God morgen, god søndag. Har du hatt noen fine øyeblikk denne uka?

Her sitter vanedyret godt sammenkrøpet i sofahjørnet, pakket inn under det gamle gule teppet, og et “bredt utvalg” av knekkebrød med hele to typer pålegg ligger på asjetten på bordet, klar til å fortæres mens jeg sitter her og blar igjennom den mentale minneboka, og noterer meg ned de små øyeblikkene fra uka som gikk. Gubbens andre og siste ferieuke er over for denne gang. Det er litt kjedelig faktisk, 14 dager er liksom ikke nok til å både rekke å senke skuldrene, samt virkelig nyte fridagene for en arbeidskar. Når siste ferieuka i tillegg gikk med til litt bilmekking som kom kastet på, gikk dagene ekstra fort, og den siste friuka ble nok ikke helt den “ferien” vi hadde sett for oss.

Men, vi har da fått klemt inn gode øyeblikk likevel, innimellom skruing, batteriskift, og en og annen oljelekkasje. Shorts, ulltøfler og frokost på verandaen for eksempel. Fine øyeblikk. Dessuten lever vi jo lenge på vestlandsturen med bobilen forrige uke, for den gir ferieminner i lang tid fremover.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den dagen minsten spurte om vi skulle gå en tur ,han og jeg. Ofte, når han spør om det, kjenner han behovet for å snakke, lufte tankene, få litt sånn mamma-tid. Det har vært litt sånn det siste halvåret, mange forandringer, valg som må tas…det kan bli mye for unge poder. Så da han spurte svarte jeg som jeg alltid gjjør. “Ja, klart vi kan gå. Trenger du å snakke litt?”

Og poden bare: “Nja….tenkte vi kunne gå innom butikken og kjøpe det vi trenger til sånn gul kake som mormor alltid baker til bursdager, så kunne du øvet deg på det!!!”  Sniken ville ha suksessterte han, og spilte på strengene i mammahjerte for å få det til!!! Så da gikk vi på butikken da, minsten og jeg, og handlet mandler og fløte, og vel hjemme igjen stod vi sammen ved kjøkkenbenken og mekket suksessterte, mens ekornene gasset seg med mandlene som var til overs på fuglebrettet uten for kjøkkenvinduet. Herlige øyeblikk.

Nå skal det sies at det nok krever enda litt mer øvelse for denne mammaen å lage suksessterte som ser like strøken ut som mormoren sin, men god var den! Og når man baker kake som matcher det gamle gule teppet i sofakroken, da er det helt vinn-vinn. Skikkelig influenser liksom, ingen tilfeldigheter her i gården nei. Neste uke skal jeg koke brokkoli som matcher den grønne veggen i stua…jeg bare nevner det!

Ny t-skjorte i samlinga. Litt sånn sommergave til Janne fra Janne, fordi jeg aldri tok meg råd til den sommerkjolen jeg hadde lyst på. Pokkers regninger.. Når sant skal sies bruker jeg mer t-skjorter enn kjoler da, så sånn sett er det vel like greit. Og t-skjorter med tekst er min greie altså, jeg digger det. Denne t-skjorta (i likhet med de fleste andre t-skjorter) snakka liksom til meg! Jeg digger teksten! Den er helt meg! (den også!) Gøy øyeblikk. Og nå skal jeg ikke ha flere t-skjorter, eller kopper med gøyal tekst på ei stund! (om jeg skriver det her tror jeg kanskje på det selv!)

Ut på tur for at gubben skulle få mate gakk-gakker! Ja, han er 47 og et halvt år, og kaller fremdeles endre for det! Hver gang vi er ute og kjører, og han tilfeldigvis ser ei and svømmende ute på et vann peker han ivrig ut av vinduet og roper entusiastisk! “SEEE!!! Gakk-gakk!!!” Nå burde jeg sikkert skrevet no sånn som at det jo er litt sexy med en mann som har beholdt barnet i seg, men det er jo de stundene jeg føler meg mer som en støttekontakt enn ei kone…likevel, å sitte på et skjær og mate ender sammen med en lykkelig gubbe, det er fine øyeblikk det. Så mange ender, og så tamme at de vagget opp i fanget for å komme nærmest mulig frø-posen. Hverdagsglede!

At det endelig er varmt nok til å ligge på en gammal flytemadrass i bassenget på plattingen, og bare vake rundt som en lat sel i vannskorpa, det er herlige øyeblikk det! Så det har jeg brukt tiden til, de dagene gubben har skrudd bil i garasjen sammen med minsten. Nå skulle man kanskje tro at det ikke er så vanskelig å komme seg opp på en flytemadrass i et bassen laget for barn…men enkel forskning viser at det er det faktisk. Podene foreviget øyeblikket da jeg i et forsøk på å komme tørr opp på madrassen holdt på å drukne på 65 centimeters dyp…uansett, sol, vann og flytemadrass, herlige sommerøyeblikk! Fint med hjemmeferie også!

Da vi havna på lekeplassen. Ei venninne og kollega sendte melding torsdag ettermiddag, og spurte om jeg ville rusle en liten “skravletur” senere den kvelden. Det passa meg bra, for planen var å gå sakte, finne en krakk, og trene snakketøyet i stedet for lår og legger. Sånne turer liker jeg. Så etter ei litta runde rundt Bjørkelangen, og en snartur innom Kiwi for å kjøpe noe å drikke, fant vi oss en krakk i skyggen nede på lekeplassen ved stasjonen. Der satt vi og skravla til tunga ble nummen, før vi, umodne voksne dammer som vi jo er, bega oss ut på klatrestativene. Enkel forskning viser at det man var dritgod på som ti-åring ikke nødvendigvis er noe man mestrer som 45 åring… å snurre på jernstang for eksempel, det gjør vondere enn man først skulle anta, og nå sitter jeg her med et brannsår på 3X10 cm mellom bilring nummer en og to…men gøy var det! Fine øyeblikk!

Det artigste med hele seansen, bortsett fra at jeg kom rundt, skjedde faktisk for bare noen minutter siden. For Trine, kollega og barnlig lekevenn, filmet hele greia, og på Facebooksiden er det nå over 100 000 avspillinger av videoen. Hvorfor så mange velger å se småtjukk middelaldrende dame snurre på jernstang aner jeg virkelig ikke, det er jo ikke akkurat noen strippestang heller, til det er den for vannrett liksom. Men nå driver jammen meg folk og tar skjermdumper av trynet til denne skrotten også, og uttrykket i det jeg innser at jeg har kommet rundt sier egentlig alt om tiltroen jeg hadde til meg selv! Da Thomas sendte denne i dag tidlig lo jeg så blæra ble kranglete. Herlig øyeblikk. Fotocred: Thomas Larsen. Takk!!!

Og slik gikk uka. Mest hjemme, litt borte. Litt skyer,

mest sol. Litt salat, mest suksessterte. Jeg har drukket kaffe med en venn, sett en skremmende med fascinerende dokumentar om bortføring på Netflix, klippet gresset, bakt grovbrød, og fått pakken min med regnbuearmbånd og regnbue-skolisser i postkassa. En helt vanlig hverdagsferie-uke, full av fine små øyeblikk. Nå skal søndagen nytes, selv om jeg enda ikke helt vet hvordan.

Takk for at du tittet innom, vær snill med deg selv, og fortsatt god søndag. Vi blogges.