God morgen og god søndag. Det kjennes at det er skikkelig høst! Jeg har pakket meg inn i to tepper denne morgenen. Det faste gule, og et ullteppe fra kurven i hjørnet. Sprett nye ullsokker fra fineste Heidi varmer føttene, og det spraker godt fra peisen. Jeg har åpnet en pakke fra Trine, og i kjøleskapet står frokosten klar. En diger bløtkake med jordbær.  Huset er stille, det er bare knitringa fra peisen, og vinden som uler litt i pipa som høres. Elsker det.Elsker roen, varmen, søndagen. Akkurat nå er et skikkelig fint øyeblikk, Nå bare venter jeg på at bursdagsgutten skal våkne, slik at vi kan spise den noe utradisjonelle “frokosten” vår sammen.

Tenk at minstemann fyller 18 år i dag. Det kjennes faktisk litt uvirkelig. Som om det ikke er sant. Minsten liksom. Lillegutt, lillebror…også plutselig er han som voksen å regne, helt ut av det blå. Skjønt, helt ut av det blå er å ta i, for poden selv har ventet ei stund! Men det kjennes rart, at alle tre gutta nå er offisielt voksne. Fine, snille, arbeidsomme, tålmodige, sårbare og kjempesterke Mattis. For en fyr! I dag blir en god dag. Poden selv har ønsket seg en rolig dag, med bare oss i måsahuset sammen. Det er grunner til det, han skal få eie de grunnene selv. Fine gutten skal feires slik han aller helst ønsker.

Det har vært en god uke. Innholdsrik, lang, noen ganger litt mye, likevel så gode dager, full av fine små øyeblikk. Regnværsdagen. Den dagen det regnet i vinkel, og det var umulig å sykle til jobb uten å blå våt på bukselåra, eller få flatt hår. Så da var det frem med den rosa paraplyen, på med de rosa øreproppene, og ut å traske. Vinden reiv i paraplyen, og kald vin blåste på nesa, og hele Bjørkelangen bada i flyvende gule blader og store regndråper. Skikkelig, skikkelig høst, og der gikk jeg i morgenmørket, og hørte musikk og trasket i vanndammer, og koste meg glugg under den svære rosa paraplyen. Nydelig høstmorgen, skikkelig fint øyeblikk.

Så letta det. Dagen etter. Og sola kom, og varmen fulgte etter, og da jeg var ute for å gå en tur med en av elevene som trengte å snakke litt, måtte vi til slutt ta av jakka mens vi ruslet. Vi stakk innom butikken, kjøpte iskaffe, og ruslet og snakket i nydelig vær. Sånne øyeblikk er gode. Skikkelig gode!

Kosegenseren! Fineste kollega Ragnhild hadde strikket genser til meg i høstferien. En sånn skikkelig god og lodden og chunky kosegenser, som passet perfekt, og som er helt super fra nå og utover vinteren. Elsker fargen, elsker at den er strikket av en venn og kollega. Jeg er så heldig med de menneskene jeg omgås hver dag, bortskjemt rett og slett. Ny hjemmestrikket genser….ukas øyeblikk!

En pakke stappfull av Gullbrød! Herlighet for en lykke. Ja, for jeg sa jo innledningsvis at jeg sitter her i raggsokker fra Heidi, men Heidi sendte mer nemlig. For pakka inn i raggsokkene lå et digert lass av Gullbrød også! Er det mulig lissom! Så nå har jeg Gullbrød i tre dager…minst!

Det lønner seg å ha sånn bursddagsuke altså, for selv om denne skrotten fyller år først i dag, så har det rent inn med gaver hele uka. Gaven jeg fik i posten fra Ann-Marie toppet hele greia! ingen over , ingen ved siden. Noen har tydeligvis plukket opp den noe sære fetisjen jeg har for papp-mannen på kontoret mitt, Stefan Dennis, altså Paul Robinson fra Neighbours! Og gjett hvem som denne uka fikk sin helt egen Paul Robinson t-skjorte da???? Snakk om å bli 16 år i hue igjen, og heeelt fan-girl!!! Jeg dævver!!!! Jeg sliter mellom trangen til å flytte inn i den t-skjorta, og frykten for å slite den ut…egentlig burde den rammes inn! Paul i posten, AMAZING øyeblikk!

Også fredagen da…når den ene kollegaen etter den andre kom drassende inn med gaver og kort med ord som rører en rykende fersk 46 åring til tårer! For en raus gjeng, tenk så fint at kollegene dine også kan være noen av dine fineste venner. Det er lykke det! Blomster fra elever, gaver fra damene på kontoret, snakk om pangstart på helgen!

Det nest siste intervjuet for prosjektet vårt for sommeren ble gjort denne uka, på kulturskolen. En spennende prat med en engasjert dame, enda litt trening foran kameraet. Fortsatt kleint, men kommende torsdag har vi faktisk premiere på filmen i storsalen…tenk at vi har dratt det i land. Vi er allerede i gang med innspillingen av neste film… Veldig artig å være med på, dermed også fine øyeblikk. Jammen har jeg rukket masse denne uka.

Fredag ettermiddag ba største poden med mora si på “mor og datter” tur…. Han kaller det slik, også ler og knisr vi litt. Han trengte nok å prate litt, denne poden, lufte litt tanker, dele litt erfaringer, få noen mammaråd, hjelp til å sette ting litt i perspektiv. Og det finnes vel knapt bedre måter å gjøre slikt på, enn en kjøretur over grensa, middag på Joe`s diner, litt shopping, og full konsert med samsang til klassikere fra 80-tallet på overdreven basskasse i gammel Volvo. Jeg elsker disse turene, disse stundene. Herlige øyeblikk.

Rake løv i hagen. Egentlig er jeg ikke noen stor fan av hagearbeid, men akkurat å rake løv, det liker jeg litt. Det handler vel om at det er slutt på klipping av plenen hver fjerde dag…for jeg HATER å klippe plenene, og vi har altfor mye plen. Men den dagen jeg raket løv i hagen denne uka, da koste jeg meg. Skikkelig. Musikk på ørene, sol i ansiktet, varm vind, og så mange farger på bladene at det nesten så ut som om hagen stod i brann. Nydelig, avslappende, også fikk jeg jo svetta litt også. Hjemmetrim er bedre enn ingen trim, faktisk. Fint øyeblikk.

Og slik gikk uka. Massevis av de fine små øyeblikkene. Følelsen av å ikke strekke til, og følelsen av å ha fått til noe. Kake på jobb nesten hver dag, regn og sol, gode samtaler, og stille ettermiddager. En skravlings med Mona i butikken, en skjorte lagt til i ønskelista, men fremdeles ikke kjøpt, og straks bursdagsgutten våkner skal vi feire. Mine 46 år, og hans 18. Det blir hans dag, bare så det er klart. Finingen fortjener det. Håper uka som kommer gjør deg godt, og at øyeblikkene blir mange. Værsnill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges <3