Pysj, gult gammelt teppe, varm kaffe, og varme rundstykker med smør og honning. Mye gammel vane, og noe sprett nytt. Bytta ut brunosten med honning. Føler meg jo helt rebell her jeg sitter. Sier litt om hvor vanedyr man er, når et strøk honning på skiva gjør deg helt gangster lissom.

Minste poden, som nå har tredd inn i læra, har nemlig snekra litt for banksjefen i kommunene i arbeidstia denne uka, og fått med seg et gladd gyllent, søtt gull fra frittgående bier hjem. Den smaker himmelsk!! Lurer på om det er innafor å ønske seg at podene skal snekre litt for polet også…. få med seg no “juice” hjem, fra frittgående druer. Er jo lov å håpe.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Og siden vi allerede er inne på sukker og søte saker, så kan jeg jo like gjerne starte med fredagsøyeblikket. For da jeg låste meg inn på kontoret og var ferdig å si God morgen og tafse litt på papp-Paul i hjørnet bak pulten min, snudde jeg meg og fikk se et gedigent hjerte av Troika sjokolader på pulten min. Det hører med til historien at jeg hadde en våt drøm om Troika på kontoret rett før skoledagens slutt på torsdag, og dett har tydeligvis noen fått med seg. Min første tanke var at nå var det noen som hadde komplekser, og ville fore meg opp slik at de ser syltynne ut på personalbilder om vi står ved siden av hverandre. Min andre tanke var at noen ønsket meg død, og at dette var en måte å tette alle blodårene mine på….min tredje tanke var at jeg ikke har noen problemer med noen av de to første tankene, og at lørdagsgodtet nå var sikra! Er det mulig å jobbe med bedre folk eller? Jeg tror faktisk ikke det!!!

Tåkemorgen. Hele denne uka har bydd på solskinn og gode temperaturer, og deilig er det. Likevel er det de morgenene med tjukk tåke som gir meg aller størst glede. Å rusle til jobb tidlig på morgenkvisten, når man knapt ser meteren foran seg, vandre sånn rundt og kjenne at tåka har pakket deg litt inn, når lukten av epler på trærne kiler i nesa, og løvet som har falt ned på asfalten er vått og gyllent gult. Det er så gode øyeblikk. Når jeg enda kan dra glidelåsen på jakka skikkelig igjen, når jeg kan pakke meg inn i tjukke skjerf, og kjenne på den gode høstfølelsen, før sommeren innhenter meg litt igjen ved lunsjtider. Det beste av to årstider på samme dag. Tåke, fine øyeblikk.

Årets elevgruppe. FOR EN GJENG!!! Jeg koser meg altså så hinsides mye med ungdommene, og oppstarten av året har vært fantastisk! Hektisk, men fantastisk. Denne uka hadde jeg gleden av å være intervjuobjekt for et par elever som hadde i oppgave i et av programfagene å lage en presentasjon om relasjoner i yrker. Spennende tenkte jeg, og nøt en drøy halvtime i elevenes selskap den ene dagen, for så å bli invitert til klasserommet og presentasjon av powerpoint den neste. Det er jo ikke til å komme bort fra at det kjennes smigrende når elevene har laget et helt lite foredra og deg selv…men jeg kjente plutselig på en anelse panikk da bildene de hadde brukt til å illustrere presentasjonen var hentet fra instagram… OOOPPPS!!! Men gøy var det lell, og latter i klasserommet er aldri feil, så det ble absolutt et av ukas høydepunkt likevel. Herlige øyeblikk!

Den dagen poden satt på krakken under vinduet ved trappa da jeg kom hjem fra jobb. Først trodde jeg han hadde glemt nøkkelen, men grundigere undersøkelser, også kalt spørsmål, viste at han satt der for å nyte det siste av ettermiddagssola, og spise opp matpakka han ikke hadde rukket i lunsjen.

“Så glad du ser ut da!” sa han, og det var iike et spørsmål, mer enn bekreftelse, og det var ikke før han sa et at jeg innså at jeg var glad. Også røvde jeg å kjenne etter hvorfor, for det var ingen åpenbar grunn. Ikke hadde jeg vunnet i lotto, og ikke hadde noen satt igjen en fluffy liten pusekatt på trammen min… Men konklusjonen ble:

Jeg hadde fire lakristwist i lomma, stjålet fra en skål på lærerværelset, jeg hadde fått lang klem av to elever før jeg dro, og jeg hadde snakket lenge på en krakk i gågata med en elev fra i fjor…også hadde jeg sykla på den gule sykkelen. Noen ganger er det tydeligvis glede nok. Fint øyeblikk å kjenne på det!

Eplekakelukta. Den starta etter forrige ukes søndagsblogg, og har vart hele uka. For jeg bar bakt noe med epler og kanel omtrent annenhver dag. Eplekaker i rund og langform, grove eplemuffins til matpakkene, og eplebrød. Og sånnt er lykke for meg. ikke bare godsakene man kan fylle matboksene eller fryseren med, men den lukta som setter seg i huset når man baker det. Lukten av varme epler og kanel. Det er skikkelig høst det!!! Og det igjen er skikkelig fine øyeblikk. Det burde være en egen øvelse på sånne “hverdagsmestring-kurs”. Åpne dører til hus med fersk eplebakst på benken. Garanterer et bedre liv.

Og det var hverdagsuka. Latter og fjas, tåke og sol, og en ny kaffekopp med morsom tekst hver morgen, bare for å starte dagen med noen fint. Jeg har spist lunsj på skolekjøkkenet, laget av flinke ungdommer, og jeg har spist matpakke fra dagen før, med svett gulost og vassen rød paprika. Jeg har sittet under trappa i korridoren etter arbeidstid fordi en elev insisterte på at jeg ble igjen for å møte mammaen hennes, så koselig!, og jeg har drukket mer iskaffe enn jeg har godt av, og betalt for det ved å bli sittende på do så lenge at kyllinggryta på ovnen svidde seg i bunnen, og middagen ble redusert til salat og rundstykker. Hverdagsøyeblikk.

Og nå skal det logges av nett, og logges på verden. Det skal bakes til ukas matpakker, jeg skal på tur med podene, og jeg skal nyte resten av en helg som til nå har gått altfor fort. Håper uka har bydd deg på et smil eller to, og at uken som kommer bringer fine små øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges!