Det er for varmt til å sove. Morgenkaffen er flytta ut i hageteltet. Det lukter varmt litt fuktig gress, og fuglekoret fra trærne er høylytt, på grensa til ekstremt. Når vi mekka fuglebrett for halvannet år siden hadde vi ikke sett for oss at det skulle bosette seg hele kolonier med småfugl her, men det gjorde det!
Det ryker av kaffekoppen, og knekkebrødene er bytta ut med spekemat og melon, rester fra en jentekveld på fredag. Det kjennes ut som sommerferie, nesten….
For i morgen er det arbeidsdag, sånn nesten ihvertfall. Halv dag med planarbeid, resten med felles lunsj, så er det ferie. Fredag morgen var jeg først ute med å låse meg inn i c-blokka, og nedover korridoren ved klasserommene var det sikreste tegn på at det var siste skoledag. Skapene var åpne, og elevene, de fleste av dem hadde rydda med seg alt. Vemodig og rart, særlig for en stakkars middelaldrende dame som har blitt i overkant glad i årets kull med ungdommer.
Så ankom elevene klokken halv ni, klare for en siste økt klassevis, før de ruslet ut i sommer`n. Det ble mer tårer på elevene enn jeg klarte å deale med, så da åpnet mine sluser seg også. År når de først var åpne, da sluttet de jo aldri. De var så mange lange bamseklemmer, tårer på skuldrene mine, krampegråt og smil om hverandre, og ikke før de var ute av skolegården rant det inn sommerhilsner på Teams. Så joda, ferie blir fint, men jammen kommer jeg til å savne dem også. Heldigvis er det en dag igjen med kolleger, sånn at jeg kan si skikkelig hadet til dem også .
Mandag i avdelingsmøte tiden satte vi kursen mot hytta til avdelingsleder på Rømskog. Planen var ikke å jobbe, men å holde en liten avslutning for kollega Torunn som har sin aller siste arbeidsdag i morgen. Pensjonist tilværelsen venter. Det blir så uvant til høsten, å vite at Torunn ikke skal sitte der hver morgen, på pulten ved siden av min. Hytta badet i herlig solskinn, vannet hadde badetemperaturer (sier de som bada), og på menyen stod reker, loff og spekemat.
Det ble en sånn nydelig ettermiddag! Latter og fjas, alvor og taler, solskinn og bading og teambuilding. Alt dette på ei lita naturperle bare noen minutters kjøring fra arbeidsplassen. Så mange fine øyeblikk med så mange fine kolleger. Nydelig ettermiddag og kveld.
Så var det eftan vi satte kurs mot Ørje. Ingen andre planer en middag et sted langs veien, og å finne oss et skjær hvor vi kunne sitte og kaste frø til gakk-gakkene til gubben. Vi fant skær, og vi fant ender, og dermed var kvelden komplett. Enkle gleder og det der. Så satt vi der, duppet føttene i vannet, drakk iskald brus fra kjølebag, og kastet frø til ender så tamme at de krabbet opp mellom oss. Sommerlykke, og hverdagsøyeblikk.
Litt filminspilling på skolen, den siste sekvensen til film nummer 3 om Aurskog Høland. Jeg skulle intervjue en ung håndballspiller, som også tilfeldigvis er elev på skolen, og dermed passet det bra å spille inn i gymsalen. Fint lite øyeblikk, selv om det var gørvarmt i lånt hettejakke, som var tre størrelser for liten.
Storfint besøk av firbeint liten skatt. Det er så koselig når podekjæresten har med seg voffsen når hun kommer innom. Måsagubben er ikke mindre begeistret og har handlet inn go`biter til pelsballen, så nå er nederste hylle i skapet i stua fylt opp hundesnaks. Må jo være lov å skjemme bort “barnebarna” bittelitt. Jeg kjenner det langt inne i hjerterota, hvor mye jeg savner firbeinte i måsahuset, hver gang voffsen hopper opp i sofaen og egger seg til på fanget, eller legger labben på armen for å få oppmerksomhet. Fine, fine øyeblikk.
Jentekveld med barndomsvennene. Fredag kveld var fire dødskule førtiser som engang i tiden var fire ukule fjortiser, samlet på Sørumsand, i hagen til Marit. God sommermat, vin i fargerike stetteglass, og skravling til langt utpå kvelden. Jeg kan ikke tenke meg en bedre kombinasjon enn Tove, Marit, Gry og vin! Latterkuler, mimring og gode samtaler. Herlige øyeblikk!
Jeg hadde egentlig lagt meg til halvveis i skyggen av teltet på nederste platting. Skulle slappe av litt, kanskje sove en sånn liten cowboystrekk før middag. Men planer endres fort når man har unger i hus, selv store unger. For på vei inn i drømmeland bråvoknet jeg av latter og vanndråper som fløy over plattingen og landet på meg. De eldste podene skulle på byfesten i Lillestrøm, og vorset med hver sin øl i bassenget. Så da ble jeg sittende der og bare nyte fjas og ungdommelig livsglede, og tok rollen som verneombud og HMS ansvarlig på alvor. Fine øyeblikk, men to blide smågærne festklare poder.
Og slik gikk hverdagsuka. Jeg har funnet frem litt hobbysaker, og laget noen kort som skulle gis bort. Alltid gøy å slappe av med litt hobby på kveldene.
Jeg har svetta nesten bort i varme, og fryset i iskaldt vann, som i følge usikre ungdomskilder slett ikke var iskaldt i det hele tatt. Jeg har funnet en glemt parykk i bunnen av skuffen da jeg skiftet gardiner i stua, plukket store blomsterbuketter fra grøftekanten på vei hjem fra jobb, og poppet et par allergipiller fordi jeg egentlig ikke tåler blomster fra grøftekanten. Jeg har grått og sagt hadet til elever jeg ikke ser igjen, og sagt god sommer og på gjensyn til elever jeg møter igjen til høsten. Jeg har brukt bunad i 30 varmegrader, og spist flere is enn jeg kan telle. Hverdagsuke, proppfull av øyeblikk.
Håper uka som gikk var grei med deg, og at uka som kommer gir deg fine øyeblikk, og som alltid….vær snill mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.