Søndag! God morgen, og god siste ukedag. Hodet skriker nesten etter å komme seg ut allerede, enda det fremdeles er i kjøligste laget ute, sånn tidlig på morran. Alle tidligere planer for dagen er forkasta. Det skal hviles. Eller, hodet skal få hvile, mens skrotten styrer litt i hagen, planter i et par potter, skurer til terrasse. Og hvis sola titter frem, så skal jammen meg nesa få smake på sola. Jeg er klar for å myse opp mot himmelen, og bare nyte fridagen. Ja, for selv om arbeidsuka var rekordkort, så har det vært noe hver dag, og i dag er første dagen uten en eneste plan. Digg!
Morgenen er som søndagsmorgener flest. Stille. Poder og podekjæreste sover, gubben har fikset frokost og skal snart ut og mekke lekebil. Jeg drikker te med honning. Ikke fordi halsen er sår, men fordi det var det jeg hadde lyst på, retten og sletten. Det er så herlig å sitte inne tidlig på morran og kjenne at dagslyset allerede har lyst opp stua noen timer allerede. Alt av tunge gardiner er tatt vekk til fordel for lette og lyse, og stua virker så luftig nå. Som om våren slipper inn selv om vinduene er lukket. Fin følelse, og fine øyeblikk.
Når jeg åpner vinduene siger lukten av løvetann inn. Det gikk fra den ene dagen til den andre, nesten. Jeg vet de er ugress, sånn teknisk sett, men det plager meg ikke at de blomstret her og der på tomta. Innimellom, når jeg tusler rundt, enten her hjemme på tomta, eller langs gangveien bort til butikken, eller til jobb, så stopper jeg opp, plukker en eller to, og snuser sånn som oksen Ferdinand. Det er to blomster som lukter skikkelig sommer. Syrin og løvetann. Og siden syrinen ikke blomstrer enda, da ryker ei løvetann eller to innimellom, bare for sniffen sin skyld. Gode øyeblikk.
Onsdag gjorde jeg ting jeg aldri har gjort før. Ihvertfall ikke på veldig mange år. Jeg skulle spille inn en liten sekvens til en reklamefilm for frivilligsentralen (og jeg som trodde jeg var ferdig med filming), Så kameramann Javier, og et par av de flotte damene fra Frivilligsentralen dura opp til Røytjern, blåste opp et bar båter, og padlet ut på bølgene. Helt sjørøver! Og det var så kult!!! Hvor fort kan man bli bitt av en basill? For jeg tror jeg er smitta, og nå har jeg lyst på båt. Jeg skal ihvertfall låne meg i sommer, ta med gutta ut på noen av de mange vannene rundt her, og padle. Kjempeartig, fine øyeblikk!
Besøk av voffsen til podekjæresten. Det er så koselig når hun er hjemme på perm fra militæret (kjæresten altså, ikke bikkja), og tilbringer tid her. Vesle Akta sove ri armkroken, spiser go`bit under bordet, og er sånn middels glad i å gå lange turer. Det er så beroligende å ha en sånn firbent pelsdott som selskap, gir så mange fine stunder. Mange gode øyeblikk.
Ute i hagen har gubben, md god hjelp av gutta, laget bilbane til lekebilene. Jeg var skeptisk, slik jeg med rette er til de fleste av gubbens “gode” ideer, men herlighet som de koser seg. Det er som å ha en ungeflokk som nesten ikke rekker å spise ferdig frokosten før de skal “ut og leke!” Fire voksne karer setter nye rekorder, sladder i svinger, og forsvinner inn i garasjen for å bytte deler som ryker. Helt barnehage, men veldig hyggelig. Jeg sitter i hageteltet på terrassen og bare nyter synet av flokken min. Fine øyeblikk.
I kveld skal vi grille. Sesongens første skikkelige grillmiddag, men vi tjuvstarta litt en kveld denne uka, med pølser og pinnebrød på bålpanna. Det er så deilig det, å samles rundt bålpanna på kvelden, varme hendene mot flammene, grille litt. Podene tok med gitarene ut, så ble det gitarspill og pølse i brød. En knallfin kombinasjon, så koselige øyeblikk.
Og mens gubben og gutta har kjørt lekebil, lakkert og skrudd på gamle volvoer, spilt gitar, volleyball og kubb, har jeg pusla stille rundt dem alle sammen, noen ganger i litt egne tanker, og bare tatt inn våren. Jeg har kjent på knopper på trærne, lukta på knallgule ugressblomster, tråkka barbeint i vårgrønt gress.
Flere ettermiddager er tilbragt på sykehjemmet hos kameraten. Flere kvelder skal vi dit til uka. Vondt og godt på samme tid, om det gir mening. Men i dag skal alt settes litt på pause. Jeg skal nyte søndagen, så sant søndagen tillater det. Derfor logger jeg av, setter en gjærdeig til ukas matpakker, og gjør kun det jeg må frem til jobb i morgen. Håper uka som gikk la igjen noen fine øyeblikk til deg, og at uka som kommer vil deg vel. Klem litt ekstra på noen du er glad i, og vær raus med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges.