Så var det sommerferie. På ekte denne gangen. Ikke bare en prøvesmak av sol, og inneklemte fridager, men ferie. Mange dager på rad, flere uker etter hverandre.

Om ikke mange minuttene setter vi oss i bobilen og reiser på tur. Hvor vet vi ikke. Planen  var en ukes tid på veien, men så er ikke været meldt all verden, og bobilen til svigerfar er liksom hakket for liten for to å “bo i” i mange dager, dersom det bare skulle regne. Tanken på å utsette, se an være neste uke har slått oss, men neste uke er det ingen garantier for noe. Verken for været eller hvorvidt gubben må jobbe eller ikke. Så planen er nå å hoppe inn i bobilen, følge hjertet, sola og svingete veier, og gjøre det beste ut av det som møter oss. Det kan hende vi er hjemme igjen før vi vet ordet av det. Time will show.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Akkurat nå skinner sola inn i måsastua, og det til tross for at skogen rundt måsahuset er ganske så tett. Fint øyeblikk. Når dører og vinduer står åpne for å få inn litt etterlengtet luft, og en sval bris tar med seg en eim av nyklippet gress og søt lukt av stemor i bøtter på trammen. Sola kaster striper over peisen og oldefarklokka, og varmer stua omtrent like mye som knitringa i peisen gjør de andre delene av året.

Mandag var siste arbeidsdag. Elevene var ikke på skolen, kun de ansatte. Først et par økter med oppsummering og planlegging, deretter lunsj i aulaen, med avtakking av de som av ulike årsaker ikke skal være der neste år. Så var det den vanlige og litt kjipe runder med klemmer og ønsker om god sommer. Rart egentlig, å allerede savne folk man har sett hver dag et helt skoleår, når man vet at man sees igjen til skolestart. Men sånn er. Savn og sommer går hånd i hånd, og det var unektelig deilig å rusle over skolegården i sola da dagen var over, og vite at alarmen på klokka kunne skrus av for mange uker fremover.

Så var det den innebygde alarmen da. Den skrur seg jo ikke automatisk av, slik du kan gjøre med klokka på mobilen. Så flere dager denne uka har jeg våknet i tidlige morgentimer, og ruslet bort på gymmen på skolen rett etter frokost. Selv om jeg hater prosessen med å komme over den dørstokkmila når det gjelder trening, så er det skikkelig digg når man er ferdig å trene, særlig når man vet at det enda bare er tidlig på morrakvisten, og at man fremdeles har hele sommerdagen foran seg. Svett, sliten, og ferdig trent før klokka ni på morran, fine øyeblikk.

Det var egentlig ikke før maten var på bordet at noen av oss innså at det var St.Hans aften. Fredag ble det plutselig litt spekemat og godt drikke på balkongen til Tine, samen med tre flotte kvinnfolk. Sola varmet (veldig), maten var god, og selskapet enda bedre. Elsker sånne kvelder, når man kan legge beina høyt i godt selskap, og bare nyte kvelden. Musikk, og latter og fjas!

To av oss avsluttet kvelden med å rusle ned til puben for å ta et siste glass vin der, før størstepoden hentet oss, og kjørte oss hjem. Tenk å kunne rusle rundt seint på kvelden, i kjole og sandaler, og kjenne at det enda er varmt! Magiske øyeblikk.

Solnedgang over bygda. Å sitte på sommerkvelder, høyt oppe i åsen, og se at sola går ned bakom Bjørkelangen. Så fine øyeblikk.

Den dagen Lars Jørgen og Kenneth og jeg dro opp i skauen for å filme en sekvens til vår-filmen av prosjektet vårt. Temaet vår påske… Så da vandret vi oppi skauen da, i 25 varmegrader, ikledd turbukser og ullgensere. Det må jo være det man kaller å ofre seg for rollen. Varmt som et uvær, men dronepilot Kenneth er proff til fingerspissene, og etter seks opptak var vi klare! Svette, men fornøyde, og nå gjenstår det bare et par intervjuer før nest siste film er klar for storskjermen. Fint øyeblikk.

Og mindre varmt var det ikke den ettermiddagen jeg klippet gresset. Pes og fandenskap og øyne som renner og nese som nyser, og klegg som biter! Jeg er ikke skapt for hagearbeidet, kun for å eie hagen. Men fordi jeg ikke er millionær med egen gartner må jeg klippe selv. Fordelen med å bli møkklei, allergisk, svett og sliten, er at gleden over å kunne legge seg langflat i plaskebassenget på plattingen etterpå er desto større! Og sånn ble det! Så sliten og varm kropp i solvarma plaskevann, og en kald brusboks i hånda, det var lykken på jord! FINT øyeblikk!

Mandag morgen stod en flaske bobler og et så koselig kort på pulten min jeg dag kom på jobb. Anne Grethe er verdens blideste renholdsarbeider, og skinner om kapp med sola lenge før klokken syv hver morgen, Hun er en sånn som stopper opp og snakker med elevene, lytter, smiler, bidrar og deltar. Skolen er et bedre sted på grunn av nettopp henne, og det er hun som burde fått bobler av meg, ikke omvendt. Uansett, en sånn skikkelig koselig overraskelse før ferien. For en gjeng jeg har rundt meg hver dag.

Øyeblikket med den lille fjærkledde som satt foran døren på trappa da jeg kom hjem fra trening. I mange minutter satt vi sånn på terrassegulvet og titta på hverandre. Hvorfor den måtte hvile der vet jeg ikke, men veldig skadet var den neppe. Litt fortumla, kanskje etter et møte med en blank vindusrute. Da jeg strøk pekefingeren forsiktig over hodet lente den seg mot hånda, og lukket øynene. Sånn satt vi, og bare var tilstede i øyeblikket, før vinden blåste i dunete fjær, og pippipen lettet og fløy. Sinnsro og hverdagsøyeblikk.

Og helt til slutt. En liten stripe tatovert på underarmen, til minne om mamma og morfar. Sangen de begge sang til hver gang den kom på radioen, på klingende dansk. Flotte Nora, ei venninne av podene har eget studio, og satte av tid til meg denne uka. En sånn ting jeg har ønsket meg lenge, men aldri helt turt å gjøre. Føler meg for gammel på en måte…Men hallo! Mamma rakk aldri engang å bli gammel, så hvorfor ikke gjøre litt mer av det man vil, mens man kan?! Hverdagsglede.

Og slik gikk uka, øyeblikk for øyeblikk. Svette, kalde, glade, vemodige, boblende, fine øyeblikk. Nå pakker vi sammen siste rest, sier hadet til poder for noen dager, og vender nesa mot landeveiene i en liten bobil. Om du er en av de som henger rundt på instagram finner du nok, som vanlig, deler av turen der. Kryss fingrene for oppholdsvær og ingen flate dekk.

God søndag, vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.

Det er for varmt til å sove. Morgenkaffen er flytta ut i hageteltet. Det lukter varmt litt fuktig gress, og fuglekoret fra trærne er høylytt, på grensa til ekstremt. Når vi mekka fuglebrett for halvannet år siden hadde vi ikke sett for oss at det skulle bosette seg hele kolonier med småfugl her, men det gjorde det!

Det ryker av kaffekoppen, og knekkebrødene er bytta ut med spekemat og melon, rester fra en jentekveld på fredag. Det kjennes ut som sommerferie, nesten….

For i morgen er det arbeidsdag, sånn nesten ihvertfall. Halv dag med planarbeid, resten med felles lunsj, så er det ferie. Fredag morgen var jeg først ute med å låse meg inn i c-blokka, og nedover korridoren ved klasserommene var det sikreste tegn på at det var siste skoledag. Skapene var åpne, og elevene, de fleste av dem hadde rydda med seg alt. Vemodig og rart, særlig for en stakkars middelaldrende dame som har blitt i overkant glad i årets kull med ungdommer.

Så ankom elevene klokken halv ni, klare for en siste økt klassevis, før de ruslet ut i sommer`n. Det ble mer tårer på elevene enn jeg klarte å deale med, så da åpnet mine sluser seg også. År når de først var åpne, da sluttet de jo aldri. De var så mange lange bamseklemmer, tårer på skuldrene mine, krampegråt og smil om hverandre, og ikke før de var ute av skolegården rant det inn sommerhilsner på Teams. Så joda, ferie blir fint, men jammen kommer jeg til å savne dem også. Heldigvis er det en dag igjen med kolleger, sånn at jeg kan si skikkelig hadet til dem også .

Mandag i avdelingsmøte tiden satte vi kursen mot hytta til avdelingsleder på Rømskog. Planen var ikke å jobbe, men å holde en liten avslutning for kollega Torunn som har sin aller siste arbeidsdag i morgen. Pensjonist tilværelsen venter. Det blir så uvant til høsten, å vite at Torunn ikke skal sitte der hver morgen, på pulten ved siden av min. Hytta badet i herlig solskinn, vannet hadde badetemperaturer (sier de som bada), og på menyen stod reker, loff og spekemat.

Det ble en sånn nydelig ettermiddag! Latter og fjas, alvor og taler, solskinn og bading og teambuilding. Alt dette på ei lita naturperle bare noen minutters kjøring fra arbeidsplassen. Så mange fine øyeblikk med så mange fine kolleger. Nydelig ettermiddag og kveld.

Så var det eftan vi satte kurs mot Ørje. Ingen andre planer en middag et sted langs veien, og å finne oss et skjær hvor vi kunne sitte og kaste frø til gakk-gakkene til gubben. Vi fant skær, og vi fant ender, og dermed var kvelden komplett. Enkle gleder og det der. Så satt vi der, duppet føttene i vannet, drakk iskald brus fra kjølebag, og kastet frø til ender så tamme at de krabbet opp mellom oss. Sommerlykke, og hverdagsøyeblikk.

Litt filminspilling på skolen, den siste sekvensen til film nummer 3 om Aurskog Høland. Jeg skulle intervjue en ung håndballspiller, som også tilfeldigvis er elev på skolen, og dermed passet det bra å spille inn i gymsalen. Fint lite øyeblikk, selv om det var gørvarmt i lånt hettejakke, som var tre størrelser for liten.

Storfint besøk av firbeint liten skatt. Det er så koselig når podekjæresten har med seg voffsen når hun kommer innom. Måsagubben er ikke mindre begeistret og har handlet inn go`biter til pelsballen, så nå er nederste hylle i skapet i stua fylt opp hundesnaks. Må jo være lov å skjemme bort “barnebarna” bittelitt. Jeg kjenner det langt inne i hjerterota, hvor mye jeg savner firbeinte i måsahuset, hver gang voffsen hopper opp i sofaen og egger seg til på fanget, eller legger labben på armen for å få oppmerksomhet. Fine, fine øyeblikk.

Jentekveld med barndomsvennene. Fredag kveld var fire dødskule førtiser som engang i tiden var fire ukule fjortiser, samlet på Sørumsand, i hagen til Marit. God sommermat, vin i fargerike stetteglass, og skravling til langt utpå kvelden. Jeg kan ikke tenke meg en bedre kombinasjon enn Tove, Marit, Gry og vin! Latterkuler, mimring og gode samtaler. Herlige øyeblikk!

Jeg hadde egentlig lagt meg til halvveis i skyggen av teltet på nederste platting. Skulle slappe av litt, kanskje sove en sånn liten cowboystrekk før middag. Men planer endres fort når man har unger i hus, selv store unger. For på vei inn i drømmeland bråvoknet jeg av latter og vanndråper som fløy over plattingen og landet på meg. De eldste podene skulle på byfesten i Lillestrøm, og vorset med hver sin øl i bassenget. Så da ble jeg sittende der og bare nyte fjas og ungdommelig livsglede, og tok rollen som verneombud og HMS ansvarlig på alvor. Fine øyeblikk, men to blide smågærne festklare poder.

Og slik gikk hverdagsuka. Jeg har funnet frem litt hobbysaker, og laget noen kort som skulle gis bort. Alltid gøy å slappe av med litt hobby på kveldene.

Jeg har svetta nesten bort i varme, og fryset i iskaldt vann, som i følge usikre ungdomskilder slett ikke var iskaldt i det hele tatt. Jeg har funnet en glemt parykk i bunnen av skuffen da jeg skiftet gardiner i stua, plukket store blomsterbuketter fra grøftekanten på vei hjem fra jobb, og poppet et par allergipiller fordi jeg egentlig ikke tåler blomster fra grøftekanten. Jeg har grått og sagt hadet til elever jeg ikke ser igjen, og sagt god sommer og på gjensyn til elever jeg møter igjen til høsten. Jeg har brukt bunad i 30 varmegrader, og spist flere is enn jeg kan telle. Hverdagsuke, proppfull av øyeblikk.

Håper uka som gikk var grei med deg, og at uka som kommer gir deg fine øyeblikk, og som alltid….vær snill mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Nå er det nesten som om hodet og kroppen ikke samkjører. Som om de tilhører hvert sitt menneske eller noe. Merkelig følelse. Sitter her å kjenner at jeg både gleder og gruer meg tl uka som kommer. Gleder meg til alt det fine som skal skje, gruer meg til all tiden det tar for en skrott som allerede er litt sånn ekstra-batteri modus. Snart sommerferie, jeg kan nesten lukte`n. Det blir bra.

Akkurat nå er et fint øyeblikk. Sola har allerede skint i mange timer. Da jeg kikket ut av soveromsvinduet klokken fire i natt var den på vei opp mellom trærne utpå måsan. Så fort ukas øyeblikk er notert her på bloggen skal jeg rusle ut i hageteltet med kaffekoppen, legge beina opp  sofaen der, og bare slappe av. Gubben og jeg spiser frokost, poder og podekjærester sover enda. Jeg misunner dem evnen til å sove lenge, eller sove i det hele tatt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Uka som kommer blir omtrent som uka som gikk. Travel, men fin. Skikkelig fin. Alle skoene jeg har brukt denne uka hadde trengt en runde i vaskemaskinen. De er fulle av støv fra grus og asfalt, bare fordi det er så innmari tørt ute. Ett bittelite vindkast, og det virvler rundt føttene. Bare legger blir også støvete, så støvete at det er en synlig forskjell før og etter kveldens dusj. Joda, litt regn hadde vært godt for naturen, men det har sin sjarm da. Varm asfalt, sand og grus som støver når man går, møkkete sommer bein, og regnbueskolissene mine. Det er til å bli glad av. Skikkelige sommerøyeblikk. Elsker det!

Lukten av sommer. Hver morgen når jeg triller sykkelen ut gjennom porten er det som om jeg går gjennom en mental minneport, og befinner meg tilbake i 1982. Da livet bestod av sommerdager, hoppestrikk og livets første sykkel uten støttehjul. På hver side av porten blomstrer lilla syriner, og i den svale morgenvindene kiler den søte lukta i nesa. Så da stopper jeg opp da, for jeg er alltid tidlig ute om morran uansett, så hvorfor ikke bare bruke tiden? Kjenne litt på klasen med blomster, trekke inn lukta, og glede seg over akkurat sånne små øyeblikk.

Og når vi snakker om lukt. Skogbunnen nederst i hagen er dekket av liljekonvall. Det er umulig å gå der uten å tråkke i enda en lukt som bringer frem barndomsminner. Jeg måtte bare plukke en bukett denne uka, og sette på borde i hageteltet. Eimen av liljekonvall er også sommer! Det er en helt egen ro over akkurat det å rusle rundt og plukke blomster, selv om det er i egen hage. Nydelig øyeblikk.

Alle morgener denne uka har kollegene på kontoret spurt om jeg har fått svar på eksamen, og hver gang har jeg sagt nei. Jeg var så mentalt ferdig med studiene da jeg leverte eksamen, at jeg egentlig bare har gruet meg til å få resultatet. Så da meldingen om at resultatet hadde kommet, bare en drøy halvtime etter at kollegene hadde spurt den morningen, gikk det kaldt nedover ryggen min, og da jeg sjekket, og så at jeg hadde fått en B ble det nesten litt antiklimaks. Først da jeg kom hjem den kvelden, landa i sofaen ute, og tok det innover med, da landet jeg. B!!! Det er pokker meg fett det! Klapper meg selv på skulderen!

To av mine fine kolleger, Torunn og Martin troppet for en ukes tid siden opp på rektors kontor, og ba meg fri en hel fredag. Hva vi skulle fikk jeg ikke helt vite, annet enn at turen skulle gå til Oslo. Og fredag toget vi innover til hovedstaden, min andre bytur på ei uke. Begynner jo nesten å bli urban. Vi ruslet oppover langs Akerselva, skravlet og slappet av, spiste nydelig elg-burger i Mathallen, og is til dessert på en krakk ute i sola. Så vandret vi nedover igjen, kikket litt i butikker og boder, og endte opp med et glass hvitvin i skyggen på brygga nede på Sørenga.

Og alt dette mens alle andre var på jobb, bare fordi to snille kolleger hadde fiksa og ordna. En aldeles nydelig dag. Og jeg har tenkt på det så masse denne helgen, hvor heldig jeg er som har sånne fine folk rund meg hver eneste dag. Folk som ordner og fikser, og inkluderer. Hele kontoret mitt, hele skolen, er fullt av sånne mennesker. Jeg er heldig!

Og da jeg kom hjem fra Oslo rakk jeg en knapp halvtime på sofaen, en rask dusj, også var det rett opp til Mona på fotoshoot og bobler. For Mona hadde en sånn der “knallgod ide”, og ba inn ett knippe venner på mat og sprudlevann, og fotoshoot for noen av klærne hun selger i butikken. Tanken er at folk skal kunne se klærne som selges på vanlige folk, og ikke på syltynne modeller med retusjerte nesebor og fløffy løshår. Så vi “modellene” drakk oss til mot, lo oss gjennom klesskift og poseringer, og avsluttet med pizza og enda mer bobler i kveldssola hjemme i hagen til Mona. En herlig kveld, med herlige kvinnfolk, og herlige øyeblikk på rekke og rad.

Og slik har enda en hverdagsuke kommet og gått. Små øyeblikk på rekke og rad. Jeg har sittet i skolegården og snakket med elever jeg vet ikke kommer tilbake neste år, og elever jeg gleder meg til å se igjen over sommeren. Tenk at det bare er en uke igjen med disse nære gode samtalene. Jeg har spist god mat, og rask mat, og kald mat, og varm mat. Salater og desserter, vann og vin. Jeg har sovnet i sola, og våknet i skyggen, plukka blomster, og vært helt sjuk etter å handle en bukett peoner, men har latt være. Nå skal søndagen nytes både ute og inne, jeg skal lage noen kort som skal deles ut den siste kommende skoleuka, jeg skal bake litt matpakkemat, og jeg skal lese litt…om det blir tid. Uka som kommer blir også travel, men øyeblikkene står i kø. Jeg både gleder og gruer meg.

Håper søndagen din blir fin, og at uka som kommer gir fine øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Så var det søndag igjen, helt plutselig, og det etter bare ei fire dagers arbeidsuke. Vanedyret her er som alltid godt pakket inn i det tjukke gule teppet, innerst i sofahjørnet. Kaffekoppen er varm, knekkebrødet halvspist, og utenfor et halvåpent stuevindu lukter det nyklippet gress.

Enda en hverdagsuke har gått. Fine øyeblikk på rekke og rad, akkurat store nok til å stoppe opp, ta inn, nyte, og gå videre. Også har det vært et par øyeblikk som var litt større enn de aller mest hverdagslige da. Lørdagen for eksempel.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Til jul overrasket gubben med billetter til Mamma Mia på Folketeateret, og lørdag var endelig dagen. Altså, vi snakker Abba musikk, levert midt i Oslo, fra scenene, av et knippe av norske krem-artister. Det lå jo veldig i kortene at det skulle bli  en veldig bra dag. Vi dura innover i by`n på formiddagen, ruslet rundt i finværet og var litt sånn småturister. Spiste lunsj, slappet av, nøt dagen. Med hele formiddagen foran oss før forestillingen skulle starte hadde vi all verden tid. Ble sittende lenge på festningen, på en krakk i skyggen av et digert eiketre, og med utsikt over Aker Brygge og fjorden. Lunsj og kaffe ble inntatt på et lite bord på fortauet mens musikk kunne høres på alle kanter på grunn av musikk festivalen. Nydelig formiddag i sommer Oslo!

Forestillingen var bare høydepunkt på høydepunkt. Fantastiske prestasjoner fra scenen, rå musikk, og folketeateret er jo bare fantastisk flott. Jeg var ikke klar over at Håvard Bakke spilte rollen som Sam, og fikk nok et aldri så lite “fan-girl”-moment da han entret scenen. Akutt flashback til Døden på Oslo S, og kleine tenår, men “ah mah gaaad!!!” Mannen kan synge! Holy cow! Hele forestillinga var bare opptur fra start til slutt!Så ble det mer spasering, god middag, og kjærestetur før vi vendte snuta hjemover til måsan igjen, med sekken full av fine øyeblikk. Snakk om knallstart på sommer`n.

Når det kommer pelsdotter på besøk i måsahuset. Podekjøresten har en sånn herlig liten hårball av en hund, og det er så koselig når den kommer på besøk. Jeg savner sånn å ha dyr i måsahuset, hver eneste dag. Vesle voffsen tasset litt rundt hagen, lekte med pinner, for så å sovne i fanget mitt i godstolen her inne. Det gir en helt egen ro, varmen av en sånn liten skapning på fanget. Så sviger-vovv-vovv i måsahuset, det var fint øyeblikk det.

Gubben og gutta rister på hue. “Har du glømt hvor gammal du er eller?” Mitt motto er , jo mer fillete jeans, jo mer sommer er det! Uansett alder! Så denne uka er de gamle, slaskete ola-buksene funnet frem fra skapet igjen, der de har vært i vinterdvale siden september. Jeg digger det, til tross for at “fagfolk” mener det er et desperat forsøk på å finne ungdomskilden. Luft på knæra, fint øyeblikk. Jeg kan da neppe være den eneste som digger fillete bukser? Er du for gammal til det eller?

Flowerpower!!!! Fredag var det duket for årets sommerfest med jobben, og temaet var blomster. Lå jo litt i kortene at mange da tenkte flowerpower. Jeg hadde store planer om å være med på det sosiale, spise litt, og reise tidlig hjem. Derfor hadde jeg i utgangspunktet bare tenkt å ta på en blomstrete kjole, meeeen….så fant jeg disse stoffene etter mormor da, og tråkket i gang symaskinen, og en snauhalvtime senere hadde jeg plutselig en grådig grusom vest, og innlegg i slengbuksene.

Så ble det flower-power på a mor også. Skikkelig hippie-vibber, sammen med resten av blomstergjengen på avdelinga, og på resten av skolen. Herlig gjeng, herlig fest, herlig kveld full av herlige øyeblikk. Skikkelig påfyll til den mentale minneboka. To uker igjen med denne gjengen før sommerferie.

Lukten av syriner en tidlig morgen. Ved den lille mellomveien som deler gangveien og skolegården strekker det seg en granhekk. Gjennom denne granhekken har det vokst en stor syrinbuske, og på utsiden av hekken henger det i i disse dager akkurat nok syringer til å spre nydelig sommerlig lukt når vinden blåser. Så hver morgen denne uka har jeg stoppet opp litt akkurat her, stått noen sekunder ekstra og bare latt sommer og barndomsminner kile meg i nesa. Så fine øyeblikk. Finnes det noe som lukter bedre enn syriner og liljekonvall?

Kjoledagen. Jeg elsker kjoler, men går alltid i bukser. Men så, en dag denne uka, tredde jeg en kjole på skrotten, og brukte den hele dagen. Tilogmed når jeg klippet gresset på kvelden. Og det ER digg å bruke kjole. Så da jeg ruslet hjem fra jobb den dagen, og kjoleskjørtet lissom danset rundt leggene, da tenkte jeg at jeg skal bruke kjole oftere. Det kommer ikke til å skje, for jeg kjenner jo meg selv, men tanken er god da! Kjoledag var et fint øyeblikk.

Pride måneden. Fredag pyntet HO avdelingen, tradisjonen tro, vinduene til kontoret, som synes fra skolegården. I hvert vindu er det regnbuer, og det lyser opp så herlig. Herlig øyeblikk. Til alle de som feirer kjærleiken denne måneden, uansett hvem du elsker, happy pride!

Og det var den hverdagsuka, pluss litt til. Et lite besøk i den nye fine butikken til Mona, kaffebesøk på trammen av god venninne, fine samtaler med herlige elever både inne i klasserommene og ute i sola i skolegården. Jeg har drukket mer kaffe enn jeg burde for å holde meg våken etter netter uten særlig søvn, og jeg har duppa for lenge på sofaen etter lange arbeidsdager. Jeg har gått på meg gnagsår, og ligget på meg vond rygg…balanse!

Gubben gjør seg klar til en dag med Formel 1 og 2 på tittekassa, og jeg planlegger noen timer i hagen, og bittelitt forberedelser til en ny jobbuke. Nyt søndagen din, uansett hva den skal inneholde. Håper uken som gikk var god, og at uka som kommer byr på fine øyeblikk. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.