Til konfirmanten

Kjære Martin

 

Når to mennesker skal bli foreldre for andre gang er de som oftest litt roligere og litt tryggere i foreldrerollen, og det siers at rolige og trygge foreldre, får rolige og trygge barn. Jeg aner ikke hvor dette utsagnet kommer ifra, men om det stemmer så må pappa og jeg ha vært enormt trygge på oss selv da du kom til verden, for «greiere» baby måtte man lete lenge etter. Vi pleier å fleipe med at du kom sovende ut av livmora, og at du spiste og sov deg gjennom det første halve året. Deretter kom en liten periode vi har valgt å kalle «ekstremt mammadalt-perioden», hvor kun mamma var godt nok, og du protesterte høylytt hver gang jeg befant meg mer en 30 cm unna deg. Den perioden har gått over, for å si det sånn.

 


Vår kjekke konfirmant.
 

 

 I dag hender det vi møter på deg i trappa, og når vi tilbringer tid sammen er det mens du sitter på do, og vi står utenfor baderomsdøra og roper at det bor fire andre mennesker i huset som også av og til må nødvendige ærender på do. Om vi kjenner at det er lenge side vi har vært skikkelig sammen, så lager vi mat. Da kommer du!!!!

 

Rundt ett års alder startet du endelig å stabbe rundt på egne ben. Du kunne det tidligere, du bare gadd ikke. Det var liksom mer behagelig å bli trillet eller båret rundt, i stedet for å sette en fot foran den andre ved egen hjelp. Litt bekymret for treg utvikling stilte pappa og jeg spørsmål ved dette på helsestasjonen, men en blid og høyt utdannet helsesøster kunne fortelle at den engang så «greie og rolige» babyen var blitt til en «makelig anlagt», dog svært sjarmerende liten pjokk. «Aha», sa pappa. «Så han er ikke treig, han er bare litt lat???». «Ja» svarte helsesøster, men bekreftet smilende at det ville du snart vokse av deg.

 

 Pappa og jeg venter enda!

 


( Klar for konfirmasjon i regi av Humanetisk forbund. En nydelig opplevelse! )
 

Pappa og jeg har endelig, etter mange år funnet en diagnose til deg. Vi kaller det selektiv latskap. Du er lat og treig når du må noe du helst ikke vil, og som ikke interesserer deg, men om du får gjøre noe du virkelig liker, da er du som en ustoppelig Duracell kanin med uante energilagre i kroppen, noe som får oss andre til å virke som overfylte saccosekker, men det gir bestandig resultater.

 

For om vi så måtte dra deg ut av huset og løfte deg ut i bilen mens du klagende søyt «Åjter itte gååå!», var du derimot ustoppelig da du som toåring fikk sykkel, og med bleie og smokk og sykkelhjelm med dinosaurer skrudde du som rykende fersk treåring av støttehjulene selv, for støttehjul var for pyser, og du var ikke pyse, du var Supermann. Og så fort du oppdaget doninger med to hjul, både med og uten motor, var latskapen borte. (Helt til noen krevde at du skulle sette melkeglasset inn i oppvaskmaskinen?da ble du nemlig akutt lam fra ørene og ned! )

 


Ferdig konfirmert, fine guttegjengen min.
 

 

Du er og du var uredd!

På crossbanen er du alltid den som hopper først og lengst, kjører fortest og faller hardest, og alltid de som kommer raskest tilbake på sykkelen .

 


(“Smil da gutter, så får morfar et fint bilde, og et minne for dagen”…jah…. )
 

Alt som kan prøves, skal prøves, til tross for advarsler som at ting kunne være farlig eller rett og slett ikke lov. Du måtte teste likevel. Du skulle alltid sykle fortest, hoppe lengst, klatre høyest osv. På den ene siden har det gjort deg usedvanlig sprek, tøyelig og ikke minst modig. På den andre siden?.var det virkelig nødvendig å gi de to stakkars foreldrene dine grå hår lenge før alderdommen tilsa det, med alle dine lite gjennomtenkte stunts. Ordet IKKE var for de som en magisk portal til noe spennende og moro.

«IKKE» ta på kokeplata Martin, den er varm» resulterte i to bandasjerte og forbrente hender i 3 uker.

 

«IKKE rør musefella, Martin» resulterte i fire klemte fingre og tre blå negler!

 

«IKKE hopp ned fra gelenderet Martin» resulterte i hjernerystelse og kul i panna, til tross for at du hadde på både supermanntøfler og kappe, OG ropte «Taadaaaa!» hvilket i følge deg selv skulle beskyttet deg både mot uheldige fallskader OG kryptonitt!

 

 

Du har liksom aldri helt forstått at du er et år yngre enn Petter. Dere to har vært kamerater helt siden vi tok deg med hjem fra fødeavdelingen, nærmest uadskillelige. Du har aldri sett det som noe problem å være «lillebror», for i ditt hode har dere alltid vært «like store». Hvis Petter kunne, så kunne du, og om noen skulle driste seg til å påstå at Petter var større enn deg så du på dem som om de rett og slett skulle vært litt tette i toppen. Selv ikke da Petter begynte på skolen, og du måtte være hjemme hos mamma et år til ville du godta at det faktisk var på grunn av aldersforskjellen. Du mente det bare skyltes flaks!

 

Det har vært, og det er fortsatt en fryd og et priveliege å dele hverdagene sammen med deg, Martin. Du er, og har alltid vært den som har gitt oss akkurat nok utfordringer til å holde oss våkne, samtidig så snill og god som dagen er lang, og så full av glimt i øyet og humor at vi ler like mye med deg som av deg! For vi ler mye AV deg, selv om det sånn etter regelboka for foreldre egentlig ikke er lov. Du er gøyal, ofte uten å vite det selv. Du er sarkastisk, selvironisk, imøtekommende, åpen, og grommere enn noen andre jeg vet om.

 


Sjokoladekake, til en ung entrepenør.
 

Lærerne dine har alltid beskrevet deg som en til tider søvnig, men kjempetrivelig gutt, som viser stor omsorg for andre, og som til enhver tid gir mye av seg selv. Vi kjenner deg igjen i det de sier.

 

Selv når uhellene er ute, og i situasjoner der andre ville lagt seg ned og kapitulert, evner du å finne frem humoren og glimtet i øyet som får alle til å flire, og komme oss igjennom selv de vanskeligste og mest absurde situasjoner. Du har en timing og en humor som kan vippe de fleste av pinnen.

Som da du på vei hjem fra sykehuset med begge armene i gips etter et fall på crossbanen plutselig ble helt stille, før du prøvende sa: «eeehh, du pappa???…», og pappa så å deg og sa: «Jah, nå gikk det opp for deg ja? tenker du på at du må ha hjelp til å tørke deg i rumpa de neste seks ukene? Jah, det kan jo bli litt spennende?.»

Og du bare sukket, så molefunkent ut av sidevinduet og mumlet: «Jah, det kan bli no skikkelig dritt?bokstavelig talt!»

 


Hjemmelaget serviettring med bordkort.
 

 

Eller som i forrige uke, da pappa ryddet av bordet i Lørenfallet, og bestefar overasket og litt fleipende kommenterte hvor veldressert pappa har blitt, og lurte på om vi hadde lært han flere enkle triks, som for eksempel det å « sitte pent», og du kjapt svarte :

«Det vakke så vanskelig å lære`n å sitte. De er verre å få`n til å reise seg!»

 

 

 

Det er så masse som er bra med deg Martin, og med fare for at du kan bli høy på pæra, har pappa, Petter, Mattis og jeg ramset opp bare en liten brøkdel av det som gjør akkurat deg til verdens fineste gutt, og akkurat i dag, verdens fineste konfirmant for oss.

 


Blomstervase. Tan tager hva man haver.
 

 

Vi elsker humoren din, og det lure glimtet i øynene.

Vi elsker selvironien og de kjappe og til tider litt upassende kommentarene.

Vi beundrer din evne til å stresse minimalt i situasjoner som ville fått andre til å svette oppover.

Vi elsker din store omsorg for dyr, og beskytterinstinktet du har ovenfor familie og venner når noe er urettferdig. Du kan «kødde» med lillebroren din, men nåde de andre som prøver!!!

 


Den yngste gjesten tar en middagshvil i mammas armer.
 

 

Vi beundrer din evne til å si ifra, til å ikke la deg plukke på nesa, og hvordan du står opp for andre når de kanskje ikke klarer det selv.

Vi beundrer ditt pågangsmot.

Vi beundrer (og er litt misunnelige på) din viljestyrke og utholdenhet når det kommer til trening, og hvordan du alltid innen kort tid når de målene du setter deg, uansett hvor høye de er eller ser ut for oss utenforstående. Dette er helt klart en evne du ikke har arvet fra noen av foreldrene dine!!!

 

Vi elsker de rotete krøllene på hodet som du så intenst forbanner hver eneste dag.

Vi elsker de knallblå øynene, de litt store ørene og det lure gutteaktige smilet du bruker for å komme deg ut av litt kinkige situasjoner.

 

Vi elsker hvordan du gang på gang viser hvor oppriktig glad du blir på andres vegne når det går dem godt, og hvor stor takknemmelighet og glede du viser når du selv får, eller oppnår noe.

 

 

 

Vi elsker kanskje ikke latskapen, men vi beundrer din evne til å få folk til å tro du har bidratt uten egentlig å løfte en finger!

Vi elsker selvsikkerheten din, og hvordan du mener at det er «For mye bra med Martin til å kun dele med EN jente!»

Vi beundrer hvordan du på så kort tid og hel på egenhånd lærer deg selv ting det for andre kan ta årevis å mestre, slik som gitarspilling, lesing av noter osv.

Vi beundrer hvordan en gutt som ene og alene kan spise en hel ku rett fra grillen, eller sette til livs den ene fast-food menyen etter den andre fra «Hølands Pizza House», fremdeles kan gå rundt å se ut som en skranten Q-tips. Heller ikke dette er noe du har arvet fra pappa eller meg.

Vi elsker hvor lett du får venner, og hvordan du tar vare på dem.

Vi elsker alt ved deg!

Vi elsker deg!

 

 

 

Og selv om du for alltid vil være vår lille gutt, vår lille «tjavletopp» (skravlekopp), vår lille Martin med det største smilet, den største farten, de farligste stuntsene og de varmeste, dog også mest møkkete kosene, ser vi at du allerede har blitt en flott ung mann. Vi lover å la deg få lov til å bli voksen, så lenge du lover å fortsette med det gode smilet, og de varme klemmene.

Gratulerer med dagen.

Klemmer i bøtter og spann, fra mutter og fatter.

 

 

 

11 kommentarer
    1. For en fantastisk “tale”. Det ble både ståpels og tårer i øyekroken her . Jeg husker jo veldig godt Martin som baby, og da med Petter og Håkon min ved siden av. Dere har flotte gutter.
      💕 Gratulerer med dagen til dere alle. At den ble perfekt unner jeg dere av hele mitt hjerte. 💕 Klem

    2. Nydelig skrevet av en tydelig stolt mamma til en flott konfirmant som også helt sikker er stolt av sin mamma som kan skrive så vakkert

    3. Dine herlige bloggposter og din utrolige evne til å skrive noe humoristisk, varmt og gjenkjennelig på et helt for meg ” nornalt” nivå….har betydd så mye for meg noen måneder..☺..makan til til flott litt småforvirra førtiåring med så mye kjærlighet til familien og så stor skriveglede skal man lete lenge etter….JEG GLEDER MEG til fortsettelsen…go girl go..☺

    4. Gunnhild: Dette må jo være den koseligste og varmeste kommentaren jeg noen gang har fått. Tusen, tusen takk! Jeg setter så inderlig stor pris på det 🙂

    5. Bare hyggelig…gleden er på min side…helt og holdent…Tror du gleder veldig mange, Janne, med din helt spesielle og herlige stil…😆

    6. Beste konfirmasjonstalen, ever!!
      Varm, nær, personlig, morsom, gripende – sendt rett fra mammahjertet!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg