God morgen. God søndag. Jeg har fri i morgen. Det var det første jeg tenkte når jeg slo opp gluggene i morges. Fri! Ei hel uke til å sove lenge, loffe rundt i pysj til langt på dagen, fyre i peisen, hvile og hente energi. Det kalles vinterferie, og er ett av favoritt-ordene mine. Det gledes!

Nå er, som alltid en søndagsmorgen, et godt øyeblikk. Det knitrer borti peisen, jeg har fylt en diger kopp med jule-te, fordi jula varer etter sigende helt til påske, og på asjetten ligger to smurte knekkebrød med brunost. Poder og podekjæreste sover, men når de står opp sånn en gang midt på formiddagen, skal fastelavn bollene være klare. Gubben sitter under et eget pledd i sofaen ved siden av meg. Han har vinterferie han også, for første gang på….for første gang noen sinne tror jeg. Vi har ingen planer annet enn å være sammen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Uka som gikk var som alle andre hverdagsuker. Fulle av alt og ikkeno, og med masse, masse øyeblikk som gav både forundring, ro og glede.

I går var proppet med fine øyeblikk. For aller første gang siden pandemien inntok livet var storfamilien samlet hos tante MAriann på Riis for å feire tantegullet sin 6 års dag. Hele mamma sin familie, tanter og onkler og kusine med familie. Og når tante samler folket leker hun ikke vertskap! Selvskutt elg i karbonadeform, og selvfisket fisk, røkt og skivet, på et bord bugnende av deilig mat, etterfulgt av kaker. Er det bursdag, så er det bursdag! Og tre store poder fra måsahuset ble forvandlet til superhelter i småbarnsøyne, og det var lattersalver og lek fra ende til annen. Tre lekne snart voksne tømrere, og to små gromunger. Gutta fikk sløyfer i håret, og kjørte kappløp med fjernsstyrte biler, og de fine øyeblikkene kom som perler på en snor. Familie ❤

Og med skikkelig prinsessebursdag fikk jeg tørket støv av bakebollen, og lekt meg med sukkerbrød, krem og marsipan igjen. Noen timer på kjøkkenet med radioen på full guffe, prøvesmaking av krem og jordbær, og tadaaa, enhjørning-kake til tantegullet. Sukkerbombe på kakefat, herlige øyeblikk.

En liten tur over svenskegrensa, fredag kveld. Enda et fint øyeblikk. Det måtte jo handles gave til gullet, og snop til god-ungene av den typen alle foreldre helst unngår å putte i ungene sine. Men tanter har lov til å handle inn fargestoffer og sukker i den kombinasjonen, så da ble det harryhandel på gubben og frua. Det er så fint å ha tid til sånt, en fredag kveld. Null stress, middag på ei avsidesliggende burgersjappe, litt handling, mest kos. Også kjørte vi hjemover i rolig tempo gjennom skauen, for snøføyken slo mot bilruta, og mørket pakket oss liksom inn i den varme bilen. Sitte sånn og skravle, le, slappe av, bare fordi vi kan. Fine øyeblikk.

Bytur med minsten. Denne uka skulle minsten på MR i Oslo, og etter nesten en time i trommelen, hadde vi begge behov for å strekke på føttene før vi kunne hoppe på toget hjem til bygda. Vi ruslet opp på Festningen, litt for å få rørt litt på kroppen, men også fordi poden er over middels interessert i historie, og særlig andre verdenskrig. Og det var så fint å rusle rundt der, lea litt på skrottene og bare skravle, og suge til seg atmosfæren og historien. Fine øyeblikk.

Og på vei ned mot stasjonen gikk vi forbi forsvarsmuseet, og gikk like gjerne en runde inn der også. Poden var lykkelig, så masse historie på en og samme plass, og mor selv var lykkelig over at poden koste seg. Sakte men sikkert faller ting litt på plass mens vi jobber videre for å finne gode løsninger for en pode som ikke er helt i form. En sånn dag med sånne øyeblikk er sårt trengt, og de hjelper. Hverdagsglede når man er på lysglimtjakt.

Så var det disse studiene da. Denne uka var det undervisning på nett, altså via Teams. Jeg var skeptisk, for jeg trives nok aller best i det fysiske klasserommet, men det gikk overraskende bar. Læreren er både tålmodig og faglig dyktig, og læringsutbyttet er stort. Så var det ikke så ille gæli med nettundervisning likevel, for det var liksom helt greit å kunne sitte i “klasserommet” i pysjbukser, med kaffekoppen i hånda, og kjenne varmen fra peisen mot kalde føtter. Fint øyeblikk.

Poder med like dårlig humor som mora! Det er gøy! Jeg gliste så fælt den dagen jeg og gubben kom hjem fra en liten sein shoppingrunde, og minsten hadde lagt igjen en beskjed på bordet for å fortelle at han var ute å gikk seg en tur. Lik mora si den gutten, hodet bir klarere av en tur i frisk kvelds luft. Og gutten hadde nok kjeda seg litt hjemme alene, for han hadde gjort seg skikkelig flid med lappen. Nå har den fått hedersplassen på kjøleskapet, sånn at den kan glede meg i mange flere dager fremover. Skukke tru ungen var 18 si… Artig øyeblikk!

Datenight! Ute med gubben, lørdag kveld. Kjørte innover, ruslet litt rundt og kikket på livet, shoppet bittelitt, og spiste middag på Peppes. Rolig og deilig, bare vi to. Så fint å ha kjent hverandre i 25 år, likevel kjenne det kile litt i magen ved å være på date, bare oss to. Holde hender, le av de samme tingene uten å måtte si noe, eller forklare noe. Bestille milkshake til dessert, og bare nyte kvelden sammen. Det skal ikke så mye til for to halvgamle skrotter. Nydelige øyeblikk.

Og slik har hverdagsuka sust forbi. Jeg har hatt lange samtaler med elever, ledd med kolleger, og ønsket folket god ferie, likevel send flere av de en snap eller to på vei hjem fra jobb fredag ettermiddag. Sånn er det når kolleger blir gode venner. Jeg har snekret vafler til kveldsmat, og spist epler så sure at de kilte bak ørene. Jeg har dusjet i iskaldt vann, og vært badevakt i glovarm svømmehall. Jeg har sklidd på isen, og jogga på bar asfalt, sett opp mot sola og latt den svi i øynene, og ruslet under paraplyen og søkt ly fra trommende regndråper. Alt dette, og enda mer, klemt inn i ei lita, helt vanlig hverdagsuke. Og nå er det søndag, og i morgen er det vinterferie, og straks er det boller med krem. Livet altså, det kunne vært verre.

Ønsker alle som vrenger innom en strålende søndag. Håper uka som gikk gjorde deg godt, og at uka som kommer byr på fine øyeblikk. Vær snill med deg selv. Det fortjener du. Vi blogges,