God morgen fra måsahuset. og riktig god søndag. Plutselig gikk ukene fort, veldig fort, og ferien går mot slutten. To uker ferie igjen, så er det skolestart, om ikke akkurat for elevene riktig så tidlig, så ihvertfall for personalet. Men før det skal et par uker til med sommer nytes, med beina høyt, litt gjøremål og småsyssel, en tur til med bobilen og måsagubben, og minst 14 laaange, sløve frokoster til, akkurat som i dag. Vanedyret har, som alltid, kaffe i koppen, og knekkebrød med smør og brunost på asjetten, og før jeg starter dagen skal jeg bla gjennom denne mentale minneboken min, og notere ned ukas små øyeblikk mens jeg sitter krøllet sammen i sofakroken under det gule, gamle teppet.
Ved siden av meg, også halvveis under teppet, og med hodet i fanget mitt ligger Calvin. Fine, lille, lodne Calvin! Minstepoden er nemlig barnevakt for verdens vakreste voffs akkurat nå, og siden i går ettermiddag har vi nesten sloss her hjemme om å få kose, klappe og stulle mest med lodotten. Herlighet så innmari koselig det er med dyr i måsahuset igjen. Savn, savn og atter savn, og jeg kan garantere at om det hadde stått en kurv full av kattunger eller en voffs som trengte et sted å bo på trammen nå, så hadde vi adoptert rubbel og bit. Uansett, morgenstund med Calvin, selv om han bare er til låns, nydelig øyeblikk.
Så var det ukas øyeblikk da? De var ikke store og spektakulære, eller spesielt minneverdige. Bare akkurat små og fine nok til å sette sammen ei sånn passe god hverdagsuke, og det holder i massevis.
“Blir du med å kaster litt eller, mamma?” Hvem sa at store barn blir for gamle til å leke? Podene har ferie, eller, de to eldste da! Minsten jobber på Maxbo hver dag denne ferien også, og rekker kun ei uke med ferie før han skal ut i læra. Men størstepoden, han nyter feriedagen, og har, som ungdommer flest, snudd døgnet. Frokost klokken tolv, slaraffenliv, og sene kvelder, og midt innimellom dette stuper han stadig ned i putekassa som ikke brukes til puter, og henter frem en rackert, eller en ball av noe slag, og ber med mora på en runde ett eller annet han nesten er garantert å vinne. Så fint det er, noe så enkelt som å kaste en amerikansk fotball frem og tilbake i hagen, men en pode på 21. Bare det å ha tid til det liksom. Barbeint på gresset som burde vært klippet, finspisse kasteteknikken, skravle, og kaste, poden og mammaen. Fine øyeblikk!
Nå har jeg aldri vært noe utprega idrettstalent, det til tross for at jeg var fast reservekeeper og og hadde svart belte i dobbeltknute på fotballskoa på Jenter 14, Sørumsand i 1989, men denne uka gruuusa jeg faktisk unga her hjemme i volleyball i hagen! DET var fett det!!! To mot to, ute i hagen en litt for varm ettermiddag, servet jeg som en pokkers gudinne, slo nesten knock-out på minsten, og fikk mer grønske på knæra enn hele deltagerlista på Norway Cup til sammen. Flate, så artig. Volleyball er skikkelig gøy, særlig når man vinner. Derfor, mamma mot gutta, morsomt øyeblikk!!!
Tidlig i uka medlte værdama på TV2 regn nære helgen, så jeg gjorde det jeg har hatt lyst til lenge, og sved av noen kroner på nye papirer, og litt lim. På Onsdag kunne jeg hente en pakke fra Bikuben på posten, og som lovet av TV2 kom regnet på torsdag. Så da rigget jeg meg til da, okkuperte spisebordet i stua, satte meg til, og laget kort. Tok helt av midt på natta der, for jeg skjenket meg selv et glass rødvin og greier, og en eller gang etter midnatt var jeg godt i gang med både rødvin og julekortproduksjonen. Godt med alt som er gjort, si! Vin, alene i stua mens de andre sov, fint øyeblikk!
I over et døgn laget jeg kort, mer eller mindre sammenhengene. Utnyttet regnværet skikkelig! Fredag kom jeg aldri ut av pysjen engang! Bare stod opp, spiste havregryn, og rigget meg til med lim, papir og annet stæsj igjen, og fortsatte produksjonen. Jeg mistet tellinga på antall kort produsert, men det ble mange. Både julekort, og andre. Først lørdag morgen ble det ryddet bort, og ikke før det siste papirarket var brukt opp. Artig med et hobby-døgn, fint med påfyll av kort å gi bort, og mange, fine øyeblikk rikere!
Sol og iskaffe. Den dagen det var så varmt at jeg satt i sola, med ei vifte på full guffe foran meg, og en iskaffe i hånda, og bare nøt å være skikkelig lat før noen timer jobb senere på kvelden. Jeg begynner å bli god på det der, koble ut. Tror jeg har en medfødt evne til å skru av hjernen på sånne dager, og bare ligge som ei utstrakt, påkjørt padde, helt til noen pirker borti meg med en pinne for å se om det er liv i meg! Slaraffenlivet, hjemme i egen hage, herlige øyeblikk!
Den morgenen jeg var ute og rusla før resten av verden våknet. Det har vært et par søvnløse netter denne uka også, men det har jo ingen stor betydning når man ikke skal på jobb og måtte prestere noe. Så når man likevel ikke kan sove, kan man like gjerne rusle en tur gjennom bygda, og stå først i køen når bakeren leverer ferske rundstykker til butikkene. Derfor, rusle rundt i bygda tidlig på morgenkvisten, akkurat i det sola trenger gjennom morgendisen, og verden er musestille, det var et skikkelig fint øyeblikk!
Og slik var hverdagsuka. Rykende ferske kanelboller, og en guttegjeng som våkner til lukta av fersk bakst. Fine øyeblikk! Ekorn på fuglebrettet, grevling nederst i hagen, og en bissevovv til låns i armkroken, fine øyeblikk.
Rusletur på morgenkvisten, og en joggetur langs linna sent på kvelden, elg i skogholtet, og prestekrager om ba om å bli plukket til vasen hjemme. Sommerlivet, slett ikke dumt. ikke i det hele tatt.
Håper uken din var god, og proppfull av fine små øyeblikk. Riktig god søndag til deg og dine, vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
Fine dager med gutta boys og lille Kalvin 😀 Dere har litt mer sommer enn det er her på sunnmøre heheheh meeeen den som venter på noe godt…. jepsipepsi!
Jeg tror vi alle har mange “små øyeblikk” som vi ikke engang oppfatter bevisst.
Det er flott at du skriver om det.
Det minner meg litt om at det kanskje «skjer» mye mer med meg enn jeg er klar over. (-;