God morgen og god søndag fra vanedyret i sofakroken i måsahuset. Det lukter nytrukket kaffe i hele førsteetasjen (ikke det at den er så stor da), og det gule teppet varmer kalde tær. Enkel forskning viser at voksne kvinnfolk fryser på tærne midt på sommeren også. Jeg finne rikke ulltøflene mine, og mistenker at de ligger underst i haugen av nyvaskede klær som ikke er brettet sammen enda, på baderomsgulvet. Så da vet du jo hva jeg skal bruke deler av søndagen  på…bretting av klesvask. Ah, det glamorøse hverdagslivet…

Dagene går overraskende fort til tross for sommerferie. Det betyr ihvertfall at jeg ikke sover bort sommerdagene. Det er som om den vekkerklokka har blitt biologisk eller noe, for selv om alarmen på mobilen er slått av, er jeg fremdeles våken fra tidlig om morran, selv om jeg sitter lenge oppe om kveldene. Det gjør liksom ikke noe det heller, det er godt å komme seg opp på morgenkvisten, nyte en kaffekopp i solveggen ute, sette på ei klesvask eller moppe over noen gulv, og komme litt i gang med dagen før podene våkner. De små øyeblikkene alene ute, med kaffekoppen, og varm sommersol, fremdeles så tidlig at gresset er vått etter natten, det er fine ferieøyeblikk det.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Og selv om det er deilig med ferie, så har jeg litt savn etter kolleger om dagen. Noen har jeg skravla med på butikken, noen har jeg tatt en kopp kaffe med på terrassen her hjemme, og denne uka fartet jeg og en kollega over grensa for å tilbringe en dag med hyttebesøk hos enda en kollega. I en liten “rød stuga” i Sverige tilbragte vi like godt hele dagen. Fikk servert både lunsj og middag, ruslet en tur på brygga, og nøt sola, mange kaffekopper og skikkelig godt selskap.

Det er så deilig med sånne dager, å sitte sammen med kollegaer som har blitt venner, snakke om alt annet enn jobb, og bare le og flåse, og slappe helt av. Digger folk med avslappet holdning til livet, hvor hytta består av familieklenodier, gjestfrihet og beina i sofaen-kultur. Heldig er jeg som har slike folk rundt meg! Nydelig dag, og nydelige øyeblikk.

En liten kjøretur på kveldinga for å mate gakk-gakkene til gubben. Ja, for han sendte melding fra jobben en ettermiddag, og spurte om jeg var klar for en tur rett etter jobb, slik at vi kunne ta middagen ute, og stikke innom “endene på berget” etterpå. Jeg er helt sikker på at dersom vi noen gang skulle vinne i Lotto, da blir det småbruk med andedam i hagen på måsafolket, for det finnes svært lite som gjør gubben lykkeligere enn kvekkende ender som spiser av hånda, og som klatrer opp i fanget for å sjekke om det er mer frø i posen! En kveld på svaberget, med vaggende, kvekkende og litt nebbete gakk-gakker rundt oss, skikkelig fint øyeblikk!

Også er det de øyeblikkene ingen andre verken ser eller bryr seg om da, men som er gull verdt i hverdagen, spesielt for ei skreppe midt i livet som i sin tid fødte tre barn på ter år, og som ikke var sånn dødsgod på å følge opp de anbefalte knipeøvelsene etterpå! Det er jo umulig å være ute på tur med ei blære som roper “Vaaarskoo heer!!!) hver gang den ser ei brusflaske eller en kopp kaffe. Derfor blir jeg så lykkelig av offentlige, RENE toaletter! Tisse på do langs landeveien, fint øyeblikk!!! (og nå lurer du litt på hvorfor du leser denne bloggen, ikke sant?)

Da jeg fredag formiddag satt ute i stolen og halvsov i sola, eter å ha gitt alle tre podene en hårklipp. Plutselig blir jeg vekket av eldstemann som har laget seg bar på hybelen sin oppe, øvet seg på litt sånn drink-mixing, og der står han med en paraplydrink i skikkelige sommerfarger, og liksom bare “God hælj a, mamma!!!” Og fordi jeg er en sånn mamma som selvsagt støtter oppunder ungenes interesser, takket jeg ja! ( Følte meg raus der altså!!!) Poden hadde laget en Gin&Tonic i sommerfarger, og der satt jeg, en dvask bikinikledd trebarnsmamma på dagsfylla på egen veranda, og kjente at livet med store unger slett ikke er gææærnt det heller! Fantastisk øyeblikk!!!

Den evige gitarspillinga. Hver dag, nesten hver time, et eller annet sted i måsahuset, spilles det gitar. Kasse eller elektrisk, eller begge deler samtidig. Noen ganger spiller hver og en av gutta på hvert sitt rom, noen gange rer det duett, og noen ganger spiller alle samtidig, sammen. Jeg elsker det! Særlig når det klimpres rolig på kassegitarer. Lyden og stemninga er så herlig. Her en ettermiddag fulgte jeg rett og slett bare etter lyden, for mens jeg lå på den nedre plattinga og leste i sola, spilte mellomste poden i hageteltet på den øverste verandaen. Så da gikk jeg opp dit da, tok med meg kaffen, lukket øynene og la beina høyt, og bare nøt musikken. Sånne øyeblikk er så koselige.

I fjor på denne tia fikk poden etter lang leting, flere år med jobbing og sparing, og etter knallgod hjelp fra noen av dere som leser bloggen, endelig kjøpt seg drømmebilen. I snart et år har han pusset, og sparklet, og skrudd og mekket, og nå, bare noen måneder før 18 årsdagen, gjenstår bare noen småting, og et strøk med lakk, før kjerra er klar for veien. Og han har gjort ALT selv, men bittelitt hjelp og veiledning fra pappsen. I går handlet han seg verktøy på Biltema, brukte et gavekort han har spart siden bursdagen sin, og som han fikk av enda en bloggleser, og på et tidspunkt måtte mamsen faktisk ut i garasjen for å servere middag, for han hadde jo knapt tid til å komme inn for å spise. Denne stille, rolige, snille poden som aldri gjør noe ut av seg har egenhendig klargjort en gammel bil for veien, og han er så fornøyd at det varmer mammahjertet. Så da ble jeg sittende litt i garasjen jeg også da, bare for å få litt sånn Mattis-tid. Fine øyeblikk.

Og slik gikk enda en hverdagsuke. Ekorn og småfuggel som koser seg på fuglebrettet, svette tær som duppes i bassenget, lukten av nyklippet gress, og heftig oppgjør på badmintonbanen. Turer med gode venner, stille kvelder med bare gubben. Fluer som surrer, myggstikk som klør, og is som ingen av unga vet om bakerst i fryseren. Jeg har gjort enda et dumt nettkjøp da det som skulle være høstens sorte ullgenser var så magekort at den så mer ut som en bøff…

Men nå skal jeg logge av nettet, og logge på søndagen. Må jo være litt tilstede for å oppleve disse små øyeblikkene også. Håper søndagen din blir god, og at du er snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.