Ny søndag, ny uke overstått. Og i morgen r første påskeferiedag. Aaah, så da r det bare å strekke ut de pysj-belagte beina, vifte tærne foran peisen, og nyte! Det gir en helt spesiell søndagsro, å vite at man ikke skal på jobb dagen etter. Jeg kommer til å ha huset for meg selv også, for gubbe og poder har ikke fri før torsdag. Det betyr vasking, rydding og vårpuss av småtterier. Deilig det også, kaste litt, gjøre litt plass, kanskje bytte gardiner. Få litt av vinteren ut og litt av våren inn. Gleder meg.

Men før det skal søndagen nytes, og uka oppsummeres. Jeg har kaffe i koppen, rundstykke på asjetten, et hus fullt av sovende ungdommer, og i kjøleskapet marinere skinkesteika som snart skal spre middagslukt i måsahuset. Skikkelig søndag.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Uka var god. Store øyeblikk (for meg da), og små øyeblikk. Noen hverdagslige, nesten ubetydelige, og noen ikke fullt så hverdagslige. Uka starta med vinter. Snødekte trær og solskinn. Sånn skikkelig gammaldags postkort-vinter. Og jeg gikk på tur og tok inn hvor fint det var, mens jeg håpet at dette skulle være siste krampetrekning fra kong vinter i år. Uansett, god temperatur, solskinn og julemotiv, fantastisk fint øyeblikk.

Dårlig humor!!! Det gjør meg så glad! En kollega fra kontoret kom glisende bort til meg en formiddag, med et blad i henda, som hun la på pulten min, og fortalte at det var fra vaktmester`n. Jeg skjønte ikkeno. Hva skulle jeg med en helt tilfeldig utstyrskatalog lissom. Så fortalte hun at om man tok vekk to bokstaver fra firmanavnet, ble man sittende igjen med ordet PERVO, og det mente vaktmesteren appellerte til en så enkel sjel som meg. Og jeg hadde ikke engang vett på å bli fornærma, fordi sånn dårlig humor er SÅ meg! Så da lo jeg da! Barnslig høyt og unødvendig lenge. Teit, men gøy øyeblikk.

Onsdagen. Herlighet for en opplevelse. Jeg har holdt noen foredrag om det å være et brukanes kvinnfolk litt rundt omkring de siste årene, men har aldri opptrådt på hjemmebane. Ikke før nå på onsdag. Bygdekvinnelaget inviterte sambygdinger til auditoriet på skolen, og jeg skulle stå for “underholdninga”. Jeg hadde regnet med et oppmøte på rundt 50, tenkte det hadde vært stas med halvfullt auditorium, med det stoppet jo aldri å strømme folk til. Jeg ble helt tatt på senga! Auditoriet ble stappfull, og enda vi bar inn stol etter stol måtte folk sitte nedover trappa. Dødsskummelt, men fy fillern for en opplevelse, og for et publikum! Jeg har liksom ikke ord! Det var lokale helter, og folk som hadde reist langveis fra. Det ar bare ukas beste øyeblikk! Så kjære Aurskog-Høland bygdekvinnelag, tusen takk for tilliten! Tusen takk for øyeblikkene.

Dagen etter foredraget stod en gave plutselig på pulten min. En “liten” oppmerksomhet som takk for jobben, men den var alt annet enn liten. Ordene bak på kortet gjorde meg rørt, påskesnop og påskepynt. Alt pakke sammen i en nydelig gaveeske, så fin i seg selv at det nesten ikke var grunn til å hente pynten ut av esken. Herlig øyeblikk.

Og siste arbeidsdag stod det jammen meg en påskehilsen fra Anne Grethe på pulten også. Jeg vet jeg har sagt det før, ommat og ommat, men jeg har faktisk et knippe av verdens beste kolleger. Folk som deler av kunnskap og vennskap, folk å le med, grine med, skravle med. Folk å drikke kaffe med. Folk å dele øyeblikk med. Folk som Anne Grethe.

En skikkelig rundtur, på gubben og meg. Vi skulle på besøk til en god kamerat, og tenkte vi like gjerne kunne bruke hele dagen til å lufte hodene litt. Vi trengte det begge to. Slappe av litt, kjøre litt, rusle litt i solskinnet, skravle og le. Hvile hodene rett og slett, sammen. Så vi var på besøk, hentet et par nye dekk til bobilen, spiste middag på Peppes, shoppet litt, gikk tur, og kjøpte med snaks til bilturen hjem. Hele dagen tok det, og det var kveld før vi fikk handle mat til helgen, og karret oss hjem til sofaen. Fin dag, med mange fine øyeblikk..

Tid til å se film. Vi gjør det så sjelden, men burde gjøre det oftere. Så en kveld denne uka lagde vi tid. Poppet popcorn, la vekk mobilene, koblet av, og så film. Ikke sånn gørbra film egentlig, typisk amerikansk drama fra cowboy-tia, men likevel en passelig fin hverdagsflukt. Jeg gikk glipp av et par avsnitt da søvnen tok overhånd, så jeg snorket meg visstnok gjennom en slåsskamp og en løpsk okse, men filmkvelden var et fint øyeblikk likevel.

Og omtrent sånn gikk uka. Hverdagsøyeblikk, fra de ubetydelige små jeg kanskje vil glemme allerede i morgen, til de større jeg vi ha friskt i minne i lang tid fremover. Jeg har kjent på hele spekteret av følelser denne uka, alt fra nostalgi, til sorg, til stolthet. Tenk at ei uke, bare sju dager, kan inneholde så mye.

Nå skal straks en del av purka i ovnen. Ikke meg altså, men den skinkesteika fra coop. Gleder meg til hele huset lukter søndagsmiddag. Så skal skrotten få seg en tur ut for å lufte hodet, før en bestillingstegning skal begynnes på, og en hel balje u-parra sokker skal få en partner.

Håper uka som gikk gav deg gode øyeblikk, og at påsken som står for tur gir deg enda flere. Nyt et påske-egg, slapp av, og ta vare på deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.