Også var det helt plutselig søndag, og den siste dagen av årets vinterferie. Stemningsrapport fra måsahuset: Uthvilt måsakjerring og måsagubbe, knitrende flammer borti peisen, kaffekopp og varme rundstykker med meierismør i sofahjørnet, ullsokker, pysj, og snø som lyser opp skogen rett utenfor stuevinduet. På fuglebrettet rett utenfor gasser ekorn, små og storfugl seg med solsikkefrø og tørka meitemarker, og rundt omkring i måsahuset sover fremdeles poder og podekjæreste.
I dag skal det ikke gjøres stort annet enn et minimum. Jeg er fysen på ei eplekake, så planen er å mekke det så fort bakelysten trenger seg på. Det bruker ikke ta særlig lang tid før bakelysten kommer. Elles skal en diger haug med reine håndklær brettes, og et fjell med enslige sokker skal på speed-dating for å å finne en partner. Jeg har tatt på meg jobben som Kirsten giftekniv. Bortsett fra det skal det hviles intenst slik at vi er klare for jobb igjen i morgen. Ikke er det lenge igjen til påsken eller…tiden liksom bare flyr.
Vinterferien har vært deilig lat. Likevel har den bydd på mange gode, små øyeblikk. Gubben har hatt vinterferie for første gang, men jeg synes han har klart seg overraskende godt, til vinterferie-jomfru å være. Vi har datet! Vi to gamlinga som har vært gift et kvart århundre, har vært på date nesten hver dag. Hvorfor ikke liksom? Mandagen fartet vi til Mysen og Askim for å gjøre unna ukeshandlinga, og endte opp på restaurant til lunsj. Ikke noe fancy greier, men pizza og levende lys er jo ikke så halv-gæli på en mandag formiddag. Det var god stemning og alt lå til rette for litt små-plukking på veien hjem, helt til det smeller far gubben: “Nå burde jeg sikkert sagt noe romantisk, men da havner det vel bare på bloggen….sender du ketchup`n?” Godt øyeblikk uansett, selv om jeg tydeligvis gikk glipp av ei romantisk strofe.
Tirsdagen fartet vi ut av bygda igjen, og over grensa til søta bror for å kjøpe bacon til podene. (noen har nemlig fått det for seg at egg og bacon etter trening er nøkkelen til fete biceps og draget på damene…) Og bare fordi vi hadde tid og mulighet ble det en date etter shoppinga denne dagen også. Burger denne gangen. (Nei, vi er ikke noen kulinariske forbilder!) Men det var så koselig å sitte sånn på formiddagen, og bare nyte det å ha tid. Tid til å se på folket, kikke i butikkene, snakke om folk og fe og strømpriser, og annet som egentlig ikke opptar oss, og bare være. Fint øyeblikk.
Nest siste filmdag for film nummer to av prosjektet Aurskog-Høland rundt. Onsdag kveld inntok regissør og kameramann Javier og jeg kirken for et intervju med spellemann Håkon Hauger. Og Håkon er en sånn bunt med positiv energi, så det var en fryd å innta kirkebenken med han. En sånn type som gjør at man lett glemmer kameraer og mikrofoner, og gjør at praten går lett. En sånn fyr som prater og synger på inn og ut-pust, og som prøver prestekjoler på bakrommet bare for gøy. Nest siste sekvens ferdig filmet med fin fyr, fint øyeblikk.
Og tidlig på morningen dagen etter bar det ut i skogen for å filme den aller siste sekvensen. Torsdag til uka vises filmen på kinolerretet. Da vi ankom skauen hadde skogen konge, nest etter elgen, allerede fyrt opp bålet, også var det klart for enda et intervju om jakt, og jegere og viltlivet i kommunen. Det var jo reint nasjonal-romantisk stemning med nysnø på bakken, og snøtunge grantrær som strakk seg stolt mot blå himmel. Så mange fine opplevelser dette filmprosjektet gir, så mange fine øyeblikk.
Da de største podene fartet til Mysen for å handle bråkerier fra en Finn annonse. Stolte og mektig fornøyde kom de hjemmat den kvelden med ny brukt forsterker og gitar, og det har ikke vært stille i måsahuset siden. Nå er jo ikke musikk akkurat bråk, men den forsterkeren gjør ikke akkurat underverker for ei litt sliten trommehinne. Uansett, musikk som ljomer gjennom rommene, poder som jammer og spiller og synger, og lager liv i hjemmet, det gir fine øyeblikk, tross alt.
Sløve formiddager som strekker seg og blir til sløve ettermiddager, uten at man kommer ut av verken pysj eller tøfler. Straks er det Formel 1 og 2 sesong igjen, og denne uka har de visstnok varmet opp. Gubben sitter klistra til skjermen, jeg synes det er støy! Men, med propper i ørene, varm kaffe, og ei god bok i hendene, så er det ikke så gæli med sofatjeneste sammen med motorfrelst gubbe likevel. Helt ok øyeblikk.
Den dagen vi måket snø, kasta snøball, rydda i uteboden, og avsluttet hele seansen med pølser på bål bak i skogen vår. Det var et fint øyeblikk. Så heldig man er, når man kan gå 10 meter, og liksom være på tur. På sånne dager blir jeg bare sittende på ett tova sitteunderlag i snøen og bare stirre inn i bålflammene. Nesten hypnotisert. Det gir en sånn indre ro.
Og slik har de slappe dagene gått. Jeg har sovet lenge, og jeg har ikke sovet i det hele tatt. Jeg har smelt i meg årets første karamell-frappe, og fått en hjernefrys fra helvete, og jeg har bakt pizza med så grov bunn at vi nærmest kjente kiloene rase av oss. (vi fiksa det med brownies til dessert) Jeg har tygget på meg kjeveprolaps etter å ha vridd håndleddet 360 grader mot høyre for å “vinne” en steinhard tyggegummiball, og jeg har drukket mojhito, midt i uka!!!! (gæærn vetu!) Jeg har savnet kolleger og elever, og skrevet med flere av dem på Teams og snap. Jeg har lest ut to hele bøker, og sett igjennom filmsnutter for å skrive voice-over. Vinterferie er et godt konsept!
Og nå skal haugen med single sokker til pers, så da avslutter jeg skrivingen, og tusler lutrygget ut på badet. Ønsk meg lykke til. Jeg håper uka som gikk bød på gode øyeblikk, og at uka som kommer gjør deg godt. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.