Skitten liten hemmelighet.

Jeg har brukt mange å på å lære meg å nyte søndager. I lang tid var denne dagen for meg bare brukt til opprydding av forrige uke, og en oppkjøring til den kommende uka. Jeg tok meg aldri tid til å virkelig nyte søndagene som en del av helgen, men det var før jeg oppdaget det som i de senere årene har vært min skitne lille hemmelighet… Jeg var lenge i tvil om det var noe jeg i det hele tatt skulle dele med noen, og i hvert fall ikke på en blogg, men skitt samma og la gå!!! Skal man først ha en hverdagsblogg som er helt ekte, og bare meg, kan man like gjerne dele det som er litt flaut også.

Hver søndag pakker jeg kroppen godt inn i en god, gammel og slitt flanellpysj, trer føttene nedi et par av ullsokkene fra oldemor Reidun, skjenker meg selv en diger kopp Pepsi Max……

…og fordyper meg i den man på folkemunne kaller en feit bok med “god gammeldags husmorporno!”

 

Sånn, da er det sagt. Hemmeligheten er ute, og har jeg sagt A, kan jeg like godt si B, og dele resten av historien også.

Hver fredag etter jobb tar jeg turen innom en lokal matbutikk for å lete etter det som skal bli søndagens virkelighetsflukt for undertegnede. Bare det at denne type litteratur ikke finnes å oppdrive på bokhandelen, men i matbutikkene sier vel sitt om det litterære innholdet, og til tross for at hemmeligheten min nå er ute skal jeg godt innrømme at det å handle denne typen bok er litt flaut.

På hylla mi finner du sonetter av Shakespare, Henrik Ibsen…du vet, alt det kultiverte preiket jeg vil folk skal tro jeg er smart nok til å lese, og som tar seg godt ut på hylla. Men sannheten er en ganske annen, for i skuffene gjemmer det seg flere titalls pocketbøker fra Harlequin med syndefulle tekster og enda mer syndefulle cover

.

 

Det finnes tre matbutikker her på Bjørkelangen, og jeg går aldri innom samme butikk for å handle to fredager på rad, i frykt for å bli gjenkjent som hu dama som alltid leser sånne bøker. I tillegg har jeg innarbeidet meg en rutine når jeg kommer til kassa.

Jeg legger først på andre varer av ulikt sortiment, og lar kassaopperatøren pipe inn varene, før jeg legger på en av disse “neste kunde” pinnene på rullebåndet , plasserer boka og en pakke Mokkabønner bak, og sier – ” Denne boka og disse Mokkabønnene skal betales separat, og jeg vil gjerne ha med kvittering. Mormor skal ha litt lesestoff og sjokolade på sykehjemmet, skjønner du!”

Jepp, du leste riktig. I frykt for å bli omtalt som “Hu husmorporno-dama som handler på fredager”, bruker jeg min avdøde mormor som unnskyldning når jeg handler inn helgens flukt fra virkeligheten. Jeg, som ikke liker Mokkabønner engang, og bare handler det inn for å gjøre hele “gammel dame på sykehjem”-løgnen mer troverdig, har i skrivende stund 7 pakker Mokkabønner liggende i kjøkkenskapet…

 

Uansett… På søndag synder altså fruen foran peisen med nesa godt plassert i side 191, hvor “Roberto” er klar til å gjøre kur til “Jessie”.

Jeg dømmer meg bort i en verden der heltene har brede brystkasser med et lett dryss av mørke krøller, markante kjever men myke lepper, og millioner av dollar på konto som de bruker på barnehjemsbarn eller forlatte valper, mens jeg tar meg i å sammenlikne historiene med det virkelige livet her på Måsan!

Ja, for det er faktisk nesten umulig å ikke sammenlikne hvordan heltinnen med noe samme utgangspunkt som meg kan ende opp i en verden av glitter og glamour, og jeg ende opp her…i et gammelt trekkfullt trehus med en møkkete mekaniker og en kurv full av uplanlagte kattunger.

 

La meg forklare nærmere, sånn bare til sammenlikning.

1.

 I boken: Roberto kremtet forsiktig, nesten lydløst for ikke å vekke henne….

I virkeligheten: Ronny åpnet kjøkkenvinduet, holdt for det høyre neseboret, og skjøt ut busen som hadde pepet irriterende og holdt Janne våken hele natten.

 

2.

I boken: Roberto lot tungespissen gli sakte over munnviken hennes, og slikket i seg den siste dråpen vin.

I virkeligheten: Ronny trer underleppa opp i barten, suger inn siste rest av peppersaus  før han tørker resten av munnen på t-skjorta!

 

3.

I boken: Roberto lot de lange fingrene sine gli lett over den markante litt harde kjeven med en skygge av skjeggstubber, før man smilte til henne fra den andre siden av rommet.

I virkeligheten: Ronny klør seg i øret med en gammel tannpirker.

 

4.

I boken: Roberto kysser henne ømt mens de tar farvel. ” Jeg tar privatflyet tilbake i kveld så fort møtet i Roma er over”, sier han. “Jeg blir glad hvis du har på deg silkenattkjolen når jeg kommer tilbake.”

I virkeligheten: Ronny er halvveis ut døra i det han roper -” Jeg stikker i garasjen og legger på vinterdekk, og gidder du å la vær å bruke boksershortsen min eller!!!”

 

5.

I boken: Roberto åpnet for roomservice i bare morgenkåpen, og satte et brett med champagne og jordbær foran henne i sengen før han foreslo at de kunne drikke champagne av hverandres navler.

I virkeligheten: Janne står på kjøkkenet og bare grove rundstykker som Ronny skal ha med på jobben i morgen, fordi han får så mye luft i magen av de fine hornene med ost og skinke fra kantina!

 

Så der har du det. Det er langt mellom “Roberto og Jessie”, og Ronny og Janne!

Når det er sagt må jeg jo bare understreke at jeg trives der jeg er, selv om Ronny hverken er halvt italiensk, multimillionær eller har lemmer av stål og et dryss mørke krøller på brystet.

Han har derimot en litt sexy dialekt fra Sørum, nok penger i lommeboka til å bestille pizza i ettermiddag, tett pels på så godt som hele kroppen, og sist men ikke minst, et hjerte av gull!

 

Så selv om vi ikke har for vane å drikke sjampis av kroppens diverse hulrom, ligger det mye kjærlighet i en søndag på sofaen sammen også. Med eller uten bok. Dessuten ville nok aldri “Roberto” massert “Jessies” ustelte føtter med antydning til pannelugg på stortåa , mens hun leste skitne hemmeligheter om andre vellykkede menn rett foran nesen hans. 

Det er det bare Ronny som gjør!

God søndag.
 

 

2 kommentarer
    1. Aldeles ubeskrivelig herlig innlegg – både om “mormors” mokkabønner og om den (blant annet) buseskytende gubben! 😀 Her kom det flere latterhikst underveis mens jeg leste! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg