God morgen, og riktig god søndag. Det er ei uke igjen til julaften! Ei uke!!! Du dæven hvor fort Desember har gått, Det kjennes om om det var i forigårs at jeg hang opp julestjernene. De som egentlig ikke er julestjerner, men snøfnugg-stjerner. Jeg var jo ute med disse stjernene ei uke før advent, og tenkte at jeg var i overkant tidlig ute med pyntinga, men nå sitter jeg her og kan nesten lukte ribba. Tia flyr, uansett om man henger med i svingene eller ikke.

Og her sitter jeg, i det samme hjørnet av måsahuset som alltid, men tærne i nissesokkene fra Lena, under det tjukke pleddet, og lytter til knitringa som kommer ra peisen. Typisk søndagsmorgen i måsahuset, og et godt øyeblikk. Knekkebrød og brunost er bytta ut med eggerøre og laks. Jepp, jeg flotter meg skikkelig, for vi var hos onkel Øyvind og tante Mariann på Riis i går og leverte julegavene til tantegullene fra Gol, og da vi skulle dra rota onkel i fryseren og fant frem både laks og spekepølse fra selvskutt elg som han sendte med oss hjem. Så nå gasser vi oss i måsahuset. Fint å ha sånne ihugga fiskere og jegere i familien vettu!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Tante Mariann sendte med litt hjem hun også, sånn tante pleier å gjøre. For hun er en sånn kreativ sjel som lager alt mulig rart, både med og uten barnebarna, og nå har jeg pynta huset med nytt stæsj støpt i betong. Superfine kongler til pyntefatet, og de kuleste betongblomstene på ståltråd. Mulig de egentlig er ment til utebruk, for de tåler jo vær og vind, men jeg synes de er spå fine at de fortjener en plass inne. Hjemmelagde gaver fra tante, fiiiine øyeblikk.

Skal vi se da…flere små øyeblikk fra uka som gikk… Hvor begynner man? Ta de små besøkene fra voffsen til podekjæresten da. Noen ganger overnatter den, andre gangen tilbringer den noen kveldstimer på fanget i sofakroken. Nå er pelsballen så kjent her at hun vet hvor godbit-skapet er, og når hun hopper opp i sofaen er det rett på fanget for nuss og kos. Det er så herlig å ha dyr i huset, altså noen andre enn podene da… Det gir gode øyeblikk.

Og hvorfor kaller hun podene for dyr, tenkte du kanskje etter avsnittet over her. Joda, jeg skal forklare, for dette var kanskje ukas gøyeste øyeblikk, og jeg lo til jeg stod på knærne på kjøkkengulvet. Mellomste poden var en tur på Fjøset fredag kveld. Jepp, her på bygda heter utestedene det. Han drakk et par glass rødvin, og burde visst bedre, for i likhet med mora gir rødvin hodepine. Ikke direkte fyllesyke, men sånn irriterende murring. Så kom han tuslende inn på kjøkkenet lørdag morgen, hengslete og tom i blikket (det siste er ikke helt uvanlig…) “Har vi noe huepine tabletter?” spør han, og jeg svarer at de ligger i skapet over benken. Jeg kommer tilbake utpå kjøkkenet da han i halvblinde har poppa ut to piller, og fyller et vannglass for å svelge unna, og ser at det ikke likner den ibux pakka fra Sverige som vi pleier å bruke. Jeg får kasta meg over poden og stoppet han sekundet før han svelger unna to p-piller for katt!!!! Skulle bare ha latt svimehuet tatt pillene egentlig. Han hadde kanskje ikke blitt kvitt hodepinen, men vi hadde jo spart bygda for et uønsket kattekull i det minste! Gøy øyeblikk!

Det morran det stod en hjemmelaget brunost på pulten min da jeg kom på kontoret. Fyttikatta så god! Som karamell, smelter på tunga! Jeg har aldri smakt hjemmelaget brunost før jeg, før nå! Kollega Anne Grethe er en julekunstner! Så hele denne uka har jeg spist vørtekake med brunost til kveldsmat, enten kombinert med iskald melk, eller varm gløgg. Rein skjær julelykke, og mange fine øyeblikk. Hjemmelagede gavr r de aller beste!

Da jeg rusla nedover mot sentrum en tidlig morgen, og det var helt stille nede ved Tusenårsparken, Ikke et menneske eller en bil å se. Klokka bikka sju mens jeg stod der, og planen var å handle i det butikken åpna, men jeg ble stående ute noen ekstra minutter å nyte synet av snøen som falt, og det store juletreet i enden av parken. Da ble det jul da, i sjela lissom. Snøfnugg på nesa, varm inne i boblejakka, g lysa fra juletreet. Nydelig øyeblikk.

Fy flate!!!!! Da Norge spilte kvatfinale mot Danmark på fredagen! Jeg måtte sånn helt seriøst både tøye ut og dusje etter kanmpen. For en thriller!!!! Jeg var gjennom hle følelsesregisteret! Fortvila, sinna, håpefull, spent, og lykkelig!!! Da Norge scora i aller siste sekund var jeg helt ødelagt! Men fy flate for et idrettsøyeblikk!!! MAkan til underholdning! Og i kveld r det finale. Jeg vet rett og slett ikke om kroppen min tåler det, men jeg gleder meg, okke som!

Og slik gikk hverdagsuka. Små øyeblikk som perler på ei snor. Mange av dem, mange, mange fler enn det som er nevnt her. Snora med julekort har fått to nye bidrag, begge i nydelige hjemmelagede varianter fra Wenche og Anne. Tusen hjertelig takk, de er fantastisk nydelige.

To julegaver fra Heidi og Torunn er lagt under treet, og jeg har nesten ikke klemt på de i det hele tatt, bare for å bevare spenninga. Jeg har drukket varm gløgg med mandel og rosin hver kveld, hørt julemusikk på vei til jobb hver morgen, og sett minsten glede seg over en fin sesjon, som endte med førstegangstjeneste i luftforsvaret i 2025. Mor gleder seg selvsagt med poden, men synes det er rart at han skal reise bort et år. Jeg har hatt gode stunder med fin ungdom på jobb, laget snømann i friminuttene, og sittet i armkroken til måsagubben og sett julefilmer om kveldene. Hverdager i Desember på sitt beste.

Nå skal det logges litt av. Jeg skal svinge meg ved bakebollene enda en gang. Både grovt og søtt skal fylle fryser og kakebokser, og hodet skal lufte seg litt med en tur ut i frisk luft. Håper den siste uka før jul byr deg på mer enn bare julestress. Ta godt vare på deg selv, det fortjener du. Vi blogges.