Vi er tydeligvis tilbake dit hvor uka bestod av kun to dager. Mandag og søndag. Det kjennes sånn ut, som om forrige søndag var i går, og jeg noterte ned øyeblikkene fra bobilturen, og gru-gedet meg til første arbeidsdag på fredag. Nå er første arbeidsdag over, og tre nye dager med plantid venter til uka, før elevene invaderer skolen på torsdag. Og her sitter jeg da, som alltid på en søndagsmorgen, og lurer på hvor uka blei av! Rakk jeg å snu meg? Rakk jeg egentlig å komme ut av pysjen fra forrige helg, før denne helga kom?

Øyeblikket å er godt. Podene sover. To av dem har vært på festival hele helgen, og kommer til å sove lenge. Minsten sover nok noen timer til før han tusler ut i garasjen for å mekke motor sammen med måsagubben. Jeg nyter stillheten enn så lenge, med raggsokker, pledd og frokost. Hva resten av søndagen bringer vet jeg ikke…Det er ikke så farlig heller, fint med ingen planer innimellom. Og mens jeg sitter her skal jeg hente frem noen av ukas små øyeblikk. Det som er ganske så ubetydelige for resten av verden, men som formet hele uka mi.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Julegave-verksted. Igjen. Jeg tror jeg har pakket  inn julegaver med jevne mellomrom i tre uker nå. Godt med alt som er gjort, særlig når man koser seg med prosessen. Og det gjør jeg. Det gir meg ro å sitte sånn ved borde en kveld, pakke inn gaver, skrive navn og små hilsener på pakkelapper.

Jeg koser meg med kaffekoppen, knitrende gavepapir, pakkebånd av lin og snor og silke, gammelt avispapir, blonder…Det blir jo en hobby, å gjøre bittelitt ekstra ut av innpakningen til mennesker man vet setter spris på det. Hobbykveld med praktisk mening. Stemningsfullt, og fint øyeblikk.

Torsdag våknet vi atter en gang til regn. Vi lå i senga og hørte regnet tromme mot vinduet, og jeg kjente humøret sank med tanke på at den aller siste sommerferiedagen skulle tilbringes inne, under tak. Jeg koser meg inne altså, det er ikke det, men det var siste dagen! Hadde vært så digg med sol! Så gubben sjekket værmeldingen på mobilen, og ba meg pakke badetøy og håndklær. Værmeldinga lovet nemlig sol i Skjærhalden, og vi hadde jo tross alt ferie, enn så lenge! Øyeblikket da vi gikk ut av bilen på parkeringsplassen på Storesand, og kjente sola varme i ansiktet, det var nydelig!!!

Jeg elsker sjøen! Kan rusle rundt på stranda i timevis og bare kikke på skjell og steiner som over lang tid har blitt slipt runde av vær og vind og vann. Jeg plukker stein og skjell til neven og lommene er fulle, og kan sitte lenge å bare studere de. Gubben mener jeg har en eller annen diagnose, for jeg har alltid vært sånn, men det er jo fint også da, og kunne la seg bergta av noe så enkelt. En liten dansede sten-dame med skjell-kjole ble igjen etter oss på stranden. Fint øyeblikk.

Sol, sand, sjø, en gammel kjølebag med smurte brødskiver, og termos på kaffe. Sove en dupp på et gammelt gult teppe mens vinden kiler huden. Nydelig øyeblikk, og perfekt bruk av aller siste sommerferiedag 2023.

Aller første arbeidsdag. Jeg var førstemann på kontoret, og kjente litt på hvor uvandt det var at kollegaen som bruker å være aller først ikke lenger jobber der. Jeg traktet kaffe, kokte te-vann, ryddet på plass nye blyanter og tusjer, og smilte da jeg så at sjefen hadde lagt helt ny timeplanlegger og en liten blomst på hver pult, min inkludert.  Følelsen av nytt skoleår, det er noe eget med den. Hilste på nye kolleger, og gamle travere, jobbet meg gjennom matboksen og arbeidasagen, og kjente meg akkurat passe sliten etter middag fra Pizzabaker`n med hele staben i aulaen etter arbeidsdagen. Syklet hjemover i solskinn, og kjente det var greit at første arbeidsdag var en fredag, og at det atter en gang var helg. Fint øyeblikk.

Den nye klokka. Jeg har siklet på det lenge, sånne pulsklokker. Har hatt lyst til å kjøpe meg en, for å bruke når jeg trener, bare for å avlese antall skritt. Men, de er så dyre, og det har liksom aldri blitt noe kjøp, før nå! Plutselig fant jeg en på tilbud, og selv om man sikkert får det man betaler for, så trenger ikke akkurat denne hobby-late skrotten noe veldig avansert. Og klokka og jeg kommer til å bli bestevenner. Det skjønte jeg da jeg hadde den på mens jeg fønet håret, og klokka telte over 200 skritt! Inne på badet, rolig foran speilet! Snakk om grei klokke da!!! Trenger du en venn som skryter deg opp litt, kjøp en sånn!! Blir jeg ikke syltynn nå, så veit ikke jeg. Bare tenk hvor mange skritt jeg kommer til å gå når jeg henter potetgull i kjøkkenskapet. Slankeklokke, rett og slett. Genialt!!!

Og slik gikk hverdagsuka. Jeg har klippet håret på eldstepoden, og mine egne legger. Det hører liksom med når man skal tilbake på jobb. Leggene altså. Jeg har bakt grove brød til matpakkene for et par uker fremover, og fylt opp fryseren. Hagestua er ryddet og vasket, bare sånn i tilfelle siste del av August blir like våt og kald som første halvdel. Godt med alt som er gjort. Jeg har sovnet om kvelden, pakket inn i nyvaksa sengetøy, tørket på snora ute. DET er lykke det! Jeg har knekt i vinkel av latter da gubben sovnet i sola med solbriller på, og når har så kraftig brilleskille at han ser ut som en fritert vaskebjørn!

Jeg har spist makroner til kveldsmat, fordi jeg har jo tydeligvis kjøpt meg sånn slankeklokke, så kalorier teller ikke lenger. Sola har varmet, og “Hans” har laget store vanndammer på gårdsplassen, likevel har vi vært veldig heldige hva uværet angår. Jeg gleder meg over lykken til minstepoden som har startet andre året i læra i ny bedrift denne uka, og stortrives så langt. Det gjør så godt i mammahjertet.

Nå skal søndagen nytes, og jeg er klar for en ny uke full av spente skoleungdom, klokker som teller kritt mens man føner luggen, og hverdagsøyeblikk som venter. Håper uken din var god, og at uka som kommer er snill med deg. Snakk fint om deg selv, det fortjener du. Hva var ditt fineste øyeblikk denne uka?