God morgen, fra Costa del Måsan. Ja, for de siste dagene har det jo kjentes ut som om hele måsahuset har flyttet til varmere strøk. Jeg er en Pina`Colada unna syden. Værmeldingen sier at det ikke blir fullt så varmt i dag, men det er greit. Hodet er uansett innstilt på høst, og andre temperaturer.
Måsahuset er, som alltid på en søndagsmorgen, stille og rolig. Vi er tomme for kaffe, urutinert egentlig, men koppen er fyllt med nype-te, og det er vel så godt det. Frokosten er klar, men blir nok stående fremme enda noe timer, for enkel forskning viser at husets yngste voksne kommer til å sove noen timer til. Måsagubben er allerede i arbeidsbuksa, på vei ut i garasjen. Han mumler om “fattigfolk som oss”, og drømmer om ny bil… Sånn er det alltid når noe på den gamle volvoen må fikses. Jeg er fremdeles pakket inn i pysjen, og har ingen andre planer for dagen enn litt frisk luft, bakst, og å komme til bunns i de sokke-haugen som består av single sokker uten hull på tåa. Tre dager denne uka har jeg rocka ulike sokker, av rein latskap.
Hverdagsuka gikk, slik alle andre uker, overraskende fort. Kalenderen viser tre uker til høstferie. Skoleåret er godt i gang. Noen arbeidsdager denne uka har jeg kommet tidlig på jobb, for å ha ro og tid til å svare på meldinger fra nye og gamle elever. Å komme tidlig, nesten først av alle, gir en god start på dagen. Tid til å koke kaffe, drikke kaffe, sortere oppgavene for dagen, sette tidspunkt for samtaler og møter, en kaffekopp og morgenskravlings med kolleger etterhvert som de kommer. Gode øyeblikk.
Regn den ene dagen, trope-varme og sol den andre. Fredag etter jobb og middag satt jeg meg i stolen nede på plattingen i hagen, og sovna! I bare shorts og BH. Jeg føler meg gammal når jeg innrømmer det. At jeg ikke bytta til bikini engang. Det er sånn jeg husker mormor og bestemor. Shorts og en litt sliten BH som ikke gjorde underverker for de allerede lange og litt slække puppene. Og sånn rusla de rundt hele sommeren. Luka i blomsterbeddene, og solte seg på solsengene, med slappe jur i ei hengekøye av et undertøy… Og sånn har jeg blitt også. Comfort før alt annet… Meg det er godt da, å vrenge av seg, gi litt faen, for det finnes ikke noen naboer her likevel, og bare sovne i sola på ettermiddagen. Fine øyeblikk.
Ettermiddager med besøk av voffsen. Gleden av å høre fire ivrige poter tasse utålmodig i gangen mens mamsen tar av selen, før hun spurter over parketten for å ta hilserunden, for så å lange i armkroken for kos. Firbeint terapi, og rein pels-glede. Det gjør noe med hele måsahuset at hun er her. Voksen poder blir guttunger igjen, ligger på gulvet, trykker på pipeleker, kaster ball, og trener “gi labb” for en go`bit eller tre. Noen ganger skulle jeg ønske det var like lett å trene gubben. Ett tyggebein, og han traff skittentøyskurven hver gang. Det er lov å drømme!
En morgen lå en pakke ostepop på pulten min. Gave fra en kollega som kan alle de samme slanketriksene som meg. Det var en sånn liten pose. Det stod tilogmed på pakka! “Mini-bag”! Og da er ostepoppen slankende, når den kommer i liten forpakning. For hjernen rekker nesten ikke begynne å telle kalorier før man har spist opp!!! Og da teller ikke de kaloriene. Helt sant! Ostepop, bra øyeblikk! Alltid!
Høst på bordene. Jeg tar stadig høsten lit inn. Noen vaser er fylt opp med rognebærkvister. Noen fat er pyntet med baller av mose og blåbærlyng, og et par Erikaer har blitt med hjem fra butikken, og står nå i potter på fatene, sammen med levende lys. Ikke store greiene, men likevel litt høst. Det er så koselig at det brått er bittelitt mørkere om kvelden, og at det brenner levende lys på bordene. Det blir så koselig stemning av sånt. Fine stunder.
To av fem adventskalendere ble ferdig denne uka. Handlet inne, pakket inn, nummerert, og ligger nå klare i hver sin eske, i påvente av Desember, og overlevering. Gøy å være ferdig. Det kjennes liksom ut som om det er lov nå, nå som høsten har begynt, og det kalde halvåret banker forsiktig på døra, å forberede Desember. Den morgenen tåka lå lavt over hele Bjørkelangen, og lufta var rå og litt kjølig, da kjente jeg ett pittelite snev av julestemning. Kall meg gæær`n, men jeg gleder meg allerede. Fremdeles har jeg igjen å skaffe, og pakke inn omtrent halvparten av guttas kalendere (Nei, de er ikke for gamle for sånt!), men jeg er på god tur der også. Uansett, to av fem kalendere klare til 1. Desember, ganske fine øyeblikk.
Og slik gikk uka! Jeg har rusla under den store paraplyen på vei til jobb, beskyttet mot tunge regndråper, og jeg har ruslet hjem igjen i solskinn så varmt at det svei gjennom buksebena! Jeg vant vinlotteriet på fredag, og fikk biffen ferdig grillet og servert på lørdag. Jeg har laget matpakker med knekkebrød og ost, og matpakker med fancy-smancy sushi-salat.
Jeg har gått på asfalt, i skogen, og på stranda. Jeg har lagt meg i reint sengetøy, vært våken flere netter, tegnet et bilde på bestilling, og ryddet vekk og kastet gamle gardiner og duker. Hverdagsuke, enkelt og greit.
Håper uka som gikk gav deg mange fine, små øyeblikk, og at uka som kommer gir mange grunner til å strekke på smilebåndet. Stell pent med deg sjæl, det fortjener du. Vi blogges.