God morgen, og riktig fin søndag til deg. Det knitrer i peisen i måsahuset, og på frokost-asjetten ligger en cookie fra morgenlevering, med nok sukker til å holde en hel barnehage med unger hyperaktive i ei drøy uke. Sammen med kaffe smaker det fortreffelig! Jeg er pakket inn i pledd, og har satt meg til i det faste sofahjørnet, klar for å bringe frem ukas små øyeblikk enda en gang, og plassere dem i ord og bilder her på søndagsbloggen. Mitt faste lille morgenrituale hver søndag. Vanedyret koser seg!

Uka har vært fylt med alt. Sol og regn, salat og sjokolade, friskt pågangsmot og hjertebank så kraftig at den endte med ekg igjen, bare for å være på den sikre siden. Litt sånn all in, også litt sånn all out. I dag er bedre enn i går, i går var bedre enn fredag. Uika var litt sånn som selve livet. Opp og ned, og opp igjen. Mottoet er som den gamle skolelæreren til podene sier: Enten så går det, eller så går det over. Akkurat nå er et fint øyeblikk. Det er en hel fridag foran meg, jeg har minimalt med planer, og om jeg ikke roter og søler noe voldsomt, så er huset reint nok for oss ikke-astmatikere. Mer enn godt nok.

Mandag morgen, i godt tid før frokost, kom det nye sko i postkassa. Jeg har hatt samme sko i to ti-år nå, og det var på høy tid med et par nye, helt like. De var så kritthvite at jeg måtte ha på solbriller da jeg knøt lissene….nesten. Så hvite var de at det  far umulig å unngå å legge merke til dem. Elevene så det! Nesten alle sammen. Men ikke en eneste kollega la merke til de nye skoa, eller spurte om jeg kunne løpe kjempefort med dem? Når slutta man å spørre unger med nye sko om de var superraske??? Så hver gang muligheten bød seg, to jeg rennafart og beinflaug forbi kollegene… De skjønte ikke greia før etter skoleslutt, så jeg kjenner at jeg løp unødvendig mye den dagen. Litt sur for det altså, men følelsen av nye sko var verdt det! Bra øyeblikk!

Det  var igjen eplekake etter søndagskaffen både mandag og tirsdag! Det er alltid fine øyeblikk! Restekake, og kaffe, etter middag, to kvelder på rad! Kanskje det  var like greit at jeg måtte trene litt ekstra med de nye skoa! Spurte av meg noen kakekalorier liksom!

Den formiddagen en elev trengte en litt lengre samtale, og jeg benyttet anledningen til å komme litt ut av skole settingen. Ofte hjelper det! Samtalen går lettere når man rusler side om side, og ikke sitter ansikt til ansikt i et klasserom. Vi rusla rundt på Bjørkelangen, kjøpte en heftig kaffe mocca på kafeen, og rusla videre i høstsola, men vi fikk skravla skikkelig. Sånne øyeblikk er ekstra fine, og kanskje noe av det jeg setter aller mest pris på i jobben.

Så var det duket for årets første foresatte-møte på skolen. Fin kveld, og godt oppmøte. Jeg blir så glad når foreldre engasjerer seg, møter opp, deltar i samtalene, blir kjent med hverandre. Selv med store unger i videregående skole er det flott med et et godt foreldre-nettverk. God kveld, gode øyeblikk!

Mellomste poden bretta opp ermene en ettermiddag etter jobb, og la nytt gulv i yttergangen. Den gamle røde linoleumen fra 1994 hadde for lengst sett sine bedre dager, og vi har hatt mørke teppeflisser stående ei stund, og bare ventet på ork og tid. Og mellomste poden la like gjerne gulvet på en snau time, mens han fremdeles var iført arbeidsklærne. Så ble gulvet brått litt mer nøytralt, og mykt og lunt å gå på! Små forandringer uten store kostnader, hverdagsgleder!

Smartklokka som fortsetter å “imponere”. For en drøss funksjoner den klokka tilbyr som denne gamle skrotten ikke har bruk for. Forrige uke ville den vise meg hvordan jeg så ut om jeg var mann. Denne uka ville den synkronisere menstruasjon, og graviditet syklusen min! Hvordan forteller man ei klokke at man nærmer seg 48, har pill råtne egg, og at livmora forsvant et sted på Lørenskog for rundt 18 år sia. Klokka gir noen oppdateringer til lattermusklene ihvertfall, og det er alltid gøye øyeblikk.

Morgenlevering fra barndomsvennene, helt ut av det blå! Så perfekt start på dagen, når skrotten roper om hvile og ro. Jeg ble så rørt, og tårene sitter løsere jo eldre jeg blir. For et fint øyeblikk!

Blomster og cookies fra jentene. Lukter godt og smaker godt, og bedre enn det blir det kapt. Går det an at blomster lukter høst? For det synes jeg faktisk at denne buketten gjør. Den lukter sånn rå og kjølig høst-morgen, og fargene matcher årstiden også. Rein hverdagslykke!

Og når man snakker om blomster. Jeg har stått opp-ned i ei grøftekant, igjen. For høsten setter jo sine spor på løvtrærne, og stadig faller bladene mot bakken. De som fremdeles sitter på trærne endrer farger fra dag til dag. Noen blomster holder ut i grøftekantene, tviholder på sommeren, til tross for at lavere temperaturer og nedbør tynger de små blomsterhodene. Men det er noe vakkert med det også. Så vakkert at jeg ikke klarer la være å se på, kjenne på, lukte på. Små “nydusja” prestekrager som venter på solglimt så de tørker. Vakre øyeblikk.

Og slik var uka! Jeg har løpt mellom avdelinger og elever, blitt kjent med enda flere unge poder og podetter. Jeg har spist kveldsmat hos Anne Grethe sammen med en tidligere kollega, og fått oppdateringer om livet lengre ut i bygda. Så koselig. Jeg har ruslet tur med veslevoffsen på Liermosen, sovna i solveggen en ettermiddag etter jobb, og jeg har kjent hjertet hamre som torden i brystet. Jeg har sovnet i armkroken til gubben hver kveld, bakt brød til matpakkene til hele hurven her hjemme, snubla i skolissene mine, satt plaster på kneet, og matet geiter med grønt grøft-gress, og lastet inn ny musikk på spotify. Hverdagsøyeblikk, intet mer, intet mindre.

Nå teller jeg ned fem nye arbeidsdager før ei uke med høstferie, og tillater meg til å glede meg til det! Håper uka som gikk gav deg mange fine øyeblikk, og at uka som kommer gir deg mange grunner til å dra på smilebåndet. Pass godt på deg selv, det er du verdt. Vi blogges.