God morgen, og god søndag, igjen. enda ei uke kom og gikk, hvor det aller beste været falt på ukedagene, og ikke i helgen. Selv om helgeværet kunne vært mye verre da… Måtte bare finne et eller annet å klage på, for her ligger jeg med beina høyt etter en natt med litt for lite søvn, og litt for mye hjertebank, og dermed hovner føttene opp. Det er som å gå på to overfylte vannsenger, og de ser ut som beina til en litt forspist ettåring. Syltelabber.

Jeg vet det går over, been there, done that, likevel blir jeg alltid litt sur når det skjer! Gubben styrer med frokosten, så snart er det servering i sofakroken. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, si! Det knitrer borte i peisen. Selv om våren har begynt opptiningen av dette gamle måsahuset, er det fremdeles akkurat nok kjølig til å fyre litt i peisen på morrakvisten, og på kveldene. Mest for kosen sin skyld, ofte fordi vi er frøsne av å ha vært ute nesten hele kvelden.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For sånn er det hver eneste vår, når klokka stilles, og sola gjør dagene lengre og lysere. Gubben har vår-sjekk på alle bilene, både våre, podene sine, og svigerfar sin. eller så pusler han litt i garasjen, leker seg med fjernstyrte biler, eller snekrer fuglebrett. Jeg holder på i hagen på den andre siden av huset. Det er liksom noe nytt å rake hver eneste dag. Som om hvert vårlige vindkast hiver tørt rusk og rask ned mot bakken. Jeg, som ikke har det minste peiling på hage og blomster, sår frø, og leker at jeg er en blanding av Blomster-Finn og Mor Theresa. Jeg har ikke hjerte til å luke vekk ugress, så jeg sår blomster blandt det istedet, og håper på det beste. Om det bare kommer opp så mye som en eneste blomst i løpet av sommeren, da skal jeg være fornøyd.

Hadde jeg vært millionær skulle jeg ha handlet stor innkjøp på gartneriene rundt omkring, og fått en lidenskapelig gartner til å hjelpe meg med ideer og drømmer, men fytti så dyrt det er med planter. Heldigvis er jeg så amatør at jeg gleder meg over det lille som har stått her i alle år også. Sånn som hekken foran verandaen, bare fordi knoppen har spretti i løpet av den siste varme uka, og endelig lager liv i alt det brune og grå igjen. Det er som om den siste uka ropte til alle trær på hele Bjørkelangen,       -“Hey, gutta, på tide å våkne!!”, også gjorde de det. For i løpet av et par dager er det jammen meg blitt grønt over alt, og hvis ikke det er gode øyeblikk, så veit ikke jeg.

På en av de gode, solfylte kveldene, fikk vi satt opp hageteltet på den nedre plattingen. Da kunne jeg like gjerne sette ut hagemøblene også, og fant frem pledd og puter. Så ble det plutselig klart for sommeren. Og mens jeg satt der, nøt varmen i vårlig vind, og belønte meg selv med en kald Pepsi Max for et godt stykke ærbe, kom to av podene og podekjæresten kjørende for å slå noen slag golf på gresset. Godt selskap, sol og kald drikke, nydelige øyeblikk.

Er det flere enn meg som fremdeles kjøper leketøy til voksne unger? Jeg trodde den tiden var over da to flyttet ut, og en dro i forsvaret. Men så ble det julekalender på alle likevel… Også ei golfkølle til alle, og plutselig, som om det skjedde automatisk, klikket jeg på en sånn putter-trener på nettet, la den i handlekurven, og nå står den hjemme på plenen. Jeg har aldri golfa i hele mitt liv, så den er helt klart til gutta. Eller, mannfolka da, som de nå egentlig er. Kanskje, bare kanskje, sørger det for at jeg slutter å finne golfballer på avveie i hver kratt og hver busk resten a sommeren. Uansett, pliiis si meg at det finnes flere sånne mammaer der ute, som innimellom kjøper leker til store unger. Uansett, at de kommer hjem, bare for å leke, og dermed skaper litt etterlengtet liv og røre i måsahuset, det gir fine øyeblikk.

Torsdag tok jeg, og et par andre ansatte, bussen til Aurskog med 130 ungdommer, for å se på et foredrag om hacking. Fantastisk foredrag, og flott ungdom å ture med. Den eneste ulempen var å gå glipp av bursdagsfeiring og kake i midttimen… Men, da vi kom tilbake den ettermiddagen lå det igjen et kakestykke oppe på personal rommet, og det ble mitt!!! ALDRI har kake smakt så godt. Rakk ikke lunsj den dagen, så magen rumlet, og da jeg kunne sitte i ro og mak, sammen med et par selskapssyke ungdommer på miljøteamkontoret den ettermiddagen, og gasse meg med kake, kjente jeg på et øyeblikks ekte lykke! Det e rikke mer som skal til for å gjøre dette fugleskremselet lykkelig. Herlig øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. Ei helt vanlig uke, full av små øyeblikk. Jeg har tørket klesvask ute, for første gang i år, og bare det er i seg selv hverdagslykke nok. I full blåst, og sol, tørket to sengesett på ti minutter. Tror det må være ny rekord. Jeg har tenkt så mye på hvor heldig jeg er med de fine kollegene mine, de som tar seg tid til en prat, de jeg kan drodle med, være sliten med, og de jeg kan le med. Jeg har hatt ungdommer på kontoret, noen med tårer, noen med boblende latter. Jeg har bakt gulrotbrød, og gulrotkake, og hvis ikke det er fasiten på et balansert kosthold, så veit ikke jeg!

Nå skal denne skrotten få syltelabbene ned på gulvet, og sjekke om det hjelper å rusle litt rundt i stua. Forhåpentligvis slutter harahjertet snart å løpe maraton, slik at dagens gjøremål kan starte. Håper uka som gikk var raus med øyeblikkene, og at uka som kommer gjør deg godt. Stell fint med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.

Dæven døtte, det er søndag igjen. Rett etter mandag, ihvertfall kjennes det sånn. Jeg sitter her, som vanlig, under pleddet, og nyter lukten fra kaffekoppen. Rykende fersk kaffe, egg, og bacon. Kan ikke klage på søndagsmenyen så langt. Jeg er forberedt på regnvær i dag, da værmeldingen hintet om det, men krysser likevel fingrene for litt utevær i løpet av dagen. Synes det er litt ugreit at værgudene så langt i vår har jobbet best i ukedagene, da jeg er stuck inne på skolen, for jeg har så lyst til å rusle rundt i hagen med gummistøvler på beina, og nesa vendt mot skyfri himmel.

Uka har uansett bydd på enda flere små øyeblikk enn det har vært værtyper, og stadig flere vårtegn dukker opp langs grøftekantene. Hestehoven har stått så lenge enkelte steder, at den snart går i dvale igjen, men blåveisen og hvitveisen danser i vinden langs veien, og strekker halsen mot morgensola hver morgen når jeg rusler forbi den på vei til jobb. Jeg har plukket med meg en liten bukett hvitveis inn. De står i en gammel kaffekopp på spisebordet, og slipper nye gule blomsterfrø ned på bordflaten hver natt. De er fine, men de de er enda finere ute. Der hvor bakken er hvit av tette hvitveis, får man bare lyst til å sitte på knærne og beundre. Sånne øyeblikk er så fine.

Noen ganger forundrer det meg hva som går viralt. I påsken laget jeg en liten video på instagram, slik jeg innimellom gjør. Den ble postet på både instagram og Facebook, fikk noen kommentarer og latterfjes fra den fine, faste følgerskaren, også glemte jeg hele greia, slik jeg også nesten alltid gjør. Gjort er gjort, spist er spist, osv…  Men så våknet jeg en dag denne uka til en mobil med mer varsler enn noen gang, og plutselig har den lille humorsnutten der jeg står litt ustelt en påskemorgen og rauter i hagen blåst skikkelig opp. I skrivende stund har den 1 million visninger på Facebook, og 2 millioner på Instagram. Og her er det som forundrer meg nesten like mye som hvorfor i all verden akkurat dette gikk viralt. Kommentarene på instagram er kun latterfjes, og folk som tar en fleip. Kommentarene på Facebook derimot har stor vekt av amerikanske menn som mener jeg er så udregelig stygg, at de heller hadde ligget med kua enn med meg! Og hadde jeg vært 20 år yngre hadde jeg nok på et nivå blitt litt lei meg, for folk er fanken ikke snaue altså, men i en alder av 49 er har jeg jo for lengst forlatt kjøttmakedet uansett, og lar amerikanske mannfolk med spydig tunge gjerne bedekke ei ku hver dag i uka.

Så helt ærlig! Et av ukas bedre øyeblikk var faktisk å sitte å reflektere over hvor lite andres meninger faktisk påvirker meg. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme dit, for selvtillit har alltid vært noe jeg har måttet jobbe  med, men her er jeg altså. Endelig voksen, ku eller ei 💕

Gubben sendte meg melding en ettermiddag, omtrent en time før jobben var ferdig, og sa han hadde bedt podene på pizza. Sånne ettermiddager er så fine. Gutta mine hjemme på besøk, pizza rett fra kartongen, skravling og latter. Og etter middag var det som å skru tiden ti år tilbake. For mens jeg satt i stolen og jobbet litt i Teams, hørte jeg plutselig snorking fra sofaen, og da jeg snudde meg lå podene utstakt på hver sin sofa, og sov. Rot på bordet, masse sko i gangen, mette, sovende poder i stua. Noen ting forandrer seg aldri, og godt er det. Fine øyeblikk.

På torsdag inviterte nok en gang Mona bygdas kvinnfolk, til Damenes Aften og åpen kveld. Jeg fikk være konferansier, som vanlig, og selv om jeg nå har gjort det flere ganger enn jeg klarer å telle, er det alltid litt ubehagelig å skulle stå på scenen. Men det gikk kjempefint, det gjør jo alltid det. Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg skal være så nervøs i forkant. En super kveld ble det. Fullsatt sal, kaffe og kaker, og rekordmange handleglade damer.

Og rett før jeg skulle på scenen ser jeg plutselig at på et bord oppe i hjørnet satt alle damene på kontoret! Ingen hadde sagt til meg at de hadde meldt seg på, og plutselig satt de der og vinket og lo, og gjorde kvelden komplett. Så etter moteshowet ble det skravlings, latter, klemmer og enda mer latter. For en gjeng! Jeg har sagt det før, men gjentar det mer enn gjerne. Jeg er så heldig som har så mange fine folk i livet mitt ❤️

På hylla står to vinflasker jeg har fått av en kollega, en av mange fine overraskelser denne uka. Noen har absolutt fått med seg at jeg handler vin kun ut fra etiketten, og mer kultivert enn det blir jeg nok aldri. Disse etikettene er for fine til å ikke pryde stua, så nå står de på hylla, livsglede på flaske. Sånne fine øyeblikk, i sånne små gleder.

Og slik gikk hverdagsuka. Denne rautende kua har plantet avstikkere av hortensia ute i bedet, etter at de har stått inne i vann noen uker. Enn så lenge ser de ut til å trives, og jeg krysser fingrene for at de slår røtter, og etter hvert blir blomstrende busker. Målet er å få grønne fingre før jeg blir pensjonist.

Jeg har bakt sjokoladekake på en ukekveld, bare fordi jeg hadde lyst å spise kakerøre med spiseskje.

Jeg har vært på harryhandel i Sverige og snakket med herlige Anita mellom brushyllene, og jeg har stått så nære ekornet på fuglebrettet, at jeg nesten kunne klappe den på hodet. Kanskje vi blir nære venner i løpet av sommeren.

Håper uka som gikk ga det fine små øyeblikk, og at uka som kommer er greiere med deg enn tilfeldige amerikanske menn på det store internettet. Hold hodet høyt, og vær stolt av deg selv. Det fortjener du. Vi blogges 💕

Søndager kommer, og går. Noen ganger, når jeg setter meg til rette i sofaen for å oppsummere ukas små øyeblikk på søndagsmorgen, tenker jeg at det bare er et par dager siden sist. Ukene går så fort. Så innmari fort, og det til tross for at mange av dagene er ganske like. Samme rytme, samme tidsmønster, samme jobb, samme mennesker. For et vanedyr som meg er det egentlig veldig fint. Og fordi dagene  er så like, tar jeg meg selv i å undres over hvor mange ulike øyeblikk dagene har. Likevel er det kanskje de samme type øyeblikkene, jeg setter mest pris på. De som utgjør hverdagen.

I dag skulle jeg egentlig male vinduskarmene, men så glemte jeg helt å stikke på Maxbo og kjøpe maling i går. Det kom jeg på først i dag tidlig… Dermed røk en av søndagsplanene, men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Da slipper jeg jo å rydde ut av vinduene, og vente på at malingen skal tørke. I vinduene står glass med avleggere av hortensia fra skolen. Jeg er så spent på om de overlever når jeg senere skal sette de ut.  Svigerfar hadde bursdag i går, så vi durer dit på kaffebesøk om ei stund. I mellomtiden skal frokosten spises, og kaffen nytes, mens jeg sitter her i hjørnet mitt for å kose meg med ukas små øyeblikk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv om arbeidsuka var en dag kortere enn den vanligvis er, kjennes det ikke slik. Det slår aldri feil. Ferier, eller langhelger, gir alltid litt ekstra pågang til den første uka tilbake. Mange ungdommer trenger å bli sett, hørt, eller trenger å snakke. Det har vært slik i mange år. Man vet liksom at man bør sette av de første dagene tilbake på skolen, til bare å være tilgjengelig. Det er både fint og trist, egentlig. Fint at det er så mange ungdommer som er åpne om hva som er vanskelig, men trist å se at behovet øker hvert eneste år. Etter mange slike dager er det godt at kvelden fremdeles er lys og lang når man kommer hjem. En liten runde rundt huset, et par skritt ut i hagen, eller ut i skogen, og det letter både hodet og kroppen. Bare å gå med sakte skritt, med nesa ned, og se etter tegn på våren. Det gir gode øyeblikk det. Rein terapi. Helt gratis.

Alt var duket for en helt vanlig planleggingsdag da jeg kom på jobb tirsdag. Det var kaffe på kontoret, prat med kolleger, også rusla vi sammen til auditoriet for første del av arbeidsdagen. Og slik startet livets beste dag. For utenfor døra til auditoriet stod en scooter og ventet på meg, med eget skilt og greier!!! Jeg har jo i hele dette skoleåret hatt et prosjekt jeg har kalt “Jannes ekstra fridager”, hvor jeg har testet ut ulike sykdommer i håp om at rektor skal innvilge et par sykedager her og der, uten at hun har anerkjent forsøkene  mine. Men andre kolleger har åpenbart mer sympati for hobby-hypokondere, så vaktmesteren hadde fiksa scooter for en dag, slik at jeg skulle slippe å belaste skrotten med vanlig gange, første dag etter påskeferien! Skiltet i seg selv var nok til å gjøre dagen min! Og bare så det er sagt, dette er på ingen måte et forsøk på å gjøre narr av de som er kronisk syke, og har behov for hjelpemidler. Dette handler kun om en intern spøk.

Jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg da vi måtte sitte i auditoriet i OVER en time, for å høre foredrag om psykososialt arbeidsmiljø, når det fete gliset av et kjøretøy ventet på meg rett utenfor døra! Julaften, og bursdag på samme dag, enda det ikke var noen av delene! Og da jeg endelig fikk muligheten til å dure rundt, gjorde jeg det til gangs. Jeg kjørte drive-in i kantina, og fikk både tomat om agurk, så kjørte jeg gjennom hele første etasje, før jeg dura ut i skolegården for å cruise! Sladda litt på grusen, spola opp plenen under flaggstanga, også inn i kantina igjen for påfyll av brødskive med ost og paprika! Fytterakker`n for en drømmedag! Rektor har fremdeles ikke innvilget så mye som en halvtime avspasering engang, men vaktmester`n er 10 av 10! Årets beste øyeblikk!

Jeg fant den gamle minneboka mi da jeg rydda i skapet forleden. Det ble et gledelig gjensyn med gamle øyeblikk. Jeg husker enda den julaften jeg fikk den, i 1983, og hvordan jeg gledet meg til å ta den med på skolen for at klassekameratene skulle skrive i den. Spesielt fint er det å lese ordene fra de som ikke er her lengre. Mormor, morfar, bestemor, frøken, mamma… Jeg satt lenge med den boka i hendene den kvelden, leste, strøk fingrene over små vers av håndskrift som aldri skal formidle igjen. Fine øyeblikk.

Barndomsvenninnen min fra Sørumsand gjorde nesten det samme som meg den kvelden. Satt hjemme og bladde i gamle minner. Ikke akkurat i en minnebok, men i saker og ting vi drev med i tidlig tenår. Jeg har nesten ingen ting igjen fra den tiden, men Gry har tatt vare på alt, og det er så herlig. Så fikk jeg tilsendt noe jeg helt hadde glemt at vi laget. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye tid og energi vi brukte på kjendiscrushene våre… Men fy fillern som jeg gliser når jeg ser tilbake på det nå. Fine minner, og skikkelig herlige øyeblikk.

Og slik gikk uka. Strålende sol, og sur vind, skikkelig vårlig kombinasjon. Jeg har sådd noen frø til stauder, ryddet mer i krattet bak huset, og funnet spor at podene som engang lekte der ute hver eneste dag. Småbiler, og legoklosser dukker stadig opp når jeg raker i bakken.

Jeg har kjørt scooter med eget skilt, og sykkel uten gir. Jeg har spist salat og sjokolade, kjent sola varme i kinnene, og varmet hendene foran flammene i peisen. Håper uka som gikk ga deg fine øyeblikk, og at uka som kommer får frem smilet ditt. Stell godt med deg selv, det fortjener du. God søndag ❤️

God morgen, god søndag, og riktig god påske. To hele fridager igjen å nyte. Det er glede det. Jeg sitter her i hjørnet mitt, under det lodne pleddet, og kjenner at formen er litt uggen. Ikke dårlig akkurat, men ikke helt tipp-topp heller. Som om skrotten enten brygger på noe, eller bare er litt sliten. Derfor er det ekstra godt å tenke på at det ikke er arbeidsdag i morgen, og at uka plutselig blir en dag kortere, med lengre og lysere dager.

Gubben pusler med påskefrokosten, og oppe sover minstepoden.  Enkel forskning viser at han  nok kommer til å sove en stund til, for han var med hele gjengen ut på by`n i går for å feire bursdagen til mellomste poden. Og det var et fint øyeblikk. Ikke sjølve feiringa på by`n, for den var ikke vi gamlinga med på, men det at mellomste runda 24. Jeg har jo nådd den alderen at jeg synes tiden både står stille, og går kjempefort, samtidig. For jeg husker fremdeles hvor perfekt den lille nyfødte poden på brystet mitt var, og nå er han voksen, med egen bolig, og kjæreste som snart er samboer. Han hadde tid til en kort feiring hjemme i måsahuset i går, med kaker, kaffe, og pakker, før han skulle videre til neste fest. Fine øyeblikk, fineste Martin.

Påskeuka som gikk, var som de fleste påskeuker her i måsahuset. Stille, rolige, og gode. Late dager, sene frokoster, og masse herlig utetid, både hjemme og på tur. Litt jobb i starten av uka la ingen demper på feriefølelsen, og hjemmepåske er også godt for skrotten. Minsten er hjemme på påskeperm, og har blitt så vant til å være omringet av folk hele døgnet, at han blir rastløs bare av tanken på å sitte i ro. Og arbeidsgleden hans smitter, så vi har brukt mange av dagene i ferien ute i hagen. Poden har saget opp ved, kuttet stubber, gravet ny plass til tørkestativet… Og jeg har fulgt etter. Jeg har stablet veden, og innviet tørkestativet med sengetøy som endelig igjen kunne tørke i sola ute. Fysisk arbeid, frisk luft, akkurat passe møre muskler når kvelden kommer. Fine øyeblikk.

Den dagen det regnet litt for mye til at det fristet å jobbe i hagen og skogen, dro vi en tur til kirkegården i gamlebygda, for å rydde litt på grava til mamma. Enda litt tid med poden, tid til å prate, mimre, legge planer. Vi var på minnelunden også, satt litt ved plassen til onkel Knut, kameraten vi mistet den vonde sommerdagen. Så stoppet vi innom butikken, kjøpte oss litt drikke, og noe å bite i, også kjørte vi rundt et par timer, bare for å skravle og mimre enda mer. En godt brukt regnværsdag, mange fine øyeblikk samlet i den mentale minneboka.

Den formiddagen alle podene og podekjæresten var hjemom for å øve litt golf i hagen. Det viser seg at selv voksne gutter kommer hjemom for å leke innimellom. Sånne dager, når sola skinner, nå termosen med kaffe står på trammen, og liv, latter, litt småkrangling, og lyden av unger som har blitt store fyller hagen, da er det fint å være mamma og pappa. Jeg stod lenge bak ryggen til gubben, og kikket på mannen som bare stod der, litt i bakgrunnen, og nøt synet og nærværet til poder som fortsatt er hjemom for å være sammen. Så innmari fine øyeblikk, og jeg er så ubeskrivelig takknemlig for å få oppleve det.

De små spirene som kommer med lovnader om sommer. Hver dag blir knoppene bittelitt større, selv om vi to dager denne uka har våknet opp til snø. under snøen gjemmer små grønne spirer seg. På hekken, på trærne, på blomstene. Gåsungene på treet nederst i hagen minner meg om barndom, og småsko, og solskinn. Jeg må liksom bortom det treet hver dag, for å stryke fingeren over gåsungene, kjenne hvor myke de er. Vår, i en liten lodden spire. Herlige øyeblikk.

Morgensola i stua! Tenk at vi har bodd her i 26 år, og aldri hatt sollys i stua, før nå. Sakte men sikkert blir jeg vant til åt skogen rundt huset er hugget ned, og en av fordelene er utvilsomt, morgensola. Å våkne til det gule, skarpe lyset, se solstrålene trylle liv i det dansende støvet i stua, det er faktisk ganske fint. (selv om det støvet syntes mye mindre når det kun var skygge her inne da…) Men, det ER faktisk energi i skikkelig dagslys, det kjenner jeg! Sol ute, sol inne, sol i sinnet. Fine øyeblikk.

Og slik gikk påskeuka. Fine rolige dager. Litt jobb, litt fri, masse tid. Jeg har spist mer påskegodteri enn jeg hadde planer om, men jammen har det ikke blitt tid til sunne og gode middager laget fra bunnen også. En god blanding.

Jeg har raket løv, kvistet busker, stablet ved, fyrt i peisen, fyrt i bålpannna, grillet pølser, grillet kinnene, gått turer, og sovet på sofaen.

Jeg har lagt meg tidlig og sovet lenge, og jeg har hatt netter jeg ikke har sovet i det hele tatt. Ei helt vanlig uke, bare med flere helligdager enn til vanlig. Små hverdagsøyeblikk, på rekke og rad. Håper uka som gikk ga det påfyll i hjertet, og påfyll i påske-egget, og at uka som kommer byr på fine øyeblikk. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.