Så var det søndag, igjen. Den 39. søndagen dette året. Måsahuset er stille. sånn måsahuset bruker å være på morrakvisten i helgene, men om litt vil trøtte ungdommer tusle rundt her i pysjen, og inhalere varme rundstykker og kaffe. Fram til da nyter jeg roen og stillheten. Det eneste som egentlig lager noen form for lyd er peisen, og den knitringa er alt annet enn forstyrrende. Tenkt at det er huskaldt nok til å fyre i peisen igjen, særlig tidlig på morran. Det er så herlig!

Jeg sitter som alltid, pakket inn i pledd i hjørnet av sofaen, klar for å gjennomgå ukas små øyeblikk. Eller, noen av dem ihvertfall. Og uka har vært fin den, og det har vært nok av små øyeblikk å smile litt av. Alt fra lukten av varm lunsj i kantina, til lyden av regn mot vinduet midt på natta. I morgen er første dag av høstferien, og den kom akkurat i tide. Det skal bli godt med noen dager fri fra alt, noen dager borte, noen dager hjemme, avhengig av om gubben også får tatt et par feriedager. Men aller først skal det bare være søndag, med bakst, og bok, og bretting av klær, og hvis det ikke meldes om regn, en tur ut i skogen for å sanke nok materiale til en krans til ytterdøren.

Den dagen sola skinte i siste økt, og jeg tredde på meg joggeskoene jeg hadde i bagen på jobben, og gikk gjennom skogen på vei hjem! Det bare kjentes riktig. En times omvei på stien gjennom skogen, før jeg landa i sofaen hjemme. Det var bare en sånn dag, hvor alle trengte noe, og jeg løp rundt som en sprettball for å nå alt og alle. Det er sånne dager samvittigheten knekker litt, når man føler at man haster mellom mennesker, og flere av de nok sikkert hadde trengt mer. Da er det godt å lufte hodet skikkelig før man lander hjemme. Svette litt i luggen, og puste inn rein høstluft. Det hjalp! Såpass at det ble enda en skogtur en ettermiddag denne uka. Gode øyeblikk.

Jeg har, tro det den som vil, spilt min første fotballkamp siden 1988. Jeg var rævva i fotball den gangen, og enkel forskning viser at jeg ikke har blitt noe bedre. Skolen arrangerer fotballturnering store deler av året, i midttimene. Elevene danner lag, enten klassevis, eller på tvers, også spiller de mot hverandre. Seriøse greier, hver kamp blir filmet og lagt ut, og det er premier på slutten av cupen. Lærerne har i flere år stilt med eget lag, sånne kjernesunne, fotballspillere av noen lærere…. Dette året stiller lærerne med et lag til. De ikke fullt så kjernesunne, eller fotball interesserte. Vi er en god blanding av elevtjenesten, rådgivere, lærere, vaktmester`n og kontorpersonale…

Foreløpig mangler vi innsats, trening, lagspill og kondisjon, men vi er rimelig gode på latterkramper og svak dribling. Denne uka var første kamp, og undertegnede var målvakt, med penis-kostyme. Ikke spør hvorfor. Jeg ble lagets toppscorer, med ett mål… Så vi tapte kampen da, mot de proffe lærerlaget, men gøy var det! Fullsatt tribune, heiarop, og møre muskler i fire dager etterpå! Makan til midttime! Så gøy! Så skikkelig fine øyeblikk!!! Football Fakers, mot Man Chest Hair United. Feteste fotball-ligaen noensinne!

Sånne skikkelig fine morgentimer, når hele bygda oser av høst! Det er fine øyeblikk! Den morran jeg kom frem til jobb mens sola var på vei opp og speilet seg i vinduene i c-blokka. Når tåka kranglet med de første solstrålene, og bladene på trærne var tunge av nattens regn, og morgentimenes frostrim. Lukta av frisk høst satt i nesa, og fingrene var akkurat passe kalde av den kjølige lufta, og bare for å toppe det hele var det allerede lys i vinduene på kontoret, fordi Mimmi var på plass før meg, og det luktet nytrukket kaffe i hele korridoren. Sånne øyeblikk setter liksom stemninga for hele arbeidsdagen. Så innmari fine øyeblikk.

Ny iskaffe! Og det var som å svelge rein julestemning!!! Når iskaffen smaker pepperkakedeig! Og ja, jeg vet at det høres ekkelt ut, men den var kjempegod. Så kollega Miriam og jeg, vi satt der og sutta på hver vår iskaffe, og dagdrømte om juletrær og snø, og pepperkaker… Så derfor, iskaffe som smakte jul, herlig øyeblikk!

Før sommerferien fikk jeg en gave av kollega Line. Billetter til Hyllest av Jahn Teigen i Oslo Spektrum, og på fredag var det endelig dagen. Line r en av de aller råeste kvinnfolka jeg vet om, hel ved! Å tilbringe en helaften med henne er i seg selv en gave, men å toppe det hele med middag på Fridays, deretter Spektrum, med et stjernelag av artister, og kjente sanger, det  var rett og slett magisk. En av de fineste kveldene jeg har opplevd, hva musikk og stemning angår. Anita Skorgan med pianoet, og alle de andre artistene som leverte til høy måloppnåelse hele kvelden! Fantastisk. Line er sånn som snakker med alle, danser med fingertuppene, og synger med hele kroppen, og sånne folk, som er en fest å være sammen med, de tiltrekker seg flere likesinnede. Så inne kvelden var over var vi på fornavn med ekteparet ved siden av oss, og søsken-trioen på raden foran oss! Fantastisk kveld, fra ende til annen, en sånn opplevelse man lever lenge på!

Og slik gikk enda en hverdagsuke, uke 39. Jeg har vært på Sørumsand, og feiret bursdagen til pappa. Alltid koselig med turer til gamlebygda, alltid like stas for oss bygdefolk å ta heis opp til 4 etasje i litt mer urbane strøk.

Jeg har sittet i bilen etter en sen butikk-tur, og sett kvelds himmelen male verden i varme farger. Magiske øyeblikk.

Jeg har bakt både sunt og søtt, lest noen kapitler i den nyeste boken min, hatt såre og fine samtaler med kjente og ukjente ungdommer, og jeg har spist flere dadler med nøtter enn jeg burde, enda de ser ut som kattebæsj. Jeg har gått morgentur med voffsen, sovna på sofaen etter jobb, og ruslet rundt i stua et par søvnløse netter. Små og bittelitt større øyeblikk, godt blanda inn i ei helt vanlig uka.

Håper din uke også gjorde deg godt, og at uka som kommer byr på fine øyeblikk. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, og riktig fin søndag til deg. Det knitrer i peisen i måsahuset, og på frokost-asjetten ligger en cookie fra morgenlevering, med nok sukker til å holde en hel barnehage med unger hyperaktive i ei drøy uke. Sammen med kaffe smaker det fortreffelig! Jeg er pakket inn i pledd, og har satt meg til i det faste sofahjørnet, klar for å bringe frem ukas små øyeblikk enda en gang, og plassere dem i ord og bilder her på søndagsbloggen. Mitt faste lille morgenrituale hver søndag. Vanedyret koser seg!

Uka har vært fylt med alt. Sol og regn, salat og sjokolade, friskt pågangsmot og hjertebank så kraftig at den endte med ekg igjen, bare for å være på den sikre siden. Litt sånn all in, også litt sånn all out. I dag er bedre enn i går, i går var bedre enn fredag. Uika var litt sånn som selve livet. Opp og ned, og opp igjen. Mottoet er som den gamle skolelæreren til podene sier: Enten så går det, eller så går det over. Akkurat nå er et fint øyeblikk. Det er en hel fridag foran meg, jeg har minimalt med planer, og om jeg ikke roter og søler noe voldsomt, så er huset reint nok for oss ikke-astmatikere. Mer enn godt nok.

Mandag morgen, i godt tid før frokost, kom det nye sko i postkassa. Jeg har hatt samme sko i to ti-år nå, og det var på høy tid med et par nye, helt like. De var så kritthvite at jeg måtte ha på solbriller da jeg knøt lissene….nesten. Så hvite var de at det  far umulig å unngå å legge merke til dem. Elevene så det! Nesten alle sammen. Men ikke en eneste kollega la merke til de nye skoa, eller spurte om jeg kunne løpe kjempefort med dem? Når slutta man å spørre unger med nye sko om de var superraske??? Så hver gang muligheten bød seg, to jeg rennafart og beinflaug forbi kollegene… De skjønte ikke greia før etter skoleslutt, så jeg kjenner at jeg løp unødvendig mye den dagen. Litt sur for det altså, men følelsen av nye sko var verdt det! Bra øyeblikk!

Det  var igjen eplekake etter søndagskaffen både mandag og tirsdag! Det er alltid fine øyeblikk! Restekake, og kaffe, etter middag, to kvelder på rad! Kanskje det  var like greit at jeg måtte trene litt ekstra med de nye skoa! Spurte av meg noen kakekalorier liksom!

Den formiddagen en elev trengte en litt lengre samtale, og jeg benyttet anledningen til å komme litt ut av skole settingen. Ofte hjelper det! Samtalen går lettere når man rusler side om side, og ikke sitter ansikt til ansikt i et klasserom. Vi rusla rundt på Bjørkelangen, kjøpte en heftig kaffe mocca på kafeen, og rusla videre i høstsola, men vi fikk skravla skikkelig. Sånne øyeblikk er ekstra fine, og kanskje noe av det jeg setter aller mest pris på i jobben.

Så var det duket for årets første foresatte-møte på skolen. Fin kveld, og godt oppmøte. Jeg blir så glad når foreldre engasjerer seg, møter opp, deltar i samtalene, blir kjent med hverandre. Selv med store unger i videregående skole er det flott med et et godt foreldre-nettverk. God kveld, gode øyeblikk!

Mellomste poden bretta opp ermene en ettermiddag etter jobb, og la nytt gulv i yttergangen. Den gamle røde linoleumen fra 1994 hadde for lengst sett sine bedre dager, og vi har hatt mørke teppeflisser stående ei stund, og bare ventet på ork og tid. Og mellomste poden la like gjerne gulvet på en snau time, mens han fremdeles var iført arbeidsklærne. Så ble gulvet brått litt mer nøytralt, og mykt og lunt å gå på! Små forandringer uten store kostnader, hverdagsgleder!

Smartklokka som fortsetter å “imponere”. For en drøss funksjoner den klokka tilbyr som denne gamle skrotten ikke har bruk for. Forrige uke ville den vise meg hvordan jeg så ut om jeg var mann. Denne uka ville den synkronisere menstruasjon, og graviditet syklusen min! Hvordan forteller man ei klokke at man nærmer seg 48, har pill råtne egg, og at livmora forsvant et sted på Lørenskog for rundt 18 år sia. Klokka gir noen oppdateringer til lattermusklene ihvertfall, og det er alltid gøye øyeblikk.

Morgenlevering fra barndomsvennene, helt ut av det blå! Så perfekt start på dagen, når skrotten roper om hvile og ro. Jeg ble så rørt, og tårene sitter løsere jo eldre jeg blir. For et fint øyeblikk!

Blomster og cookies fra jentene. Lukter godt og smaker godt, og bedre enn det blir det kapt. Går det an at blomster lukter høst? For det synes jeg faktisk at denne buketten gjør. Den lukter sånn rå og kjølig høst-morgen, og fargene matcher årstiden også. Rein hverdagslykke!

Og når man snakker om blomster. Jeg har stått opp-ned i ei grøftekant, igjen. For høsten setter jo sine spor på løvtrærne, og stadig faller bladene mot bakken. De som fremdeles sitter på trærne endrer farger fra dag til dag. Noen blomster holder ut i grøftekantene, tviholder på sommeren, til tross for at lavere temperaturer og nedbør tynger de små blomsterhodene. Men det er noe vakkert med det også. Så vakkert at jeg ikke klarer la være å se på, kjenne på, lukte på. Små “nydusja” prestekrager som venter på solglimt så de tørker. Vakre øyeblikk.

Og slik var uka! Jeg har løpt mellom avdelinger og elever, blitt kjent med enda flere unge poder og podetter. Jeg har spist kveldsmat hos Anne Grethe sammen med en tidligere kollega, og fått oppdateringer om livet lengre ut i bygda. Så koselig. Jeg har ruslet tur med veslevoffsen på Liermosen, sovna i solveggen en ettermiddag etter jobb, og jeg har kjent hjertet hamre som torden i brystet. Jeg har sovnet i armkroken til gubben hver kveld, bakt brød til matpakkene til hele hurven her hjemme, snubla i skolissene mine, satt plaster på kneet, og matet geiter med grønt grøft-gress, og lastet inn ny musikk på spotify. Hverdagsøyeblikk, intet mer, intet mindre.

Nå teller jeg ned fem nye arbeidsdager før ei uke med høstferie, og tillater meg til å glede meg til det! Håper uka som gikk gav deg mange fine øyeblikk, og at uka som kommer gir deg mange grunner til å dra på smilebåndet. Pass godt på deg selv, det er du verdt. Vi blogges.

Det knitrer i peisen. For aller første gang en søndagsmorgen på denne siden av året. Vemodig, men vakkert, og egentlig ganske deilig. Noe vemodig fordi høstkulda for alvor har merket seg i måsahuset de siste dagene. Det gamle huset skjuler dårlig væromslag, og kulda ute setter seg i gulv og vegger. Ikke så altfor gæli enda, ingen grunn til å fyre hele dagen, men litt ved i peisen på morgenkvisten hjelper godt. Kaffekoppen er fylt, frokosten står i ovnen, og straks skal magen, og dagen fylles.

Jeg er som alltid godt plassert i sofakroken, klar for å oppsummere ukas små øyeblikk. En vane på lik linje med kaffe og ullsokker, hver søndag, før fugger`n fiser. Uka har gått fort. Nesten for fort. Ihvertfall kjennes det slik ut en søndagsmorgen, når kroppen fremdeles er innstilt på fredag, men hodet messer om ny arbeidsdag i morgen. Akkurat nå kjennes det som om uka har gått med til jobb, jobb og atter jobb. Jobben blir liksom med hjem på ettermiddagene også, enten jeg vil eller ikke. Vi er nå inne i den tiden hvor nye ungdommer nå er godt nok kjente til å tørre å åpne seg, og hodet mitt skal lage plass til nye historier, nye utfordringer, nye løsninger, uten at det skal ta plassen eller oppmerksomheten fra ungdommene som er der på andre eller tredje året. Noen ganger kjennes hodet litt i overkant fullt, og slik er det det i dag. Forrige ukes utfordringer hviler ikke i helgen, selv om jeg ikke er fysisk på arbeidsplassen. Jeg må jobbe litt med det kjenner jeg, å logge av, sånn rent mentalt. Det positive med uka som gikk, når det gjelder nettopp dette, er jo de nye bekjentskapene. Det er så mange fine ungdommer der ute, og heldig er jeg som blir sluppet inn i deres verden. Akkurat det gir, tross alt, gode øyeblikk.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Den største ulempen med travle uker er mangelen på søvn. Jeg legger meg rundt klokken 22. Våkner igjen kl 23.30, og blir liggende våken til klokka ringer på morran.

Natta går med til tankekjør, noen ganger fornuftige tanker, andre ganger planlegger jeg hvordan kjøkken jeg skal ha når jeg vinner mange millioner i tipping. Fordelen med slike netter, er dagen derpå. For knekken kommer på samme tid hver dag, sånn rettt før lunsjtider, og da sitter latteren løst. Som om man er litt på en snurr, og ting som egentlig er rimelig teit, blir skikkelig gøy. Dårlig humor er jo noe av det beste som finnes. Den dagen en elev kunne meddele at jeg hadde akkurat samme sveis som pappaen  hans hadde i 1987, og to minutter etter melder “smart”-klokka at jeg nå kan trykke på en knapp og se hvordan jeg ville sett ut som det motsatte kjønn…. Når jeg skriver det skjønner jeg at det ikke var veldig morsomt i det hele tatt, men der og da, i søvnkoma, lo jeg så jeg nesten tippa. Gøy øyeblikk.

Den kvelden det regnet så kraftig ute at vi ikke hørte at det gikk i døren fordi regndråpene trommet så hardt på vinduene. Så plutselig kommer en firbeint liten hårball farende inn i stua og opp i armkroken, iført knallgul regnfrakk. Våt, litt skjelven, og overlykkelig over å ha kommet seg inn fra det våte været, og inn i ei armkrok. Den følelsen, når en liten voffs spretter opp i armene dine, og legger seg til rette, den er det lite som slår. Derfor, voffs i regnfrakk, herlig øyeblikk.

Den samme lykken, bare tidlig på morgenkvisten. Når jeg tusler ut fra soverommet for å gå på badet før jeg smører meg matpakke, og ser pelsballen ligge grom og sammenkrøllet oppå ei pute i hjørnet av sofaen, bare en snau meter fra soveromsdøra. Som prinsessa på erten. En liten klapp bak øret, også tusler hun sammen med meg, først på badet, så på kjøkkenet. Aldri lenger enn ett kort smule-fall unna. Morgenselskap. Godt øyeblikk.

Jeg klippet håret til Line denne uka. På jobb. For Line gadd ikke gå til frisøren, og spurte om jeg gadd, og hvis hun er modig nok til å spørre, skulle jammen jeg være tøff nok til å klippe. Jeg klipper jo meg selv, gubben og gutta, men det er mindre skummelt, for blir det skækkt og grusomt da så er det jo begrensa hvor mye kjeft man kan få, men å klippe en kollega, det er skumlere. Men det gikk fint altså! Og på fredag da jeg kom inn på kontoret etter mange timer i skauen med en klasse, stod det gave til meg på pulten. For en gjeng jeg jobber med!!! Å rusle hjem til helgen med en bærepose planter og godis, herlig øyeblikk!

En gruppe avgangselever jobber i disse dager med klasse-revyer. De er strengt tatt ikke “mine” elever lengre, derfor er gleden desto større hver gang de inviterer meg med på noe. Denne uka ble jeg og kollega Roald, populært kalt Floyd, spurt om å delta i en liten innspilling i forbindelse med den kommende revyen, og vi så vårt snitt til å komme oss ut på friidrettsbanen og lufte hodene våre. Det  var gøy!!! Og det var flaut, og tullete, og kleint!!!! Og å se bildene elevene hadde tatt etterpå var oppklarende. Ostepop er IKKE slankemat! Men, det er uansett hvordan man vrir og vender på det, en ære å bli spurt. Og det tviholder jeg på, til siste åndedrag. Kvalitetstid med ungdommen er det ihvertfall, og det skal man aldri kimse av!

Og slik gikk hverdagsuka!  Jeg har laget julemiddag midt i uka, pakket inn et par julegaver, spist kake på kontoret, lakris til kvelds, og eple til frokost. Alt dette før jeg så bilder fra revy innspillingen selvsagt!!!

Jeg har plukket lyng og rognebær til en dørkrans jeg har planer om å lage i dag, bakt brød midt på natta, og ruslet alene nede ved elven og klarnet hodet. Jeg har tent lys hver kveld, stått ute med minstemann og skuet opp på det dansende nordlyset, planlagt middag med barndomsvenner, og takket ja til å holde et foredrag neste måned. Hverdagsøyeblikk. Helt vanlige, fine, små hverdagsøyeblikk.

Håper uka som gikk ga deg grunner til å le litt, og at uka som kommer er grei mot deg. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

God morgen, fra Costa del Måsan. Ja, for de siste dagene har det jo kjentes ut som om hele måsahuset har flyttet til varmere strøk. Jeg er en Pina`Colada unna syden. Værmeldingen sier at det ikke blir fullt så varmt i dag, men det er greit. Hodet er uansett innstilt på høst, og andre temperaturer.

Måsahuset er, som alltid på en søndagsmorgen, stille og rolig. Vi er tomme for kaffe, urutinert egentlig, men koppen er fyllt med nype-te, og det er vel så godt det. Frokosten er klar, men blir nok stående fremme enda noe timer, for enkel forskning viser at husets yngste voksne kommer til å sove noen timer til. Måsagubben er allerede i arbeidsbuksa, på vei ut i garasjen. Han mumler om “fattigfolk som oss”, og drømmer om ny bil… Sånn er det alltid når noe på den gamle volvoen må fikses. Jeg er fremdeles pakket inn i pysjen, og har ingen andre planer for dagen enn litt frisk luft, bakst, og å komme til bunns i de sokke-haugen som består av single sokker uten hull på tåa. Tre dager denne uka har jeg rocka ulike sokker, av rein latskap.

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

Hverdagsuka gikk, slik alle andre uker, overraskende fort. Kalenderen viser tre uker til høstferie. Skoleåret er godt i gang. Noen arbeidsdager denne uka har jeg kommet tidlig på jobb, for å ha ro og tid til å svare på meldinger fra nye og gamle elever. Å komme tidlig, nesten først av alle, gir en god start på dagen. Tid til å koke kaffe, drikke kaffe, sortere oppgavene for dagen, sette tidspunkt for samtaler og møter, en kaffekopp og morgenskravlings med kolleger etterhvert som de kommer. Gode øyeblikk.

Regn den ene dagen, trope-varme og sol den andre. Fredag etter jobb og middag satt jeg meg i stolen nede på plattingen i hagen, og sovna! I bare shorts og BH. Jeg føler meg gammal når jeg innrømmer det. At jeg ikke bytta til bikini engang. Det er sånn jeg husker mormor og bestemor. Shorts og en litt sliten BH som ikke gjorde underverker for de allerede lange og litt slække puppene. Og sånn rusla de rundt hele sommeren. Luka i blomsterbeddene, og solte seg på solsengene, med slappe jur i ei hengekøye av et undertøy…  Og sånn har jeg blitt også. Comfort før alt annet… Meg det er godt da, å vrenge av seg, gi litt faen, for det finnes ikke noen naboer her likevel, og bare sovne i sola på ettermiddagen. Fine øyeblikk.

Ettermiddager med besøk av voffsen. Gleden av å høre fire ivrige poter tasse utålmodig i gangen mens mamsen tar av selen, før hun spurter over parketten for å ta hilserunden, for så å lange i armkroken for kos. Firbeint terapi, og rein pels-glede. Det gjør noe med hele måsahuset at hun er her. Voksen poder blir guttunger igjen, ligger på gulvet, trykker på pipeleker, kaster ball, og trener “gi labb” for en go`bit eller tre. Noen ganger skulle jeg ønske det var like lett å trene gubben. Ett tyggebein, og han traff skittentøyskurven hver gang. Det er lov å drømme!

En morgen lå en pakke ostepop på pulten min. Gave fra en kollega som kan alle de samme slanketriksene som meg. Det var en sånn liten pose. Det stod tilogmed på pakka! “Mini-bag”! Og da er ostepoppen slankende, når den kommer i liten forpakning. For hjernen rekker nesten ikke begynne å telle kalorier før man har spist opp!!! Og da teller ikke de kaloriene. Helt sant! Ostepop, bra øyeblikk! Alltid!

Høst på bordene. Jeg tar stadig høsten lit inn. Noen vaser er fylt opp med rognebærkvister. Noen fat er pyntet med baller av mose og blåbærlyng, og et par Erikaer har blitt med hjem fra butikken, og står nå i potter på fatene, sammen med levende lys. Ikke store greiene, men likevel litt høst. Det er så koselig at det brått er bittelitt mørkere om kvelden, og at det brenner levende lys på bordene. Det blir så koselig stemning av sånt. Fine stunder.

To av fem adventskalendere ble ferdig denne uka. Handlet inne, pakket inn, nummerert, og ligger nå klare i hver sin eske, i påvente av Desember, og overlevering. Gøy å være ferdig. Det kjennes liksom ut som om det er lov nå, nå som høsten har begynt, og det kalde halvåret banker forsiktig på døra, å forberede Desember. Den morgenen tåka lå lavt over hele Bjørkelangen, og lufta var rå og litt kjølig, da kjente jeg ett pittelite snev av julestemning. Kall meg gæær`n, men jeg gleder meg allerede. Fremdeles har jeg igjen å skaffe, og pakke inn omtrent halvparten av guttas kalendere (Nei, de er ikke for gamle for sånt!), men jeg er på god tur der også. Uansett, to av fem kalendere klare til 1. Desember, ganske fine øyeblikk.

Og slik gikk uka! Jeg har rusla under den store paraplyen på vei til jobb, beskyttet mot tunge regndråper, og jeg har ruslet hjem igjen i solskinn så varmt at det svei gjennom buksebena! Jeg vant vinlotteriet på fredag, og fikk biffen ferdig grillet og servert på lørdag. Jeg har laget matpakker med knekkebrød og ost, og matpakker med fancy-smancy sushi-salat.

Jeg har gått på asfalt, i skogen, og på stranda. Jeg har lagt meg i reint sengetøy, vært våken flere netter, tegnet et bilde på bestilling, og ryddet vekk og kastet gamle gardiner og duker. Hverdagsuke, enkelt og greit.

Håper uka som gikk gav deg mange fine, små øyeblikk, og at uka som kommer gir mange grunner til å strekke på smilebåndet. Stell pent med deg sjæl, det fortjener du. Vi blogges.

Så var det søndag igjen. Ny måned også. Høst på ekte, ikke bare små hint av høst som har fulgt med vinden eller regnet, men høst på kalenderen. Fint å tenke på at den siste augustdagen bragte med seg sol og sommervarme, og værmeldingen har lovet noe tilsvarende i dag, før skyene skal dekke til himmelen resten av uka. Men akkurat nå er det søndag. September-søndag, og på bordet er lysene tent. Kaffen i den store koppen er varm, og rundstykkene står i ovnen. Frokost til storfamilien er klar til de omsider våkner, selv om enke forskning viser at de unge voksne kommer til å sove enda noen timer. Nå er et godt øyeblikk. Huset er stille, men fullt, og selv om jeg fremdeles jobber med å innføre fire-dagers helger i Norge, skal jeg nyte den andre og siste helge-dagen som ligger urørt foran meg.

Hverdagsuka gikk fort. Så fort at øyeblikkene gikk litt i hverandre, og jeg har ikke helt funnet tiden til å stoppe og nyte de. Men, det fine med en sånn søndags-oppsummering er jo muligheten det gir til å hente de frem litt, oppleve de en gang til, på en måte. Mandag morgen lå det en sånn godbit av en mandagshilsen og ventet på meg på pulten min. Og det kunne ikke passet bedre, for det var samme dagen matboksen lå igjen på kjøkkenbenken hjemme. Jeg vet ikke helt hvor jeg har hodet om dagen, men hjemme på benken lå altså en matboks med smurte knekkebrød, og i sekken hadde jeg lagt den tomme knekkebrød-pakka, og en skrapa boks leverpostei…altså søpla. Helt koma!!!! Så midt på dagen smakte det derfor ekstra godt med sjokolade og kaffe! Takk og pris for gode kolleger!

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Annenhver kveld denne uka har jeg bakt, og det meste av baksten har involvert epler. Det har blitt eplekaker, eplebrød, eplesnurrer, og eplemuffins. Og det finnes vel knapt noe som lukter bedre enn fersk bakst med eple og kanel! Det lukter høst, og kos. Også er det digg å kunne putte en liten godbit oppe i matpakkene, slik at det blir en liten piff på lunsjene våre hver dag. Eplekake og kaffe til kveldsmat, eller rykende fersk grov eplemuffins i hånda på vei til jobb om morran…gode øyeblikk.

Den kvelden vi slang sammen sveler på den store takka, fordi det var tomt for brød i brødboksen. Gutta  ar sultne etter trening, podekjøresten kom rett ra vakt i ambulansetjenesten, og jeg og gubben var egentlig bare fysne…som alltid.

Jeg koser meg så stort det kveldene det er fullt rundt spisebordet. Når vi kan dekke på, sitte helt til sengetid å fylle magene med noe godt, mens praten går, og latteren sitter løst. Dette er det jeg kommer til å savne aller mest når “redet blir tomt”. Fine øyeblikk.

Den kvelden nordlyset plutselig danset over bygda. Gubben og jeg skulle bare lufte voffsen før vi gikk til sengs, og da turen var ferdig og vi nærmet oss måsahuset endret plutselig himmelen farge. Stjerneklart, dansende grønt lys, og rosa stråler.

Så ble vi bare stående der på grusveien, og se opp på himmelen over huset vårt. Stille høstnatt, og en dansende Aurora. Fint øyeblikk.

Den ettermiddagen sola skinte, og varmet så godt, at det ble for dumt å plassere stjerten i sofaen etter middag. Da ble det musikk på øret, og joggesko på føttene istedet. Dørstokkmila er egentlig litt lang om dagen, men det er jo godt så fort man tar seg selv i nakken, og kommer seg ut, og det gjaldt denne kvelden også. Nesten ei mil ble det, i greit tempo. Nok til å bli litt svett. Bygda er vakker på sånne kvelder hvor sola skinner gjennom tett løvverk, og det er så mange fine stier å ta av, selv i sentrum. Også er det så digg når det er gjort. Når man kommer hjem, hopper i dusjen, så inn i pysjen. Kveldsmaten smakte ekstra digg den kvelden. Godt øyeblikk.

Så er det voffsen da, som innimellom camper her i måsahuset, og bringer med seg masse kos, og enda noen grunner til å ko0mme seg opp og ut. Terapi på fire bein. Nå er ikke akkurat denne voffsen spesielt begeistra for verken høyt tempo, eller mange kilometer, men slike snuseturer i rolig tempo er fint det også. Kosete pels-ball gir så mange fine øyeblikk.

Den dagen jeg klippet og raket litt nederst i hagen, og plutselig befant meg midt imellom sommer og høst. Altså, det luktet høst. Det luktet våte blader og våt jord, friskt og luftig, men lydene var sommer. Flere humler som summet og og flakset mellom blomstene der jeg holdt på, og fugler som kvitret om kapp oppe i bjørketoppene. Og da ble jeg bare stående der da, å hvile haka på skaftet til raka, mens jeg lukket øynene og bare tok inn øyeblikket. Så fint var det, at jeg kan kjenne lukta, og høre lydene enda, når jeg ser på bildet jeg tok. Så godt, lite øyeblikk.

Og slik gikk uka. Hektiske jobbdager, men da går jo arbeidsdagene også raskt. Jeg har stoppet hver morgen og ettermiddag for å lukte på den enslige solsikken som har blomstret ved postkasse-stativet.

Jeg har vært på epleslang, stjålet et eple to dager på rad, men bare de som henger laaangt på utsiden av gjerdet altså…og huset med eplehagen står tomt, så grovt tyveri er det ikke… Jeg har våknet til lyden av skurtreskeren på et jorde lenger nedpå måsan, spist is på vei hjem fra butikken, blitt kjent med enda flere nye elever på skolen, og sovnet på sofaen etter jobb. Helt vanlige hverdagsøyeblikk i ei helt vanlig uke, og godt er det!

Håper uka som gikk ga deg mange stunder å smile av, og at uka som kommer er raus. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.