God morgen, og fin-fin søndag. Jeg sitter her under ei dyne i sofakroken og hutrer litt. Litt frøsen og uggen, men ikke sjuk altså. Skrotten blir snart nok varm, bare varmen fra peisen når hele stua. Knitringa fra tørr bjørkeved er som musikk i ørene, beroligende, og varmende. Huset er helt rolig enda, poder sover, gubben fikser frokost, og trakteren er i full gang med morgenkaffen.

Det er godt at det er søndag. Godt at det er tidlig mørkt, og at kveldene er lengre. Altså, tidlige kvelder da, om det gir mening. Jeg er til ladning på denne tiden av året, og jeg nyter det. Akkurat nå er jeg sliten. De siste ukene har vært hektiske, men når tror jeg ting roer ned fremover, det er er en god følelse å kjenne på. For et par uker siden hadde jeg flere foredra på kveldene, de siste 14 dagene har skolen hatt 10-klasse elever på besøk, og det krever litt ekstra av alle som skal følge de en dag. De er så koselig å møte dem, og denne runden har vi bare hatt helt nydelige tenåringer, men det krever litt ekstra energi. Tidlig på`n om morran, starten med frokost på skolekjøkkenet fra kl 07.00, for så å henge med ukjente unge håpefulle noen timer, i tillegg til til å skulle ivareta de elevene vi allerede har. Jeg stresser nok litt når jeg føler at jeg kommer litt på hæla, redd for å ikke strekke til for alle. Men…fra nå av, og frem til jul er det full fokus på hverdagsjobben. Det blir godt, og kveldene er stort sett frie til akkurat det jeg selv ønsker. Glede!

Og midt oppe i alt hverdags-“kaoset”, så har det vært fine små øyeblikk som har gitt rom for bittesmå pauser. Bare stoppe litt opp, glede seg over de små tingene. Akkurat det er jo ekstra viktig når man kjenner at ting hoper seg opp. En tidlig morgen denne uka, mens jeg satt på kontoret og planla to elevsamtaler, tikker det inn ei melding fra en av de gromme elevene. “Er du på jobb, og liker du hunder?” Så da dura jeg ut, og fikk hilse på og kose med verdens skjønneste lille Marco. En sånn ivrig liten bamse som tydeligvis shower og sjarmer når den blir klappet av halvgamle damer, for den trippa rundt, kræsjlanda i fanget, og la seg på rygg med alle beina rett til værs, for å være sikker på at magen var synlig for kløing! For en nydelig start på dagen. Hundekos ute i skolegården før først økt! Snakk om kickstart. Herlig øyeblikk.

Samme dag da jeg kom hjem, ble jeg møtt av enda en firbeint liten skatt. Hjemme i måsahuset hadde podekjæresten og voffsen tilbragt dagen med studier i stua, og det var så koselig å komme hjem til noen. Som oftest er jo jeg hjemme aller først, og pusler med middagen alene, mens poder og gubber renner inn sånn etterhvert. Sånne små lykker. Ei blid svigerdatter på 20, en liten pelskledd søtnos, også hadde jeg selskap mens jeg mekket middag. Noen å skravle med, og noen å kose med. Hverdagslykke.

På mandag starta jeg på et lite oppussingsprosjekt, som ingen ende ville ta. Jeg så for meg at jeg skulle strippe av et par lag maling, pusse litt, olje litt, også “tadaaa, god som ny”… Men neida! Nå er høyrearmen dobbelt så stor som den venstre, for her var det så mange lag maling at jeg har pussa på meg biceps! Jeg telte til sammen seks ulike farger!!! Alt fra 70-talls knallgul og oransje, til 90-tallets kornblå og burgunder, og til slutt shabby-chik hvitt. Og da jeg endelig kom til bunns, så jeg at treverket både var ødelagt og ikke spesielt pent heller… Men etter så mange dager med pussing var jeg så irritert at jeg like gjerne satte hele greia inn i gangen, der det var planlagt at den skulle stå, og tenkte at styggfint sikkert også har en sjarm. Så nå er jeg litt glad i den likevel da, selv om det ikke ble i nærheten av hva jeg forestilte meg… Den skal uansett få stå sånn til over jul. Litt fordi jeg synes det var litt sjarmerende med en kvast gran i vasen på toppen, og litt fordi den bicepsen på skrumpe inn litt igjen.

Så kom torsdagen, og Halloween, og tradisjonen tro kler man seg på på skolen den dagen. Så jeg tenkte at jeg kunne gjøre det både billig og skummelt. Innkjøp-hoppeball. Ting fra skuffen- sauseskinn og gedigen bestemortruse. Og med relativt lite midler, dog stor fantasi, entret jeg skolen som Miley Cirus, i musikkvideoen til Wreckingball. Det ble et par opptredener den dagen, og jeg levde meg selvsagt inn i rollen. Finnes jo ikke noe skumlere enn ungdomsidoler i overgangsalder. Sjekk bildene, og døm selv. Jeg er jo kliss lik!!!! Uansett, pedagogisk innafor eller ikke, ( selvsagt svært upedagogisk) Halloween på skolen er gøye øyeblikk.

Så ble det utkledning på freddan også, for personalet skulle feire bursdagen til rektor i lunsjen, utkledd som Magne Furuholmen fra A.Ha… Og vi valgte letteste vei, og mekka masker til alle på avdelingen. Det gikk opp for oss, først da vi skulle spise kake, at masker kanskje ikke var en sånn innmari god ide alikevel, for vi hadde jo kun klippet hull til øynene, og de spiser vi jo ikke kake med. Men hallo, 10 av 10 for kreativitet da. Vi lo ihvertfall godt av oss selv, derfor fint øyeblikk.

Og slik gikk uka. Jeg har snusa litt rundt i butikken til Mona, og brukt siste rest av gavekortene jeg fikk til bursdagen der. En julepyntet “Hos Mona” er en drømmebutikk!!! Jeg ønsker meg nesten ALT der!

Jeg har bakt sjokoladekjeks som var så gode at jeg ikke rakk å ta bilder av dem engang, jeg har trent sammen med gubben på gymmen borte på skolen, og hatt enda en liten runde med prøvesmaking av julemarsipan. Og nå skal kaffen nytes sammen med resten av søndagen, for enda en ny vanlig hverdagsuka banker på døra. Jammen har ikke stua rukket å bli god og varm mens jeg har oppsummert de små øyeblikkene også. Håper uka som kom gav deg noen fine øyeblikk, og at uka som venter bringer litt smil og glede. Tenk pent om deg selv, det fortjener du. Vi blogges.