God morgen, god søndag! Jeg har runda livet denne uka, ting får ikke blitt bedre, kvelder jeg nå fra det bare stå til! Neida…men joda! Har du noen gang fått en sang dedikert til deg og bare deg? Sunget av en staselig kar med heftig bart og sjarmerende glimt i øyet??OG med eget keyboard??? Det har jeg!!! Så takk for meg, nå kan jeg dø lykkelig.

Litt bakgrunns historikk i korte drag er på sin plass. På skolen finnes et lærerband. En gruppe sammensatt av herlige mennesker med en felles genuin interesse for musikk og sang, samlet fra skolens ulike avdelinger. (Det ligger jo litt i navnet) De øver, rocker, speller og synger, og gjør ikke bare festdagene, men også den vanligste midttime på skolen til noe annerledes, feststemt og gøy. Også har du meg da, tidvis lam i lillehjernen med en sporadisk trang til å fleipe med alt og alle, og under en tale for en jubilant tidligere i år kom jeg til skade for å tulle med akkurat lærerbandet. Fredag var det julebord på skolen… Og da gode, rause kollega Øyvind entret scenen med nyanskaffet keyboard dro han igang en solofremføring av Vikingaranas number one hit, “Leende guldbruna øgon”, dedikert til undertegnede. Og dermed var stemninga for kvelden satt! Fantastisk. Og fordi jeg ble så rørt, velger jeg å se bort fra intro-talen til sangen, der han fortalte at lærerbandet nå har eget dart-spill, med bilde av meg på dart-skiva…såpass får det væra! Og da skjønner du sikkert at det var stemning på julebordet, og at det florerte av gode øyeblikk den kvelden. Høydepunktet var likevel sangen fra Øyvind!

Akkurat nå er også et godt øyeblikk. Det holder lenge med kun en fest i uka, for å si det sånn. Vanedyret er tilbake under det gule teppet i sofakroken. Det knitrer i peisen, skinner i julestjernene i vinduene, og kaffekoppen er akkurat passe varm. Søndagsmorgener på sitt beste, og i dag brenner det to lys fra en litt provisorisk adventsstake oppe på skjenken. Godt øyeblikk.

Torsdag! Den morran jeg gikk rett ned i knestående da jeg kom på kontoret om morran. Da jeg ruslet over skolegården registrerte jeg at jeg var førstemann på plass, så jeg låste opp døra til c12, og skrudde på lyste, klar for å sette på kaffen! Men da lystet skrur seg på får jeg set at rommet er STAPPET til randen av gammal julepynt,. Det finnes ikke så mye som en kvadratmeter som ikke er pynta med lys, glitter, julekuler, engler, bjeller og nisser. Det er som om noen har spydd opp jula, og reist igjen. Totalt kaos, fantastisk smakløst, fryktelig stygt, og så morsomt at jeg ler enda! Juleduker, nisseluer, plastikktrær…. Det viser seg at det er ledergruppa på skolen som har tatt på seg å pynte kontoret til Helse og Oppvekst avdelinga til jul, så i hele desember skal jeg ha gleden av å jobbe i det som kjennes som en glitrende søppeldynge, utviklet for å gi mennesker med en snev av OCD hyppige hyperventilerende anfall! Fantastisk øyeblikk!

Og når vi først er inne på tacky pynt. Torsdag kunne jeg åpne julegaven fra Lena på kontoret, og i den befant det seg en nisse av typen grell, en sånn som synger og danser når du trykker den på hånda. Som skapt for den røde juleduken og alt glitteret ledelsen allerede hadde lagt på pulten min. Jeg jobber i et reint “julehelvete”, og jeg ELSKER det! Herlig øyeblikk!

Ny fillerye. Flotte kollega Ragnhild har svingt veven sin hjemme på gården, og jeg har fått meg verdens fineste fillerye, i alle de nyansene av grønt jeg liker aller best. Gulvet i mellomgangen burde att et strøk maling, men det blir ikke dette året ihvertfall, så i mellomtiden får slitasjen heller dekkes og pyntes med ei hjemmelaga rye i favorittfargene istedet! Litt nytt skikkelig håndarbeid på plass i måsahuset, gledelig lite øyeblikk.

Enda en liten sekvens er filmet til prosjektet vårt. Denne uka var jeg så heldig å få intervjue Rita på Frivilligsentralen. Vi snakket om fattigdom, ensomhet, frivillig arbeid, og ønskejuletreet i kommunen. God prat, viktig tema! Og for de av dere som stadig titter innom denne bloggen, og som i tillegg bor her i kommunen, her kommer en liten oppfordring. Skulle du være i den situasjonen, at du er så heldig å kunne bidra, ta deg en tur ned på sentralen på den gamle stasjonen, finn deg et hjerte på ønskejuletreet, og kjøp en julegave til et av de barna eller ungdommene i kommunen som trenger det. Det er så mange flere enn vi tror som trenger et lite bidrag i disse dager.

Det er visst på jobben øyeblikkene skjer. Ihvertfall denne uka. Jeg skulle vikariere litt for en kollega som hadde satt i gang operasjon lussekatter til hele skolen, og var derfor på skolekjøkkenet en tidlig morgen for å finne frem kjevler, sette på ovnene osv, før elevene som skulle bake kom. Og da jeg skrudde på den ene ovnen fikk jeg se at det stod et bakebrett i den, fult av de sorteste pepperkakene jeg noen gang har sett. Og da lo jeg igjen. For dette er så typisk gjengen på kontoret…glade og glemske, og veldig i stand til å flire av seg selv. Kullsvart bakst, gøy øyeblikk.

Også følger jeg pappa og bonusmamma på reise i Karibien, via sosiale medier. Det er fint det også, sitte her hjemme, se at det tikker inn en snap eller melding, med bilde av folk som for tiden virkelig nyter pensjonistlivet på cruise i varmen. Misunnelig? Jeg??? Ja, gjett om, men det er artig å følge med hjemme fra måsahuset også.

Og nå er det bare en dag igjen av uka, og går alt etter planen blir det tid for noen gode små øyeblikk i dag også. Det skal matpakke-bakes, leses, luftes, og det skal slappes av. Digg med søndag. Håper uka som gikk gjorde deg godt, og at uken som kommer byr på små øyeblikk. Vær snill med deg selv, det fortjener du! Vi blogges!