God morgen, og god søndag. Måsahuset er stappet av bassilusker, rennende neser, såre halser og mennesker fulle av selvmedlidenhet. Rart, hvordan vi nesten alle gikk ned for telling med bare noen timers mellomrom. Jeg har brukt natten på febertokter, og på å forbanne vonde ledd, men akkurat nå kjennes det ut til å gå rette veien. Som om dette var en slags forkjølelses-døgnflue eller noe. Krysser fingrene for det. Akkurat nå er ihvertfall et ganske så fint øyeblikk. Varm te med masse ingefær lindrer kløen i halsen, ferske rundstykker med smør og honning metter rumlende mage. og skrotten varmer seg under det gule teppet. Det er skikkelig søndag, og jeg liker det.

Hverdagen. Den er tilbake for fullt, og det kjennes fint. Enkle gleder som å rusle bort til jobb om morran, under den rosa paraplyen, mens asfalten er våt av regn, og gresset faktisk lukter grønt! Tenk at det går an å lukte en farge! et er fint det!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Komme på jobb, riste vannet av paraplyen under glasstaket ved inngangen til C-blokka, og kjenne at det lukter kaffe når jeg går nedover på korridoren mot kontoret. Vi her altså så heldige på skolen vår, at vi har verdens beste renholdere,  og i C-blokka jobber den fineste av de alle. Anne Grethe har jeg nevnt før, men hun er så verdt å nevne igjen. Tenk å møtes av et blidt smil, hver eneste dag! Det har så mye å si for starten av dagen det. Noen morninger har hun tilogmed satt over kaffen, og det er alltid til til en liten skravlings eller slarvings, avhengig av hva vi har på hjertet. Starte dagen med gode kvinnfolk er alltid fine øyeblikk!

Etter tre planleggingdsdager på rappen, med massevis av hjernefyll om ordensreglement, avvik, atferd, lover, regler, brannøvelser og førstehjelpskurs var kroppen og hodet enige om at alder ikke lenger bare er et tall…jeg var klar for et rom på aldershjemmet, men fast sengetid etter kveldsnytt. Men gubben værer behovene til kona som en narkohund værer kokain i et smuglerskip, og viste råd. Så etter siste plandagen satte vi snuta mot Ørje. Greit da, så hadde vel gubben egne baktanker med destinasjonen, for så gira som den mannen er på gaggakker, var vel ikke Ørje et tilfeldig valg. Middag i mysen, innkjøp av fuglefrø på Biltema Slitu, også en drøy time i sola på svabergene i Ørje, omgitt av ender som nesten sloss om å få spise rett fra hånda. Mer skal ikke til før skuldrene senkes og hodet slapper av. Nydelig øyeblikk.

De fineste tegnene på at høsten er i anmarsj. Jeg har sagt det før, og gjentar gjerne. Høsten er og blir min favoritt årstid! Hver morgen nå rusler jeg bortover gangveien, og tar meg i å stirre på rognebær trærne. De bugner så de tynneste grenene nesten brister. Den kommende uka skal noen kvister plukkes og settes i vasen inne. Fargene altså, de gir fine øyeblikk.

Hjertesoppen. Egentlig en god gammaldags fluesopp da. Folk gir seg ende over når det kommer til skogbunner tette av kantareller om dagen, jeg lar meg fascinere av en fluesopp med hjerte i toppen. Så mye lar jeg meg fascinere at jeg står med rumpa i været midt i sentrum for å ta bilde. Fint øyeblikk!

Etter tre planleggingsdager i begynnelsen av uka var det endelig klart for å fylle opp skolegården med elever. Det er noe med den aller første skoledagen. Fjorårs elevene har alle plutselig blitt så voksne. De har forandret seg så masse i sommer. Høye og ranke og selvsikre, klare for vg2 og vg3. Det ble så mange rop og klemmer, og oppdateringer om nye kjærester og kjærlighetssorg at jeg nesten ikke hang med i svingene. Jeg hørte navnet mitt ropes fra alle kanter hele dagen, og svarte på det samme spørsmålet sånn typ 400 ganger . “Janne??? Har du farga håret????”, som om ikke det er åpenbart når de så forskjellen. Ungdommer ass, digger dem.

Så var det tid for å ta imot årets førsteklassinger. En gjeng ungdom som bare oste av spenning og nervøsitet. Noen vandrer gjennom skolegården og opp i aulaen som om de eier verden, andre smyger seg langs veggene, på let etter bare ett eneste kjent ansikt, for å prøve å finne et snev av trygget i en ny og litt skummel hverdag. Etter en økt var jeg gjennomsvett. Etter to økter kjentes det ut som om jeg hadde løpt maraton, og etter tre økter mista jeg stemmen…  Det ble mye skravling ja! Svare på spørsmål, vise frem klasserom, fikse bortkomne busskort, guide klasser gjennom hele skolen, svare på mer spørsmål, trøste, tørke tårer, snakke med foreldre som trenger svar og trygghet, også samme runden om igjen. Skolestart er heavy, men jeg elsker det! Hver skolestart har jeg ny t-skjorte, det har liksom blitt en tradisjon, og årets skolestart t-skjorte er en av de bedre jeg har hatt.

“Roses are red, shit is brown, shut the fuck up and sit the fuck down!” Ferdig snakka!

Og på slutten av dagen, da te med melk og honning brakte tilbake stemmen som var brukt opp på elever og latter og alvor, da tikket denne meldingen inn fra en av ungdommene. Made my day, og ukas aller fineste lille øyeblikk.

Da elevene reiste hjem etter andre oppstartsdag, og jeg kunne ta helgen, var jeg stemme-løs, og godt sliten. Det var først da jeg landa i sofaen etter middag at halsen ble brått sår, og feberen kom kasta på! Så vil jeg jo kanskje ikke definere det som et skikkelig fint øyeblikk, men jeg er så glad det kom da, og ikke under oppstartsdagene. En helg med sykdom er bedre enn arbeidsdager med sykdom, tross alt. Dessuten betyr en helg på sofaen minimalt med husarbeid, ikkeno overskudd til dårlig samvittighet for ting som “burde” vært gjort, og pizza fra sjappa i gågata til middag. Det er greie øyeblikk, tross alt!

Og slik gikk uka, den aller første hverdagsuka siden før sommerferien. Fisk til middag, og muffins til kvelds. Balanse i kostholdet er viktig veit du. Spennende møte med nye elever, hjertelig gjensyn med gamle. Søvnløse netter, og netter jeg ikke har våknet i det hele tatt, det sistnevnte er absolutt å foretrekke. Regn, sol, vind, langstøvler og sandaler. Sjokolade i veska, bare sånn i tilfelle ferieabstinenser, og grønnsaker sanket fra en kollegas med grønnere fingre enn meg sin hage. Hverdag, rett og slett.

Tusen takk til alle dere som hver uke titter innom, og legger igjen spor etter dere her på bloggen. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å svare alle, men forrige uke rakk jeg det ikke. Jeg har likevel lest alt, og setter så pris på det. Håper uken som gikk ga deg fine små øyeblikk, og at uka som kommer gir deg enda fler. Vær god mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.