale helse, prøvelser i styrke, både mentalt og fysisk.
To timer brukte jeg.
TO TIMER!!!
Det er et hav av bikinier der ute, rader på rader av trekanter i glinsende stoff knyttet sammen med hyssing. I et prøverom på 1×1 meter, med florerende neonlys over speil fordelt på tre vegger, skal kroppen trøkkes inn den ene fargerike mønstrede glinsende trekanten etter den andre. Butikkpersonalet er det ingen ting å si på, de løper som små maur fra tue til tue, mellom klesstativ og prøverom, og lystig spør om de kan være til hjelp, om de kan hente en størrelse større? (må jo sjelden ned en størrelse lissom)
En ung dame med særdeles jevne øyebryn og piercing i tunga fant frem tre bikinier hun mente «bare ville være så himla sykt perf for meg lizzom» fordi disse modellene «bare lizzom var sykt magiske, og løfta bare alt, og holdt det på plazz, og var bare sååå 2017!!!», og høy på hennes energi og litt blendet av øredobben på tunga tok jeg badetøyet med meg inn i torturkammeret (prøverommet), og testen i mental og psykisk kvinnehelse kunne starte.
Bikini nummer en var av det litt gammeldagse slaget, tydeligvis både veldig «2017» og skikkelig «1945». Det er visst «in» nå. Underdeler med så høyt liv at den er kun en krave unna pologenser, med ekstra hold i midjen for å skape illusjon av timeglassfigur der det ellers finnes kun valker, arr fra keisersnitt og navlelo. Overdelen består av to godt vatterte skåler, med stropper av stoff som skal knyttes og festes bak i nakken. Etter å ha rullet trusekanten til oppunder puppene trengte jeg en to minutters pustepause og en mandelstang for å hente meg inn og gjenvinne litt energi, før jeg knyttet stroppene på overdelen som la seg godt til rette i den valken (også kalt svølken) som man får bak i nakken om man er delvis overvektig og har gått med forloverlent, lut holdning siden 7 klasse i et desperat forsøk på ikke å virke 20 cm høyere enn de kjekkeste gutta i klassen.
( Pologenser/bikinitruse….når innvollene sloss om plassen! )
Et blikk i speilet avslørte en sløyfe som forsvant mellom valkene i nakken, og en bikinitruse så høy at solen kun ville skinne på nesa!
Pin-up modellen var altså ikke aktuell for undertegnede.
Bikini nummer to var i følge butikkansvarlig den heiteste på markedet, og passet folk i alle aldre, fordi den var «Sykt classic lizzom!» Modellen kom i tre ulike farger, hvit ble anbefalt da den er «dødzlekker mot dritfet brunfarge på huden!»
Den bestod av fire heklede trekanter av hyssing, påmontert perler og skjell, og minnet mer om stueveggen til mormor på 70 tallet, med tråd og skjellgardiner i døråpningen, og veggtepper av makrame`! Jaja, tenkte jeg, med et åpent sinn, og tredde den på. Passet den kunne jeg alltids fingerhekle meg matchende strandveske, og få bestemor til å strikke sandaler.
( Fingerheklet bikini av hyssing, proppet av sneglehus, skjell og perler, en hippie verdig )
I neonlyset, med speil på tre kanter stod jeg der i torturkammeret, klar for stranden, som en hippie høy på livet og medisinsk marihuana, i flettet hyssing. Mellom heklemasker av hyssing, skjell og perler, stakk «buskas vulgaris» ut fra en hullete løstheklet underdel, som burhøns desperat på rømmen fra nettinghelvete!!!
Bikini nummer to ble altså heller ikke med hjem, men skulle jeg angre kan jeg alltids rote litt i haugen med restegarn og fingerhekle en aldri så liten g-streng med tilhørende BH.
( Burhøns på desperat nettingflukt! )
Den tredje bikinien er visstnok «et must» denne sommeren, fordi den «lett bare kan brukes som en topp man kan kombinere med shorts eller skjørt, og bare fete den opp med digge smykker og sånn!»
Djiisses sier jeg bare. Et must du liksom. For en på 18 med flat mage, oppoverpupper og bodymasseindex på minussiden, ja! For ei på 40 med hengejur, og nok kilo til å sprenge en badevekt fra Clas Olson, NEI.
En såkalt halterneck overdel med så mange blonder og stropper på kryss og tvers at man måtte laste ned Google-maps og GPS for å finne veien inn i den, for så å se kroppsfettet tyte ut gjennom stroppene som ei surra svineskinke fra Gilde?Nei takk. Og om man så skulle være så heldig å komme seg inn i en, vil man etter en dag i solen ha skille som et giganormt sjakkbrett som ville få Magnus Carlsen til å klatre opp på ryggen din og tro han har kommet til himmelen!
Jeg prøvde ikke underdelen engang! Som en desperat hval fanget i fiskenett hadde jeg mer enn nok med å finne veien ut av stroppene, mens jeg desperat ba til høyrere makter om at han ville “Free Willy»!
( Surret skinkestek, klar for langtidssteking… )
Det ble ingen bikini på meg i går. Etter det som føltes som timer i torturkammeret av et prøverom, (glem avhør av potensielle terrorister på politikammeret, ta de med på kjøpesenteret og tving dem til å prøve bikinier i stedet!) der neonlyset hadde gjort meg svett og oppmerksom på to kviser og et hår på haka endte jeg opp med deodorant, pinsett, og ansiktsmaske istedet.
Skulle du derfor, i løpet av sommeren, ved et lokalt badevann treffe på en kliss naken og lettere hormonell overvektig dame flytende rundt i vannskorpa , vennligst se en annen vei.
På forhånd takk!
( Slipp hønene løs, det er vår! )