God morgen og god søndag. Det er ikke mange timene siden jeg satt på toget fra Oslo til Lillestrøm, og kniste og lo med gubben. Noen timer med søvn, og vips, så var det søndag. Frisk og fin stemningsrapport fra stua i måsahuset, i motsetning til forrige helg. Sitter likevel godt pakket inn i pysj og pledd, med rykende varm drikke i koppen, men det er bare for kosen sin skyld, og ikke en medisinsk nødvendighet. Dette er et godt øyeblikk for vanedyret fra Måsan. Ro i huset, sovende poder, frokost, og en hel dag ventende, uten store planer. Jeg skal brette nyvaska klær, nesten et helt fjell av dem, bake noen ladninger med fylte horn og rundstykker til ukas mange matpakker, og jeg har litt lyst til å smekke sammen en kake eller noe søt gjæbakst, bare fordi. Vi får se hvor stor lysten er litt utpå formiddagen.

Grønnsakene jeg forrige uke “arvet” av en kollega med grønnere fingre enn meg ble søndag kveld bakt inn i en lang rekke av ukas matpakker. Det er så gøy når et par grønnskaker kan brukes til så mye forskjellig, og sånne matpakker med mjuke knekkebrød og litt små-svett ost kan få en velfortjent pause til fordel for noe skikkelig snadder. Mandag spiste jeg meg mett på omelettrull med squash, gulrot, selleri og skinke. Så innmari digg! Tirsdag og onsdag gasset jeg med med vegetarsnurrer, og torsdag mjuke rundstykker med masse grønnsaker i deigen. Litt nedtur da knekkebrødene og smøreosten inntok matboksen igjen på freddan, men da var det kake på personalrommet, så det veide liksom opp for det. God mat i matboksen = fine øyeblik.

Tidlig på`n. Søvnløshenten har innhentet meg litt igjen, etter ei uka da nettene var litt bedre. Jeg skylder på den positive covidtesten som førte med seg litt nattehoste og svettekuler, men fordelen med å ikke sove stort er jo god tid på morningen. Dusj, frokost, også førstemann på kontoret med mulighet for en kaffekopp, og litt nyheter på nett før dagen starter skikkelig. Sånne rolige timer på morgenkvisten er så godt. Rusle over skolegården, og nedover korridorene halvannen time før de fylles opp av stort og større, det gir fine øyeblikk.

Plutselig så stod den der! Egentlig var det sikkert ikke så plutselig i det hele tatt, det er bare jeg som suser rundt på tomta, registrerer det som ugress, og går videre. (Ja, for denne dama luker like sjelden i ugresset som i kroppshåret…) Var på vei inn i bilen for å ta en butikktur da jeg så den stod ved garasjeporten og svaiet, omlag en meter over bakken, med røttene godt plantet i grusen. Ei solsikke, ikke av det største slaget, men likevel stor og gul nok til å lyse opp en regnværs ettermiddag. Tipper det er et frø fra fuglebrettet som gikk tapt da en av småfuglene brakte middagen til redet under takrenna, som plutselig en august-dag ble til en solsikke. Så fint mot det grå, fint øyeblikk.

Torsdagen var litt tung. Jeg elsker jobben min, 99 prosent av tiden, men noen ganger føler jeg at jeg stanger hodet i veggen…oppstarten er hektisk, kaotisk og utfordrende, elevene står i kø for en prat, for gode råd, for en skulder å gråte på, eller bare for å dele noe “sjukt kult”, og ALLE fortjener den oppmerksomheten, men  torsdagen toppet det seg litt. Så har jeg sånne fine kolleger da, som ser at jeg krasjlander litt, før jeg merker det selv, og som alltid lutter øre, stryker litt på ryggen, og gir konstruktive gode råd. Fredagen ble bedre, da fikk jeg landa et par caser, og var oppe og nikka igjen. Lykken var desto større da samme fine, rause kollega kom med en kurv full av nyplukket gull, og oppmuntrende ord på et håndskrevet kort. To ting er sikkert! 1: Det er bedre med sopp i kurven enn sopp i høna. 2: Jeg er omringet av noen av verdens beste mennesker, hver eneste dag. Gode øyeblikk.

Kine sendte snap fra postkassa mi, og sa hun hadde lagt noe til meg der. Så jeg tredde føttene i et par slippers, og trasket over veien. Pakket inn i gavepapir lå…hold deg fast!!!!! Skoledagboka til “Tina og Bettina”! Altså…jeg DÆVVER!!! Om jeg skal bruke den??? Gjett a!!! Dette er så himla flashback til nittitallet, og skoledagene. Gode minner, bøker fulle av hemmelige forelskelser og skriblerier fra venner. Jeg nekter å være for gammel for skoledagbok. NEKTER! Har tilogmed kjøpt meg nye tusjer for å tegne i boka! Avdelingsmøtene hver mandag blir bare bedre fra nå av! Lykke!

Datenight i Oslo. Planlagt lenge. Ikke hva vi skulle da, bare at vi skulle. Så vurderte vi lørdag morgen å droppe de, litt fordi det var meldt regn hele dagen, men mest fordi vi jo begge har hangla hele uka, og jobben har liksom tatt litt pusten fra oss. Men vi bestemte oss for å bare gjøre det, og jeg er så glad for at vi gjorde. For selv om planene var få, og regnet malte Oslo grå, så ble det en så fin kveld. Rusle rundt, hånd i hånd, se på folk, kjenne tempen på bylivet, spise middag, drikke vin (bare jeg da, han var jo sjaffør), kaffe og kake på kafe. Det er noe godt over det å ikke ha noen planer for kvelden også, bare rusle sammen under en paraply, litt avstengt fra verden, likevel midt i den. Det ble en skikkelig fin kveld, faktisk. Nydelige øyeblikk, bare måsagubben og jeg.

Og slik gikk enda en hverdagsuke. Jeg fikk reint julestemning den morran hele Bjørkelangen var tåkelagt, og gresset luktet kaldt, og sykkelsete var vått av natterim. Jeg fikk sommerferiefølelse den dagen alle på kontoret trakk ut i skolegården for å spise lunsj i sola. Jeg har rukket å bli enda bedre kjent med nye elever, og jeg har sneket meg til litt kvalitetstid i klasserommet med vg 2. Jeg har laget bursdagskalender til tre klasserom (ja, vi ansatte er så klart med på alt som er gøy!), og jeg har jobbet med nye foredrag som jeg skal ha senere i høst. Langstøvler og tøysko. Latterkramper til det gjør vondt i magen, rosinboller og sushi… Hverdager, rett og slett, fulle av fine små øyeblikk.

Håper uka som gikk var raus med deg, og at uka som kommer gir deg grunner til å smile. Snakk pent til deg selv, det fortjener du. God søndag, vi blogges.

God morgen, og god søndag. Måsahuset er stappet av bassilusker, rennende neser, såre halser og mennesker fulle av selvmedlidenhet. Rart, hvordan vi nesten alle gikk ned for telling med bare noen timers mellomrom. Jeg har brukt natten på febertokter, og på å forbanne vonde ledd, men akkurat nå kjennes det ut til å gå rette veien. Som om dette var en slags forkjølelses-døgnflue eller noe. Krysser fingrene for det. Akkurat nå er ihvertfall et ganske så fint øyeblikk. Varm te med masse ingefær lindrer kløen i halsen, ferske rundstykker med smør og honning metter rumlende mage. og skrotten varmer seg under det gule teppet. Det er skikkelig søndag, og jeg liker det.

Hverdagen. Den er tilbake for fullt, og det kjennes fint. Enkle gleder som å rusle bort til jobb om morran, under den rosa paraplyen, mens asfalten er våt av regn, og gresset faktisk lukter grønt! Tenk at det går an å lukte en farge! et er fint det!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Komme på jobb, riste vannet av paraplyen under glasstaket ved inngangen til C-blokka, og kjenne at det lukter kaffe når jeg går nedover på korridoren mot kontoret. Vi her altså så heldige på skolen vår, at vi har verdens beste renholdere,  og i C-blokka jobber den fineste av de alle. Anne Grethe har jeg nevnt før, men hun er så verdt å nevne igjen. Tenk å møtes av et blidt smil, hver eneste dag! Det har så mye å si for starten av dagen det. Noen morninger har hun tilogmed satt over kaffen, og det er alltid til til en liten skravlings eller slarvings, avhengig av hva vi har på hjertet. Starte dagen med gode kvinnfolk er alltid fine øyeblikk!

Etter tre planleggingdsdager på rappen, med massevis av hjernefyll om ordensreglement, avvik, atferd, lover, regler, brannøvelser og førstehjelpskurs var kroppen og hodet enige om at alder ikke lenger bare er et tall…jeg var klar for et rom på aldershjemmet, men fast sengetid etter kveldsnytt. Men gubben værer behovene til kona som en narkohund værer kokain i et smuglerskip, og viste råd. Så etter siste plandagen satte vi snuta mot Ørje. Greit da, så hadde vel gubben egne baktanker med destinasjonen, for så gira som den mannen er på gaggakker, var vel ikke Ørje et tilfeldig valg. Middag i mysen, innkjøp av fuglefrø på Biltema Slitu, også en drøy time i sola på svabergene i Ørje, omgitt av ender som nesten sloss om å få spise rett fra hånda. Mer skal ikke til før skuldrene senkes og hodet slapper av. Nydelig øyeblikk.

De fineste tegnene på at høsten er i anmarsj. Jeg har sagt det før, og gjentar gjerne. Høsten er og blir min favoritt årstid! Hver morgen nå rusler jeg bortover gangveien, og tar meg i å stirre på rognebær trærne. De bugner så de tynneste grenene nesten brister. Den kommende uka skal noen kvister plukkes og settes i vasen inne. Fargene altså, de gir fine øyeblikk.

Hjertesoppen. Egentlig en god gammaldags fluesopp da. Folk gir seg ende over når det kommer til skogbunner tette av kantareller om dagen, jeg lar meg fascinere av en fluesopp med hjerte i toppen. Så mye lar jeg meg fascinere at jeg står med rumpa i været midt i sentrum for å ta bilde. Fint øyeblikk!

Etter tre planleggingsdager i begynnelsen av uka var det endelig klart for å fylle opp skolegården med elever. Det er noe med den aller første skoledagen. Fjorårs elevene har alle plutselig blitt så voksne. De har forandret seg så masse i sommer. Høye og ranke og selvsikre, klare for vg2 og vg3. Det ble så mange rop og klemmer, og oppdateringer om nye kjærester og kjærlighetssorg at jeg nesten ikke hang med i svingene. Jeg hørte navnet mitt ropes fra alle kanter hele dagen, og svarte på det samme spørsmålet sånn typ 400 ganger . “Janne??? Har du farga håret????”, som om ikke det er åpenbart når de så forskjellen. Ungdommer ass, digger dem.

Så var det tid for å ta imot årets førsteklassinger. En gjeng ungdom som bare oste av spenning og nervøsitet. Noen vandrer gjennom skolegården og opp i aulaen som om de eier verden, andre smyger seg langs veggene, på let etter bare ett eneste kjent ansikt, for å prøve å finne et snev av trygget i en ny og litt skummel hverdag. Etter en økt var jeg gjennomsvett. Etter to økter kjentes det ut som om jeg hadde løpt maraton, og etter tre økter mista jeg stemmen…  Det ble mye skravling ja! Svare på spørsmål, vise frem klasserom, fikse bortkomne busskort, guide klasser gjennom hele skolen, svare på mer spørsmål, trøste, tørke tårer, snakke med foreldre som trenger svar og trygghet, også samme runden om igjen. Skolestart er heavy, men jeg elsker det! Hver skolestart har jeg ny t-skjorte, det har liksom blitt en tradisjon, og årets skolestart t-skjorte er en av de bedre jeg har hatt.

“Roses are red, shit is brown, shut the fuck up and sit the fuck down!” Ferdig snakka!

Og på slutten av dagen, da te med melk og honning brakte tilbake stemmen som var brukt opp på elever og latter og alvor, da tikket denne meldingen inn fra en av ungdommene. Made my day, og ukas aller fineste lille øyeblikk.

Da elevene reiste hjem etter andre oppstartsdag, og jeg kunne ta helgen, var jeg stemme-løs, og godt sliten. Det var først da jeg landa i sofaen etter middag at halsen ble brått sår, og feberen kom kasta på! Så vil jeg jo kanskje ikke definere det som et skikkelig fint øyeblikk, men jeg er så glad det kom da, og ikke under oppstartsdagene. En helg med sykdom er bedre enn arbeidsdager med sykdom, tross alt. Dessuten betyr en helg på sofaen minimalt med husarbeid, ikkeno overskudd til dårlig samvittighet for ting som “burde” vært gjort, og pizza fra sjappa i gågata til middag. Det er greie øyeblikk, tross alt!

Og slik gikk uka, den aller første hverdagsuka siden før sommerferien. Fisk til middag, og muffins til kvelds. Balanse i kostholdet er viktig veit du. Spennende møte med nye elever, hjertelig gjensyn med gamle. Søvnløse netter, og netter jeg ikke har våknet i det hele tatt, det sistnevnte er absolutt å foretrekke. Regn, sol, vind, langstøvler og sandaler. Sjokolade i veska, bare sånn i tilfelle ferieabstinenser, og grønnsaker sanket fra en kollegas med grønnere fingre enn meg sin hage. Hverdag, rett og slett.

Tusen takk til alle dere som hver uke titter innom, og legger igjen spor etter dere her på bloggen. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å svare alle, men forrige uke rakk jeg det ikke. Jeg har likevel lest alt, og setter så pris på det. Håper uken som gikk ga deg fine små øyeblikk, og at uka som kommer gir deg enda fler. Vær god mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Vi er tydeligvis tilbake dit hvor uka bestod av kun to dager. Mandag og søndag. Det kjennes sånn ut, som om forrige søndag var i går, og jeg noterte ned øyeblikkene fra bobilturen, og gru-gedet meg til første arbeidsdag på fredag. Nå er første arbeidsdag over, og tre nye dager med plantid venter til uka, før elevene invaderer skolen på torsdag. Og her sitter jeg da, som alltid på en søndagsmorgen, og lurer på hvor uka blei av! Rakk jeg å snu meg? Rakk jeg egentlig å komme ut av pysjen fra forrige helg, før denne helga kom?

Øyeblikket å er godt. Podene sover. To av dem har vært på festival hele helgen, og kommer til å sove lenge. Minsten sover nok noen timer til før han tusler ut i garasjen for å mekke motor sammen med måsagubben. Jeg nyter stillheten enn så lenge, med raggsokker, pledd og frokost. Hva resten av søndagen bringer vet jeg ikke…Det er ikke så farlig heller, fint med ingen planer innimellom. Og mens jeg sitter her skal jeg hente frem noen av ukas små øyeblikk. Det som er ganske så ubetydelige for resten av verden, men som formet hele uka mi.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Julegave-verksted. Igjen. Jeg tror jeg har pakket  inn julegaver med jevne mellomrom i tre uker nå. Godt med alt som er gjort, særlig når man koser seg med prosessen. Og det gjør jeg. Det gir meg ro å sitte sånn ved borde en kveld, pakke inn gaver, skrive navn og små hilsener på pakkelapper.

Jeg koser meg med kaffekoppen, knitrende gavepapir, pakkebånd av lin og snor og silke, gammelt avispapir, blonder…Det blir jo en hobby, å gjøre bittelitt ekstra ut av innpakningen til mennesker man vet setter spris på det. Hobbykveld med praktisk mening. Stemningsfullt, og fint øyeblikk.

Torsdag våknet vi atter en gang til regn. Vi lå i senga og hørte regnet tromme mot vinduet, og jeg kjente humøret sank med tanke på at den aller siste sommerferiedagen skulle tilbringes inne, under tak. Jeg koser meg inne altså, det er ikke det, men det var siste dagen! Hadde vært så digg med sol! Så gubben sjekket værmeldingen på mobilen, og ba meg pakke badetøy og håndklær. Værmeldinga lovet nemlig sol i Skjærhalden, og vi hadde jo tross alt ferie, enn så lenge! Øyeblikket da vi gikk ut av bilen på parkeringsplassen på Storesand, og kjente sola varme i ansiktet, det var nydelig!!!

Jeg elsker sjøen! Kan rusle rundt på stranda i timevis og bare kikke på skjell og steiner som over lang tid har blitt slipt runde av vær og vind og vann. Jeg plukker stein og skjell til neven og lommene er fulle, og kan sitte lenge å bare studere de. Gubben mener jeg har en eller annen diagnose, for jeg har alltid vært sånn, men det er jo fint også da, og kunne la seg bergta av noe så enkelt. En liten dansede sten-dame med skjell-kjole ble igjen etter oss på stranden. Fint øyeblikk.

Sol, sand, sjø, en gammel kjølebag med smurte brødskiver, og termos på kaffe. Sove en dupp på et gammelt gult teppe mens vinden kiler huden. Nydelig øyeblikk, og perfekt bruk av aller siste sommerferiedag 2023.

Aller første arbeidsdag. Jeg var førstemann på kontoret, og kjente litt på hvor uvandt det var at kollegaen som bruker å være aller først ikke lenger jobber der. Jeg traktet kaffe, kokte te-vann, ryddet på plass nye blyanter og tusjer, og smilte da jeg så at sjefen hadde lagt helt ny timeplanlegger og en liten blomst på hver pult, min inkludert.  Følelsen av nytt skoleår, det er noe eget med den. Hilste på nye kolleger, og gamle travere, jobbet meg gjennom matboksen og arbeidasagen, og kjente meg akkurat passe sliten etter middag fra Pizzabaker`n med hele staben i aulaen etter arbeidsdagen. Syklet hjemover i solskinn, og kjente det var greit at første arbeidsdag var en fredag, og at det atter en gang var helg. Fint øyeblikk.

Den nye klokka. Jeg har siklet på det lenge, sånne pulsklokker. Har hatt lyst til å kjøpe meg en, for å bruke når jeg trener, bare for å avlese antall skritt. Men, de er så dyre, og det har liksom aldri blitt noe kjøp, før nå! Plutselig fant jeg en på tilbud, og selv om man sikkert får det man betaler for, så trenger ikke akkurat denne hobby-late skrotten noe veldig avansert. Og klokka og jeg kommer til å bli bestevenner. Det skjønte jeg da jeg hadde den på mens jeg fønet håret, og klokka telte over 200 skritt! Inne på badet, rolig foran speilet! Snakk om grei klokke da!!! Trenger du en venn som skryter deg opp litt, kjøp en sånn!! Blir jeg ikke syltynn nå, så veit ikke jeg. Bare tenk hvor mange skritt jeg kommer til å gå når jeg henter potetgull i kjøkkenskapet. Slankeklokke, rett og slett. Genialt!!!

Og slik gikk hverdagsuka. Jeg har klippet håret på eldstepoden, og mine egne legger. Det hører liksom med når man skal tilbake på jobb. Leggene altså. Jeg har bakt grove brød til matpakkene for et par uker fremover, og fylt opp fryseren. Hagestua er ryddet og vasket, bare sånn i tilfelle siste del av August blir like våt og kald som første halvdel. Godt med alt som er gjort. Jeg har sovnet om kvelden, pakket inn i nyvaksa sengetøy, tørket på snora ute. DET er lykke det! Jeg har knekt i vinkel av latter da gubben sovnet i sola med solbriller på, og når har så kraftig brilleskille at han ser ut som en fritert vaskebjørn!

Jeg har spist makroner til kveldsmat, fordi jeg har jo tydeligvis kjøpt meg sånn slankeklokke, så kalorier teller ikke lenger. Sola har varmet, og “Hans” har laget store vanndammer på gårdsplassen, likevel har vi vært veldig heldige hva uværet angår. Jeg gleder meg over lykken til minstepoden som har startet andre året i læra i ny bedrift denne uka, og stortrives så langt. Det gjør så godt i mammahjertet.

Nå skal søndagen nytes, og jeg er klar for en ny uke full av spente skoleungdom, klokker som teller kritt mens man føner luggen, og hverdagsøyeblikk som venter. Håper uken din var god, og at uka som kommer er snill med deg. Snakk fint om deg selv, det fortjener du. Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?

God morgen, og god søndag. Den siste hele ferieuka er over, neste uke er det tilbake på skolen. Eller altså, jeg begynner på fredag da, så det er noen dager til med slaraffenliv, men kroppen gikk liksom i jobbmodus etter en samtale med sjefen denne uka, å hodet er egentlig ikke helt på ferie akkurat nå. Det blir godt å komme igang igjen også, oppstart av nytt skoleår er alltid spennende.

Men akkurat nå er det søndag, ferie eller ei. Jeg sitter pakket inn i pysj og teppe i den faste sofakroken, og henter frem øyeblikkene fra uka som gikk. Forrige søndag dro vi rett ut på tur ette frokost. Så oss lei på værmeldinger som lovet regn og atter regn, og bestemte oss for å jakte på sola. Og vi fant den vi, i Stavern!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ligger jo litt i korta at sola dukker opp da, når stedet heter Solplassen. Vårt andre besøk der, var der i pinsen for noen år siden. Vi spiste litt i bilen da vi hadde parkert, så hoppet vi inn i badetøy og ruslet ned til stranda. Hele 35 skritt! Altså, tråkke ut av bilen, og kjenne lukta av salt sjø, og vipps, så var sommerfølelsen tilbake. Det er så rart det der. Kjører vi på fjellet, så tror vi at vi er fjellfolk. Kjører vi til fjorden, så synes vi liksom det er finest, og kjører vi til ei hvit sandstrand, da er det favoritt-destinasjonen. Uansett var strand og vann et veldig godt valg denne gangen. Første skrittene i varm sand, ligge på det gule teppet og høre bølgene skvulpe mot land, fint øyeblikk!

Så mye sol var det på Solplassen av vi ble der det meste av uka. Vi pleier jo som regel å ha en overnatting på steder før vi farter videre, for å se mest mulig, men denne gangen handlet det om å slappe av, og finne roen. Det blir mye fine små øyeblikk av å finne ro også.

Da jeg sovnet på teppet i sanda etter et bad i sjøen, og fikk latterkrampe av noe så dumt som mitt eget puppeavtrykk på håndkle. Lavmål på humor når man er på tur. Men…fy søren så deilig å endelig senke skuldrene så mye at man faktisk sovner i sola, midt på dagen, og sover lenge, bare fordi man kan. Gubben satt og duppet i en stol ved siden av meg. Skikkelig feriemodus. Godt øyeblikk.

Kveldsturer. Vi tok en hver kveld. Tredde på joggesko, pakket en liten sekk med pledd og kald drikke, og gikk. Egentlig ingen planer for hvor vi skulle, vi bare fant noen stier, og satset på at vi endte opp en eller annen plass vi kunne sitte å kikke utover vannet, og bare nyte kveldssola. Kvelden med sjømennenes minnehall var fin. Sol, sval bris, og fantastisk utsikt. Hele plassen var så fin. Frodig og grønn, rein og velstelt, og mange plasser å se og sitte ned. Så vi klatra litt, og ble sittende å bare slappe av og nyte kvelden. Fint øyeblikk.

Middag på brygga i Stavern, to dager på rad. Følte av vi flotta oss no veldig, vi kjøttkake-folka fra måsan. Men gurimalla så deilig å sitte nede på brygga, kjenne sola varme i ryggen, og få nydelig mat servert, også reise seg opp å gå når andre rydder av bordet for deg.

Ikke hverdagskost for oss egentlig, derfor skikkelig feriefølelse. Og maten var god den, skikkelig god, og kyllingsalaten der var en av de beste jeg har smakt. Mett og glad, helt nede ves sjøen, på varme sommerkvelder. Gode øyeblikk.

Og når vi snakker om mat og sånn! Softis på brygga! Hallo lykke!!! Og hallo magesjau en time senere, men verdt det!!! Altså, campingplassen hadde do-båser på rekke og rad, så det gikk fint. Det ER så godt, og så drepen for magen, men er det sommer, så er det sommer! Soft-is, digg øyeblikk!

Det er noe med sånne turer. Man slapper av, senker skuldre, for det er jo ikkeno viktig som venter, eller som burde vært gjort. Man bar er. Og når man bare er, da glemmer man litt tid, særlig sengetid. For man blir ikke trøtt på kvelden på samme måte som hjemme. Man blir bare godt sliten, i en sånn grad at man gjerne sitter oppe enda litt til, når man vanligvis er i seng. En kveld gikk vi bare nedpå stranda før vi skulle legge oss. Litt over midnatt, helt stille over alt. Satt på stranda en stund, vindstille og varmt. Også ble det nattbad, bare fordi vi kunne og hadde lyst. Nydelig vann, nydelig øyeblikk.

Borte bra, hjemme…også bra. Etter flere dager med sol og sjø satte vi snuta hjem mot ferskvann og måsahuset. Fint å komme hjem også. Men, så uteble nattesøvnen igjen da, så da ble det egentid fra klokka fire om natta, og frem til måsagubben og minsten stod opp. Stekte rundstykker til matpakkene til gutta som er tilbake på jobb etter ferien, og så fort de var ut av huset pakket jeg inn noen julegaver som har kommet i posten mens vi var borte. Kaffe, julegavepapir, pakkebånd og bjelleklang på Spotify. Det er sommerferien sin det. Fint øyeblikk.

Lørdag morgen satt jeg egentlig å planla en liten tur i skogen, sånn for å få trent litt, men heldigvis stoppet de planene (jeg hadde egentlig ikke lyst til å løpe) da storepoden spurte om jeg ville bli med til Sverige. En sånn av disse “mor og datter” turene vi tar nå og da. Som vanlig skikkelig 80-talls rock og pop på stereoen, litt shopping, mest vindusshopping, lunsj og bare kos. Jeg elsker de dagen jeg får gjøre sånt med en av gutta, det gir så himla mye! Fin pode, fin tur, fine øyeblikk.

Og så ble det søndag, og det var den uka. Kort oppsummert, i form av de små hverdagsøyeblikkene. Jeg har gått barbeint varm sand, og på varme svaberg. Jeg har samlet fine steiner fra stranda, spist god mat, sittet i en raus armkrok og sett solnedgangen flere kvelder på rad. Jeg har svømt i sjøen, sovet i sanda, lest ferdig en bok, sittet noen timer på cafe og drukket kaffe med en kollega, og gått turer med minsten, Hverdagsøyeblikk.

Håper uka som gikk var grei med deg, og at uka som kommer får deg til å smile. Snakk pent til deg selv, det fortjener du. Vi blogges.