Det er ikke jobb i morra!!! Det ert et fint øyeblikk, å innimellom liksom bare komme på det. Komme på at det er høstferie. Og hver gang det går opp for meg, så senker skuldrene seg litt igjen. Fantastisk følelse. Uka skal nytes, uansett hva den bringer.
Søndagsmorgen er alltid et fint øyeblikk. Utenfor vinduene er det skikkelig høst. Bladene blåser av trærne, og noen av dem fester seg på våte vinduer. Godt jeg ikke brukte energi på å vaske vinduene i sommer da! Noen kaller det latskap, jeg kaller det smart! På bordet står knekkebrød med honning og et digert krus med te. Lukter litt høst av det også. Knitringa i peisen gjør morran nesten helt billedlig perfekt, lydene av vaskemaskin og tørketrommel på badet som kjemper seg gjennom ukas tårn av uvaska håndklær og arbeidstøyet til de tre snekkerpodene vitner om at det er mer tilnærmet normalen enn perfeksjon, men om man legger godvilja til innser man jo at reine klær også er en del av denne akkurat passe gode hverdagen.
Og hverdagsuka har vært nydelig. En helt vanlig uke, full av fine øyeblikk.
Vi kan jo starte med høstværet. Årstiden byr jo på alt av vær om dagen. Mandagsmorgen fikk jeg for første gang siden skolestart, skikkelig bruk for den digre rosa paraplyen jeg fikk i sommer. Det varte bare tre minutter da, ca halve turen bort til jobb, men i de tre minuttene gikk jeg under en giger fargeklatt av en paraply, og hørte regnet tromme over hodet mitt, uten å få så mye som en dråpe på meg. Fint øyeblikk.
Den dagen vi filmet en sekvens til prosjektet vårt, og jeg fikk bli med på fluefiske ved et vann langt ute på Mangen-skauen. Jeg har ikke fisket på ca 35 år, og har aldri tatt i en fluestang, men proff-fiskeren jeg skulle intervjue hadde peiling nok for oss begge, og var en dyktig nok lærer til at jeg fikk sånn akkurat passe fart på flua. Dette prosjektet gir så mye, og opplevelsene jeg får med meg er så mange og så forskjellige. Så onsdag ettermiddag var fin! I lånte støvler stod jeg uti myra og kastet flue med stang til sulten ørret, sammen med kameramann, dronepilot og sjefsfisker. Herlig opplevelse i nydelig høstvær!
Nyte kaffe fra tre-kopp, midt i skogen. Når vi først er inne på dette med friluftsliv lissom. Et bittelite øyeblikk, men likevel så innmari fint. I godt selskap fra fine folk, plassert på en stor stein midt blant gule blader og elg på passe lang avstand. Da smaker kaffen ekstra godt! Gode øyeblikk.
Fredag morgen. Enda et sånt fint lite øyeblikk. Jeg var på butikken da den åpnet klokken syv, for å kjøpe frokost til klassen jeg skulle være sammen med den dagen. Kvart over syv ruslet jeg inn skolegården med armene fulle av bæreposer, og kun i rektors vindu var det lys. Det er noe godt over å komme på jobb så tidlig, før de andre, kunne sette på kaffen, hilse på og slå av en prat med renholderne, sette frem frokosten i klasserommet, og bare glede seg over at det er siste skoledag før ferien. Ro i skolegården en tidlig høstfredag, nydelig øyeblikk.
Den dagen jeg hadde nyklekkede , utrydningstrua larver over øyelokkene. En klasse spurte så pent om de ikke kunne få sette på meg sånn lange, falske øyevipper, og de lovet på tro og ære at det kom til å bli “sjuuukt fint lissom!” Men jeg burde jo ant ugler i osen da vippene kom fra et pappbrett som så ut til å ha fulgt med i et Donald blad… Uansett, latter og fjas i klasserommet, herlig! Øyevipper som butter i panneluggen, ikke like herlig! Men øyeblikket, latter og fjas og jåleri! Det var et ti av ti øyeblikk. Ungdom er fine folk!
Tegningen. Jeg har fått så fin tegning av en av de herlige elevene. En sånn krussedull-tegning som til tross for krussedullene gir en egen ro i sjela når man stirrer på den. Også er bakgrunnen grønn. Favoritt-interiør-fargen min! Så nå står den på peishylla og pynter opp, i nyinnkjøpt ramme, og minner meg på hvor heldig jeg er som får tilbringe dagene med sånne gromme tenåringer. Gode, skikkelig gode øyeblikk!
Da podene skulle på firmafest. Størsten og minsten, tømrer`n og lærlingen. De hadde pussa skoa og kjøpt seg nye slipsnåler, strøket skjortene, og klippet håret. Også var de liksom så fine begge to da, storebror og lillebror, og da ble jeg helt sånn typisk stolt mamma som bare måtte ta et bilde…men gutta er for gamle til å posere villig på bilder, så de ble på deres måte måte. I helt Titanic stil! Og de lo, og jeg lo, og pappaen lo, og plutselig hadde de det travelt fordi mellomste broren som skulle være sjåfør hadde sovna, også lo vi av det også. Jack og Rose….to fine tømrere i dress og blanke sko, og latter….fint øyeblikk!
Ut med noen av jentene fra jobb. Planen var å stikke til Lillestrøm fredagen etter jobb, gå på kino, spise litt,nta noen glass med vin. Men filmen vi ville se gikk så sent på kvelden, og alle var slitene etter noen ganske så intense uker, så vi spiste i stedet middag på Big Dream arena her på Bjørkelangen. Nydelig mat, og nydeligere selskap. Fint øyeblikk.
Men så kjente vi oss liksom ikke helt ferdig nå, når mat og rikke var inntatt, så vi satte kursen mot huset til Tine, og fortsatte kvelden der. Herlighet for en herlig kveld. Latter, fjas, musikk, dans, og masse deilig vin. For en fantastisk flott gjeng å tilbringe kvelden med, og en aldeles perfekt start på høstferien. Makaløse øyeblikk.
Og nå er det søndag. En hel fridag ligger foran oss, klar til å brukes, klar til å nytes. Jeg aner ikke hva jeg skal, og nyter å ikke ha så mye som en eneste plan, bortsett fra å komme til bunns av skittentøysfjellet. Håper uka har bydd deg på gode øyeblikk, og at uken som kommer blir full av sånne ting som får deg til å smile. Vær god med deg selv, det fortjener du. God søndag. Vi blogges.
