Så var det sommerferie. På ekte denne gangen. Ikke bare en prøvesmak av sol, og inneklemte fridager, men ferie. Mange dager på rad, flere uker etter hverandre.

Om ikke mange minuttene setter vi oss i bobilen og reiser på tur. Hvor vet vi ikke. Planen  var en ukes tid på veien, men så er ikke været meldt all verden, og bobilen til svigerfar er liksom hakket for liten for to å “bo i” i mange dager, dersom det bare skulle regne. Tanken på å utsette, se an være neste uke har slått oss, men neste uke er det ingen garantier for noe. Verken for været eller hvorvidt gubben må jobbe eller ikke. Så planen er nå å hoppe inn i bobilen, følge hjertet, sola og svingete veier, og gjøre det beste ut av det som møter oss. Det kan hende vi er hjemme igjen før vi vet ordet av det. Time will show.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Akkurat nå skinner sola inn i måsastua, og det til tross for at skogen rundt måsahuset er ganske så tett. Fint øyeblikk. Når dører og vinduer står åpne for å få inn litt etterlengtet luft, og en sval bris tar med seg en eim av nyklippet gress og søt lukt av stemor i bøtter på trammen. Sola kaster striper over peisen og oldefarklokka, og varmer stua omtrent like mye som knitringa i peisen gjør de andre delene av året.

Mandag var siste arbeidsdag. Elevene var ikke på skolen, kun de ansatte. Først et par økter med oppsummering og planlegging, deretter lunsj i aulaen, med avtakking av de som av ulike årsaker ikke skal være der neste år. Så var det den vanlige og litt kjipe runder med klemmer og ønsker om god sommer. Rart egentlig, å allerede savne folk man har sett hver dag et helt skoleår, når man vet at man sees igjen til skolestart. Men sånn er. Savn og sommer går hånd i hånd, og det var unektelig deilig å rusle over skolegården i sola da dagen var over, og vite at alarmen på klokka kunne skrus av for mange uker fremover.

Så var det den innebygde alarmen da. Den skrur seg jo ikke automatisk av, slik du kan gjøre med klokka på mobilen. Så flere dager denne uka har jeg våknet i tidlige morgentimer, og ruslet bort på gymmen på skolen rett etter frokost. Selv om jeg hater prosessen med å komme over den dørstokkmila når det gjelder trening, så er det skikkelig digg når man er ferdig å trene, særlig når man vet at det enda bare er tidlig på morrakvisten, og at man fremdeles har hele sommerdagen foran seg. Svett, sliten, og ferdig trent før klokka ni på morran, fine øyeblikk.

Det var egentlig ikke før maten var på bordet at noen av oss innså at det var St.Hans aften. Fredag ble det plutselig litt spekemat og godt drikke på balkongen til Tine, samen med tre flotte kvinnfolk. Sola varmet (veldig), maten var god, og selskapet enda bedre. Elsker sånne kvelder, når man kan legge beina høyt i godt selskap, og bare nyte kvelden. Musikk, og latter og fjas!

To av oss avsluttet kvelden med å rusle ned til puben for å ta et siste glass vin der, før størstepoden hentet oss, og kjørte oss hjem. Tenk å kunne rusle rundt seint på kvelden, i kjole og sandaler, og kjenne at det enda er varmt! Magiske øyeblikk.

Solnedgang over bygda. Å sitte på sommerkvelder, høyt oppe i åsen, og se at sola går ned bakom Bjørkelangen. Så fine øyeblikk.

Den dagen Lars Jørgen og Kenneth og jeg dro opp i skauen for å filme en sekvens til vår-filmen av prosjektet vårt. Temaet vår påske… Så da vandret vi oppi skauen da, i 25 varmegrader, ikledd turbukser og ullgensere. Det må jo være det man kaller å ofre seg for rollen. Varmt som et uvær, men dronepilot Kenneth er proff til fingerspissene, og etter seks opptak var vi klare! Svette, men fornøyde, og nå gjenstår det bare et par intervjuer før nest siste film er klar for storskjermen. Fint øyeblikk.

Og mindre varmt var det ikke den ettermiddagen jeg klippet gresset. Pes og fandenskap og øyne som renner og nese som nyser, og klegg som biter! Jeg er ikke skapt for hagearbeidet, kun for å eie hagen. Men fordi jeg ikke er millionær med egen gartner må jeg klippe selv. Fordelen med å bli møkklei, allergisk, svett og sliten, er at gleden over å kunne legge seg langflat i plaskebassenget på plattingen etterpå er desto større! Og sånn ble det! Så sliten og varm kropp i solvarma plaskevann, og en kald brusboks i hånda, det var lykken på jord! FINT øyeblikk!

Mandag morgen stod en flaske bobler og et så koselig kort på pulten min jeg dag kom på jobb. Anne Grethe er verdens blideste renholdsarbeider, og skinner om kapp med sola lenge før klokken syv hver morgen, Hun er en sånn som stopper opp og snakker med elevene, lytter, smiler, bidrar og deltar. Skolen er et bedre sted på grunn av nettopp henne, og det er hun som burde fått bobler av meg, ikke omvendt. Uansett, en sånn skikkelig koselig overraskelse før ferien. For en gjeng jeg har rundt meg hver dag.

Øyeblikket med den lille fjærkledde som satt foran døren på trappa da jeg kom hjem fra trening. I mange minutter satt vi sånn på terrassegulvet og titta på hverandre. Hvorfor den måtte hvile der vet jeg ikke, men veldig skadet var den neppe. Litt fortumla, kanskje etter et møte med en blank vindusrute. Da jeg strøk pekefingeren forsiktig over hodet lente den seg mot hånda, og lukket øynene. Sånn satt vi, og bare var tilstede i øyeblikket, før vinden blåste i dunete fjær, og pippipen lettet og fløy. Sinnsro og hverdagsøyeblikk.

Og helt til slutt. En liten stripe tatovert på underarmen, til minne om mamma og morfar. Sangen de begge sang til hver gang den kom på radioen, på klingende dansk. Flotte Nora, ei venninne av podene har eget studio, og satte av tid til meg denne uka. En sånn ting jeg har ønsket meg lenge, men aldri helt turt å gjøre. Føler meg for gammel på en måte…Men hallo! Mamma rakk aldri engang å bli gammel, så hvorfor ikke gjøre litt mer av det man vil, mens man kan?! Hverdagsglede.

Og slik gikk uka, øyeblikk for øyeblikk. Svette, kalde, glade, vemodige, boblende, fine øyeblikk. Nå pakker vi sammen siste rest, sier hadet til poder for noen dager, og vender nesa mot landeveiene i en liten bobil. Om du er en av de som henger rundt på instagram finner du nok, som vanlig, deler av turen der. Kryss fingrene for oppholdsvær og ingen flate dekk.

God søndag, vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.