God morgen, og god søndag. Den siste hele ferieuka er over, neste uke er det tilbake på skolen. Eller altså, jeg begynner på fredag da, så det er noen dager til med slaraffenliv, men kroppen gikk liksom i jobbmodus etter en samtale med sjefen denne uka, å hodet er egentlig ikke helt på ferie akkurat nå. Det blir godt å komme igang igjen også, oppstart av nytt skoleår er alltid spennende.

Men akkurat nå er det søndag, ferie eller ei. Jeg sitter pakket inn i pysj og teppe i den faste sofakroken, og henter frem øyeblikkene fra uka som gikk. Forrige søndag dro vi rett ut på tur ette frokost. Så oss lei på værmeldinger som lovet regn og atter regn, og bestemte oss for å jakte på sola. Og vi fant den vi, i Stavern!

Ligger jo litt i korta at sola dukker opp da, når stedet heter Solplassen. Vårt andre besøk der, var der i pinsen for noen år siden. Vi spiste litt i bilen da vi hadde parkert, så hoppet vi inn i badetøy og ruslet ned til stranda. Hele 35 skritt! Altså, tråkke ut av bilen, og kjenne lukta av salt sjø, og vipps, så var sommerfølelsen tilbake. Det er så rart det der. Kjører vi på fjellet, så tror vi at vi er fjellfolk. Kjører vi til fjorden, så synes vi liksom det er finest, og kjører vi til ei hvit sandstrand, da er det favoritt-destinasjonen. Uansett var strand og vann et veldig godt valg denne gangen. Første skrittene i varm sand, ligge på det gule teppet og høre bølgene skvulpe mot land, fint øyeblikk!

Så mye sol var det på Solplassen av vi ble der det meste av uka. Vi pleier jo som regel å ha en overnatting på steder før vi farter videre, for å se mest mulig, men denne gangen handlet det om å slappe av, og finne roen. Det blir mye fine små øyeblikk av å finne ro også.

Da jeg sovnet på teppet i sanda etter et bad i sjøen, og fikk latterkrampe av noe så dumt som mitt eget puppeavtrykk på håndkle. Lavmål på humor når man er på tur. Men…fy søren så deilig å endelig senke skuldrene så mye at man faktisk sovner i sola, midt på dagen, og sover lenge, bare fordi man kan. Gubben satt og duppet i en stol ved siden av meg. Skikkelig feriemodus. Godt øyeblikk.

Kveldsturer. Vi tok en hver kveld. Tredde på joggesko, pakket en liten sekk med pledd og kald drikke, og gikk. Egentlig ingen planer for hvor vi skulle, vi bare fant noen stier, og satset på at vi endte opp en eller annen plass vi kunne sitte å kikke utover vannet, og bare nyte kveldssola. Kvelden med sjømennenes minnehall var fin. Sol, sval bris, og fantastisk utsikt. Hele plassen var så fin. Frodig og grønn, rein og velstelt, og mange plasser å se og sitte ned. Så vi klatra litt, og ble sittende å bare slappe av og nyte kvelden. Fint øyeblikk.

Middag på brygga i Stavern, to dager på rad. Følte av vi flotta oss no veldig, vi kjøttkake-folka fra måsan. Men gurimalla så deilig å sitte nede på brygga, kjenne sola varme i ryggen, og få nydelig mat servert, også reise seg opp å gå når andre rydder av bordet for deg.

Ikke hverdagskost for oss egentlig, derfor skikkelig feriefølelse. Og maten var god den, skikkelig god, og kyllingsalaten der var en av de beste jeg har smakt. Mett og glad, helt nede ves sjøen, på varme sommerkvelder. Gode øyeblikk.

Og når vi snakker om mat og sånn! Softis på brygga! Hallo lykke!!! Og hallo magesjau en time senere, men verdt det!!! Altså, campingplassen hadde do-båser på rekke og rad, så det gikk fint. Det ER så godt, og så drepen for magen, men er det sommer, så er det sommer! Soft-is, digg øyeblikk!

Det er noe med sånne turer. Man slapper av, senker skuldre, for det er jo ikkeno viktig som venter, eller som burde vært gjort. Man bar er. Og når man bare er, da glemmer man litt tid, særlig sengetid. For man blir ikke trøtt på kvelden på samme måte som hjemme. Man blir bare godt sliten, i en sånn grad at man gjerne sitter oppe enda litt til, når man vanligvis er i seng. En kveld gikk vi bare nedpå stranda før vi skulle legge oss. Litt over midnatt, helt stille over alt. Satt på stranda en stund, vindstille og varmt. Også ble det nattbad, bare fordi vi kunne og hadde lyst. Nydelig vann, nydelig øyeblikk.

Borte bra, hjemme…også bra. Etter flere dager med sol og sjø satte vi snuta hjem mot ferskvann og måsahuset. Fint å komme hjem også. Men, så uteble nattesøvnen igjen da, så da ble det egentid fra klokka fire om natta, og frem til måsagubben og minsten stod opp. Stekte rundstykker til matpakkene til gutta som er tilbake på jobb etter ferien, og så fort de var ut av huset pakket jeg inn noen julegaver som har kommet i posten mens vi var borte. Kaffe, julegavepapir, pakkebånd og bjelleklang på Spotify. Det er sommerferien sin det. Fint øyeblikk.

Lørdag morgen satt jeg egentlig å planla en liten tur i skogen, sånn for å få trent litt, men heldigvis stoppet de planene (jeg hadde egentlig ikke lyst til å løpe) da storepoden spurte om jeg ville bli med til Sverige. En sånn av disse “mor og datter” turene vi tar nå og da. Som vanlig skikkelig 80-talls rock og pop på stereoen, litt shopping, mest vindusshopping, lunsj og bare kos. Jeg elsker de dagen jeg får gjøre sånt med en av gutta, det gir så himla mye! Fin pode, fin tur, fine øyeblikk.

Og så ble det søndag, og det var den uka. Kort oppsummert, i form av de små hverdagsøyeblikkene. Jeg har gått barbeint varm sand, og på varme svaberg. Jeg har samlet fine steiner fra stranda, spist god mat, sittet i en raus armkrok og sett solnedgangen flere kvelder på rad. Jeg har svømt i sjøen, sovet i sanda, lest ferdig en bok, sittet noen timer på cafe og drukket kaffe med en kollega, og gått turer med minsten, Hverdagsøyeblikk.

Håper uka som gikk var grei med deg, og at uka som kommer får deg til å smile. Snakk pent til deg selv, det fortjener du. Vi blogges.