God morgen, folk og fe. Og riktig fin søndag til alle. Jeg sitter her, som vanlig under det gamle gule teppet i sofakroken, med frokost og te på bordet foran meg, klar for å gå gjennom ukas små øyeblikk, slik at jeg kan notere dem ned, gjenoppleve de, og dermed nyte de enda en gang.
Temperaturene ute er ikke så gæli, men inne er det huskaldt. Det er alltid det på denne tiden. Måsahuset er over 100 år gammelt, og det kjennes. Men så er det jo litt av kosen da, og man er så feilkobla i hodet som det jeg er, det å kjenne at veggene er kalde, og at de trekker litt kjølig langs gulvet. For det betyr jo at det er helt greit å pakke seg inn i ull og lodne tøfler, tusle rundt i loslitt stilongs (og krysse fingrene for at det ikke ringer på døra sånn at du må vise deg for folk), og kanskje fyre opp et par kubber bare for å få den passelige lunken i stua.
“Er da for tidlig å fyre nå!!” roper folk, men fryser`n, så fryser`n!!! Faktisk! Så da regner jeg øyeblikket som er akkurat nå som et av de små gode ukesøyeblikkene. Nyte det som nytes kan.
Mandag fikk jeg melding mens jeg satt på avdelingsmøte på jobben. Gubben var fysen på burger, og ville slappe av nede på berget mens han matet gakk-gakker. (jada, vi vet det heter ender…) Så da ble det sånn. Langt å kjøre for en billig middag, og litt avslapping med nebbdyr, men fint også. En forlengelse av helgen nesten, selv om vi hadde vært på jobb.
Og det er herlig å gjøre noe annet enn å lande i sofaen etter mange timer på jobb, særlig når været er strålende, sola varmer, og hodet er stappfullt av tanker og inntrykk. Så vi ruslet på stranda, lå i sola på brygga, matet ender i vannkanten, og flatet ut i hengekøya. Perfekt avslutning på en ganske så vanlig mandag, og noen timer proppfulle av fine, små øyeblikk.
Selv om dagene og kveldene er både varme og lune, så er timene på morgenkvisten av en helt annen kaliber. På grensa til minusgrader, og det resulterer i fryktelig kalde fingre når man sykler til jobb om morran. Og etter to dager med iskalde hender innen jeg låste meg inn på kontoret, fant jeg frem de fine rosa hjertevottene jeg fikk i gave for et par år siden. Fast innslag i antrekket vår og høst. Akkurat passe tykke, myke og gode, og problemet med kalde fingre er løst.De aller fineste gavene er de som er hjemmelaget, og jeg ELSKER disse! Bruksvotter, skikkelig gode bruksvotter. Varme hender, glad dame, fine øyeblikk.
En hel bøtte tyttebær. Den kvelden sola varmet så innmari godt etter middag, så jeg tok med meg en bøtte, knøyt på joggeskoa, og ruslet rett ut i skogen bar måsahuset for å plukke tyttebær. Målet er å lage syltetøy og trollkrem til julens middager og desserter. Om det skjer gjenstår å se, for tyttebær fra Lerum, ferdig sylta på glass, det er godt det og, og passer late damer som meg, men nå står det ihvertfall ikke på muligheten. I fryseren ligger de, svære, røde og passe sure… Og om jeg ikke lager noe av dem, så fikk jeg meg ihvertfall en god time ute i sola den kvelden, masser av frisk luft, også hentet jeg litt frem urkvinnen i meg!!! Urkvinnen som mer enn gjerne kjøper tyttebæra ferdig sylta. Uansett, luft og bærplukking, fine øyeblikk!
En pose plommer. Når man først er inne på urkvinner og sanking. Flotteste kollega Ragnhild hadde med en hel pose plommer fra hagen sin til meg en dag denne uka, for jeg hadde store planer om å lage plommepai. Planen var god, men innen jeg hadde handlet inn det jeg trengte til mørdeigen, var det tre plommer igjen i posen… For podene trodde det var druer, og gaflet i seg… Ja, jeg vet det, jeg burde ha foret unga mer med frukt så de lærte seg forskjellen før de ble voksne, men nå er det for sent, så jeg lar de bare tro de spiste druer med kjempesteiner…fint å ha noe å le av og. Poenget da, bortsett fra at jeg ikke blir årets mor i år heller, er at plommer rett fra treet er knallgodt, og at det er rein luksus å få dem ferdig plukka, slik at man kan spise seg mett på naturens skattekammer. Fine øyeblikk. Pai kan man lage senere!
Huset for seg selv, en lørdag formiddag. Podene dro nemlig med seg pappaen i huset på Rally i Trøgstad. De fartet av gårde i de tidlige morgentimene, og som om de trodde jeg var lei meg for at jeg ikke ble bedt med holdt de meg oppdatert hele dagen med bilder! Å vite at alle gutta mine koser seg samme, det er fine øyeblikk!
Men lei meg for at jeg ikke fikk bli med??? Hallo!!!??? Rally i regnvær på et jorde i Trøgstad, eller vaske huset og nyyyyte å ha det for meg selv i maaange timer?? Siste alternativ vinner lett der ja!!! Så jeg vasket, tørket støv, flyttet om på viktige ting som lysestaker og flere lysestaker, vannet planter, også den kaktusen i plastikk som jeg aldri husker er plastikk, og flyttet om på enda flere lysestaker. Alt dette, høy på kaffe og 80 talls slagere fra høyttaler. Alene hjemme!!! Bra øyeblikk!!!
Og i tillegg til alt dette kommer besøk av pappa en ettermiddag, middag på brygga oppe ved Røytjern, skogturer med frokost og varm kakao sammen med herlige elever, latter og fjas med kolleger, effektivt møte med filmgjengen, rusletur i høsrtregn, takke ja til et par konferansieroppdrag utover høsten, sjokolade midt i uka, en rykende fersk bok på nattbordet, og fyr i peisen på huskalde kvelder. Bittesmå øyeblikk, men så fine, og tilsammen laget de en ganske så fin hverdagsuke. Det finne så masse glede i de små øyeblikkene, bare man legger merke til dem.
Håper søndagen din blir strålende, og at uka som kommer byr deg på fine små øyeblikk. Snakk pent til deg selv! Du fortjener såpass vet du! Vi blogges.
Mækk og gakk gakk tur.. Så herlig sagt. 😂