God morgen ❤ Så var det søndag igjen, og enda ei hverdagsuke er over. Jeg kom på for nøyaktig fire minutter siden at det er 1 mai i morgen, og dermed fridag. Jeg visste det jo, hadde bare glemt det litt, og gleden over den ekstra fridagen ble derfor desto større. Håper jeg glemmer det en gang til, sånn at jeg kan nyte følelsen enda en gang.

Vanedyret er plassert foran peisen, med føttene tredd inn i ullsokkene fra Torunn, og det knallgule teppet fra tidlig 70-tallet har jeg pakket godt rundt meg. Måsahuset er huskaldt hele året, særlig om morgenen, men jeg liker det litt. Elsker å ha gyldig grunn til å pakke skrotten inn inn i noe mjukt og varmt.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det har vært ei helt vanlig hverdagsuke, ispedd et og annet øyeblikk som ikke er like hverdagslig. Noe har vært gøy, noe har vært vanskelig. Akkurat slik hverdagsuker bør være. Man vokser jo ikke om man ikke står i utfordringene.

Væromslaget som ALLE var forberedt på, fordi det var blåst opp stort i forkant i ALLE landets aviser og nyhetssendinger, kom som vanlig som et sjokk. Jeg satt jo ute på terrassen i bare BH`n hele lørdagen og slikket sol, og der og da bestemte jeg meg for at meteorologene hadde tatt feil. Det hadde de da altså ikke, og uka bragte med seg i overkant mye nedbør av både den kalde og den våte sorten. Litt nedtur, jeg innrømmer det. Meeen, jeg har jo denne gedigne fargeklatten av en paraply da, som gjør at det er nærmest umulig å ikke bli glad hver gang man får anledning til å bruke den. Rusle rundt i styrtregn, og likevel holde seg knusktørr under en gedigen rosa paraply, skikkelig fint øyeblikk.

Også var det den dagen jeg glemte den gedigne rosa paraplyen. Det regnet nemlig ikke da jeg gikk til jobb, så det var selvsagt fryktelig ulogisk å tenke at det skulle regne da jeg gikk hjem. Men, det gjorde det, og jeg ble våt! Søkkvåt! På buksene, skoa og håret hang som ei dau katte nedover panna. Jakka holdt vannet ute da, faktisk. Store regndråper prellet av jakke ermene. Og selv om det kanskje ikke er favoritthobbyen å få svømmeknappen på gangveien, så er det noe magisk deilig med å komme hjem, skrelle av seg alle våte lag, pakke seg inn i tørre, mjuke klær, og tine sakte opp foran peisen. Det gir jo en sånn akutt hytte i helgen følelse, midt i uka. Fine øyeblikk.

Og så kom sola igjen. Noe kaldere enn forrige uke, men likevel sol. Og etter dager med regn, selv under rosa paraply, er det skikkelig deilig å våkne opp til sola som smyger seg inn gjennom sprekken i gardinene. Alt er liksom hakket lettere når asfalten er tørr, og sola skinner. Humøret er lettere også. Tenk deg det da, fredagsfølelsen kombinert med solskinn når jeg ruslet over skolegården fredag morgen. Skikkelig fint øyeblikk.

Damenes aften. Torsdag samlet butikkene på torget et knippe flotte damer som skulle vise klær fra butikkene Hos Mona, Must og Floyd. 100 lokale kvinns fylte restauranten, og jeg fikk være konferansier for hele arrangementet. Som alltid, en kjempegøyal aften. Det forundrer meg sånn, at selv om jeg nå har gjort dette mange ganger før, blir like nervøs hver eneste gang. Men det gikk bra, topp stemning, og storhandel i butikkene lenge etter normal stengetid. Toppen av kransekaka var å bli overrasket med et weekend opphold for to på et valgfritt Thon hotell! Storveis! En vellykket kveld, flotte øyeblikk.

Tidligere den kvelden, da jeg stod hjemme og bannet høyt fordi jeg ikke hadde “noen ting å ha på meg” (velkjent, dog relativt urealistisk kvinneproblem), satt mellomste poden og kastet i seg potet og brun saus, mens han var vitne til mora sin kleskrise. Kald og rolig som skjæra på tunet knipset han med fingrene, og sa “Chill a mutter, jeg fikser!” Så fikk jeg beskjed om å ta på meg  olabukse, og dressjakke, mens han henta t-skjorte fra skapet til lillebroren sin, og vipps, så var jeg kledd! Dresset opp av en 21 år gammel, layedback, semi-møkkete tømrer med tatoveringer og ring i øret. Så ikke den komme!!! Så da lo vi, lenge! Og antrekket ble på det, hele kvelden, og nå har jeg bare bestemt at jeg eier den t-skjorta! Det er sikkert jeg som har kjøpt den en gang i tiden likevel. Årets mor der altså….men kult øyeblikk da!

Feiring av flott femtiåring på jobb! I snart to uker har jeg strevd med å få strofene i en bursdagssang til å rime, og på fredda`n braket det løs. For endelig skulle fantastiske kollega Line feires av hele personalet i midttimen, og selv om hun gruet seg, gledet jeg meg! Ikledd roooosa, sammen med resten av Helse og Oppvekst avdelingen, sang vi, drakk kaffe og spiste marsipankake. Skal ikke kimse av kakefreda’1 Fine øyeblikk med gode kolleger.

Årets aller første tur til Ørje for å mate gakk-gakker. Gubben sendte ei melding rett etter den overnevnte bursdagsfeiringen. “Skal vi spise ute i dag, og mate gakkene på vei hjem?” Og sånn ble det. Kjørte til Ørje i strålende solskinn, spiste middag, kjøpte fuglefrø, og gledet oss stort over at isen var gått, og gakk-gakkene var tilbake. Så da satt vi der på steinen nede ved vannet, kastet fuglefrø til vaggende ender, og bare nøt fredagskvelden i ro og mak og kvekkende selskap. Gubben elsker ender! Skulle gjerne hatt huset fullt av andunger…tenker vi sier det holder å besøke dem innimellom, det gir alltid fine øyeblikk!

Og slik gikk uka. Våt av regn, og varm av sol, knekkebrød og marsipankake, middag hjemme og middag ute, sofaen og skogen, jeg har lært noen noe, og jeg har lært noe av noen. Balanse, vanlig hverdag, vanlig liv, og det gjør en akkurat rik nok. Håper uka som gikk gav deg gode øyeblikk, sånne som du smilte litt av akkurat da de skjedde, også håper jeg at uka som kommer byr på flere. Nyt søndagen, og vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.