Så var det søndag igjen, og nok ei uke nærmest raste forbi uten at jeg rakk å holde styr på dagene. Men øyeblikkene, de har jeg lagret på minnebrikke inne i hodet et sted. Likevel er det vanskelig å huske alle nå som man har satt seg til for å notere dem ned, slik at de skal både deles og spares. Neste uke skal jeg gjøre noe nytt, bare for å prøve. Jeg skal ha en post-it lapp eller ett lite papirark i lomma, og hver gang et fint øyeblikk passerer meg skal jeg notere. Tipper lista blir så mye lenger enn disse søndagsbloggene. Blir du med på forsøket eller? Så deler vi neste søndag?

Nå er et fint øyeblikk, slik søndagsmorgenene nesten alltid er. Det knitrer i peisen, og varmen begynner å spre seg i stua. Herlig, for tærne er konstant kalde. Kroppen er pakka inn i flanell og ull. Ikke akkurat klar for catwalken i Milano, men er helt sjef i måsahuset. Poder sover, en stor deig er satt til ukas matpakkebakst, og jeg lurer litt på om jeg skal slenge sammen ei eplekake i dag, bare fordi det lukter så godt i huset når man steker den. Så blir det en søt bit til kaffen senere i dag også. Gubben dytter mobilen opp i nesegrevet mitt, og flirer, fordi jeg visstnok ser sur ut når jeg konsentrerer meg om bloggen.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Vi har filmet litt denne uka også, og om en snau måned er det premiere i kultursalen på film nr 2.

Denne uka fikk jeg være med som kjøkkenhjelp på storkjøkkenet på Aurskog sykehjem, og jeg som trodde jeg var en relativt dreven hobbykokk fikk oppleve det motsatte, for å si det sånn. For å øse litervis med kalvefrikase, måle opp persillesmør på grammet, OG holde tempoet oppe, det lå ikke for meg! Men damene på kjøkkenet var ikke bare effektive, de var tålmodige også, og jeg fikk lov å prøve meg på det meste før vi avsluttet filmsekvensen med et intervju med den nytilsatte sjefen. En lærerik da, og nok en gang sitter jeg igjen, etter en sånn filmdag, med følelsen av hvor heldig jeg er som får lov til å være med på alt dette…og det til tross for at jeg er for tjukk i hue for de største kokkeluene… Fine øyeblikk.

Jeg har gjort enda en ting denne uka, som jeg egentlig ikke hadde tenkt til. JEg har startet på studier, og kan igjen, etter maaaange år, anse meg selv som student. Det er kun en modul da, ett semester, fordi det er det som er tilbudet fra Fagskolen i Viken i denne omgang. Så nå, hver onsdag, på kveldstid, skal jeg fordype meg i temaet Sårbare barn og unge, og unges psykiske helse. Og jeg gleder meg, faktisk, selv om det sitter langt inne å innrømme det. Dagene blir lange med både jobb og studier, og jeg gruer meg til oppgaveskriving og eksamen…men! Den som intet våger, intet vinner. Nye bekjentskaper, nye utfordringer, nye studiepoeng, samme gamle kjerringa. Fine øyeblikk. Wish me luck!

Hver uke (tror jeg) nevner jeg det samme øyeblikket. Å komme hjem etter de andre. Å komme hjem fra jobb når middagen allerede står på komfyren, og det knitrer i peisen. Det er så fint det øyeblikket, når man , eller jeg da, kan ta med en asjett med noe varm mat, sette meg i stolen foran peisen, og spise i ro og mak mens føttene tiner foran peisen. Det er en sånn ro over det hele, særlig de dagene man vet at det ikke er noen avtaler eller planer utover kvelden. Når man vet at det eneste som venter er en pysjbukse, og et liv uten bh. Fine øyeblikk.

Alene på kontoret. I mange timer. Vi er i en periode hvor elvene, eller de fleste av dem, har yrkesfaglig fordypning, og er ute og jobber i bedrifter. Det betyr at mange klasserom er tomme flere dager i uka, at det er stille i korridorene, og at mange lærere er ute og følger opp våre håpefulle i praksisbedrifter. Og en formiddag denne uka resulterte det i flere timer alene på kontoret. Så jeg koblet mobilen til høyttaleren, spilte favorittlista fra Spotify på full guffe, og drakk kaffe med beina på bordet, mens jeg jobbet. Selvsagt var det jubel da en kollega endelig dukket opp, men jammen klarte jeg å utnytte alenetiden også. Herlig øyeblikk.

Sjokoladekaka. Den jeg bakte forrige søndag, fordi storepoden hadde bursdag. Den har jeg sneket meg til et stykke av halve uka, for det er lite som slår kald sjokoladekake og et glass iskald melk. Tipper forskere mener det er er en sunn kilde til kveldskos, om ikke annet. Også finnes det sånne poder da, som fra da de var små har unngått alt som heter skorper, også når det gjelder kake. Og en del av meg hadde lyst til å fyre skikkelig da jeg skulle snike til meg tirsdagens kakestykke på kveldinga, og så at en av podene hadde tatt et digert stykke midt i kaka. Men det er vanskelig å bli sint når tre voksne poder står på rekke og rad, oppstilt som soldater, og blånekter straffeskyld, og ikke en av dem så mye som leer på et øyelokk mens de beskytter hverandre. Latter, fjas, kald melk og kake. Herlige øyeblikk.

Og der har du det nok en gang. Hverdagsuka. Eldste poden har startet i ny jobb, mellomste poden klinket til med svennebrev på fredag. Jeg har gått turer og skravlet med den minste av gutta, vært på date med måsagubben, hatt lange samtaler med elever, fått nye studiekamerater, handlet og pakket inn et par julegaver. Jeg har spist kake til kvelds, og kake til frokost, jeg har trent styrke i styrkerommet på skolen, og ligget horisontalt en hel kveld med en bok jeg ikke helt klarer å forstå, på sofaen. Jeg har fryst på nesa og svetta på ryggen, ledd av sjukt teite vitser kolleger sender meg på Teams midt i økta, og sovna før klokka halv ti om kvelden. Hverdagsøyeblikk, hverdagsuke, godt nok.

Håper uka som gikk gav deg mange grunner til å smile, og at uken som kommer gir deg gode øyeblikk. Og så håper jeg noen av dere skriver de opp, det skal jeg. Ha en fortsatt strålende søndag, vær snill med deg selv. Vi blogges.