God morgen, god søndag, og riktig fin 4. advent til deg og dine. Håper du har det fint. Håper uka har bydd deg på gode øyeblikk, og at du gleder deg til noe med julen. Det er morgen i måsahuset. Hverdagsmorgen, på en helgedag. Vanedyret sitter som alltid godt tulla inn i flanell fra topp til tå, under et tjukt teppe, djupt nede i stolen, og nyter knitringa fra peisen, og rykende varm te i diger kopp. Jula kan bare komme, selv om ikke alle kakeboksene er fulle, selv om ikke alle gulv skinner, og selv og det ligger tynne støvlag på synlige flater.

Jeg orker ikke stresse, gidder ikke, jul blir det uansett. (dessuten er det aldri skinnende reint i måsahuset uansett!)

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Smultringer har jeg da, i bøtter og spann, men så er det av erfaring smultringer og krumkaker det går mest av her hjemme og. Sistnevnte kakesort kan jeg nesten ikke steke før vi skal spise desserten på julaften, ellers forsvinner de! Gubben og unga er krumkakomane…

Det med smultringene var litt sånn hell i uhell. Det er jo litt tidkrevende, og jeg hadde ikke helt klart å plotte en tid for koking, men så våknet vi en morra til frosset vann i måsahuset. Litt småpanikk da vi etter et par timer med intens oppvarming av kjelleren fremdeles ikke hadde vann, og jeg kjente liksom panikken stige med tanken på sprekte rør og ei feit rørlegger- regning når i jula. Men så ringte vi kommunene som sendte ut en knakandes blid arbeidskar, og han snuste seg frem til en kum uten lokk lenger borti veien, en forglemmelse av andre kommuneansatte fra et par uker tilbake. Han fyrte opp varmen i kummen, og en halvtime senere var vannet på i måsahuset igjen, men fordi det måtte stå og renne noen timer, ble det hjemmekontor den dagen. Og enkel forskning viser at hjemmekontor lar seg kombinere med koking av smultringer, så nå er fryseren full av små godsaker med trange hull i midten. Kort historie ble lang, der altså, men smultringer til jul er fine øyeblikk!

Jeg kokte smultringer mandag og, men da ble det ikke med noen hjem. De ble sendt ut døra på skolen med et knippe kolleger i stedet. For på mandag, etter jobb, samlet alle på avdelingen seg på skolekjøkkenet til et julekoldtbord, i anledning kollega Marte sin siste arbeidsuke hos oss, før hun flytter hjem til Tønsberg, og ny jobb i Sandefjord. Etter mat, og skravling, og mimring og latter, brettet vi opp armene og kokte smultringer og stekte flatbrød, en tradisjon vi har hatt i mange år. Så koselig å samles også etter jobb, og gjøre noe litt annet enn å snakke om elevene våre. Herlig øyeblikk.

Det har kommet noen julekort i posten denne uka, og det gledes! Det er så herlig når snora under trappa fylles opp av kort med håndskrevne hilsninger, og kortet jeg fikk av Anne denne uka har fått hedersplassen midt på snora. Skikkelig flott hjemmelaget kort, med koselige ord, og nå stopper jeg opp for å studere det litt, og lese det om igjen, hver gang jeg rusler forbi det. Tusen takk for fantastisk nydelig kort, Anne! Nydelig øyeblikk.

Også julegaven fra Heidi da! JA, jeg fikk lov å åpne den før jul. Jeg lo!!! Høyt og lenge! For i pakka lå intet mindre enn tidenes feteste genser og matchende lue. For en selvutnevnt ostepop-entusiast som meg er jo dette selve symbolet på vakker uniform! Ser litt for meg at dette antrekket burde pryde denne skrotten under høytider og festligheter også. Hvem trenger vel bunad når man har ostepop-genser! For en lykke!!! Fantastisk gøyalt øyeblikk!

Vi har pyntet juletreet. Etter mye mas og gnag fra podene kom buska opp i stua, og fikk både pynt og lys samme kvelden. Og det er jo koselig da, når kveldsmørket kommer, å skru på juletrelysene og bare nyte stemningen det gir i stua. Lukter godt gjør det også har jeg hørt, så nå gleder jeg meg til nesa er tom for gørr og luktesansen kommer tilbake, slik at jeg også kan sitte i stua og sniffe litt gran.

Snøen- Til vrede for mange, måsagubben med måke-angst især, men også til glede. Det holder nå da, etter snøfallet i går ligger buskene tunge langs bakken. Men vakkert er det! Og ikke varer det eller, så den kan like gjerne nytes mens den kan. Forrige dagen, da jeg var på vei til jobb, snudde jeg meg i innkjørselen for å vinke til poden som stod i vinduet i gangen, også kom julestemninga kasta over meg, bare på grunn av snøen. Og litt på grunn av den rødmalte veggen og stjerna i vinduet da. Men snøen er herlig, alt ser liksom reint ut. Mørk himmel, lysende måne, lys i vinduene, og mjukt snøfall, fine øyeblikk!

Den hemmelige nissevennen min på kontoret er av den rause typen, og hver gang det ligger en liten nissegave på pulten varer den lenge. Eller, den hadde gjort det da, og ikke de andre på kontoret var like konstant snopsjuke som meg. Jeg tror jeg har klart å plotte så godt som alle sin hemmelige nissevenn, for ikke alle evner å være spesielt diskret, men min er jeg fortsatt usikker på. Jeg har to muligheter igjen…Uansett, nissestreker, og nissevenner, gøyale øyeblikk i arbeidshverdagene.

Kransen til døra er endelig klar, og hengt opp.  Planen var en skikkelig grankrans som oste jul, men så ble det ikke slik. For granbarene stakk igjennom vottene, og jeg ble sur som en muggen drittunge, og istedet for å hisse meg unødvendig mye opp knakk jeg kvister av bjørka og syrintreet istedet, og bandt krans av den. Så nå har jeg vinterkrans på døra, istedet for julekrans, men det funker lell! Varer lenger gjør den også, bærekraftig og greier! Litt pønt på inngangsdøra, fint øyeblikk.

Også julepakken i posten fra Marianne. My God!!!! Alt av det beste. Sjokolade, bøker jeg ikke har lest, og en hel drøss med t-skjorter med morsomme tekster. Jeg er i himmelen!!! Nå gjenstår det bare å velge hvem jeg skal bruke først, og når. Valgets kval, rein luksus. Bortskjemt, det er det denne kjerringa er!!! Tuuusen takk for koselig gave, og enda koseligere julekort, Marianne!!!

Og slik gikk uka. Mørkt når man drar hjemmefra, og mørkt når man kommer hjem igjen, men lys inne. Masse herlig lys inne. Kosekveld med gode venner. Gløgg og pepperkaker, salat i kantina, og sjokolade på pulten. Latter og fjas, litt sofatjeneste, og litt snøballkrig. Fritime, og vikar-økter. Gitarspilling i alle rom, julesanger på Spotify, julefilmer på TV, og en god prat med Tante Mariann på telefonen. Hverdag, på Desember-vis, og masse, masse fine små øyeblikk. Håper uka som gikk var god mot deg, og at de siste dagene frem mot jul gir jeg fine øyeblikk. Vær raus med deg selv, det er du vert. Vi blogges.