God morgen og god søndag. Det er ikke mange timene siden jeg satt på toget fra Oslo til Lillestrøm, og kniste og lo med gubben. Noen timer med søvn, og vips, så var det søndag. Frisk og fin stemningsrapport fra stua i måsahuset, i motsetning til forrige helg. Sitter likevel godt pakket inn i pysj og pledd, med rykende varm drikke i koppen, men det er bare for kosen sin skyld, og ikke en medisinsk nødvendighet. Dette er et godt øyeblikk for vanedyret fra Måsan. Ro i huset, sovende poder, frokost, og en hel dag ventende, uten store planer. Jeg skal brette nyvaska klær, nesten et helt fjell av dem, bake noen ladninger med fylte horn og rundstykker til ukas mange matpakker, og jeg har litt lyst til å smekke sammen en kake eller noe søt gjæbakst, bare fordi. Vi får se hvor stor lysten er litt utpå formiddagen.

Grønnsakene jeg forrige uke “arvet” av en kollega med grønnere fingre enn meg ble søndag kveld bakt inn i en lang rekke av ukas matpakker. Det er så gøy når et par grønnskaker kan brukes til så mye forskjellig, og sånne matpakker med mjuke knekkebrød og litt små-svett ost kan få en velfortjent pause til fordel for noe skikkelig snadder. Mandag spiste jeg meg mett på omelettrull med squash, gulrot, selleri og skinke. Så innmari digg! Tirsdag og onsdag gasset jeg med med vegetarsnurrer, og torsdag mjuke rundstykker med masse grønnsaker i deigen. Litt nedtur da knekkebrødene og smøreosten inntok matboksen igjen på freddan, men da var det kake på personalrommet, så det veide liksom opp for det. God mat i matboksen = fine øyeblik.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Tidlig på`n. Søvnløshenten har innhentet meg litt igjen, etter ei uka da nettene var litt bedre. Jeg skylder på den positive covidtesten som førte med seg litt nattehoste og svettekuler, men fordelen med å ikke sove stort er jo god tid på morningen. Dusj, frokost, også førstemann på kontoret med mulighet for en kaffekopp, og litt nyheter på nett før dagen starter skikkelig. Sånne rolige timer på morgenkvisten er så godt. Rusle over skolegården, og nedover korridorene halvannen time før de fylles opp av stort og større, det gir fine øyeblikk.

Plutselig så stod den der! Egentlig var det sikkert ikke så plutselig i det hele tatt, det er bare jeg som suser rundt på tomta, registrerer det som ugress, og går videre. (Ja, for denne dama luker like sjelden i ugresset som i kroppshåret…) Var på vei inn i bilen for å ta en butikktur da jeg så den stod ved garasjeporten og svaiet, omlag en meter over bakken, med røttene godt plantet i grusen. Ei solsikke, ikke av det største slaget, men likevel stor og gul nok til å lyse opp en regnværs ettermiddag. Tipper det er et frø fra fuglebrettet som gikk tapt da en av småfuglene brakte middagen til redet under takrenna, som plutselig en august-dag ble til en solsikke. Så fint mot det grå, fint øyeblikk.

Torsdagen var litt tung. Jeg elsker jobben min, 99 prosent av tiden, men noen ganger føler jeg at jeg stanger hodet i veggen…oppstarten er hektisk, kaotisk og utfordrende, elevene står i kø for en prat, for gode råd, for en skulder å gråte på, eller bare for å dele noe “sjukt kult”, og ALLE fortjener den oppmerksomheten, men  torsdagen toppet det seg litt. Så har jeg sånne fine kolleger da, som ser at jeg krasjlander litt, før jeg merker det selv, og som alltid lutter øre, stryker litt på ryggen, og gir konstruktive gode råd. Fredagen ble bedre, da fikk jeg landa et par caser, og var oppe og nikka igjen. Lykken var desto større da samme fine, rause kollega kom med en kurv full av nyplukket gull, og oppmuntrende ord på et håndskrevet kort. To ting er sikkert! 1: Det er bedre med sopp i kurven enn sopp i høna. 2: Jeg er omringet av noen av verdens beste mennesker, hver eneste dag. Gode øyeblikk.

Kine sendte snap fra postkassa mi, og sa hun hadde lagt noe til meg der. Så jeg tredde føttene i et par slippers, og trasket over veien. Pakket inn i gavepapir lå…hold deg fast!!!!! Skoledagboka til “Tina og Bettina”! Altså…jeg DÆVVER!!! Om jeg skal bruke den??? Gjett a!!! Dette er så himla flashback til nittitallet, og skoledagene. Gode minner, bøker fulle av hemmelige forelskelser og skriblerier fra venner. Jeg nekter å være for gammel for skoledagbok. NEKTER! Har tilogmed kjøpt meg nye tusjer for å tegne i boka! Avdelingsmøtene hver mandag blir bare bedre fra nå av! Lykke!

Datenight i Oslo. Planlagt lenge. Ikke hva vi skulle da, bare at vi skulle. Så vurderte vi lørdag morgen å droppe de, litt fordi det var meldt regn hele dagen, men mest fordi vi jo begge har hangla hele uka, og jobben har liksom tatt litt pusten fra oss. Men vi bestemte oss for å bare gjøre det, og jeg er så glad for at vi gjorde. For selv om planene var få, og regnet malte Oslo grå, så ble det en så fin kveld. Rusle rundt, hånd i hånd, se på folk, kjenne tempen på bylivet, spise middag, drikke vin (bare jeg da, han var jo sjaffør), kaffe og kake på kafe. Det er noe godt over det å ikke ha noen planer for kvelden også, bare rusle sammen under en paraply, litt avstengt fra verden, likevel midt i den. Det ble en skikkelig fin kveld, faktisk. Nydelige øyeblikk, bare måsagubben og jeg.

Og slik gikk enda en hverdagsuke. Jeg fikk reint julestemning den morran hele Bjørkelangen var tåkelagt, og gresset luktet kaldt, og sykkelsete var vått av natterim. Jeg fikk sommerferiefølelse den dagen alle på kontoret trakk ut i skolegården for å spise lunsj i sola. Jeg har rukket å bli enda bedre kjent med nye elever, og jeg har sneket meg til litt kvalitetstid i klasserommet med vg 2. Jeg har laget bursdagskalender til tre klasserom (ja, vi ansatte er så klart med på alt som er gøy!), og jeg har jobbet med nye foredrag som jeg skal ha senere i høst. Langstøvler og tøysko. Latterkramper til det gjør vondt i magen, rosinboller og sushi… Hverdager, rett og slett, fulle av fine små øyeblikk.

Håper uka som gikk var raus med deg, og at uka som kommer gir deg grunner til å smile. Snakk pent til deg selv, det fortjener du. God søndag, vi blogges.